Kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsomgangen 20. januar 2004

Transkript

1 Rundskriv 110/2003 Fylkesmennene Kommunene Kontaktperson: Christel Kirkøen ( ), Ragnhild Skar ( ), Ole Karsten Kirste ( ), Håkon Gjerde ( ), Synnøve Kjos Frank ( ), og Jon Løyland ( ) Vår dato: Vår referanse: 110/2003 Erstatter: Rundskriv 66/2003 Vedlegg: Kopi til: LD, NBS, NB Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: Web: Foretaksregisteret: NO MVA Bankkonto: Kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsomgangen 20. januar 2004 Vilkårene for å kunne motta produksjonstilskudd står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Denne finnes på og og som vedlegg bakerst i veiledningsheftet for søknadsomgangen 20. januar Dette rundskrivet kommenterer forskriftens innhold. Alle regler som omhandler hvor mye tilskudd hver enkelt søker er berettiget, herunder tilskuddssatsene, soner, driftssenter og definisjoner av husdyrslag og vekstgrupper, fremgår av jordbruksavtalen. I jordbruksavtalen fastsettes også hvilke tilskudd man søker ved hver enkelt søknadsomgang, samt registreringsdato/periode. Jordbruksavtalens bestemmelser om produksjonstilskudd i jordbruket er gjengitt i veiledningsheftet om produksjonstilskudd i jordbruket for søknadsomgangen 20. januar Hele jordbruksavtalen finnes på Rundskrivet er delvis omredigert og har fått noen tillegg siden rundskriv 66/2003. Merk nye avsnitt i kapittel 3 som kommenterer endringen i forskriftens 3 samt Regjeringens forslag om å heve beløpsgrensen for næringsdrivendes merverdiavgiftspliktige omsetning. Videre er det bl.a. klargjort i hvilke tilfeller kommunen skal sende forhåndsvarsel til søkerne. Merk spesielt endringene i kapittel 12 om avkorting ved regelverksbrudd.

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 22 KOMMENTARER TIL FORSKRIFT OM PRODUKSJONSTILSKUDD I JORDBRUKET SØKNADSOMGANGEN 20. JANUAR FORSKRIFTEN 1 - FORMÅL FORSKRIFTEN 2 - PRODUKSJONSTILSKUDDET FORSKRIFTEN 3 - GRUNNVILKÅR Foretak Særlig om foretak som er samdrift i melkeproduksjon Vanlig jordbruksproduksjon Landbrukseiendom FORSKRIFTEN 4 - BEGRENSNINGER SOM FØLGE AV EIERFORHOLD MV første ledd bokstav a) første ledd bokstav b) første ledd bokstav c) Særlig om søknader fra offentlig virksomhet tredje ledd Forskriften 4 fjerde ledd Unntaksregelen for samdrifter i melkeproduksjon - 4 femte ledd FORSKRIFTEN 5 - TILSKUDD TIL JORDBRUKSAREAL FORSKRIFTEN 6 - TILSKUDD TIL GRØNTPRODUKSJON FORSKRIFTEN 7 - TILSKUDD TIL HUSDYR FORSKRIFTEN 8 - KULTURLANDSKAPSKRAV FORSKRIFTEN 9 - SØKNAD OG UTBETALING FORSKRIFTEN 10 - ADMINISTRASJON, DISPENSASJON OG KLAGE Dispensasjon FORSKRIFTEN 11 - OPPLYSNINGSPLIKT OG KONTROLL FORSKRIFTEN 12 - AVKORTING VED REGELVERKSBRUDD FORSKRIFTEN 13 AVKORTING VED FEILOPPLYSNINGER FORSKRIFTEN 14 - BEREGNING OG INNKREVING AV AVKORTINGSBELØP FORSKRIFTEN 15 - IKRAFTTREDELSE... 22

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 22 1 Forskriften 1 - formål I forskriften 1 heter det: Formålet med produksjonstilskudd i jordbruket er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp. Målsettingene for den gjeldende landbrukspolitikken finnes blant annet i St. meld. nr. 19 ( ), Landbruksmeldingen og St. prp. nr. 70 ( ) "Om jordbruksoppgjøret 2003". Formålsparagrafen knytter forskriften til Stortingets føringer mht. målene for landbrukspolitikken. 2 Forskriften 2 - produksjonstilskuddet I forskriften 2 heter det: Som produksjonstilskudd regnes tilskudd til jordbruksareal, grønt- og potetproduksjon og husdyrhold etter satser, soner, definisjoner m.m. fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. 0 Endret ved forskrift 1. juli 2002 nr Forskriften inneholder kun vilkårene som må være oppfylt for å ha rett til produksjonstilskudd. Bestemmelser av betydning for tilskuddets størrelse, for eksempel inndeling i soner og definisjoner av vekstgrupper og husdyrslag, er ikke med i gjeldende forskrift, men finnes i jordbruksavtalen sammen med satser, avkortingsbeløp og fradrag. 3 Forskriften 3 - grunnvilkår Grunnvilkårene som må være oppfylt for å ha rett til produksjonstilskudd står i forskriften 3, der det heter at: Produksjonstilskudd kan gis til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer, dersom virksomheten er registrert som merverdiavgiftspliktig etter lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 28 og kan levere årsoppgave som landbruksforetak etter samme lov 31. Vilkåret om at foretak skal være registrert gjelder imidlertid ikke veldedige og allmennyttige organisasjoner, forutsatt at de har en samlet omsetning og avgiftspliktig uttak av varer og tjenester til sammen på minimum kr i en periode på 12 måneder. 0 Endret ved forskrifter 1. juli 2002 nr. 777, 14. juli 2003 nr Vilkårene i 3 markerer et skille mellom næringsvirksomhet og virksomhet som ikke er næringsvirksomhet, for eksempel fordi omfanget er for lite eller fordi driften er svært ekstensiv. Kun næringsvirksomhet er berettiget produksjonstilskudd. Næringsdrivende har registreringsplikt i Merverdiavgiftsmanntallet når det foreligger omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester med til sammen kr i løpet av

