bank fornybar Sykkel Hett ijuli? Attac splitter Alaska mer enn olje FN vil ha Biologisk Sjeldnest på toget Fritt frem for scooterkjøring i Alta Vil vest i nord Innhohi: nr.5,9.mars 2001 13.årgaiig utgitt av Norges Naturvernforbund X Bu11till TNF( IRMASJONsSJi I3JØRN RYDMARK I Oslo SI( IRVI II R fl\l T PRIS) NI I5R 1)iII)O T I1\NI N s O.R. tifeldigheter» «Verden er full av Av våre 559 edderkopper, bor den sjeldneste på line. side 5 En artsdatabank skal bidra til å sikre truede arter også de som lever utenfor verneområder. side 6 FNs miljøprogram anbe faler store investeringer i fomybar enervi. side 8 1juli møtes klimafor handlerne til ny drakamp om Kyoto-avtalen. side 9 Det skal bli enklere å ta med sykkel på toget, lover NSB. Samtidig legger de ned sykkeltoget mellom Oslo og Stryken. side 10 Miljøbevegelsen er splittet i synet på Attac-bevegel sen. side 11 Naturen i Alaska er mer verd enn oljen, men Bush vil bore. side 12 på Tjøme av Poddevatn i Telemark, men har istatkraft. side9 tallet. Helt frem til begynnelsen av som de fikk på 50-, 60-, og 70- sjoner for utbygging av vassdrag mars vurderte selskapet utbygging funnet ut at vi ikke kommer til informasjonssjef Geir Fuglseth å benytte konsesjonen, sier Statkraft vil ikke benytte konse Ut fra en totalvurdering har vi nå skrinlagt planene. Sju nye vassdrag reddet motorferdsel i utmark. Ved å bryte den synder etter ulovlig snøscooterkjøring Nielsen stod fram som en angrende gjentatte ganger. Selv om ordfører Eva Alta kommune vil myke opp loven om Alta kommune bryter loven bevisst for å markere sitt syn på snoscooterkjoring. (Foto: Samfoto i fjor, gjør kommunen det samme i år. li rart. Lederen for kommunens Fylkesmannen i Fmnmark mener kommunen oppfører seg «frykte dispensasjonsutvalg, Jan Roger Fagerhaug, forsvarer handlernaten med at kommunen ma bryte loven før å fli offintlighetens søkelys pa saken. side 3
I Na Det -- Jeg og 2 Natur & miljø Bulletin nr. 5 2001. nr. 5 2001. Natur & miljø Bulletin 3 Stille fra Sin FNs klimapanel har lagt frem tredje del av in nye hovedrap port. Mens de to første gikk gjen nom klimalhrskningen og effek tene av menneskeskapte klimaendringer, Leder ser forsker panelet den ne gangen pa hvordan man kan redusere utslippene. Til sammen utgjør de tre de lene den grundigste og viktigste gjennomgangen av klimaproblemet. Selv om det fortsatt er usikkerhet om mye, er kon klusjonene ikke til ti misforstå. Vi er i ford med å endre klimaet, og utslippene må kraftig ned for å bremse Ibrandringene. Den gode nyheten er at vi allerede vet mye om hva vi kan gjøre. Etter at konklusjonene ble kjent har både den svenske og den danske miljovernministeren ropt varsku. Sveriges miljøvern minister Kjell Larsson har også varslet at landet skal redusere ut slippene mer enn Kyoto-avtalen forplikter dem til. Larsson pape ker at vi må komme igang med tiltak mot klimaendringene, og håper Sveriges mer ambisiøse klimamal skal få andre land til å følge etter. Fra Sin Bjerke og den norske regjeringen har det vært stille. Bygging av forurensende gasskraftverk er foreløpig regjerin gens eneste offensive klimasak. Derfor blir regjeringens vars lede klimamelding desto viktig ere. Den må inneholde klare og strenge regler for utslipp av klirnagasser. Dessuten må Bjerke gi tydelig beskjed om at utslip pene skal ytterligere ned i løpet av kort tid. For nar varmen i drivhuset stiger, er mer olje på halet direkte diunt. I Redaktør: Audun Garberg (tlf: 22 40 24 25) Redaksjon: Jens Petter Toldnæs (tlf: 22 40 24 23), Kristian Jahre (tlf: 22 40 24 24) Tråler kysten etter pant «Panter n» skal i sommer trale kysten i Sør Norge p jakt etter bokser. Sist soniiiier samlt skip per Håvard I leitniann og hans mannskap inn Il.01)1) bokser fra 2700 båter. Båt kiærne Iår pante penger kontant over ripa. Panter n eies av Norsk Resirk. l)e flrklarer at formålet med sommerens ofiènsiv er a minne folk 0111 å pante boksene ogsa om De siste vilmarker \ _ ;;- Det finnes til sammen om lag 48 millioner kvadratkilometer natur uten synlige tegn pa menneskelig aktivitet i verden. Med tyve mil lioner kvadratkilometer topper naturtypen tundra listen over verdens uberorte villmarker. Kategorien orken og halvorken Pa,,ter n skal tråle kysten får bokser. (Foto: Erling Okkeiihaug) sommeren, «når friluftslivet ny tes om bord i hat, pa holmer og skjær eller pa hytta». Presse Teinperert barskog i Yukon i Canada. (Foto: Jens R Toldnæs,) Naturtype Adresse: Postboks 342 Sentrum, 0101 OSLO, TIf: 22 4024 00, Faks: 22 40 24 10. e-post: rcdaksjonen@naturvem.no kommer pa annen plass, mens temperert barskog er nummer tre. Listen er utarbeidet av den amerikanske naturvenlorganisa sjonen Sierra CIub, og tar ikke for seg Antarktis og omrader under 400 kvadratkilometer. Millioner km2 Tundra 20.0 41,7 Varm ørken 9,3 19,4 Temperert barskog 8,8 18,3 Tropisk regnskog 3,0 6,3 Diverse Ijelltyper 2,0 4,1 Kald vi nterørken I.5 3.1 Tropisk tørr skog 1,4 3,0 Øvrige 2,1 4,2 Totalt 48,1 100,0 ilatur l milja Bullirtin meldingen sier imidlertid ingen ting om batens drivstoftbrhruk. Langvarig a-opprydning