Kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsomgangen 20. august 2004

Rundskriv 54/2004 Fylkesmennene Kommunene Kontaktperson: Christel Kirkøen (24131098), Ragnhild Skar (24131151), Ole Karsten Kirste (24131102), Håkon Gjerde (24131128), Synnøve Kjos Frank (24131069), og Jon Løyland (24131083) Vår dato: 30.06.2004 Vår referanse: 200401001-54/046.1 Rundskrivet erstatter: Erstatter rundskriv 110/2003, 28/2004 Vedlegg: Kopi til: LD, NSB, NB Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 E-post: postmottak@slf.dep.no Web: www.slf.dep.no Foretaksregisteret: NO 981 544 315 MVA Bankkonto: 7694 05 02280 Kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsomgangen 20. august 2004 Vilkårene for å kunne gis produksjonstilskudd står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Denne finnes på www.lovdata.no og www.slf.dep.no, og som vedlegg bakerst i veiledningsheftet for søknadsomgangen 20. august 2004. Dette rundskrivet kommenterer forskriftens innhold. Alle regler som omhandler hvor mye tilskudd hver enkelt søker kan gis, herunder tilskuddssatsene, soner, driftssenter og definisjoner av husdyrslag og vekstgrupper, fremgår av jordbruksavtalen. I jordbruksavtalen fastsettes også hvilke tilskudd man søker ved hver enkelt søknadsomgang, samt registreringsdato/periode. Jordbruksavtalens bestemmelser om produksjonstilskudd i jordbruket er gjengitt i veiledningsheftet om produksjonstilskudd i jordbruket for søknadsomgangen 20. august 2004. Hele jordbruksavtalen finnes på www.odin.dep.no/ld. Rundskrivet har fått noen tillegg siden rundskriv 110/2003. Merk nye avsnitt i kapittel 3 som kommenterer endringen i 3. Retningslinjene om driftsfellesskap i 4 tredje ledd er utdypet og presisert. De tidligere dispensasjonsadgangene for samdriftsmedlemmer er blitt unntak i 4 femte ledd. Disponeringsbegrepet i 7 er presisert når det gjelder samdrifter. Det kan dispenseres fra kravet i 3 om registrering i Enhetsregisteret på registreringsdato, se kapittel 10. Endringene om avkorting ved regelverksbrudd som ble sendt ut i rundskriv 28/2004, er innarbeidet i dette rundskrivet, se kapittel 12.

Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 26 KOMMENTARER TIL FORS KRIFT OM PRODUKSJONSTILSKUDD I JORDBRUKET SØKNADSOMGANGEN 20. AUGUST 2004... 1 1 FORMÅL... 4 2 PRODUKSJONSTILSKUDDET... 4 3 GRUNNVILKÅR... 4 3.1. Generelt...4 3.2. Foretak...5 3.2.1.Særlig om foretak som er samdrift i melkeproduksjon...6 3.3. Vanlig jordbruksproduksjon...6 3.4. Landbrukseiendom...7 4 BEGRENSNINGER SOM FØLGE AV EIERFORHOLD MV... 7 4.1. Begrensninger som følge av eierforhold...8 4.1.1. Foretak som eies av aksjeselskap eller andelslag...8 4.1.2. Foretak som er eid av et annet foretak som også gis tilskudd til samme produksjon...9 4.1.3. Foretak som eies av noen som også har eierinteresser i andre foretak som gis tilskudd til samme produksjon...10 4.2. Samme produksjon...10 4.3. Driftsfellesskap...10 4.3.1. Bakgrunn...10 4.3.2. Generelt...11 4.3.3. Dokumentasjon...11 4.3.4. Husdyrproduksjon...11 4.3.5. Maskinfellesskap...11 4.3.6. Ektefeller/samboere mv...12 4.3.7. Levering av ny, felles søknad...12 4.4. Unntak for foretak som eier landbrukseiendom...13 4.5. Unntaksregler for samdrifter i melkeproduksjon...13 4.5.1. Tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn de samdrifta disponerer...13 4.5.2. Tilskudd for separat grovfôrproduksjon til andre dyreslag enn de samdrifta har.13 4.5.3. Areal- og kulturlandskapstilskudd for beiteareal som samdrifta nytter på medlemmenes innmarksareal...13 4.6. Særlig om søknader fra offentlig virksomhet...14 5 TILSKUDD TIL JORDBRUKSAREAL...14 6 TILSKUDD TIL GRØNTPRODUKSJON...15 7 TILSKUDD TIL HUSDYR...15 8 KULTURLANDSKAPSKRAV...17 9 SØKNAD OG UTBETALING...18 10 ADMINISTRASJON, DISPENSASJON OG KLAGE...18 10.1. Dispensasjon...18 10.1.1. Gjennomgang av de enkelte bestemmelser i forskriften...19 11 OPPLYSNINGSPLIKT OG KONTROLL...20

Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 26 12 AVKORTING VED REG ELVERKSBRUDD...21 12.1. Generelt...21 12.2. Tilbakeholdelse...22 12.3. Avkorting...22 12.4. Forhåndsvarsel mv....23 13 AVKORTING VED FEILOPPLYSNINGER...24 14 BEREGNING OG INNKREVING AV AVKORTINGS BELØP...24 15 IKRAFTTREDELSE...26

Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 26 1 Formål I forskriften 1 heter det: Formålet med produksjonstilskudd i jordbruket er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp. Målsettingene for den gjeldende landbrukspolitikken finnes blant annet i St. meld. nr. 19 (1999-2000), Landbruksmeldingen og St. prp. nr. 66 (2003-2004) "Om jordbruksoppgjøret 2004". Formålet for de enkelte tilskuddsordningene er beskrevet i den årlige budsjettproposisjonen fra Landbruksdepartementet, St. prp. nr. 1. Formålsparagrafen knytter forskriften til Stortingets føringer mht. målene for landbrukspolitikken. 2 Produksjonstilskuddet I forskriften 2 heter det: Som produksjonstilskudd regnes tilskudd til jordbruksareal, grønt- og potetproduksjon og husdyrhold etter satser, soner, definisjoner m.m. fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. 0 Endret ved forskrift 1. juli 2002 nr. 777. Forskriften inneholder kun vilkårene som må være oppfylt for å ha rett til produksjonstilskudd. Bestemmelser av betydning for tilskuddets størrelse ("utmålingsregler"), for eksempel inndeling i soner og definisjoner av vekstgrupper og husdyrslag, er ikke med i gjeldende forskrift, men finnes i jordbruksavtalen sammen med satser, beløp til reduksjon og fradrag. 3 Grunnvilkår Grunnvilkårene som må være oppfylt for å ha rett til produksjonstilskudd står i forskriften 3, der det heter at: Produksjonstilskudd kan gis til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer, dersom virksomheten er registrert i Enhetsregisteret og a) registrert som merverdiavgiftspliktig etter lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 28 og kan levere årsoppgave som landbruksforetak etter samme lov 31, eller b) har hatt en samlet omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester på til sammen minimum kr 30.000 i løpet av de siste 12 måneder før den registreringsdato som er fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret for søknad om produksjonstilskudd. 0 Endret ved forskrifter 1 juli 2002 nr. 777, 14 juli 2003 nr. 958, 16 juni 2004. 3.1. Generelt Vilkårene i 3 markerer et skille mellom næringsvirksomhet og virksomhet som ikke er næringsvirksomhet, for eksempel fordi omfanget er for lite eller fordi driften er svært ekstensiv. Kun næringsvirksomhet er berettiget produksjonstilskudd.

Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 26 3 ble endret 16. juni 2004. Hovedregelen er at foretaket må være registrert i Enhetsregisteret på registreringsdatoen for den aktuelle søknadsomgangen. Fylkesmannen har adgang til å dispensere fra dette kravet, se kapittel 10. Fra januar 2004 ble beløpsgrensen for næringsdrivendes avgiftspliktige omsetning hevet fra kr 30 000 til kr 50 000. Avtalepartene er enige om at det nye kravet til omsetning ikke skal medføre strengere vilkår for å kunne motta produksjonstilskudd. Foretak som har hatt en omsetning på minimum kr 30 000 i løpet av de siste 12 måneder før registreringsdatoen for den aktuelle søknadsomgangen skal fortsatt ha rett til produksjonstilskudd dersom forskriftens øvrige vilkår er oppfylt. Søker skriver ved søknad under på en egenerklæring om at omsetningsgrensen på kr 30 000 er passert når det søkes om produksjonstilskudd. Søker må ved fakturakopier eller annen dokumentasjon kunne dokumentere dette i ettertid. Unntaket for veldedige og allmennyttige organisasjoner er tatt ut, disse kommer inn under alternativet " har hatt en samlet omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester på til sammen minimum kr 30.000 ". Se rundskriv 55/2004 for nærmere opplysninger om saksbehandlingsprosedyrene. 3.2. Foretak Foretak er den juridiske betegnelsen på enten et enkeltpersonforetak eller en annen juridisk person, herunder ansvarlig selskap og aksjeselskap. Bruken av begrepet "foretak" medfører at alle former for selskaper vil være tilskuddsberettiget, under forutsetning av at de oppfyller forskriftens øvrige vilkår. Det understrekes at muligheten mht. adgangen til å benytte selskaper kun gjelder i tilskuddssammenheng. Retten til å eie landbrukseiendom reguleres gjennom konsesjonsregelverket. Foretak som skal kunne innvilges produksjonstilskudd må på registreringsdatoen 31. juli 2004: Være registrert i Enhetsregisteret Være registrert som merverdiavgiftspliktig, jf. lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 28 og kunne levere årsoppgave som landbruksforetak, jf. samme lov 31 eller ha hatt en omsetning på minimum kr 30 000 i løpet av de siste 12 måneder før registreringsdatoen for den aktuelle søknadsomgangen For nærmere informasjon om registrering i Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsmanntallet, samt levering av årsoppgave, se veiledningsheftet for søknadsomgangen 20. august 2004. En person kan skille ut deler av sin virksomhet, for eksempel kornproduksjon, i et eget foretak. Dette kornselskapet vil da være et såkalt driftsselskap som ikke eier jord, men som leier areal. Et slikt foretak kan omfatte hele eller deler av flere landbrukseiendommer, og kan også være et samarbeid mellom flere personer.

Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 26 Ola Bonde som driver med grønnsaker, korn og gris, kan for eksempel organisere grønnsakproduksjonen sin i et aksjeselskap. I tillegg kan han drive et annet foretak sammen med andre kornprodusenter. Dette foretaket kan organiseres som for eksempel ansvarlig selskap eller aksjeselskap. Svineproduksjonen kan han drive videre som enkeltpersonforetak. De ulike foretakene Ola er med i kan drive areal på flere forskjellige landbrukseiendommer. Eksempel: Ola Bonde Ola Bonde - enkeltpersonforetak (gris) Grønt A/S (grønnsaker) Korn DA Av hensyn til differensieringen i tilskuddssatsene, både i tilskudd til husdyr, driftstilskudd og i tilskudd til jordbruksareal, samt toppavgrensningen i tilskudd til husdyr, er det enkelte begrensninger mht. hvor mange foretak Ola kan gis tilskudd gjennom, se nærmere om dette i kapittel 4. 3.2.1.Særlig om foretak som er samdrift i melkeproduksjon For foretak som er samdrift i melkeproduksjon gjelder spesielle regler: Foretaket må være godkjent som samdrift i melkeproduksjon etter forskrift om kvoteordningen for melk 12 før det kan gis produksjonstilskudd som samdrift Foretak som er samdrifter i melkeproduksjon gis i enkelte tilfeller tilskudd etter egne satser, se veiledningsheftet for søknadsomgangen 20. august 2004 3.3. Vanlig jordbruksproduksjon Etter forskriften 3 kreves det også at foretaket driver "vanlig jordbruksproduksjon". SLF legger til grunn at de aller fleste foretak som oppfyller øvrige vilkår for å kunne gis produksjonstilskudd driver "vanlig jordbruksproduksjon". Foretak der driften enten har få likhetstegn med øvrig drift i distriktet eller for eksempel er svært ekstensiv, bør likevel vurderes med tanke på om det drives vanlig jordbruksproduksjon eller ikke. Ved vurderingen av om det drives vanlig jordbruksproduksjon bør det tas hensyn til følgende momenter: En bør bruke landbruksfaglig skjønn og vurdere om foretakets agronomiske drift er god Dersom det høstes lite eller ingen avling, og omsetning av varer og tjenester ikke står i samsvar med det grunnlaget foretaket søker tilskudd for, kan dette indikere en situasjon hvor driften er for ekstensiv til å kunne regnes som "vanlig jordbruksproduksjon" Merk at begrepet vanlig jordbruksproduksjon ikke avgrenser hvilke produksjoner som til enhver tid er tilskuddsberettiget. Dette følger av jordbruksoppgjøret.

Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 26 3.4. Landbrukseiendom Begrepet landbrukseiendom er definert i jordloven 12. Siden forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket også er hjemlet i jordloven, er det ikke nødvendig å presisere nærmere hva som ligger i begrepet i relasjon til denne forskriften. Det legges til grunn at begrepet skal tolkes på samme måte i begge sammenhenger. 4 Begrensninger som følge av eierforhold mv. I St. prp. nr. 92 (2000-2001) heter det: " Dersom samarbeidet gir reduserte strukturkostnader skal man heller ikke opprettholde strukturprofilen i tilskuddene..." Foretaket skal ha rett til tilskudd i samsvar med den faktiske situasjonen, og formelle eller uformelle samarbeid ut over et visst omfang, skal gi grunnlag for en felles søknad om produksjonstilskudd. Muligheten til å motta produksjonstilskudd gjennom forskjellige typer foretak skal heller ikke medføre at det etableres foretak med det formål å hente ut mer produksjonstilskudd. Differensieringen i tilskuddssatsene, både i tilskudd til husdyr, driftstilskudd og i tilskudd til jordbruksareal, samt toppavgrensningen i tilskudd til husdyr, gjør det nødvendig å ha begrensninger i retten til å motta tilskudd. Forskriften 4 begrenser derfor den frihet søkere av produksjonstilskudd har til å få innvilget tilskudd gjennom ulike foretak etter 3, jf. ovenfor. I forskriften 4 heter det: Produksjonstilskudd kan ikke gis til foretak som helt eller delvis eies av a) aksjeselskap eller andelslag, b) andre foretak som selv søker om produksjonstilskudd til samme produksjon, eller c) enhver som er innehaver av, eller har eierinteresser i andre foretak som søker om produksjonstilskudd til samme produksjon. Med produksjonstilskudd til samme produksjon menes tilskudd til husdyr, tilskudd til grøntproduksjon, jf. 6 første ledd, og arealtilskudd til samme vekstgrupper, slik disse vekstgruppene til enhver tid er definert i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Produksjonstilskudd kan ikke innvilges foretak som driver på en slik måte at det inngår i et driftsfellesskap med andre foretak som også søker om produksjonstilskudd til samme produksjon. Første ledd begrenser ikke retten til tilskudd i tilfeller der aksjeselskap eller andelslag er eier av landbrukseiendom. Bestemmelsen begrenser heller ikke retten til tilskudd som følge av at noen har eierinteresser i slike selskaper. Foretak som eies helt eller delvis av deltaker i samdrift i melkeproduksjon, 1 kan uten hensyn til det som ellers følger av denne paragrafen: a) gis tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn de samdriftsforetaket disponerer så fremt disse dyrene ikke inngår i driftsfellesskap med samdriftens virksomhet. b) gis areal- og kulturlandskapstilskudd etter 5 første ledd for det grovfôrarealet foretaket disponerer til husdyrhold som nevnt i bokstav a, så fremt foretakets grovfôrproduksjon ikke inngår i driftsfellesskap med samdriftens virksomhet. c) gis areal- og kulturlandskapstilskudd etter 5 første ledd for det grovfôrarealet foretaket disponerer og som beites av samdriftsforetakets dyr.

Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 26 0 Endret ved forskrift 1 juli 2002 nr. 777, 16 juni 2004. 1 Jf. forskrift av 17. desember 1997 nr. 1450 om kvoteordnin gen for melk 12. 4.1. Begrensninger som følge av eierforhold 4.1.1. Foretak som eies av aksjeselskap eller andelslag Etter 3 kan det gis tilskudd til blant annet aksjeselskap og andelslag, men etter 4 første ledd bokstav a) kan det ikke gis tilskudd til foretak som eies av aksjeselskap eller andelslag. Bakgrunnen for dette er at det vil være svært vanskelig og arbeidskrevende å kontrollere hvem som i realiteten eier slike foretak. Dersom tilskuddsforvalter ikke kan kontrollere hvem som eier et foretak, vil det være mulig å hente ut mer tilskudd enn det man i realiteten er berettiget. Eksempel: Ola Bonde Husdyr A/S Peder og Ola A/S Peder og Ola A/S vil ikke være tilskuddsberettiget, fordi Husdyr A/S er aksjonær i selskapet, jf. forskriften 4 bokstav a). Husdyr A/S kan derimot gis tilskudd etter hovedregelen i 3, siden de kun har en fysisk person som aksjonær. Merk likevel regelen om driftsfellesskap i 4 tredje ledd, se nærmere om dette i kapittel 4.3. Bakgrunnen for at Peder og Ola A/S ikke er tilskuddsberettiget er at Husdyr A/S kan ha mange aksjonærer, ikke bare Ola Bonde som i dette eksempelet. Det vil være svært vanskelig å kontrollere at ikke noen av disse også mottar produksjonstilskudd gjennom andre foretak de er deltakere i/eiere av. Vi kan for eksempel tenke oss at Brødrene Olsen ANS også er aksjonærer i Husdyr A/S, og det ville i dette tilfellet være svært vanskelig å kontrollere hvem som i realiteten mottok det tilskuddet Peder og Ola A/S stod som søker av. Peder og Ola A/S er derfor ikke tilskuddsberettiget etter forskriften 4 bokstav a). Husdyr A/S vil derimot være tilskuddsberettiget etter hovedregelen i 3. Merk likevel regelen om driftsfellesskap i 4 tredje ledd, se nærmere om dette i kapittel 4.3.

Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 26 Eksempel: Ola Bonde Brødrene Olsen ANS Husdyr A/S Peder og Ola A/S Alle andre foretak enn enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper (ANS og DA), skal fylle ut "SLF-058". Skjemaet skal likevel ikke sendes inn dersom det er sendt inn tidligere og det ikke har skjedd endringer i selskapet siden den gang. Opplysningene fra dette skjemaet brukes til maskinell kontroll hos SLF, der vi kontrollerer at ingen gis tilskudd i strid med 4. Resultatet av denne kontrollen sendes kommunen. Se rundskriv 55/2004 for nærmere opplysninger om saksbehandlingsprosedyrene. 4.1.2. Foretak som er eid av et annet foretak som også gis tilskudd til samme produksjon Etter 4 første ledd bokstav b) kan foretak ikke gis tilskudd dersom det er eid av et annet foretak som også gis tilskudd til samme produksjon. Bakgrunnen for dette er at det ikke skal være mulig å hente ut mer tilskudd ved å organisere jordbruksvirksomhet i flere selskaper. Brødrene Hansen kan derfor ikke gis tilskudd til grønnsaker gjennom to foretak, både det ansvarlige selskap Brødrene Hansen ANS og Grønnsaker A/S som Brødrene Hansen ANS er aksjonær i. Eksempel: Brødrene Hansen ANS Grønnsaker A/S

Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 26 Grønnsaker A/S kan for øvrig ha mange aksjonærer, men søknaden fra Grønnsaker A/S vil likevel være i strid med 4 første ledd bokstav b), selv om bare en av aksjonærene søker tilskudd til grønnsaker gjennom et annet foretak. Begrensningen gjelder bare "samme produksjon". Hva som er samme produksjon fremgår av forskriften 4 andre ledd. I utgangspunktet vil det være produksjon innenfor samme vekstgruppe, tilskudd til grøntproduksjon og tilskudd til husdyr, se kapittel 4.2. Brødrene Hansen ANS kan for eksempel gis tilskudd for potet gjennom ett foretak og tilskudd til grønnsaker gjennom ett annet. Merk likevel regelen om driftsfellesskap i 4 tredje ledd, se nærmere om dette i kapittel 4.3. 4.1.3. Foretak som eies av noen som også har eierinteresser i andre foretak som gis tilskudd til samme produksjon Etter 4 første ledd bokstav c) kan tilskudd ikke gis til foretak som eies av noen som også har eierinteresser i andre foretak som gis tilskudd til samme produksjon. Dette innebærer at det for eksempel ikke er mulig å gå inn som investor i flere landbruksforetak uten at dette kan påvirke retten til tilskudd. Formålet med denne bestemmelsen er å forhindre spekulasjon gjennom å etablere flere foretak med sikte på å oppnå høyere tilskuddsutbetalinger. Eksempel: Ola Bonde Bonde A/S Husdyrforetaket DA Bonde A/S kan ikke gis tilskudd til storfe, dersom Husdyrforetaket DA også søker tilskudd til samme produksjon. Dette fordi Ola Bonde, via foretakene han er aksjonær/deltaker i, ville kunne oppnå en høyere tilskuddsutbetaling ved å motta tilskudd til storfe gjennom to foretak. Begrensningene i 4 bokstav c) gjelder kun for "samme produksjon", se nærmere om dette i kapittel 4.2. 4.2. Samme produksjon Forskriften 4 andre ledd definerer hva som menes med "samme produksjon". I utgangspunktet vil det være produksjon innenfor samme vekstgruppe slik gruppene er definert i jordbruksavtalen, tilskudd til grøntproduksjon og tilskudd til husdyr. 4.3. Driftsfellesskap 4.3.1. Bakgrunn Formelle og uformelle samarbeid skal behandles likt dersom graden av samarbeid i praksis er den samme. Strukturen på tilskuddssatsene og toppavgrensningen kan motivere til å skjule

Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 26 at flere foretak i praksis drives som en enhet. Etter 4 tredje ledd kan foretak derfor ikke gis tilskudd dersom det driver på en slik måte at det inngår i et driftsfellesskap med andre foretak som gis tilskudd til samme produksjon. 4.3.2. Generelt Når det skal vurderes om et driftsfellesskap foreligger, må det gjøres en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Momenter i denne helhetsvurderingen er blant annet graden av felles økonomi, maskinpark, driftsopplegg og arbeidsinnsats. Et vesentlig moment i vurderingen er i hvilken grad det hentes ut stordriftsfordeler som ikke er i samsvar med intensjonen med differensieringen av tilskuddssatsene. Foretakene kan for eksempel leie arbeidskraft av hverandre og likevel få separate tilskudd. Samarbeid i beitesesongen vil ikke alene være tilstrekkelig til at driftsfellesskap foreligger. Det samme gjelder maskinfelleskap med sikte på å redusere driftskostnadene. Hvis foretakene har et mer definert økonomisk samarbeid; disponerer arealene i fellesskap (felles driftsopplegg) og i stor grad arbeider sammen og har felles ledelse, kan dette i realiteten være en stor enhet der det hentes ut stordriftsfordeler i produksjonen. Foretaksinnehavernes bosted kan være et moment som bør vurderes. 4.3.3. Dokumentasjon Det er den faktiske situasjonen for foretakenes drift som må dokumenteres for å kunne konstatere at driftsfellesskap foreligger. Alle momentene som legges til grunn i vurderingen må være dokumentert. For å kunne dokumentere og vurdere om foretakene har felles økonomi og driftsopplegg kan det innhentes blant annet næringsoppgaver, avregninger for melkeleveranser og levering av dyr til slakt, regnskapsbilag som viser når dyr er kjøpt eller solgt, dyreholdjournal/liste som viser når dyr er født, rapporter over dyr som er meldt inn til Husdyrregisteret-storfe og rapporter fra Husdyrkontrollen. 4.3.4. Husdyrproduksjon Når flere foretak har husdyrproduksjoner og disponerer driftsbygninger og arealer i fellesskap ser vi det som svært sannsynlig at de har felles driftsopplegg, at de i stor grad arbeider sammen og har felles ledelse. Vi ser det som svært sannsynlig at dyr som står inne i samme fjøs fôres samtidig og at det er felles gjødselhåndtering. Foretakene vil dessuten ha stordriftsfordeler ved å benytte samme driftsbygninger og innhegninger mv. 4.3.5. Maskinfellesskap Dersom foretakene gjør felles innkjøp av rundballplast, nett, ensileringsmiddel og diesel gjennom maskinlaget vil andelseierne oppnå økonomiske fordeler. I de tilfellene maskinlaget også driver med leiekjøring for andre vil fordelene også komme de som betaler for maskinlagets tjenester til gode. Det vanlige ved leiekjøring er at de som eier maskinene også holder rekvisita. Dette er en utbredt måte å redusere driftskostnadene på. Denne graden av felles økonomi er ikke i seg selv tilstrekkelig til å si at det foreligger et driftsfellesskap. I tilfelle maskinfellesskapet drives slik at det samarbeides om innhøstingen ved at for eksempel hver andelseier har ansvar for hver sin maskin og den ansvarlige kjører maskinen på alle andelseiernes arealer, vil dette være et samarbeid. Dersom andelseierne trenger fôret

Statens landbruksforvaltning Side: 12 av 26 til egne dyr, og fôret lagres separat slik at det ikke oppnås ytterligere stordriftsfordeler ved felles opptreden ved salg og lagring av fôret, skal likevel ikke slikt samarbeid anses som driftsfellesskap. Vi anser imidlertid grovfôrproduksjon for salg som en indikasjon på driftsfellesskap. Når maskinfellesskapets vedtekter åpner for et samarbeid om bruk av arealene mv. kan dette være et tilleggsmoment som styrker dokumentasjon på felles bruk av arealene mv., men vedtektene dokumenterer ikke i seg selv den faktiske situasjonen i maskinlaget. 4.3.6. Ektefeller/samboere mv. Ektefeller/samboere som innehar hvert sitt foretak kan gis separate tilskudd dersom de aktuelle foretakene oppfyller vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. For at søknader fra ektefeller/samboere med felles økonomi og bosted ikke skal rammes av regelen i 4 tredje ledd om driftsfellesskap, kreves det imidlertid at foretakene drives klart adskilt. Momenter i vurderingen av om ektefeller/samboere driver klart adskilt er blant annet hvordan foretakene ble drevet tidligere, hvilke typer produksjoner foretakene har og hvor foretakene er lokalisert. På grunn av det fellesskapet som ektefeller/samboere allerede har i form av blant annet å dele utgifter og bolig i husholdningen, er utgangspunktet at det foreligger et driftsfellesskap hvis ektefeller/samboere driver med produksjon som ligner hverandre driftsmessig på samme eiendom. Hvis for eksempel begge samboerne driver grovfôrbasert husdyrproduksjon, vil de lett kunne oppnå stordriftsfordeler ved felles maskinpark, felles innkjøp og lagring av fôr, felles bruk av driftsbygninger, og ved å hjelpe hverandre med arbeidet. Hvis ektefeller/samboere splitter opp produksjoner som tidligere ble drevet ut fra ett foretak ser vi det som lite sannsynlig at foretakene etter oppsplittingen drives klart adskilt. Hvis ektefellene/samboerne hadde hver sine produksjoner på forskjellige eiendommer før de ble gift/samboere, kan det være sannsynlig at foretakene også etter ekteskapet/samboerskapet er inngått, drives klart adskilt. Vurderingen av om det foreligger driftsfellesskap må vurderes løpende. Selv om foretakene ble drevet klart adskilt rett etter at ekteskap ble inngått, kan produksjonene bli mer integrert i hverandre etter hvert som en følge av det fellesskapet som er etablert utenom driften. Slike vurderinger gjelder også for andre som driver virksomheter på samme eiendom. 4.3.7. Levering av ny, felles søknad Dersom det foreligger driftsfellesskap, kan produksjonstilskudd ikke gis til noen av foretakene hvis et annet foretak i samarbeidet søker. For at tilskudd skal kunne gis må det sendes én søknad fra driftsfellesskapet, med det tilskuddsgrunnlaget som driftsfellesskapet disponerer. Samarbeidet må formaliseres gjennom et felles foretak, eller at alle foretakene i samarbeidet legges inn i ett av de eksisterende. I tilfeller der det er søkt separat i god tro, vil det være rimelig at det gis en ny frist for å sende samlet søknad. Fristen bør settes til den tid det normalt vil ta å etablere et nytt, felles foretak eller å samle foretakene i samarbeidet i ett av de eksisterende.