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 22 en periode på tolv måneder. I forslaget til statsbudsjettet for 2004 foreslår Regjeringen å heve beløpsgrensen for næringsdrivendes avgiftspliktige omsetning fra kr til kr Landbruksdepartementet legger til grunn at det nye kravet om registrering i Merverdiavgiftsmanntallet ikke skal medføre strengere vilkår for å ha rett til produksjonstilskudd. Foretak som har en omsetning på kr skal fortsatt ha rett til produksjonstilskudd ved søknadsomgangen 20. januar 2004 dersom forskriftens øvrige vilkår er oppfylt. 3 ble endret 14. juli Endringen innebærer et unntak fra kravet om å være registrert som merverdiavgiftspliktig for veldedige og allmennyttige organisasjoner. Forutsetningen for at denne typen organisasjoner skal ha rett til produksjonstilskudd er at de har en årlig avgiftspliktig omsetning på kr eller mer, og at forskriftens øvrige vilkår er oppfylt. Endringen fører til at omsetningsgrensen er den samme for veldedige og allmennyttige organisasjoner som for øvrige landbruksforetak. Det bør kreves fakturakopier eller annen dokumentasjon på at omsetningsgrensen er passert. Se rundskriv 111/2003 for nærmere opplysninger om saksbehandlingsprosedyrene. 3.1 Foretak Foretak er den juridiske betegnelsen på enten et enkeltmannsforetak eller en annen juridisk person, herunder ansvarlige selskap og aksjeselskap. Bruken av begrepet "foretak" medfører at alle former for selskaper vil være tilskuddsberettiget, under forutsetning av at de oppfyller forskriftens øvrige vilkår. Det understrekes at åpningen mht. adgangen til å benytte selskaper kun gjelder i tilskuddssammenheng. Retten til å eie landbrukseiendom reguleres gjennom konsesjonsregelverket. Alle foretak som ønsker å søke produksjonstilskudd må på registreringsdatoen 1. januar 2004: være registrert som merverdiavgiftspliktig, jf. lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 28 være registrert i Enhetsregisteret kunne levere årsoppgave som landbruksforetak, jf. lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 31 For nærmere informasjon om registrering i Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsmanntallet, samt levering av årsoppgave, se veiledningsheftet for søknadsomgangen 20. januar En person kan skille ut deler av sin virksomhet, for eksempel kornproduksjon, i et eget foretak. Dette kornselskapet vil da være et såkalt driftsselskap som ikke eier jord, men som leier areal. Et slikt foretak kan omfatte hele eller deler av flere landbrukseiendommer, og kan også være et samarbeid mellom flere personer. Ola Bonde som driver med grønnsaker, korn og gris, kan for eksempel organisere grønnsakproduksjonen sin i et aksjeselskap. I tillegg kan han drive et annet foretak sammen med andre kornprodusenter. Dette foretaket kan organiseres som for eksempel ansvarlig

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 22 selskap eller aksjeselskap. Svineproduksjonen kan han drive videre som enkeltmannsforetak. De ulike foretakene Ola er med i kan drive areal på flere forskjellige landbrukseiendommer. Eksempel: Ola Bonde Ola Bonde - enkeltmannsforetak (gris) Grønt A/S (grønnsaker) Korn DA Av hensyn til differensieringen i tilskuddssatsene, både i tilskudd til husdyr, driftstilskudd og i tilskudd til jordbruksareal, samt toppavgrensningen i tilskudd til husdyr, er det oppstilt enkelte begrensninger mht. hvor mange foretak Ola kan gis tilskudd gjennom, se nærmere om dette nedenfor under Særlig om foretak som er samdrift i melkeproduksjon For foretak som er samdrift i melkeproduksjon gjelder spesielle regler: foretaket må være godkjent som samdrift i melkeproduksjon etter forskrift om kvoteordningen for melk 12, før det kan motta produksjonstilskudd som samdrift foretak som er samdrifter i melkeproduksjon mottar i enkelte tilfeller tilskudd etter egne satser medlemmer i samdrift i melkeproduksjon kan gis tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn storfe gjennom et eget foretak, dersom disse dyrene ikke inngår i driftsfellesskap med samdriftens virksomhet det kan gis dispensasjon slik at det kan gis areal- og kulturlandskapstilskudd til grovfôrareal til medlemmer i samdrift med separat grovfôrproduksjon - til annet dyrehold enn storfe - for areal som beites av samdriftas dyr Se nærmere om dette i kapittel Vanlig jordbruksproduksjon Etter forskriften 3 kreves det også at foretaket driver "vanlig jordbruksproduksjon". SLF legger til grunn at de aller fleste foretak som oppfyller øvrige vilkår for å kunne motta produksjonstilskudd driver "vanlig jordbruksproduksjon". Foretak der driften enten har få likhetstegn med øvrig drift i distriktet eller for eksempel er svært ekstensiv, bør likevel vurderes med tanke på om det drives vanlig jordbruksproduksjon eller ikke.

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 22 Ved vurderingen av om det drives vanlig jordbruksproduksjon bør det tas hensyn til følgende momenter: En bør bruke landbruksfaglig skjønn og vurdere om foretakets agronomiske drift er god Dersom det høstes lite eller ingen avling kan dette indikere en situasjon hvor driften er for ekstensiv til å kunne regnes som "vanlig jordbruksproduksjon" Merk at begrepet vanlig jordbruksproduksjon ikke avgrenser hvilke produksjoner som til enhver tid er tilskuddsberettiget. Dette følger av jordbruksoppgjøret. 3.4 Landbrukseiendom Begrepet landbrukseiendom er definert i jordloven 12. Siden forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket også er hjemlet i jordloven, er det ikke nødvendig å presisere nærmere hva som ligger i begrepet i relasjon til denne forskriften. Det legges således til grunn at begrepet skal fortolkes på samme måte i begge sammenhenger. 4 Forskriften 4 - begrensninger som følge av eierforhold mv. I St. prp. nr. 92 ( ) heter det at etablering av samarbeid som gir reduserte strukturkostnader ikke skal ha krav på å opprettholde strukturtilleggene i tilskuddene. Foretaket skal ha rett til tilskudd i samsvar med den faktiske situasjonen, og formelle eller uformelle samarbeid ut over et visst omfang, skal gi grunnlag for en felles søknad om produksjonstilskudd. Muligheten til å motta produksjonstilskudd gjennom forskjellige typer foretak skal heller ikke medføre at det etableres foretak med det formål å hente ut mer produksjonstilskudd. Differensieringen i tilskuddssatsene, både i tilskudd til husdyr, driftstilskudd og i tilskudd til jordbruksareal, samt toppavgrensningen i tilskudd til husdyr, gjør det nødvendig å ha begrensninger i retten til å motta tilskudd. Forskriften 4 begrenser derfor den frihet søkere av produksjonstilskudd har til å få innvilget tilskudd gjennom ulike foretak etter 3, jf. ovenfor. I 4 heter det: Produksjonstilskudd kan ikke gis til foretak som helt eller delvis eies av a) aksjeselskap eller andelslag, b) andre foretak som selv søker om produksjonstilskudd til samme produksjon, eller c) enhver som er innehaver av, eller har eierinteresser i andre foretak som søker om produksjonstilskudd til samme produksjon. Med produksjonstilskudd til samme produksjon menes tilskudd til husdyr, tilskudd til grøntproduksjon jf. 6 første ledd, og arealtilskudd til samme vekstgrupper, slik disse vekstgruppene til enhver tid er definert i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Produksjonstilskudd kan ikke innvilges foretak som driver på en slik måte at det inngår i et driftsfellesskap med andre foretak som også søker om produksjonstilskudd til samme produksjon. Første ledd begrenser ikke retten til tilskudd i tilfeller der aksjeselskap eller andelslag er eier av landbrukseiendom. Bestemmelsen begrenser heller ikke retten til tilskudd som følge av at noen har eierinteresser i slike selskaper.