NSB renser Åkersvika Abonnement: 280/år (privatpersoner), 600/år (bedrifter) Annonser: Tlf: 23 122070 Faks: 23 12 2071 \liiisi 20 år vil det ta å rydde op etter atomreaktorene ved Risø forskningssenter i Dan mark. Landets forskningsminister Birte Weiss ønsker hurtigst mulig opprydning etter anleg get. Men avisen Information avslører at det nå arbeides med tre alternativer, som tar hen holdsvis 20, 35 og 50 år. Av viklingen koster over en mil liard danske kroner. I NSB har startet arbeidet med å rydde opp PCB-sol i Åkersvika ved Hamar. NSBs gamle verk stedsomrade er blitt utpekt som en mulig kilde, etter at miljogif ten PCB ble funnet i Mjosa. Opprenskningen skal være fordig innen 15. april, nar vade og trekkfùglene vanligvis begyn ner å komme. Da skal minst 85 prosent av giften være fjernet. Utglver Norges Naturvernforbund. Web: www.naturvern.no Alta bryter loven I fjor ble Alta kommune anmeldt da de tillot ulovlig kjøring med snøscooter. Nå gjør de det igjen. KRISTIAN JAHRE har ett hovedmotiv for a gjøre dette. Vi ønsker a en oppmnykn ing av lovverket og for tolkn ingen av motorferdselloven. Samfiannet har blitt sann at hvis du ønsker oppmerksomhet rundt en sak, ma du gjøre ting som setter ofientlighetens sokelys pa saken, sier Jan Roger Fagerhaug (Ap), leder lbr Alta kommunes dispensasjonsutvalg. Forundret Fylkesmann Det er i forbindelse med den år lige Vinterfostivalen i Alta det er gitt dispensasjon til kjøring med snøscooter til I laldetoppen. Kjøringen er i strid med motor fordselloven. Saken er en ren blakopi fra i fjor. Vedtaket ble da opphevet av Fylkesmannen i Finnrnark, og i ettertid sto ord fører lzva Nielsen fram som en angrende synder. og med at vi etter flere runder fikk en avklaring pa nøy aktig samme sak i fjor, er det fryktelig rart at Alta kommune gjør dette igjen. Nar et overord net organ overprøver vedtak fat tet av et kommunalt organ, er det vanlig at dette skaper presedens i liknende saker, sier Eirik Karlsen, leder for miljovernavdelin gen hos Fylkesmannen i Finn mark. Frykter sveitsiske tilstander I år som i fjor har Naturvernfor bundet i Finnmark klaget pa Alta kommunes vedtak. Veisalt dreper Veisalt er årsaken til at tusenvis av danske trær visner og dør. Na skal salttbrbruket mer enn hal veres fra dagens niva pa 200.000 tonn. Løsningen er en vannopp løsning med 20 prosent salt, skri er Jyllands-Posten. I DulliHn Trilcset seg til ulovlig scooterkjoring i Alta. == T1...vkkertIiboddp ko.,.m Alta koniiiuine harfor vane å ta lett på scootersaker. (Faksimile: 5/2000,) Nar man fimrst gir lov til å kjøre til en fjelltopp, vil det ska pe presedens og det blir vanske lig å si nei neste gang noen vil kjøre scootcr til andre topper. Det neste blir gondolbaner og deretter kafeer pa Ijelltoppene. Slike sveitsiske tilstander vil vi ikke ha, sier Dag Elgvin i Natur vemforbundet. Han forteller at malet er mest mulig uberørte om rader hvor man kan oppleve natur uten støy. igjen Avventer klagebehandling Fylkesmannen i Finnmark har allerede varslet at de vurderer a overprøve kommunens vedtak. avventer vi kommunens behandling av klagen. Jeg kan ikke gi fasiten pa forhånd, men det ligger veldig sterke foringer nar vi «vurderer å overprove», sier Karlsen. Da Fylkesmannen i fjor overprøvde Altas vedtak om scooter kjøring, valgte kommunen å kal le inn til daglige ekstraordinære møter -- ga dispensjoner dag for dag. fikk ikke vi vite om før i etterkant, konstaterer Karlsen. Jan Roger Fagerhaug i Altas dispensasj onsutvalg sier kom munen skal være lovlydige hvis de blir overprovd ogsa i år. l være ryddig Hva blir utfallet nar dere he/iafldll r anken fra Naturvern /årbundd t? forskutterer aldri en behandling. Vi ma blant annet se hva miljøavdelingen sier. Dette dreier seg om å være ryddig, sier Fagerhaug. Men dere er villig til u b,yte loven Jor å markere deres syn? har ikke noe ønske om å bryte loven. Det vil dessuten ikke være noe lovbrudd for noen kjører uten gyldig dispensasjon, sier Fagerhaug. \\ Han forteller at dispensa sjonssaken er grundig diskutert med både ordfører Eva Nielsen og Kare Sinionsen (begge Ap), leder av hovedutvalget for miljø. plan og utvikling, og at det er bred politisk enighet i Alta om å innvilge dispensasjonene. Det har ikke lykkes å komme i kontakt hverken med Nielsen og Simonsen. Vurderes av økokrim I fjor var anmeldte Naturvernforbundet i Finnmark Alta kommune for brudd på motor fi.rdselloven og forvaltnings loven. Saken ligger fortsatt til behandling hos Vest-Finnmark Politidistrikt, som igjen venter på en vurdering fra økokriin. er dessverre ikke ferdige med saken, men regner med å ha en anbefaling klar om kort tid, sier politiadvokat hans Tore Floviskeland hos Økokrim. I LEIF HÖEGH & co Established 1927 Leif Hdegh & Co ASA is an international shipping company, providing competitive ship transportation and logisties solutions for professional customers world wide, within selected industrial shipping segments Gas transportation