Statens landbruksforvaltning Side: 13 av 26 4.4. Unntak for foretak som eier landbrukseiendom Det finnes i dag en del landbrukseiendommer som av historiske grunner er eid og drevet av aksjeselskaper og andelslag, og som mottar tilskudd. Dette er selskaper som har fått konsesjon til å eie landbrukseiendommer og som kan ha aksjeselskaper blant sine aksjonærer/eiere. Det er ikke ønskelig å frata disse selskapene retten til produksjonstilskudd, og det er derfor innført et unntak i 4 fjerde ledd. Dette medfører at bestemmelsen i 4 første ledd bokstav a) ikke gjelder dersom foretaket som søker tilskudd, eier landbrukseiendom. Retten til å eie landbrukseiendom er regulert gjennom konsesjonsregelverket, og aksjeselskaper får svært sjelden konsesjon til å eie landbrukseiendom. Unntaket i 4 fjerde ledd vil derfor svært sjelden komme til anvendelse. Annet punktum i fjerde ledd opphever begrensningene i første ledd bokstav c) hva gjelder aksjonærenes og andelshavernes rett til produksjonstilskudd for selvstendig virksomhet i forhold til det selskapet de har aksjer eller andeler i. 4.5. Unntaksregler for samdrifter i melkeproduksjon 4.5.1. Tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn de samdrifta disponerer I følge forskriften 4 femte ledd bokstav a) kan foretak som eies helt eller delvis av deltaker i samdrift i melkeproduksjon, uten hensyn til begrensningene i 4 første ledd bokstav c), gis tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn de samdrifta disponerer. Dette betyr at for eksempel Ola, som er deltaker i en samdrift som kun driver med melkeproduksjon, kan gis separat tilskudd for sau gjennom et annet foretak hvis ikke samdrifta også driver med sau. Betingelsen er at disse sauene ikke inngår i driftsfellesskap med samdriftas virksomhet. Se nærmere om driftsfellesskap i kapittel 4.3. Melkekyr, ammekyr og ungdyr regnes som ett dyreslag (storfe) i denne sammenheng. Tilsvarende gjelder for melkegeit og ammegeit, og for slaktegris og avlsgris. 4.5.2. Tilskudd for separat grovfôrproduksjon til andre dyreslag enn de samdrifta har I følge forskriften 4 femte ledd bokstav b) kan foretak som eies helt eller delvis av deltaker i samdrift i melkeproduksjon, uten hensyn til begrensningene i 4 første ledd bokstav c), gis tilskudd for separat grovfôrproduksjon til andre dyreslag enn de samdrifta har selv om samdrifta også søker om tilskudd til grovfôr. Dette betyr at for eksempel Ola, som er deltager i en samdrift som driver med melkeproduksjon og driver med sau i eget foretak, kan gis separat tilskudd for det grovfôret han produserer for bruk i saueholdet. Betingelsen er at det ikke foreligger driftsfellesskap mellom grovfôrproduksjonen som drives av det enkelte samdriftsmedlemmet og den som drives av samdrifta. Se nærmere om driftsfellesskap i kapittel 4.3. Definisjonen på dyreslag er den samme som over. 4.5.3. Areal- og kulturlandskapstilskudd for beiteareal som samdrifta nytter på medlemmenes innmarksareal Som hovedregel skal foretaket som disponerer dyra, i dette tilfellet samdrifta, føre opp beitearealene på sin søknad. I følge forskriften 4 femte ledd bokstav c) kan foretak som eies helt eller delvis av deltaker i samdrift i melkeproduksjon, uten hensyn til

Statens landbruksforvaltning Side: 14 av 26 begrensningene i 4 første ledd bokstav c), gis areal- og kulturlandskapstilskudd for beiteareal som samdrifta nytter på medlemmenes innmarksareal. Beitearealene som disponeres av samdrifta kan da føres opp på søknadene til medlemmene. Ved beregning av tilskuddsberettiget areal gjennomføres en samlet vurdering av grovfôrproduksjonen hos medlemmene og samdriftas husdyrhold. Dette betyr at for eksempel Ola, som er deltager i samdrift som driver med melkeproduksjon og har arealer som beites av samdriftas dyr kan gis tilskudd for det arealet som samdriftas dyr beiter på. 4.6. Særlig om søknader fra offentlig virksomhet Det finnes en del offentlige institusjoner og virksomheter som driver jordbruksvirksomhet fordelt på flere landbrukseiendommer, for eksempel fylkeskommuner som driver flere landbruksskoler. Landbruksdepartementet har lagt til grunn at den offentlige virksomhet i slike tilfeller ikke har delt driften på flere landbrukseiendommer som en tilpasning til tilskuddsregelverket. Hovedgrunnlaget for produksjonen er normalt ikke å oppnå næringsinntekt fra jordbruket, men å gjennomføre forskning, skolevirksomhet e.a. Departementet mener at når samme offentlige virksomhet driver jordbruksproduksjon på flere steder, bør det vurderes om det foreligger driftsfellesskap mellom de ulike deler av jordbruksproduksjonen. Dersom det ikke foreligger driftsfellesskap mellom de ulike enheter bør det kunne gis dispensasjon fra reglene i 4 første ledd. Dette under forutsetning av at øvrige vilkår for å gis produksjonstilskudd er oppfylt. For nærmere veiledning om dispensasjonsvurderingen se kapittel 10, samt rundskriv 55/2004 om saksbehandlingsrutiner. Se nærmere om driftsfellesskap i kapittel 4.3. 5 Tilskudd til jordbruksareal I forskriften 5 heter det: Det kan gis tilskudd til drift og beiting av jordbruksareal. Tilskuddet kan gis til det areal foretaket disponerer på det tidspunkt som er fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Ut over det som følger av første ledd kan det gis særlige tilskudd til foretak som disponerer og høster et areal som: 1. er større enn 5 daa, ligger over verneskogsgrensen 1 og høyere enn den faste bosetningen i området. Avlingen fra arealet må høstes som høy eller surfôr. 2. er større enn 5 daa og har en helning på 1:5 eller brattere, under forutsetning av at minst 50% av foretakets fulldyrka og overflatedyrka areal har en helning på 1:5 eller brattere. 3. ikke jordarbeides eller som jordarbeides i redusert grad før 1. mars året etter høsting av hovedveksten på arealet, og halmen på dette arealet ikke brennes om høsten. 4. drives økologisk. 2 Det kan gis et særlig tilskudd til foretak som legger om arealer til økologisk drift, og driver dette arealet økologisk i minst 5 år etter omleggingen. Dersom det tidligere er utbetalt omleggingstilskudd for et areal, kan det ikke gis nytt tilskudd til det samme arealet før det er gått 10 år siden sist det ble utbetalt slikt tilskudd. Tilskudd etter annet ledd nr. 1, 2 og 3 gis ikke til foretak i Hordaland og Hedmark fylke. I disse fylkene fastsetter fylkesmannen i stedet egen forskrift om miljøprogramtilskudd. 0 Endret ved forskrift 1 juli 2002 nr. 777, 16 juni 2004.