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 22 Foretak som eies helt eller delvis av deltaker i samdrift i melkeproduksjon, 1 kan uten hensyn til det som ellers følger av denne paragrafen gis tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn storfe, dersom disse dyrene ikke inngår i driftsfellesskap med samdriftens virksomhet. 0 Endret ved forskrift 1. juli 2002 nr Jf. forskrift 17. desember 1997 nr om kvoteordningen for melk første ledd bokstav a) Etter 3 kan det gis tilskudd til blant annet aksjeselskap og andelslag, men etter 4 første ledd bokstav a) kan det ikke gis tilskudd til foretak som eies av aksjeselskap eller andelslag. Bakgrunnen for dette er at det vil være svært vanskelig og arbeidskrevende å kontrollere hvem som i realiteten eier slike foretak. Dersom tilskuddsforvalter ikke kan kontrollere hvem som eier et foretak, vil det være mulig å hente ut mer tilskudd enn det man i realiteten er berettiget. Eksempel: Ola Bonde Husdyr A/S Peder og Ola A/S Peder og Ola A/S vil ikke være tilskuddsberettiget, fordi Husdyr A/S er aksjonær i selskapet, jf. forskriften 4 bokstav a). Husdyr A/S kan derimot gis tilskudd etter hovedregelen i 3, siden de kun har en fysisk person som aksjonær. Merk likevel regelen om driftsfellesskap i 4 tredje ledd, se nærmere om dette nedenfor i kapittel 4.5. Bakgrunnen for at Peder og Ola A/S ikke er tilskuddsberettiget er at Husdyr A/S kan ha mange aksjonærer, ikke bare Ola Bonde som i dette eksempelet. Det vil være svært vanskelig å kontrollere at ikke noen av disse også mottar produksjonstilskudd gjennom andre foretak de er deltakere i/eiere av. Vi kan for eksempel tenke oss at Brødrene Olsen ANS også er aksjonærer i Husdyr A/S, og det ville i dette tilfellet være svært vanskelig å kontrollere hvem som i realiteten mottok det tilskuddet Peder og Ola A/S stod som søker av. Peder og Ola A/S er derfor ikke tilskuddsberettiget etter forskriften 4 bokstav a). Husdyr A/S vil derimot være tilskuddsberettiget etter hovedregelen i 3. Merk likevel regelen om driftsfellesskap i 4 tredje ledd, se nærmere om dette nedenfor i kapittel 4.5.

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 22 Eksempel: Ola Bonde Brødrene Olsen ANS Husdyr A/S Peder og Ola A/S Alle foretak, med unntak av enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper (ANS og DA), skal fylle ut «SLF-058». Opplysningene fra dette skjemaet brukes til maskinell kontroll hos SLF, der vi kontrollerer at ingen mottar tilskudd i strid med 4. Resultatet av denne kontrollen sendes kommunen. Se rundskriv 111/2003 for nærmere opplysninger om saksbehandlingsprosedyrene første ledd bokstav b) Etter 4 første ledd bokstav b) er et foretak ikke berettiget tilskudd dersom det er eid av et annet foretak som også søker tilskudd til samme produksjon. Bakgrunnen for dette er at det ikke skal være mulig å hente ut mer tilskudd ved å organisere jordbruksvirksomhet i flere selskaper. Brødrene Hansen kan derfor ikke gis tilskudd til grønnsaker gjennom to foretak, både det ansvarlige selskap Brødrene Hansen ANS og Grønnsaker A/S som Brødrene Hansen ANS er aksjonær i. Eksempel: Brødrene Hansen ANS Grønnsaker A/S

9 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 22 Grønnsaker A/S kan for øvrig ha mange aksjonærer, men søknaden fra Grønnsaker A/S vil likevel være i strid med 4 første ledd bokstav b), selv om bare en av aksjonærene søker tilskudd til grønnsaker gjennom et annet foretak. Begrensningen gjelder bare "samme produksjon". Hva som er samme produksjon fremgår av forskriften 4 andre ledd. I utgangspunktet vil det være produksjon innenfor samme vekstgruppe, tilskudd til grøntproduksjon og tilskudd til husdyr. Brødrene Hansen ANS kan for eksempel motta tilskudd for potet gjennom ett foretak og tilskudd til grønnsaker gjennom ett annet. Merk likevel regelen om driftsfellesskap i 4 tredje ledd, se nærmere om dette nedenfor i kapittel første ledd bokstav c) Etter 4 første ledd bokstav c) kan tilskudd ikke utbetales til foretak som eies av noen som også har eierinteresser i andre foretak som søker tilskudd til samme produksjon. Dette innebærer at det for eksempel ikke er mulig å gå inn som investor i flere landbruksforetak uten at dette kan påvirke retten til tilskudd. Formålet med denne bestemmelsen er å forhindre spekulasjon gjennom å etablere flere foretak med sikte på å oppnå høyere tilskuddsutbetalinger. Eksempel: Ola Bonde Bonde A/S Husdyrforetaket DA Bonde A/S kan ikke innvilges tilskudd til storfe, dersom Husdyrforetaket DA også søker tilskudd til samme produksjon. Dette fordi Ola Bonde, via foretakene han er aksjonær/deltaker i, ville kunne oppnå en høyere tilskuddsutbetaling ved å motta tilskudd til storfe gjennom to foretak. Begrensningene i 4 bokstav c) gjelder kun for "samme produksjon", se nærmere om dette ovenfor under kapittel Dispensasjon for samdriftsmedlemmer som driver separat grovfôrproduksjon til annet dyrehold enn storfe utenom samdrifta: Medlemmer i samdrift som driver separat grovfôrproduksjon til annet dyrehold enn storfe utenom samdrifta, vil etter 4 første ledd bokstav c) ikke ha rett til areal- og kulturlandskapstilskudd for dette grovfôrarealet så lenge samdrifta også søker om tilskudd for grovfôrareal. Dette skyldes at medlemmet har eierinteresser i to foretak som søker tilskudd for samme produksjon/vekstgruppe. Landbruksdepartementet har lagt til grunn at det kan gis dispensasjon for medlemmer i samdrift i slike tilfeller, forutsatt at det ikke