Det I 1/ar Det Av -- Nei, Er 1/ar lor Mange - Edderkoppene Mange Hva De 4 Natur & miljø Bulietin nr. 5 2001 nr. 5 2001 Natur & miljø Bulletin 5 Hus og hjem på tapetet Rike nordmenn med kostbare vaner er imied på å utrydde verdens regnskoger, som lier på Sumatra. (Foto: Regnskogfondet) Det dreier seg om parkett, listverk, dører og møbler. Må vi ødelegge regnskogen for å få det hyggelig i norske hjem? Nylig kjøpte Voldsiøkka Boretts lag i Oslo 200 dører av treslaget «sapele» som markedslåres som afrikansk mahogny. Tresorten brukes mye til ytterdører og eksporteres fra Ghana og Kamerun. Afrikas regnskoger er i ferd med å lbrsvinne og rovhogsten i Kamerun er kommet helt ut av kontroll, ilblge Regnskogs fondets Nyhetsbrev. Den svenske dørgiganten Swe door, som produserer 180.000 dører i aret, vil nå stanse mar kedsibringen av disse dørene. Vi skal i stedet bruke en alternativ finér av poppel, sier låbrikksjefarne Trudesson. Vil ikke høre Et lite steg i riktig retning altsa, selv om Regnskogsfondet mener et borettslag burde ha oppført seg annerledes. er skremmende nar et stort borettslag nekter å forholde seg til dette, selv etter å ha fått all nødvendig inlbrmasjon, sier dag lig leder Lars Lovold. Tropisk tre bør ha FSC-sertifikat Na vil organisasjonen sette søkelys pa hus og hjem for å fli oss til a velge materialer som ikke øde legger regnskogene i Asia, Afrika og Sør-Amerika. fjor tok vi spesielt Iår oss hagemobler da vi oppdaget at dette salget skjøt i været. I ar vil vi se på alt innen hus og hjem. Det dreier seg om parkett, list verk, dører og møbler. Na samler vi inn tall og trender, sier Hanne llrown i Regnskogsfondet. Og det er tegn som tyder på at velbeslatte nordmenn ønsker seg eksotisk interiør. dere noe råd til folk som ønsker a kjøpe såkalte mørke tresorter? finnes gode alterna tiver. Man kan fa ganske mørkt eikegulv. Ma man ha tropisk tre så spør om det er sertifisert. Det bør være sertifisert av en uav hengig instans, slik som ESC. Det sikreste tropiske treslaget er gummitre fra Asia, sier llrown. Parkettfirma vil ha dialog Nylig gjennomlårte Regnskogs fondet en mailaksjon mot firma et Boen Parkett og nettportalen SOL. Bakgrunnen var at firmaet gjennomlårte en konkurranse pa SOLs hjemmeside hvor svaret var «merbau» et tropisk treslag som hogges kommersielt i Asias hardt provede regnskoger, og premien var parkett for 10.000 kroner. reagerer på at firmaet aktivt og ukritisk markedsfører tropiske treslag pa denne maten, sier llrown. Markedsdirektør i Boen Par kett, Kjell l3entsen, mener at kakaoproduksjon og jordbruk ødelegger mer regnskog enn par kett, og at deres virksomhet der for ikke er sa ille. Han benekte videre at tropiske treslag er en viktig del av firmaets totale om setning. var totalomsetning har vi budsjettert med om lag fire prosents omsetning av de sakalte mørke treslagene i 2001, sier hvis det er så lite, kunne dere ikke kutte det helt ut? det er en viktig del av vart totale utvalg. de tropiske treslagene dere selger serti/isert? Nei, det er vanskelig a fa til i praksis. du noen som helst jorstaelse for Regnskogsfond ts kritikk av virksomheten deres? Jeg understreker i hvert fall at vi ønsker en dialog med Regnskogslbndet om dette, sier llentsen. Norges sjeldneste edderkopp bor på Tjøme Visste du at Norge har 559 forskjellige edderkopparter? og at om lag hver femte art er truet? Norske edderkopper er gjennom gått med tanke pa deres truethet og vernestatus. I tillegg er landets 559 lbrskjellige arter i Iërd med å lå norske navn, noe som bare har vært et fåtall til del sa langt. Dette skal være med a trygge artenes framtid. dem som jobber i for valtningen er det viktig med norske navn. Det gjør det lettere a l orholde seg til hensynskrev ende enkeltarter, sier forsker Kjetil Aakra ved Norsk institutt for naturforskmng. Sammen med Erling Hauge ved Zoologisk Museum i Bergen har han gitt ut en rapport om potensielt truede edderkopper i Norge. Totalt 91 arter, eller 16,4 prosent av våre arter havner pa rodlisten. Norge sjeidneste Norges sjeldneste edderkopp er liten grå flatbukedderkopp. Sa langt vi vet finnes den bare et sted på Tjome i Vestfold. Det som truer edderkoppenes eksis tens er at leveområdene deres Hogskolen I http:i/www.hihm.nolbiotek forsvinner. Den lille fiatbuk edderkoppen lever bare på grusete strender. Dette er en gan ske spesiell naturtype som i til legg er utsatt for sterkt press fra mennesker. Arten er truet i alle land den er kjent. I Trøndelag har vi elvebreddsedderkopper som bare kan leve pa spesielle elve bredder. Bondens beste venn vil kanskje ikke synes det gjorde sa mye om det jår svani noen edderkoppet: Hvor/ar er disse arlenc viktige i oko systemet? er preda torer. Det vil si at de spiser andre arter, og de spiser fryktelig mye. Eksempelvis kan edderkopper sette til livs 150 millioner insek ter per hektar jordbruksland i aret. Uten edderkopper ville nok bruken av sprøytemidler gatt i været, I tillegg er edderkoppene viktig mat for fugler og andre in sekter. Enkelte vepsearter er spe sialister på nettopp edderkopper. Ifølge Aakra viser malinger fra England at det, pa enkelte ste der, kan finnes opptil 800 edder kopper per kvadratmeter. Hedmark Høyere utdanning innenfor bioteknotogi og miljøteknologi på Blæstad, Hamar 1.