Statens landbruksforvaltning Side: 15 av 26 1 Jf. lov av 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern 32. 2 Jf. forskrift av 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer. 5 omhandler følgende tilskuddsordninger: Areal- og kulturlandskapstilskudd, tilskudd til dyrking av fôr i fjellet, tilskudd til brattlendte bruk, tilskudd til endret jordarbeiding, omleggings- og arealtilskudd til økologisk landbruk. Tilskuddet, inkludert satsen på kr 200 pr. dekar for "Kulturlandskapstilskudd" gis bare til arealer som faller inn under vekstgruppene som er definert i kapittel 6.7.2. i jordbruksavtalen. Dette innebærer at det for eksempel ikke gis tilskudd til ferdigplenproduksjon. SLF er gjort oppmerksom på at enkelte foretak sender felles søknad om produksjonstilskudd for å redusere antall bunnfradrag, evt. også for å unngå pensjonistreduksjon. For å kunne gis tilskudd til areal kreves det at foretaket eller noen som handler på vegne av foretaket disponerer dette, og det er ikke adgang til å oppgi areal som disponeres av andre på egen søknad. Foretaket disponerer areal når det selv utfører eller administrerer jordarbeiding, gjødsling, plantevern, gjerding, høsting/beiting og skjøtsel av arealet, samt selger planteprodukter eller foredler planteprodukter gjennom husdyr. Forutsetningen er at inntektene av salget har tilfalt det foretaket som søker produksjonstilskudd. 6 Tilskudd til grøntproduksjon I forskriften 6 heter det: Det kan gis distrikts- og kvalitetstilskudd til grøntproduksjon for norskprodusert frukt, bær og veksthusgrønnsaker samt salat på friland av kl. 1 eller bedre sortering, som omsettes gjennom godkjent omsetningsledd. Det kan gis distriktstilskudd for potetproduksjon av matpotet 1 dyrket i Nord-Norge som omsettes gjennom godkjent omsetningsledd. 0 Tilføyd ved forskrift 1. juli 2002 nr. 777. 1 Jf. forskrift av 30. april 1999 nr. 634 om matpoteter. 6 omhandler distrikts- og kvalitetstilskudd til grøntproduksjon og distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge. 7 Tilskudd til husdyr I forskriften 7 heter det: Det kan gis tilskudd til foretak med husdyrhold. Tilskuddet beregnes ut fra totalt antall husdyr som disponeres av foretaket på det tidspunkt eller i den periode som er fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Ut over det som følger av første ledd, kan det gis særlige tilskudd til foretak som: 1. disponerer husdyr som årlig beiter minst 8 uker i utmark. 2. disponerer husdyr av storferaser som defineres som bevaringsverdige. Tilskuddet kan gis dersom husdyret er registrert i husdyrkontrollen eller Nordisk Genbank Husdyr (kuregisteret ved Norsk landbruksmuseum). Kyr må ha kalvet minst en gang, og okser må være 12 måneder eller eldre på registreringstidspunktet.

Statens landbruksforvaltning Side: 16 av 26 3. driver melkeproduksjon innenfor kvote, 1 eller i henhold til gjeldende forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. 2 4. har hoveddelen av sin melkeproduksjon på seter i minst 4 uker i sommerhalvåret og produksjonen skjer innenfor kvote, 1 eller i henhold til forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. 2 5. driver økologisk husdyrproduksjon eller har startet omlegging til slik produksjon. 3 6. driver spesialisert kjøttfeproduksjon og ikke oppfyller vilkårene for å kunne motta driftstilskudd i melkeproduksjon. Tilskudd etter annet ledd nr. 4 gis ikke til foretak i Hordaland og Hedmark fylke. I disse fylkene fastsetter fylkesmannen i stedet egen forskrift om miljøprogramtilskudd. 0 Endret ved forskrifter 1 juli 2002 nr. 777 (tidligere 6), 25 juni 2003 nr. 788 (i kraft 1 juli 2003), 16 juni 2004. 1 Jf. forskrift av 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk 2. 2 Jf. forskrift av 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. 3 Jf. forskrift av 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer. 7 omhandler følgende tilskuddsordninger: Tilskudd til husdyr, tilskudd til dyr på utmarksbeite, tilskudd til bevaringsverdige storferaser, driftstilskudd til melkeproduksjon, tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon, tilskudd til økologisk husdyrproduksjon og driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon. SLF er gjort oppmerksom på at enkelte foretak sender felles søknad om produksjonstilskudd for å redusere antall bunnfradrag, evt. også for å unngå pensjonistavkorting. For å kunne søke tilskudd til dyr kreves det at foretaket eller noen som handler på vegne av foretaket disponerer disse, og det er ikke adgang til å oppgi dyr som disponeres av andre på egen søknad. Foretaket disponerer dyr når det selv har det daglige ansvaret for dyrene, inkludert fôrproduksjon og fôring/stell av dyrene, i tillegg til å ha det formelle ansvar for hold av dyrene, samt selger husdyrprodukter. Forutsetningen er at inntektene av salget har tilfalt det foretaket som søker produksjonstilskudd. Dyrene må selges som livdyr eller leveres til slakt av det foretaket som søker om produksjonstilskudd, og dette foretakets produsentnummer må benyttes. Disponeringskravet gjelder også for samdrifter, samdrifter gis kun tilskudd for dyr som disponeres av foretaket. Det sentrale er om samdrifta har organisert driften på en slik måte at noen som handler på vegne av samdrifta står for fôring og tilsyn med dyrene. Dette kan for eksempel være tilfelle når en av deltakerne i samdrifta steller ungdyrene før de går inn i melkeproduksjonen. Hvis for eksempel samdrifta har organisert driften på en slik måte at ungdyr som senere skal inn i melkeproduksjonen i realiteten disponeres av andre foretak, innebærer dette at samdrifta ikke kan gis tilskudd for disse dyrene. Det skal ikke i disponeringsbegrepet innfortolkes noe krav om at dyrene faktisk skal stå plassert i samdriftsfjøset. Hvem som rent faktisk utfører stellet behøver heller ikke være avgjørende, men kan ha en betyding i avgjørelsen av om det foreligger et driftsfellesskap mellom ulike foretak.