10 Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 22 foreligger driftsfellesskap mellom grovfôrproduksjon som drives av det enkelte samdriftsmedlemmet og den som drives av samdrifta. Se nærmere om driftsfellesskap nedenfor i kapittel Dispensasjon for samdriftsmedlemmer som driver separat grovfôrproduksjon og selger grovfôr til samdrifta, og samtidig har beiteareal som beites av samdriftas dyr: Som hovedregel skal foretaket som disponerer dyra, i dette tilfellet samdrifta, føre opp beitearealene på sin søknad. Også i disse tilfellene vil samdriftsmedlemmet ha eierinteresser i to foretak som begge driver grovfôrproduksjon, dvs. innen samme produksjon/vekstgruppe. Etter 4 første ledd bokstav c) kan bare ett av foretakene få innvilget areal- og kulturlandskapstilskudd. Landbruksdepartementet anser imidlertid at samdriftsmedlemmer i slike tilfeller kan gis dispensasjon. Det innebærer at samdriftsmedlemmene kan få beregnet areal- og kulturlandskapstilskudd for beiteareal som samdrifta nytter på medlemmenes innmarksareal. Beitearealene som disponeres av samdrifta kan da føres opp på søknadene til medlemmene. Ved beregning av tilskuddsberettiget areal gjennomføres en samlet vurdering av grovfôrproduksjonen hos medlemmene og samdriftas husdyrhold. Fylkesmennene kan ved innvilging av dispensasjon i disse to tilfellene benytte en forenklet saksbehandlingsmåte. Se nærmere om saksbehandlingen i rundskriv 80/ Særlig om søknader fra offentlig virksomhet Det finnes en del offentlige institusjoner og virksomheter som driver jordbruksvirksomhet fordelt på flere landbrukseiendommer, for eksempel fylkeskommuner som driver flere landbruksskoler. Landbruksdepartementet har lagt til grunn at den offentlige virksomhet i slike tilfeller ikke har delt driften på flere landbrukseiendommer som en tilpasning til tilskuddsregelverket. Hovedgrunnlaget for produksjonen er normalt ikke å oppnå næringsinntekt fra jordbruket, men å gjennomføre forskning, skolevirksomhet e.a. Departementet mener at når samme offentlige virksomhet driver jordbruksproduksjon på flere steder, bør det vurderes om det foreligger driftsfellesskap mellom de ulike deler av jordbruksproduksjonen. Dersom det ikke foreligger driftsfellesskap mellom de ulike enheter bør det kunne gis dispensasjon fra reglene i 4 første ledd. Dette under forutsetning av at øvrige vilkår for å motta produksjonstilskudd er oppfylt. For nærmere veiledning om dispensasjonsvurderingen se nedenfor under 10, samt rundskriv 111/2003 om saksbehandlingsrutiner. Se nærmere om driftsfellesskap nedenfor i kapittel tredje ledd I prinsippet er det ikke noen grunn til å behandle formelle og uformelle samarbeid ulikt i forhold til retten til produksjonstilskudd, dersom graden av samarbeid i praksis er den samme. Strukturen på tilskuddssatsene og toppavgrensningen kan motivere til å forsøke å holde omfattende samarbeid skjult gjennom uformelle samarbeid når det i praksis drives som en enhet. Etter 4 tredje ledd kan foretak derfor ikke innvilges tilskudd dersom det driver på en slik måte at det inngår i et driftsfellesskap med andre foretak som søker tilskudd til samme produksjon.

11 Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 22 Når det skal vurderes om et driftsfellesskap foreligger, må det gjøres en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Momenter i denne helhetsvurderingen er blant annet graden av felles økonomi, maskinpark, driftsopplegg og arbeidsinnsats. Foretakene kan for eksempel leie arbeidskraft av hverandre og likevel få separate tilskudd. Samarbeid i beitesesongen vil ikke alene være tilstrekkelig til at driftsfellesskap foreligger. Det samme gjelder maskinfelleskap med sikte på å redusere driftskostnadene. Et vesentlig moment i vurderingen er i hvilken grad det hentes ut stordriftsfordeler som ikke er i samsvar med intensjonen med differensieringen av tilskuddssatsene. Hvis foretakene har et mer definert økonomisk samarbeid; disponerer arealene i fellesskap (felles driftsopplegg) og i stor grad arbeider sammen og har felles ledelse, kan dette i realiteten være en stor enhet der det hentes ut stordriftsfordeler i produksjonen. Foretaksinnehavernes bosted kan være et moment som bør vurderes. Ektefeller/samboere som innehar hvert sitt foretak kan i utgangspunktet søke separate tilskudd dersom de aktuelle foretak oppfyller vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. For at søknader fra ektefeller/samboere med felles økonomi og bosted ikke skal rammes av regelen i 4 tredje ledd om driftsfellesskap, kreves det imidlertid at foretakene drives klart adskilt. Dersom det foreligger driftsfellesskap, kan produksjonstilskudd ikke innvilges til noen av foretakene hvis et annet foretak i samarbeidet søker. For at tilskudd skal kunne innvilges kan det kun foreligge en søknad fra driftsfellesskapet, med det tilskuddsgrunnlaget som driftsfellesskapet disponerer. 4.6 Forskriften 4 fjerde ledd Det finnes i dag en del landbrukseiendommer som av historiske grunner er eid og drevet av aksjeselskaper og andelslag, og som mottar tilskudd. Dette er selskaper som har fått konsesjon til å eie landbrukseiendommer og som kan ha aksjeselskaper blant sine aksjonærer/eiere. Det er ikke ønskelig å frata disse selskapene retten til produksjonstilskudd, og det er derfor innført et unntak fra unntaket i 4 første ledd bokstav a). Dette medfører at bestemmelsen i 4 første ledd bokstav a) ikke gjelder dersom foretaket som søker tilskudd, eier landbrukseiendom. Retten til å eie landbrukseiendom er regulert gjennom konsesjonsregelverket, og aksjeselskaper får svært sjelden konsesjon til å eie landbrukseiendom. Unntaket i 4 fjerde ledd vil derfor svært sjelden komme til anvendelse. Annet punktum i fjerde ledd opphever begrensningene i første ledd bokstav c) hva gjelder aksjonærenes og andelshavernes rett til produksjonstilskudd for selvstendig virksomhet i forhold til det selskapet de har aksjer eller andeler i. 4.7 Unntaksregelen for samdrifter i melkeproduksjon - 4 femte ledd Foretak som eies helt eller delvis av deltaker i samdrift i melkeproduksjon, kan uten hensyn til begrensningene i 4 søke tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn storfe. Dette betyr at for eksempel Ola, som er deltaker i en samdrift i melkeproduksjon, kan søke separat tilskudd for sau gjennom et annet foretak. Betingelsen er at disse sauene ikke inngår i driftsfellesskap med samdriftens virksomhet. Se nærmere om driftsfellesskap ovenfor i kapittel 4.5.