- og 3. årig studier i bloteknologi 3. årlg studium i miljoteknologl Viktige emnererbiokjemi, mkrobiologi, Viktige emner er: blologi, mikrobiologi, bioteknologisle metoder, molekylær- kjemi, miljøforvaltning, behandling av biologi og industriell bioteknotogi. avfall og forurensing. Studiene gir tittelen hegsiciekanditat og kan bygges på med et 4.år til en cand.mag. -grad Avdelingen har også studier I iandbruksteknikk og ekologisk landbruk Søknadsfrist for alle studier er 15. april M http://www.hihm.no/miljoiek Ta kontakt med: Hegskolen i Hedmark N- 2322 Ridabu E-post LNB@ hihmno www.hlhm.no/inbj X 6lasted Edderkoppene er nyttige jegere ni ed vakre våpen. På et år kan de fortære 150 millioner insekter per liektar. ( Foto: Göran Ekström,) er redde for edder koppei: Er det noen grunn til det? Nei. Alle edderkopper er giftige, og de kan bite, men i Norge er det ingen som er farlige for mennesker. gjør edderkoppene nå i mars? har ulike overvintrings strategier, men det finnes faktisk enkelte arter som er vinteraktive. I Kvikksølv truer et helt distrikt Distriktet Selenge, 120 kilometer nord for Mongohas hovedstad Ulan Bator, er mettet av kvikk sølv etter nesten 100 ars utvin ning av gull. Kvikksølvet er levninger etter Boroo gullfabrikk som stengte i 1956 da kvikksølvlageret eksplo derte. I dag regner man med at det ligger rundt ti tonn kvikksølv i lloroo. (IPS) I Ledig stilling N aturvernforbundet i Bærum søker ny kontorleder på deltid. Kontakt: Finn Olto Kvillu,n, tif 67542375
Regjeringen Taksonomen - Pa 6 Natur & miljø Bulletin nr. 5 2001 nr. 5 2001. Natur & miljø Bulletin 7 Norge får biologisk bank er en truet art. Direkte truet, sier fagkonsulent Leif Aarvik, ved Zoologisk museum. Aarvik peker pa at det finnes 8.400 hiller i Norge, og at 700 a disse er pa rodlisten. Likevel fnnes det nærmest ingen som har kunnskap om disse artene. Zoologisk museem er det nesten ikke kommet inn en hille etter 1930. Hva er vitsen med a ha sainl inger hvis ingen kan noe om dem, sier Verv og vinn Natur & miljø Bulletin er på jakt etter flere lesere. Nå håper vi du kan hjelpe oss å finne frem til miljøinteresserte. Alle som verver én ny abonnent får en flott turkjele i stål med kobberbunn. Som takk til de som skaffer oss to nye abonnenter sender vi en turøks fra øyo. Et dadt tre har lite,, verdifor skogeiere,,, mci, stor akologisk verdifordi det liuser mnamige arter. Norge.s miye artdatabai,k vil huse altfra engsoleie til elg og edderkopper. De fleste truede arter i Norge lever utenfor vernede områder. En artdatabank vil være med å sikre artene for fremtiden, men det er mangel på eksperter. Enkelte arter, slik som de store rovdyrene, for mye oppmerk somhet, og sogar egne stortmngs meldinger. De fleste artene her i landet har vi imidlertid ikke en gang bort om. Likevel er svært mange av dem truet. Derfor trenger Norge en artdatabank. Dette budskapet korn klart fram pt et seminar arrangert av Sarnarheidsrädet for biologisk rnanl told (SABIMA), nylig. En artdatabank med utlbrlige opp lysninger om blant annet artenes levesteder, vil være et svært ik tig planleggingsverktoy som ikke finnes i dag. Og Norge vil fa en slik bank, ifølge politisk radgiver Wegard I larsvik, i Kirke-, Utdannings og Forskn ingsdeparternentet. jobber i øye blikket med en stortingsmelding om biologisk mangfold der den nye artdatabanken er sentral, sier Taksonom-torke Regjeringens løfter ble godt mot tatt av hotanikere og zoologer, men det er en utbredt oppfotning at en slik bank i seg selv ikke er nok. Norge mangler fagfolk. Blant annet er det et skrikende behov for artseksperter. sakalte taksonomer, her i landet. Rana kommune Teknisk etat Artenes skjebne avgjøres i planleggingen lorstekonsulent Jorund l3raa ved Direktoratet for naturforvalining ønsker at en artdatabank skal være mest mulig omfitttende. Ellers kan man droppe prosjektet. En bank for bankens skyld er ingen vits. Vi trenger et for valtningsverktoy som inneholder informasjon om levested, utbred else og status for arten. Banken ma ta for seg det norske lhstlan det, Svalbard og Jan Mayen. Først da har vi et verktøy i kan bruke i planleggingen, og det er der artenes skjebne avgjøres, sier Sverige har hatt god erlhring med sin egen artdatahank gjen nom mange ar. Den svenske ban ken inneholder 57.800 arte hvorav 21 prosent er rødlistet. Sporsmal rundt oflntliggjoring av sjeldne arters levesteder har vært mye diskutert i Sverige. er avhengig av et bredt nasjonalt samarbeid. Derfor øns ker vi a ha størst mulig apenhet rundt databanken. Eksempelvis for grunneiere alltid opplysnin ger om hvilke arter som tinnes hvor. Var erfimring er at det bare er et fotall som mishruker denne inlormasjonen. sier lederen av den svenske artdatabanken, Torleif lngelög. - Verv én og få turkjele Bålkjele de luxe fra Eagle Sharp. Kjelen er i rustfritt edelstål med kobberbunn. Har to bøyler til håndtak og leveres i etui som kan festes utvendig på ryggsekk. Kan brukes både på bål, gass- og stormkjokken. Verdi: 200 kroner. Jeg har vervet_ nye abonnenter og vil ha følgende vervepremier: Eagle Sharp turkjele (en verv ing) t Viking 2000 øks (to vervinger) Både kjele og øks (tre vervinger) Jeg sparer vervingen(e) Mitt navn Adresse Postnr./sted Abonnent nummer (Nummeret finner du adressefeltet bak på bladet) Verv to og få Viking 2000. Er en kopi av en vikingøks funnet nær øyo-fabrikken på Geilo. Originaløksen er fra år 1000. øyo har forbedret eggen litt i forhold til originalen, men i form er øksen lik. Turoksen leveres med et praktisk skinntrekk til å ha over eggen. Verdi: 400 kroner Trenger du noen argumenter til vervingen? Aktuell. Presenterer nye fakta, også om kjente miljøsaker. Dekker nasjonale og internasjonale miljøspørsmål. Kortfattet og konsis. 