Statens landbruksforvaltning Side: 17 av 26 8 Kulturlandskapskrav I forskriften 8 heter det: Med mindre kommunen samtykker, kan foretak som mottar produksjonstilskudd ikke foreta inngrep som er av betydning for kulturlandskapet. Som inngrep regnes ikke tiltak som må sees på som normal skjøtsel av eiendommen. Mot vassdrag med årssikker vannføring og mot kanaler uten årssikker vannføring skal det settes igjen en vegetasjonssone på minst 2 meter, målt horisontalt, regnet ved normalvannføring. Slik vegetasjonssone kan ikke jordarbeides. Dersom jorda på en landbrukseiendom som foretaket disponerer er utsatt for erosjon, kan fylkesmannen bestemme at foretaket må følge bestemte jordarbeidsrutiner eller gjennomføre lignende tiltak. For brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av denne paragrafen, gjelder 12 om avkorting tilsvarende. 0 Endret ved forskrift 1. juli 2002. nr. 777, tidligere 7. Kommunen kan altså samtykke til at det foretas inngrep av betydning for kulturlandskapet. Dersom det ikke foreligger slikt samtykke, kan det ikke foretas inngrep som er av betydning for kulturlandskapet. Inngrep av betydning for kulturlandskapet er blant annet: Kanalisering og lukking av elver og bekker Lukking av åpne grøfter Oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark Fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser Planering av jordbruksarealer Oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer Sprøyting av kantvegetasjon og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet Det kan likevel foretas normal skjøtsel av eiendommen, blant annet: Regelmessig bunn- og siderensking av elver, bekker og grøfter Skjøtsel av trær og busker (hogst, tynning, skjæring mv.) Tiltak for nødvendig kryssing med redskap Areal- og kulturlandskapstilskuddet er blant annet en kompensasjon for driftsmessige ulemper ved å måtte ta hensyn til miljø og kulturlandskap ved jordbruksdrift. Det skal derfor i utgangspunktet mye til før samtykke til inngrep som nevnt i forskriften 8 kan gis. Samtykke kan bare gis dersom kommunen etter en samlet vurdering finner at kravene til bevaring av kulturlandskapet medfører betydelige driftsøkonomiske og driftsmessige ulemper. Dersom vilkårene i 8 likevel er brutt uten at det foreligger samtykke fra kommunen gjelder 12 tilsvarende, slik at tilskuddet enten kan holdes tilbake inntil forholdet er rettet eller avkorting kan foretas. Se nærmere om dette nedenfor under 12.

Statens landbruksforvaltning Side: 18 av 26 9 Søknad og utbetaling I forskriften 9 heter det: Søknad skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning Søknadsfristene er 20. august og 20. januar. Fylkesmannen fastsetter særskilt søknadsfrist for tilskudd til endret jordarbeiding etter 5 annet ledd nr. 3. Foretak som søker produksjonstilskudd må oppgi organisasjonsnummer. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. 0 Endret ved forskrift 1. juli 2002. nr. 777, tidligere 8. Søknaden skal underskrives av innehaver av enkeltpersonforetak. For øvrige foretak skal søknaden underskrives av den som representerer selskapet. Søknadsfristene er 20. august og 20. januar. Hvilke tilskudd man søker ved den enkelte søknadsomgang fremgår av jordbruksavtalen. For nærmere informasjon om dette se veiledningsheftet utgitt ved søknadsomgangen 20. august 2004. 10 Administrasjon, dispensasjon og klage I forskriften 10 heter det: Vedtak om produksjonstilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages 1 til fylkesmannen. Vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. Statens landbruksforvaltning kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. 0 Endret ved forskrift 1. juli 2002. nr. 777, tidligere 9. 1 Jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. 10.1. Dispensasjon I 10 første ledd annet punktum heter det: Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Dette innebærer for det første at det kun kan gis dispensasjon fra forskriftens krav. Det kan altså ikke gis dispensasjon fra bestemmelsene fastsatt i jordbruksoppgjøret, herunder tilskuddssatser, soner og registreringsdato. Kommunen kan ikke innvilge dispensasjon fra noen av forskriftens bestemmelser. Det skal i hvert enkelt tilfelle foretas en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering av om det foreligger tilstrekkelige grunner til å innvilge dispensasjon eller ikke. I helhetsvurderingen må det tas hensyn til alle relevante forhold i saken, både forhold som taler imot at dispensasjon skal gis og forhold som taler for at dispensasjon skal gis. Rimelighetshensyn skal vurderes, og har stor vekt. Helhetsvurderingen må fremgå av vedtakets skriftlige begrunnelse, jf. forvaltningsloven 25 tredje ledd. Nedenfor, samt i punkt 10.1.1. er det pekt

Statens landbruksforvaltning Side: 19 av 26 på en del av de momentene som kan være av betydning i en dispensasjonsvurdering. Se rundskriv 55/2004 for nærmere opplysninger om saksbehandlingsprosedyrene. Bakgrunnen for at dispensasjoner kan innvilges, er at det i enkelte tilfeller anses for urimelig at søker ikke kan gis tilskudd, for eksempel i en oppstartsperiode. Dispensasjon skal kun gis dersom det foreligger en spesiell forbigående årsak til at vilkårene ikke er oppfylt. En søker kan gis dispensasjon i en kort periode, inntil virksomheten tilfredsstiller forskriftens krav. Det skal ikke gis varige dispensasjoner. Det skal imidlertid ikke innvilges dispensasjon utelukkende fordi ny forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket trådte i kraft 1. juli 2002, og søker derfor hevder at han må tilpasse sin virksomhet til de nye reglene. Siden det ved vedtakelsen av den nye forskriften ikke ble vedtatt noen form for overgangsbestemmelser for tidligere søkere av produksjonstilskudd, skal det heller ikke innvilges dispensasjon for å gi en gradvis tilpasning til det nye regelverket. Det skal ikke innvilges dispensasjon fordi søker hevder å ikke være kjent med forskriftens bestemmelser. Dette fordi det er søkers eget ansvar å holde seg oppdatert om de til enhver tid gjeldende regler. 10.1.1. Gjennomgang av de enkelte bestemmelser i forskriften Det vil ikke være aktuelt å innvilge dispensasjon fra forskriften 1 og 2. Etter forskriften 3 kreves det at søkere av tilskudd er registret i Enhetsregisteret på registreringsdato. SLF er kjent med at ulike forhold utenfor søkers kontroll kan føre til at søker ikke er blitt registrert som foretak i Enhetsregisteret på registreringsdato. I slike tilfeller kan det gis dispensasjon. Søker må kunne dokumentere at registreringsmelding til Enhetsregisteret er sendt i rimelig tid før registreringsdato. Etter forskriften 3 kreves det videre at søkere av tilskudd er registrert som merverdiavgiftspliktige eller har hatt en omsetning på til sammen minimum kr 30 000 i løpet av de siste 12 måneder før registreringsdatoen. Rett og plikt til å registrere seg som merverdiavgiftspliktig oppstår den måned man oppnår kr 50 000 i omsetning i løpet av en periode på 12 måneder. Dersom en søker på registreringsdato har tilstrekkelig antall dyr og daa areal til at han vil komme opp i en omsetning på kr 30 000 når han får omsatt sine produkter, for eksempel gjennom salg av korn, frukt eller bær, slakt eller melk, kan det være rimelig å innvilge dispensasjon. Behov for dispensasjon vil foreligge i maksimalt 2 søknadsomganger, i helt spesielle tilfeller inntil 3 søknadsomganger. En person som overtar en virksomhet med kornproduksjon for eksempel i november, vil neppe komme opp i en omsetning på kr 30 000 før avlingen er høstet påfølgende år. I et slikt tilfelle ville det være aktuelt å innvilge dispensasjon ved søknadsomgangen 31. juli. En person som overtar en virksomhet med sau 1. januar vil ha behov for dispensasjon ved søknadsomgangen 1. januar og 31. juli, inntil han får levert slakt. Forutsetningen for at det gis dispensasjon er at antall dyr og daa areal på registreringsdato