12 Statens landbruksforvaltning Side: 12 av 22 5 Forskriften 5 - tilskudd til jordbruksareal I 5 heter det: Det kan gis tilskudd til drift og beiting av jordbruksareal. Tilskuddet kan gis til det areal foretaket disponerer på det tidspunkt som er fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Ut over det som følger av første ledd kan det gis særlige tilskudd til foretak som disponerer og høster et areal som: 1. er større enn 5 daa, ligger over vernskogsgrensen 1 og høyere enn den faste bosetningen i området. Avlingen fra arealet må høstes som høy eller surfôr. 2. er større enn 5 daa og har en helning på 1:5 eller brattere, under forutsetning av at minst 50 % av foretakets fulldyrka og overflatedyrka areal har en helning på 1:5 eller brattere. 3. ikke jordarbeides eller som jordarbeides i redusert grad før 1. mars året etter høsting av hovedveksten på arealet, og halmen på dette arealet ikke brennes om høsten. 4. drives økologisk. 2 Det kan gis et særlig tilskudd til foretak som legger om arealer til økologisk drift, og driver dette arealet økologisk i minst 5 år etter omleggingen. Dersom det tidligere er utbetalt omleggingstilskudd for et areal, kan det ikke gis nytt tilskudd til det samme arealet før det er gått 10 år siden sist det ble utbetalt slikt tilskudd. 0 Endret ved forskrift 1. juli 2002 nr Jf. Lov av 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern Jf. Forskrift av 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer. 5 omhandler følgende tilskuddsordninger: Areal- og kulturlandskapstilskudd, tilskudd til dyrking av fôr i fjellet, tilskudd til brattlendte bruk, tilskudd til endret jordarbeiding, omleggings- og arealtilskudd til økologisk landbruk. SLF er gjort oppmerksom på at enkelte foretak sender felles søknad om produksjonstilskudd for å redusere antall bunnfradrag, evt. også for å unngå pensjonistavkorting. For å kunne søke tilskudd til areal kreves det at foretaket disponerer dette, og det er ikke adgang til å oppgi areal som disponeres av andre på egen søknad. Foretaket disponerer areal når det selv utfører eller administrerer jordarbeiding, gjødsling, plantevern, gjerding, høsting/beiting og skjøtsel av arealet, samt selger planteprodukter eller foredler planteprodukter gjennom husdyr. 6 Forskriften 6 - tilskudd til grøntproduksjon I 6 heter det: Det kan gis distrikts- og kvalitetstilskudd til grøntproduksjon for norskprodusert frukt, bær og veksthusgrønnsaker samt salat på friland av kl. 1 eller bedre sortering, som omsettes gjennom godkjent omsetningsledd. Det kan gis distriktstilskudd for potetproduksjon av matpotet 1 dyrket i Nord-Norge som omsettes gjennom godkjent omsetningsledd. 0 Tilføyd ved forskrift 1. juli 2002 nr Jf. forskrift av 30. april 1999 nr. 634 om matpoteter. 6 omhandler distrikts- og kvalitetstilskudd til grøntproduksjon og distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge.

13 Statens landbruksforvaltning Side: 13 av 22 7 Forskriften 7 - tilskudd til husdyr I 7 heter det: Det kan gis tilskudd til foretak med husdyrhold. Tilskuddet beregnes ut fra totalt antall husdyr som disponeres av foretaket på det tidspunkt eller i den periode som er fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Ut over det som følger av første ledd, kan det gis særlige tilskudd til foretak som: 1. disponerer husdyr som årlig beiter minst 8 uker i utmark. 2 disponerer husdyr av storferaser som defineres som bevaringsverdige. Tilskuddet kan gis dersom husdyret er registrert i husdyrkontrollen eller Nordisk Genbank Husdyr (kuregisteret ved Norsk landbruksmuseum). Kyr må ha kalvet minst en gang, og okser må være 12 måneder eller eldre på registreringstidspunktet. 3. driver melkeproduksjon innenfor kvote, 1 eller i henhold til gjeldende forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk har hoveddelen av sin melkeproduksjon på seter i minst 4 uker i sommerhalvåret og produksjonen skjer innenfor kvote, 1 eller i henhold til forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk driver økologisk husdyrproduksjon eller har startet omlegging til slik produksjon driver spesialisert kjøttfeproduksjon og ikke mottar driftstilskudd i melkeproduksjon. 0 Endret ved forskrift 1. juli Endret ved forskrift 25. juli Jf. forskrift av 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk 2. 2 Jf. forskrift av 24. juni 2003 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. 3 Jf. forskrift av 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer. 7 omhandler følgende tilskuddsordninger: Tilskudd til husdyr, tilskudd til dyr på utmarksbeite, tilskudd til bevaringsverdige storferaser, driftstilskudd til melkeproduksjon, driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon, tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon og tilskudd til økologisk husdyrproduksjon. SLF er gjort oppmerksom på at enkelte foretak sender felles søknad om produksjonstilskudd for å redusere antall bunnfradrag, evt. også for å unngå pensjonistavkorting. For å kunne søke tilskudd til dyr kreves det at foretaket disponerer disse, og det er ikke adgang til å oppgi dyr som disponeres av andre på egen søknad. Foretaket disponerer dyr når det selv har det daglige ansvaret for dyrene, inkludert fôrproduksjon og fôring/stell av dyrene, i tillegg til å ha det formelle ansvar for hold av dyrene, samt selger husdyrprodukter. 8 Forskriften 8 - kulturlandskapskrav I forskriften 8 heter det: Med mindre kommunen samtykker, kan foretak som mottar produksjonstilskudd ikke foreta inngrep som er av betydning for kulturlandskapet. Som inngrep regnes ikke tiltak som må sees på som normal skjøtsel av eiendommen. Mot vassdrag med årssikker vannføring og mot kanaler uten årssikker vannføring skal det settes igjen en vegetasjonssone på minst 2 meter, målt horisontalt, regnet ved normalvannføring. Slik vegetasjonssone kan ikke jordarbeides. Dersom jorda på en landbrukseiendom som foretaket disponerer er utsatt for erosjon, kan fylkesmannen bestemme at foretaket må følge bestemte jordarbeidsrutiner eller gjennomføre lignende tiltak.