22 utgaver i året. I tillegg kommer 4 temanummer. Neste utgave vil handle om gen-mat. Abonnementspris: 280 kroner. Vi sender deg premie så snart vi har mottatt betaling for abonnementet. Vervekampanjen gjelder kun nye abonnenter. Fyll ut og legg kortet i postkassa, eller send det på faks nr. 22 40 24 10. E-post: redaksjonen@naturvern.no I Disse har jeg vervet: Navn Adresse Postnr./ste& Navn Adresse Postnr./sted Navn Adresse Postnr./sted Sendes ufrankert. betaler portoen Svarsending Avtalenr.: 171210/146 Pb Natur & miljø Bulletin Sentrum 0109 OSLO
. lar 100 ibr dollar Dette llortsett Jeg Jeg -- Det Denne at 8 Natur & miljø Bulletin nr. 5 2001 FN ber om fornybar energi Kraftig reduksjon i utslippene av klima gasser er teknisk og økonomisk mulig, ifølge FNs klimapanel. Samtidig ber FNs miljøprogram om mer i fornybar energi. N&M Bu!Ietin AUDUN GARBERG FNs klinuipariel har urdert hva som kan gjøres for a stoppe den globale oppvarmingen og hvor mye det il koste. Rapporten viser at kostnadene for å redusere utslippene blir relativt la e. Km ene i Kyoto avtalen kan oppnas for mellom 0,1 og 1,1 prosent av 13NP, lorutsatt at det Sektor Ips DANIELLE KNIGHT Fisk, fiskeyngel og andre organ ismer som trekkes inn i kjole systemet skoldes og tommes ut i havet igjen som livlos materie, blir det sagt i en rapport som tre blir fri handel med utslipps kvoter. Raskere utvikling Siden klimapanelet laget sin for rige hovedrapport i 1995, har den teknologiske utviklingen innen utslippsreduksjon gatt raskere enn forventet. Ffliktive vindturbiner er kommet i salg. utslippene av klimagassen SF(, fra aluminiums produksjon kan fjernes, vi har fått Utslipp i 1990 (Mill, tonn karbon effektive hybridbiler og brensel celleteknologi a nevne noe. Med kjent teknologi er det mulig å stabilisere konsentrasjo nen av CO2 i atomosfiuren på 550 ppm (det dobbelte av nivaet i forindustriell tid), eller lavere. I dag er nivået om lag 370 ppm. Men skal man klare a stabilisere konsentrasjonen i atmosfiuren ma utslippene reduseres betydelig. Dreper en halv million Samtidig har FNs miljoprogram UNFP lagt frem en rapport om fremtiden til lbrnyhar energi. Investeringer i ft)rnybar ener gi vil ifølge UNEP gjøre den globale økonomien sikrere, mer robust og renere. Muligheter for å redusere utslipp Årlig vekst 1990-95 Potensiell utslippsreduksjon i 2010 (Mill, tonn karhonckvivalentm r,l 1000 megawatt krever 130.000 liter kjolevann i minuttet, ifølge rapporten. I USA bruker 50 reak torer dette systemet. 900 skilpadder Større dyr som haskilpadder og krokodiller havner ogsa i drag suget og drukner eller blir brent i hjel, ifølge Linda (junter, tals person for Safo Energy Com munication Council. I dag dekker fossile brensler tre Ijerdedeler av verdens energi behov. Forurensning fra fossil energi tar hvert ar livet av om lag 500.000 mennesker like mange som dør i trafikken. er alene grunn nok til å linne nye energikilder og for andre maten energien brukes pa. Verdens okende appetitt før fos sil energi har imidlertid skapt en enda mer tvingende grunn til å akselerere overgangen til forny har energi, nemlig klimaendrin ger, skriver UNEP-direktor Klaus Tdpfer i forordet til rapporten. Forbruket av energi i verden har økt med 2 prosent arlig siden 1990. Nettokostnad per tonn karbon,,., Bygninger (kun CO2) 1.650 1,0 700-750 De fleste reduksjoner er lønnsomme. Transport (kun CO2) 1.080 2,4 100-300 Ifølge de fleste studiene vil kostnadene ligge under 25 dollar per tonn karhon. Industri (kun CO2) 2.300 0,4 - energieffektivitet 300-500 Mer enn halvparten er lønnsomt. - materialefi ektivitet 200 Usikre kostnader. Industri (andre gasser) 170 - A redusere lystgassutslipp koster 0-10 dollar per tonn karhon-ekvivalent. Landbruk (kun CO2) 210 - De fleste reduksjonene vil koste 0-100 (andre gasser) 1.250-2.800 150-300 per tonn. Avfall (kun metan) 240 1,0 200 Rundt 75 prosent av reduksjonen vil være lonnsom. Resten vil koste 20 dol per tonn karbon-ekvivalent. Energiforsyning og (1620) 1,5 50-150 Mange muligheter for under 100 dollar -konvertering (kun CO2) per tonn karbon. Totalt 6.900-8.400 1.900-2.600 * Ett tonn karbon tilsvarer 3.67 tonn CO,. Dette tallet er inkludert i tallene ove,: lolde: IPCC. Ved kjernekraftverket i St. Lucie, Florida, blir 900 havskil padder dratt inn i kjolesystemet arlig. Reaktorer langs kysten av Connecticut har fått skylden for nedgangen i flyndrebestanden. Etter at fisk og dyr har passert kjoleanleggene blir de spydd ut i havet eller innsjoen som en masse. Denne skaper uklart vann som hindrer sollyset i a nu fram til undenannsvekster. nr. 5 2001. Natur & miljø Bulletin 9 Legger bort utbyggingspianer Sju nye vassdrag er reddet. Statkraft vil ikke benytte konsesjoner for utbygging som de fikk på 50-, 60-, og 70-tallet. - AUDUN GARBERG Statkraft sitter pa flere gamle, ubenyttede konsesjoner for vannkraftutbygging. Den eldste er fra 1953. Det spesielle med disse konsesjonene var at det opprinnelig ikke ble satt noen tidsfrist. 