Statens landbruksforvaltning Side: 20 av 26 tilsier at omsetningen vil komme opp i kr 30 000 ved første høsting av avling, eller første naturlige slaktetidspunkt. Søkere som ikke har tilstrekkelig antall daa og dyr til dette, vil på sikt heller ikke oppfylle kravet om kr 30 000 i omsetning i løpet av 12 måneder, og bør derfor heller ikke innvilges dispensasjon. Formålet med reglene i 4 er å hindre at søkere av tilskudd oppnår høyere tilskuddsutbetalinger ved å søke tilskudd gjennom flere foretak. Bestemmelsens karakter tilsier derfor at det vanligvis ikke skal innvilges dispensasjon fra reglene i 4. En slik dispensasjon vil i de aller fleste tilfeller medføre en uønsket omgåelse av regelverket. Det bør ikke innvilges dispensasjon fra forskriften 5, 6 og 7. Det er åpenbart at det ikke kan innvilges dispensasjon slik at en søker får tilskudd til bratt areal, selv om han ikke har areal som har en helning på 1:5 eller brattere. Det kan heller ikke gis dispensasjon slik at man får tilskudd til bevaringsverdige storfe, når man for eksempel bare har vanlig NRF. Det samme gjelder for alle vilkår i 5, 6 og 7. Tilsvarende kan det heller ikke gis dispensasjon fra kravet om at dyr skal ha beitet minst 8 uker i utmark for å kunne inngå i beregningsgrunnlaget for tilskudd til dyr på utmarksbeite. Vi gjør i den sammenheng oppmerksom på at det i jordbruksavtalen er regler for avgrensing av tilskuddsberettiget grovfôrareal for areal- og kulturlandskapstilskuddet. Det godkjennes et høyere antall dekar pr. sau som ikke går på utmarksbeite. Med dyr som ikke går på utmarksbeite menes i denne sammenheng dyr som ikke inngår i grunnlaget for tilskudd til dyr på utmarksbeite, dvs. har beitet mindre enn 8 uker i utmark. Det foreligger ikke noe behov for å innvilge dispensasjon fra kravene i 8, siden kommunen kan samtykke til at det foretas inngrep i strid med vilkårene. Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra søknadsfristen i 9 dersom søker ikke kan lastes for at søknaden ikke ble levert innen fristen. Det kan for eksempel være aktuelt å innvilge dispensasjon dersom søker ikke er i stand til å vareta sine interesser på grunn av ulykker, alvorlig sykdom, sykehusopphold og lignende. Øvrige bestemmelser i 9 og 10 er administrative bestemmelser som det er upraktisk å gi dispensasjon fra. 12 14 er utpreget skjønnsmessige, og det skulle derfor i utgangspunktet ikke være noe behov for å innvilge dispensasjon fra disse bestemmelsene. 11 Opplysningsplikt og kontroll I forskriften 11 første ledd heter det: Foretak som ytes produksjonstilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Denne bestemmelsen gir tilskuddsforvaltningen hjemmel til å kreve de opplysninger som måtte være nødvendige for å kunne behandle og avgjøre den enkelte søknad. Se rundskriv 55/2004 for nærmere informasjon om hvilke opplysninger SLF krever.

Statens landbruksforvaltning Side: 21 av 26 I 11 annet ledd heter det: Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av produksjonstilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer foretakets produksjonstilskudd. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer som foretaket disponerer. Kontrollene gjennomføres på samme måte som tidligere. Se for øvrig rundskriv 55/2004. 12 Avkorting ved regelverksbrudd I forskriften 12 heter det: Dersom foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. 0. Endret ved forskrift 1. juli 2002. nr. 777, tidligere 11. 12.1. Generelt Ved innføring av ny forskrift i 2002 ble 12 endret. Man ville gå vekk fra den tidligere praksis, og unngå at avkorting av produksjonstilskudd ble brukt som en "tilleggssanksjon" på vegne av de myndigheter som forvalter annet regelverk (fagmyndighetene) i stedet for å bruke de sanksjoner som finnes på de enkelte fagområdene. Den klare hovedregel er nå at man skal benytte de sanksjonsregler som er hjemlet i det regelverk som er overtrådt. Det er likevel, som en ren oppgjørsform, adgang til eventuell motregning i produksjonstilskudd, jf. 14. Motregning er ment å være hovedregelen, avkortingsadgangen er ment som en sikkerhetsventil. Dersom det ikke finnes egnede sanksjonsmuligheter i det overtrådte regelverk, må kommunens saksbehandler på produksjonstilskudd (tilskuddsforvalter) foreta en selvstendig vurdering av om 12 skal anvendes. For at 12 skal komme til anvendelse må "regelverk for jordbruksvirksomhet" være overtrådt. I dette ligger at utøvelse av jordbruksvirksomhet må være det karakteristiske for bruddet. Regler som tilfeldigvis også gjelder for jordbruksvirksomhet kan ikke benyttes som grunnlag for å anvende 12. Brudd på helseregler, sikkerhetsregler, skatteregler eller regnskapslovgivning vil ikke være relevant for anvendelse av 12, mens miljøovertredelser kan være det. Før tilskuddsforvalter kan vurdere om 12 skal anvendes kreves at fagmyndigheten har fattet et gyldig, endelig vedtak om at regelverk for jordbruksvirksomhet er overtrådt. Vedtaket må være oversendt til kommunen. Dersom en bonde for eksempel vanskjøtter dyrene sine, kreves det at dyrevernnemnda har fattet vedtak om brudd på bestemmelsene i dyrevernloven før kommunen kan vurdere å anvende 12. Dersom dyrevernnemndas vedtak er påklaget, skal saken være behandlet av klageinstansen før kommunen kan vurdere å anvende 12. Vedtaket fra fagmyndighetene må gi en fullstendig beskrivelse av faktum i saken. I tillegg må vedtaket fra fagmyndighetene inneholde en vurdering av overtredelsens