14 Statens landbruksforvaltning Side: 14 av 22 For brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av denne paragrafen, gjelder 12 om avkorting tilsvarende. 0 Endret ved forskrift 1. juli nr. 777, tidligere 7. Kommunen kan altså samtykke til at det foretas inngrep av betydning for kulturlandskapet. Dersom det ikke foreligger slikt samtykke, kan det ikke foretas inngrep som er av betydning for kulturlandskapet. Inngrep av betydning for kulturlandskapet er blant annet: Kanalisering og lukking av elver og bekker Lukking av åpne grøfter Oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark Fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser Planering av jordbruksarealer Oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer Sprøyting av kantvegetasjon og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet Det kan likevel foretas normal skjøtsel av eiendommen, blant annet: regelmessig bunn- og siderensking av elver, bekker og grøfter skjøtsel av trær og busker (hogst, tynning, skjæring mv.) tiltak for nødvendig kryssing med redskap Areal- og kulturlandskapstilskuddet er blant annet en kompensasjon for driftsmessige ulemper ved å måtte ta hensyn til miljø og kulturlandskap ved jordbruksdrift. Det skal derfor i utgangspunktet mye til før samtykke til inngrep som nevnt i forskriften 8 kan gis. Samtykke kan bare gis dersom kommunen etter en samlet vurdering finner at kravene til bevaring av kulturlandskapet medfører betydelige driftsøkonomiske og driftsmessige ulemper. Dersom vilkårene i 8 likevel er brutt uten at det foreligger samtykke fra kommunen gjelder 12 tilsvarende, slik at tilskuddet enten kan holdes tilbake inntil forholdet er rettet eller avkorting kan foretas. Se nærmere om dette nedenfor under Forskriften 9 - søknad og utbetaling I forskriften 9 heter det: Søknad skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning Søknadsfristene er 20. august og 20. januar. Fylkesmannen fastsetter særskilt søknadsfrist for tilskudd til endret jordarbeiding etter 5 annet ledd nr. 3. Foretak som søker produksjonstilskudd må oppgi organisasjonsnummer. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. 0 Endret ved forskrift 1. juli nr. 777, tidligere 8. Søknaden skal underskrives av innehaver av enkeltmannsforetak. For øvrige foretak skal søknaden underskrives av den som representerer selskapet.

15 Statens landbruksforvaltning Side: 15 av 22 Søknadsfristene er 20. august og 20. januar. Hvilke tilskudd man søker ved den enkelte søknadsomgang fremgår av jordbruksavtalen. For nærmere informasjon om dette se veiledningsheftet utgitt ved søknadsomgangen 20. januar Forskriften 10 - administrasjon, dispensasjon og klage I forskriften 10 heter det: Vedtak om produksjonstilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages 1 til fylkesmannen. Vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. Statens landbruksforvaltning kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. 0 Endret ved forskrift 1. juli nr. 777, tidligere 9. 1 Jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI Dispensasjon I 10 første ledd annet punktum heter det: Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Dette innebærer for det første at det kun kan gis dispensasjon fra forskriftens krav. Det kan altså ikke gis dispensasjon fra bestemmelsene fastsatt i jordbruksoppgjøret, herunder tilskuddssatser, soner og registreringsdato. Kommunen kan ikke innvilge dispensasjon fra noen av forskriftens bestemmelser. Det skal i hvert enkelt tilfelle foretas en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering av om det foreligger tilstrekkelige grunner til å innvilge dispensasjon eller ikke. I helhetsvurderingen må det tas hensyn til alle relevante forhold i saken, både forhold som taler imot at dispensasjon skal gis og forhold som taler for at dispensasjon skal gis. Rimelighetshensyn skal vurderes, og har stor vekt. Helhetsvurderingen må fremgå av vedtakets skriftlige begrunnelse, jf. forvaltningsloven 25 tredje ledd. Nedenfor, samt i punkt er det pekt på en del av de momentene som kan være av betydning i en dispensasjonsvurdering. Se rundskriv 111/2003 for nærmere opplysninger om saksbehandlingsprosedyrene. Bakgrunnen for at dispensasjoner kan gis, er at man i enkelte tilfeller anser det for urimelig at man ikke kan motta tilskudd, for eksempel i en oppstartsperiode. Dispensasjon skal kun gis dersom det foreligger en spesiell forbigående årsak til at vilkårene ikke er oppfylt. En søker kan gis dispensasjon i en kort periode, inntil virksomheten tilfredsstiller forskriftens krav. Det skal ikke gis varige dispensasjoner. Det skal imidlertid ikke innvilges dispensasjon utelukkende fordi ny forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket trådte i kraft 1. juli 2002, og søker derfor hevder at han må tilpasse sin virksomhet til de nye reglene. Siden det ved vedtakelsen av den nye forskriften ikke ble vedtatt noen form for overgangsbestemmelser for tidligere søkere av produksjonstilskudd, skal det heller ikke innvilges dispensasjon for å gi en gradvis tilpasning til det nye regelverket.

16 Statens landbruksforvaltning Side: 16 av 22 Det skal heller ikke innvilges dispensasjon fordi søker hevder å ikke være kjent med forskriftens bestemmelser. Dette fordi det er søkers eget ansvar å holde seg oppdatert om de til enhver tid gjeldende regler Gjennomgang av de enkelte bestemmelser i forskriften Det vil ikke være aktuelt å innvilge dispensasjon fra forskriften 1 og 2. Etter forskriften 3 kreves det at søkere av tilskudd er registret som merverdiavgiftspliktige. Rett og plikt til å registrere seg som merverdiavgiftspliktig oppstår den måned man oppnår kr i omsetning i løpet av en periode på 12 måneder. Selv om Regjeringen forslår å heve beløpsgrensen for næringsdrivendes avgiftspliktige omsetning fra kr til kr , skal foretak som har en omsetning på kr fortsatt ha rett til produksjonstilskudd i søknadsomgangen 20. januar 2004, se kapittel 3. Dersom en søker på registreringsdato har tilstrekkelig antall dyr og daa areal til at han vil komme opp i en omsetning på kr når han får omsatt sine produkter, for eksempel gjennom salg av korn, frukt eller bær, slakt eller melk, kan det være rimelig å innvilge dispensasjon. Behov for dispensasjon vil foreligge i maksimalt 2 søknadsomganger, i helt spesielle tilfeller inntil 3 søknadsomganger. En person som overtar en virksomhet med kornproduksjon for eksempel i november, vil neppe komme opp i en omsetning på kr før avlingen er høstet påfølgende år. I et slikt tilfelle ville det være aktuelt å innvilge dispensasjon ved søknadsomgangen En person som overtar en virksomhet med sau vil ha behov for dispensasjon ved søknadsomgangen og , inntil han får levert slakt. Forutsetningen for at det gis dispensasjon er at antall dyr og daa areal på registreringsdato tilsier at omsetningen vil komme opp i kr ved første høsting av avling, eller første naturlige slaktetidspunkt. Søkere som ikke har tilstrekkelig antall daa og dyr til dette, vil på sikt heller ikke oppfylle kravet om kr i omsetning i løpet av 12 måneder, og bør derfor heller ikke innvilges dispensasjon. Formålet med reglene i 4 er å hindre at søkere av tilskudd oppnår høyere tilskuddsutbetalinger ved å søke tilskudd gjennom flere foretak. Bestemmelsens karakter tilsier derfor at det vanligvis ikke skal innvilges dispensasjon fra reglene i 4. En slik dispensasjon vil i de aller fleste tilfeller medføre en uønsket omgåelse av regelverket. Landbruksdepartementet har imidlertid lagt til grunn at det kan gis dispensasjon til medlemmer i samdrift som driver separat grovfôrproduksjon til annet dyrehold enn storfe utenom samdrifta og til samdriftsmedlemmer som driver separat grovfôrproduksjon og selger grovfôr til samdrifta, og samtidig har beiteareal som beites av samdriftas dyr. Se nærmere om dette i kapittel og Det kan også gis dispensasjon til offentlige virksomheter, se kapittel 4.4. Det bør ikke innvilges dispensasjon fra forskriften 5, 6 og 7. Det er åpenbart at det ikke kan innvilges dispensasjon slik at en søker får tilskudd til bratt areal, selv om han ikke har areal som har en helning på 1:5 eller brattere. Det kan heller ikke gis dispensasjon slik at