11996 fikk Statkraft en frist på fem ar. Det betyr at ut bygging av vassdragene ma starte senest 26. april i år. Men nu har Statkraft skrinlagt alle de sju ubenyttede konse sjonene. Helt frem til begynnel sen av mars vurderte selskapet utbygging av Poddevatn i Tele mark, men har bestemt seg for a ikke benytte konsesjonen. Statkraft avviser at dette har sam menheng med statsminister Jens Stoltenbergs nyttarstale. fra Poddevatn er beslutningene tatt før han sa noe, forteller informasjonssjef Geir Fuglseth. 14 meter regulering Konsesjonen til utbyggingen a Poddesatn ble gitt i 1964. Den ga Statkraft mulighet til å regulere vannet med 14 meter, og ville gitt en årlig produksjon pa 10 GWh. er mest bekymret for vintertappingen pa over 1000 liter i sekundet. Da blir vann standen om sommeren minimal, sa Ove Geir Nevestveit i Aksjonskomiteen mot utbygging av l3ugenvassdraget, til N&M Bulletin før det ble klart at vass draget er reddet. Sterk lokal motstand Forslaget om utbygging av Poddevatn har møtt sterk lokal motstand. I desember gikk Tokke kommune med 18 mot 3 stem mer imot utbyggingen. har hatt en tett dialog med kommunen og andre berørte parter. Dessuten har vi gjort en ny lønnsomhetsberegning og tatt med det dialogen har lært oss. Ut fra en totalvurdering har vi Ein net ut at vi ikke kommer til å benytte konsesjonen, sier (jeir Fuglseth. Il. utbygginger Opprinnelig var det 11 gamle konsesjoner som varte frem til april i ar. To av vassdragene er utbygd: Bovra i Sogn og Fjordane og Store Malvatn i Nordland. Utbygging av Mel Ijord og Beiarnvassdraget ble stanset av regjeringen. I 16. til 27. juli møtes forhandlerne til en ny runde, denne gang i Bonn. Etter sarnmenbruddet i I laag i høst, tok man sikte pa nye forhandlinger i mai. Men USAs nye administrasjon ha om ut settelse for å lå tid til a sette seg inn i sakene. er trygg pa at den nye datoen gir regjeringene den tid de trenger for a forberede seg pa de beslutninger som ma tas, sier Nederlands miljovernminister Jan Pronk, som leder forhand lingene. Pronk papekte at det er viktig å holde tempoet oppe slik at «alle nokkelspillere er forplik tet til tidlig handling for a redu sere utslippene av klimagasser». Nytt forslag for påske Norges forhandlingsleder I larald Dovland tør ikke spa utfallet av den kommende runden med forhandlinger. har et inderlig hap om at Statkraftfikk konse.sjoiz for regulering av Poddevatn i 1964. Nå har de dette skal gå. [Ivis ikke kan en relårhandling av Kyoto proto kollen bli mer realistisk enn jeg liker å tenke pa, sier Dovland. Debatt om skog 1juli ma landene løse flere kon troversielle saker. Ett av dem er Administrasjonen til George W. llush vurderer å regulere utslip pene av klimagassen CO2. Det forteller Christine Whitman, sjefi.m for det amerikanske tor urensningstilsynet (EPA) til ny hetsbyraet AP. I litt il har det vært fritt frem for utslipp av CO2 i USA. Lover som begrenser utslmp pene vil i Sa fall være del av en større pakke som også regulerer andre utslipp fra fossile energikilder. er ingen ttil om at glo skogens opptak av CO2. Skal det opptaket regnes med selv om det ikke skyldes aktive tiltak som skogplanting? Den nederlandske miljøvern ministeren har nu samlet inn synspunkter fra landene, og arbeider med et nytt forslag til kompromiss. Et slik forslag kan bli lagt frem for paske, mens det ligger an til et uformelt ministermote i uka etter paske. I bal oppvarming er et reelt lèno men det skjer, sier Christine Whitman. I3ush har ogsa tidligere anerkjent at mennesket endrer klimaet, men gatt mot Kyoto avtalen. Whitman sier adminis trasjonen likevel vil fortsette arbeidet for å gjøre avtalen bruk bar. presidenten er svært oppmerksom pa sporsmalet om global oppvarming. Vi forenter at USA skal være en part i av talen, sier Whitman til AP. I
. Vi Tidligere Men fanken Deres - Det - Attac Formalet Jeg (ireenpeace En - I 10 Natur & miljø Bulletin nr. 5 2001. nr. 5 2001 Natur & miljø Bufletin 11. KRISTIAN JAHRE NSB har i løpet av høsten og vin teren laget et tilbud som skal gjøre det lettere å ta med seg syk kel pa toget. fikk mye pepper i jor fordi ordmgen vi hadde var for vanskelig å skjønne. Forhapent ligvis er dette et langt skritt i riktig retning, sier intbrmasjons sjel Arvid Bardstu i NSB Lang distanse. Bardstu opplyser at del er begrenset plass for sykler i det enkelte tog, og at tog der det kan reserveres plass til sykkel er mer ket med et sykkelsymbol i ruteheftet. Skal du ha med sykkel pa Signatur- og langdistansetog ma du resen ere plass pa lbrhand. Dette koster 90 kroner per syk kel. Pa Agenda-, Intercity- og lokaltog koster sykkelbilletten 40 kroner, men her kan det ikke reserveres plasser. En familie to tog er fornøyd med at NSB endelig gjør det lettere å ta med KRISTIAN JAHRE Med sykkeltoget kunne du kom me deg raskt og effektivt ut i Marka, for så a få en fin sykkel tur tilbake til byen. Toget gikk i helgene i sommerhalvaret og hadde egne godsvogner til syklene. I tillegg til endestasjonen Stryken tre mil utenfor Oslo, stoppet sykkeltoget pa flere stasjoner underx eis. Chartertog Sykkeltogei ble startet av Syksykkel pa tog. Dette har vi arbeidet i flere år for å lå til, men vi synes prisen er for høy og kapasiteten for liten, sier gent.ralsekretær Trond Berget i Syklistenes Landsforening. Pa Signatur-togene kan det for eksempel bare reserveres plass til tre sykler per tog. For min fåmilie pa seks, betyr dette at vi mä ta to forskjel lige tog hvis vi skal ta med syk kel pa forie til Sørlandet. 1 tillegg til ordinær billett, koster det oss dessuten 540 kroner. For folk som ikke er like sykkelgale som meg, er neppe dette tilbudet sær lig aktuelt, sier Berget. Flan synes ogsa det er glede lig at NSB mi samler all infor masjon om sykkel pa tog i én informasjonslolder og pa eget nettsted. har denne infor masjonen vært lite tilgjengelig, så vel for NSI3s kunder som for NSBs ansatte. Vart nettsted har vært det beste stedet å hente informasjon om sykkeltransport pa tog, papeker Berget. listenes Landsforening (SLF) i 1971, og de fbrste arene gikk to get som chartertog. IlhIge SLF har det ikke ært uvanlig med flere hundre syklister og sykler per avgang pa søndager med godt vær. I sykkeltogets 30. sesong har NSB besluttet å legge ned tilbudet. vi skal forsøke a redde tilbudet pa et vis, sier plan- og strategisjef Ulf Bakke ved NSB Kortdistanse. Fram til 17. juni vil ikke Marka-syklistene ha noe tilbud. Men nar NSB endrer rutene, inn- Sykkeltog på rallarvegen hvor mye bør det koste ci ta med sykkel på tog. 60 kroner er mer enn nok pa fjerntog. Pa mellomdistanse bør prisen være 40 kroner, og på lokaltogene er 20 kroner en for nuftig pris. Pa de korte reisene handterer du alt selv, mens syk fører de et nytt sykkeltilbud pa vanlig lokaltog. er a få laget til store plastsekker eller lignende, som man mil pakke inn sykkelen med. Syklene plasseres sa mellom setene, forklarer Bakke. 1-lan lover at det vil bli billig a leie plastsekkene. - Dumt av NSB Vi er veldig lite glade for at sykkelioget forsvinner. Det er fryktelig dumt av NSB å kutte ut et tilbud som faktisk fungerer og som folk har blitt vant med og glad i, sier generalsekretær Irond Berget i Syklistenes Lanclsfbren ing. kelen pa de lengre reisene vil bety noe merarbeid for NSB, for klarer Berget. NSB skal ogsa sette opp egne sykkeltog pa Bergensbanen mellom 17. juni og 16. septem ber. 1 tillegg kan du sende sykkel som ekspressgods. Det koster 250 kroner. h Kionete løsning Berget synes det er merkelig at NSB ikke engang har vært villige til a diskutere nye løsninger. holdning har liksom vært krisemaksimere og kutte ut hele ordningen fbrdi det blir for dyrt. Jeg tror publikum blir kjeinpesure pa NSB niir dette blir kjent, sier han Ulfl3akke forklarer at det rett og slett blir for dyrt a fortsette og kjøre eget sykkeltog. gamle materiellet kre ver oppussing får opptil en halv million kroner per vogn. Dette blir en veldig klonete løsning, men det er det vi har lån til, sier I AUDUN GARBERG 1. mars ble en norsk avlegger av den internasjonale Attac-beveg elsen stiftet i Oslo. Attac er skep tisk til økonomisk globalisering,ed valutaspekulasjon og skatte paradis, og de vil slette ulands gjelden. Bevegelsen vil ha demo kratisk kontroll over den internasjonale finansverdenen. Derfor går de blant annet inn får en skatt pa alle valuta transak sj oner. 20. mars: Konferanse om energibruk i et moderne samfunn. Arr: Norges vass drags- og energidirektorat, tlf: 22 95 93 25. 20. mars: Inspirasjonsdag miljø som innovasjonsfaktor, Radisson SAS Plaza Hotel i Oslo. Arr: Miljøverndep artementet og Nærings og Handelsdepartementet, mer info, tlf: 22 55 50 li. 27. mars: Seminar om bio logisk mangfold matvare sikkerhet i sør eller patent og profitt i nord, Blindern i Oslo. Arr: Ulandsseminaret ved Universitetet, tlf: 90 69 85 22. 27. mars: Seminar om bio teknologi, Lerchendal gård i Trondheim. Arr: Norges Tekniske Vitenskapsakademi, tlf: 73 59 08 63. 27.- 28 mars: Konferanse om utviklingen i samfunnet og forskningens utfordringer, Radisson SAS Plaza Hotell i Oslo Arr: Norges forsknings anbefåler en rekke forskjellige virkemidler. Hadde alle vært sikre pa at forslagene er smarte ille de blitt gjennomlårt, men disse sakene er kompliserte, sier Rasmus I lansson, general sekretær i WWF Norge. til Attac er det ikke ts il om at vi stotter, men det vi diskuterer i WWF er detaljer i malsetningene og virkemidlene Attac har satt opp, forteller I lanssons kollega, general sekretær Lars Kristoferson i WWF Sverige, går lenger: råd, tlf: 22 03 72 83. 