17 Statens landbruksforvaltning Side: 17 av 22 man får tilskudd til bevaringsverdige storfe, når man for eksempel bare har vanlig NRF. Det samme gjelder for alle vilkår i 5, 6 og 7. Det foreligger ikke noe behov for å innvilge dispensasjon fra kravene i 8, siden kommunen kan samtykke til at det foretas inngrep i strid med vilkårene. Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra søknadsfristen i 9 dersom søker ikke kan lastes for at søknaden ikke ble levert innen fristen. Det kan for eksempel være aktuelt å innvilge dispensasjon dersom søker ikke er i stand til å vareta sine interesser på grunn av ulykker, alvorlig sykdom, sykehusopphold og lignende. Øvrige bestemmelser i 9 og 10 er administrative bestemmelser som det er upraktisk å gi dispensasjon fra er utpreget skjønnsmessige, og det skulle derfor i utgangspunktet ikke være noe behov for å innvilge dispensasjon fra disse bestemmelsene. 11 Forskriften 11 - opplysningsplikt og kontroll I 11 første ledd heter det: Foretak som ytes produksjonstilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Denne bestemmelsen gir tilskuddsforvaltningen hjemmel til å kreve de opplysninger som måtte være nødvendige for å kunne behandle og avgjøre den enkelte søknad. Se rundskriv 111/2003 for nærmere informasjon om hvilke opplysninger SLF krever. I 11 annet ledd heter det: Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av produksjonstilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer foretakets produksjonstilskudd. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer som foretaket disponerer. Kontrollene gjennomføres på samme måte som tidligere. Se for øvrig rundskriv 111/ Forskriften 12 - avkorting ved regelverksbrudd I 12 heter det: Dersom foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. 0. Endret ved forskrift 1. juli nr. 777, tidligere 11. Ved innføring av den nye forskriften ble 12 endret. Man ville gå vekk fra den tidligere praksis, og unngå at avkorting av produksjonstilskudd ble brukt som en "tilleggssanksjon" på vegne av de myndigheter som forvalter annet regelverk (fagmyndighetene) i stedet for å bruke de sanksjoner som finnes på de enkelte fagområdene.

18 Statens landbruksforvaltning Side: 18 av 22 Den klare hovedregel er nå at man skal benytte de sanksjonsregler som er hjemlet i det regelverk som er overtrådt. Det er likevel, som en ren oppgjørsform, adgang til eventuell motregning i produksjonstilskudd, jf. 14. Dersom det ikke finnes egnede sanksjonsmuligheter i det overtrådte regelverk, må kommunens saksbehandler på produksjonstilskudd (tilskuddsforvalter) foreta en selvstendig vurdering av om 12 skal anvendes. For at 12 skal komme til anvendelse må "regelverk for jordbruksvirksomhet" være overtrådt. I dette ligger det at utøvelse av jordbruksvirksomhet må være det karakteristiske for bruddet. Regler som tilfeldigvis også gjelder for jordbruksvirksomhet kan ikke benyttes som grunnlag for å anvende 12. Brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, skatteregler eller regnskapslovgivning vil ikke være relevant for anvendelse av 12, mens miljøovertredelser kan være det. Videre kreves det at kompetent myndighet har konstatert at regelverk for jordbruksvirksomhet er overtrådt. Gyldig, endelig vedtak om overtredelse iht. forvaltningslovens regler må oversendes kommunen. Dersom en bonde for eksempel vanskjøtter dyrene sine, kreves det at dyrevernsnemnda har fattet vedtak om brudd på bestemmelsene i dyrevernloven før kommunen kan anvende 12. Dersom dyrevernsnemndas vedtak er påklaget, skal saken være behandlet av klageinstansen før kommunen kan anvende 12. Vedtaket fra fagmyndighetene må gi en fullstendig beskrivelse av faktum i saken. I tillegg må vedtaket fra fagmyndighetene inneholde en vurdering av overtredelsens karakter, dvs. hvor alvorlig man anser denne typen regelverksbrudd på eget fagområde. Disse vilkårene er felles for første punktum og annet punktum. Tilskuddsforvalter skal i første omgang vurdere å anvende 12 første punktum om tilbakeholdelse av tilskuddet. Bakgrunnen for regelen i 12 første punktum er at staten ikke ønsker å støtte ulovlig virksomhet og samtidig vil oppmuntre søker til å avslutte sin lovstridige drift. Tilskuddsforvalter skal utvise et skjønn, jf. "kan", og både ta stilling til om tilskuddet skal holdes tilbake, og i tilfelle hvor stor del av tilskuddet som skal holdes tilbake. På bakgrunn av vedtaket fra fagmyndighetene skal tilskuddsforvalter på selvstendig grunnlag foreta en konkret, skjønnsmessig vurdering av hvor alvorlig lovbruddet er i produksjonstilskuddssammenheng. Tilskuddsforvalter kan komme til at det ikke er grunnlag for å anvende 12 selv om fagmyndigheten mener at overtredelsen er alvorlig. Ved vurderingen av om 12 første punktum skal anvendes må man likevel legge betydelig vekt på fagmyndighetenes vurdering av overtredelsens karakter. Tilskuddsforvalter må vurdere om det er rimelig å holde tilbake hele eller deler av tilskuddet. Dersom tilskuddsforvalter kommer til at det er rimelig å anvende 12 første punktum, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake til forholdene er rettet opp. Eventuelt kan det utbetales tilskudd på det vilkår at midlene brukes til å rette opp forholdene. 12 første punktum er bare aktuell dersom den ulovlige virksomhet fortsatt pågår, og det er mulig å avslutte denne/rette forholdene.

19 Statens landbruksforvaltning Side: 19 av 22 Dersom det ikke er aktuelt å anvende 12 første ledd, skal tilskuddsforvalter vurdere om annet punktum om avkorting kan anvendes. Bakgrunnen for regelen i annet punktum er at staten ikke ønsker å støtte ulovlig virksomhet. Videre vil det kunne virke støtende på allmennheten at staten støtter jordbruksvirksomhet som utøves på en slik måte. For at annet punktum om avkorting skal komme til anvendelse kreves i tillegg til de ovenfornevnte vilkår at det ved overtredelsen av regelverk for jordbruksvirksomhet er utvist "grov uaktsomhet" eller "forsett". 12 annet punktum er ment som en "sikkerhetsventil" som kun skal benyttes i spesielle tilfeller der søker sterkt kan bebreides for brudd på regelverk tilknyttet jordbruksdrift. Det gyldige, endelige vedtaket fra fagmyndighetene må i disse tilfellene inneholde en fullstendig beskrivelse av faktum i saken og en vurdering av hvor graverende fagmyndigheten mener overtredelsen er ut fra eget regelverk, både med tanke på skyld og på overtredelsens karakter. Dersom skyldvurderingen er lagt inn i særregelverket, skal fagmyndighetenes skyldvurdering i henhold til særregelverket fremgå av vedtaket som sendes over til kommunen. Dersom slike skyldvurderinger ikke er lagt inn i særregelverket, bør fagmyndighetene likevel anslå noe om skyldgraden. Tilskuddsforvalter skal med grunnlag i vedtakets beskrivelse av faktum og fagmyndighetenes vurderinger foreta en selvstendig skjønnsmessig vurdering både av utvist skyld og av overtredelsens karakter i produksjonstilskudssammenheng. Det må likevel legges betydelig vekt på skyldvurderingen fra fagmyndighetene. Det er svært viktig at både skyld og overtredelsens karakter vurderes, fordi disse faktorene kan peke i hver sin retning. Det kan for eksempel anses som alvorlig å overtre en grunnleggende bestemmelse, men dette trenger ikke å være gjort på en måte som sterkt kan bebreides søker. Dersom tilskuddsforvalter kommer til at overtredelsen har skjedd grovt uaktsomt eller forsettlig, kan tilskuddet avkortes helt eller delvis. Kommunen skal også her utvise et skjønn, jf. "kan", og skal både ta stilling til om tilskuddet skal avkortes, og i tilfelle hvor mye. Om det skal avkortes og hvor mye som eventuelt skal avkortes avhenger av hvor alvorlig regelbruddet er i produksjonstilskuddssammenheng. Samme lovbrudd kan isolert sett oppfattes som svært alvorlig etter spesiallovgivningen, men kan være mindre graverende i en annen sammenheng. Det følger av forvaltningsloven 16 at søkeren må varsles om at oversendelsen av fagmyndighetenes vedtak til tilskuddsforvalter kan få konsekvenser for retten til produksjonstilskudd. Dersom fagmyndighetene ikke har varslet søkeren om dette må tilskuddsforvalter sørge for at søkeren får slikt varsel. Hvis dyrevernnemnda i eksempelet foran ikke har varslet søkeren om at deres vedtak om brudd på bestemmelser i dyrevernloven er oversendt til kommunen med en anmodning om avkorting i produksjonstilskuddet, og at dette kan medføre at det avkortes i produksjonstilskuddet, må kommunen sende forhåndsvarsel til søkeren om at oversendelsen kan medføre at avkorting skjer. Se nærmere om forhåndsvarsel i rundskriv 111/2003.

20 Statens landbruksforvaltning Side: 20 av 22 Dersom kommunen før vedtak om tildeling av tilskudd finner at tilskuddet skal tilbakeholdes eller avkortes, fattes vedtak om dette som del av ordinær søknadsbehandling. Dersom kommunen allerede har fattet slikt vedtak, må vedtaket om tildeling av tilskudd omgjøres og tilbakebetaling kreves. En mulig oppgjørsform er motregning. Se nærmere om tilbakebetaling og motregning nedenfor under Forskriften 13 avkorting ved feilopplysninger I 13 heter det: Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler avproduksjonstilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. 0 Endret ved forskrift 1. juli nr. 777, tidligere 12. For at 13 skal komme til anvendelse kreves for det første at det er gitt feil opplysninger i søknaden. Videre kreves det at feilopplysningene er gitt "uaktsomt" eller "forsettlig". Det skal altså kun iverksettes reaksjoner som følge av feil opplysninger i søknaden der søkeren kan bebreides. Dette fordi regelen om avkorting skal forsøke å forhindre at tilskudd utbetales urettmessig grunnet feil hos søkeren. Risikoen for avkorting skal skjerpe søkerens aktsomhet ved utfylling og innlevering av søknad. Avkorting av tilskudd i tilfeller der søkeren ikke kan bebreides vil derimot ikke ha samme effekt, fordi slik feil vil oppstå uavhengig av søkerens opptreden. En søker av tilskudd opptrer "uaktsomt" når han ikke handler som en kyndig og omtenksom person i samme situasjon ville ha gjort. Dvs. at søkeren burde ha forstått at opplysningene han ga kunne føre til at han fikk en urettmessig utbetaling. Kravene til aktsomhet hos søkere av tilskudd vil for øvrig være strenge fordi de er selvstendig næringsdrivende. Som profesjonelle utøvere av sin næring må det forventes at de kjenner regelverket for produksjonstilskudd. I utgangspunktet legges derfor til grunn at en søker av tilskudd ikke vil være i god tro mht. feilopplysninger, og han må selv bevise det motsatte. "Forsett" foreligger når søkeren med hensikt oppgav feil opplysninger. Han var klar over at opplysningene han ga kunne føre til at han fikk en urettmessig utbetaling. Dersom kommunen finner at feilopplysningene er gitt uaktsomt eller forsettlig, "kan" hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Kommunen må altså vurdere om tilskuddet skal avkortes, og i tilfelle hvor mye som skal trekkes. Maksimal reaksjon vil være å avkorte hele tilskuddet, slik at søker får kr 0,- til utbetaling. Det må foretas en konkret skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle, og avkortingens størrelse bør knyttes til skyldgraden. 14 Forskriften 14 - beregning og innkreving av avkortingsbeløp I 14 første ledd heter det: Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 12 og 13, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder der foretaket som følge av manglende oppfyllelse