29. mars: Jubileumsmarke ring for Senter for utvikling og miljø (SUM), Unviersitets biblioteket på Blindern, Oslo. Arr: SUM, tlf: 22 85 89 00. 31. mars - i. april: Kurs i matvaresikkerhet, Sørmarka kurs- og konferansesenter. Arr: Nettverk for mat og Miljø, tlf: 22 04 46 84. 4. - 7. april: Internasjonal konferense om å skape bedre byer, i Bremen Tyskland. Arr: Bremen Initiative, tif: 0049421 2300110 5. - 6. april: Konferanse om bærekraftig utvikling, Manchester i England. Arr: ERP Environment, tlf: 0044 1274 530409. 1.8. - 1.9. april: Seminar om beredskap mot ulykker med farlige stoffer, Ciarion Oslo Airport Hotel på Gardermoen. Arr: SFT og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, synes Attac er et uhørt opphauset mediafonomen, og vi får se hvor lenge det holder. Jeg er ikke særlig imponert av deres analyse heller, sier Kristoforson til Miljdaktuelt. Greenpeace utenfor Attae er et oppsiktsvekkende eksempel pa hvordan mnediene fungerer, og gar pa det som er nytt. Jeg synes det er litt av en pseudohendelse, sa generalsekre t:er Per Stenbeck i Greenpeace Norden pà et seminar for nær ingslivets miljosjefer. har ingen rela sjon til Attac og kommer ikke til il ha det. Deres virksomhet ligger ikke innen vart omnrade. Jeg er ikke særlig imponert av dem og setter et stort spørsmdstegn ed hvor stor og langvarig den blir som bevegelse. 1.9. - 22. april: Villmarks messen 2001, Exporama på Hellerudsletta. Arr: Game & Conservation, tlf: 66 77 60 90. 25. april: Internasjonal støyfri dag. Arrangør i Norge: Støyfri dag 2001, tlf: 22 42 25 38. 27. april -5. mai: Kurs i økologisk jordbruk, Erga Gard i Rogaland, Arr: Erga Gard, tlf: 51 4281 22. 28. - 28. april: Kurs i mat varesikkerhet, Hotell Fru Schøller i Trondheim. Arr: Nettverk for mat og Miljø, tlf: 22 04 46 84. 8. - 1.0. juni: Naturvemfor bundets landsmøte, Mandal. 8. - 10. juni: Konferanse om friluftsliv, Trondheim. Arr: Friluftsrådenes Landsfor bundm. fl.tlf: 67804791. 16. -17juni: Vassdragstreff Politisk styring nødvendig I motsetning til WWF og Green peace slutter Naturvernforbundet og Natur og Ungdom opp om Attac. viktig del av vart arbeid er å få politisk styring av ting som ødelegger naturen. I løpet av de siste 10-15 arene har det skjedd en voldsom nedbygging av mulighetene og viljen til il bruke politiske virkemidler. Attac angriper noen av drivkref tene i den økonomiske globali seringen, sier Gunnar Albiim i Norges Naturernforbund. Poli tisk styring vil gjøre det enklere a innfore miljøtiltak, dag tør ikke politikere å innføre miljøavgifter og strenge tiltak mot industrien av redsel for at de flytter ut, sier I i Hatteberg, Hordaland. Arr: Informasjonsnemnda for Hattebergvassdraget, tlf: 53 48 12 02. 21. - 22. juni: Internasjonal konferanse om miljøvennlig bedriftsledelse, Universitetet i Nijmegen i Nederland.
Andenæs VVS Reuters. nede omrader. som nasjon vil Alaskas urorte l olks basis-behov, slik som rent tleregningene er et resultat av liarder kroner. Bush vil bore radet «National Wildli fo Reftige» Foundation. of Alaska. viser undersøkelser 12 Natur & miljø Bulletin nr. 5 2001 0101 Oslo Boks 342 Sentrum Natur & miljø Bulletin Returadresse: A-BLAD varig adresseendring Ettersendes ikke ved og sunne okosystem, gar det frem av en ny undersøkelse fore gjort ved University Alaska, er avhengig av ren natur kroner av de arlige inntektene i de jobb, og om lag 25 milliarder tatt av The Alaska Conservation Alaskas natur mer verdt enn oljen den amerikanske delstaten 55.000 stillinger, over det dob males i kroner og ører. I Iver fjer Bulletin N&M Verdien av uhewrt natur kan I praksis vil det si om lag nå og i fremtiden, svimlende summer Ren natur er verdt belte av oljeindustrien, som er undersøkelsene. okomiom Steve Colt, ved Univer sity of Alaska, som har utfort arbeidsplasser som indirekte er -- I tillegg kommer 29.000 knyttet til tunsirie, jakt, liske og avhengig av et rent miljø, sier Samtidig med at undersøkelsen rekreasjon, i folge nyhetshyraet er ofièntliggjort proklamerer amerikansk energipol itikk og W. ltush, at han vil endre starte oljeboring i Alaskas ver tisas nyvalgte president, Geore der dollar og ltush vil ogsa beordre l.nergidepartementet til å se pa andre verneomrader for a kartlegge hvilke som er aktuel le for boring etter naturgass. mer verdt enn oljeit. (Foto:.Jeiis P ToId,,æs,) Jobber som varer evig George W. Bush vil starte oljeboring ialaskas verneomnråder. Samtidig viser det seg at urort natur er hetene skal selges for 1,2 milliar skal apnes for oljeboring. Retlig søkelsen foretatt nettopp pa bakgrunn av at mange trodde Ifolge lederen i ACF ble under 600.000 hektar av verneom E. Lunde AS RE-KO Sivilingeniør Alaskas økonomi hovedsakelig baserte seg pa oljeutvinning. pa sunne og uskadde økosystem. natur være verdt om lag 270 mil søkelser viser i tillegg at for USA bene evig, sier hun. Colts under holder vi dette vedlike varer job etter Lxxon Valdez-ulykken. ti ars forskning, og ble igangsatt Amerikanere ble blant annet Fræna kommune Alaskas økonomi er basert større dyrelivsreservater i Vest Alaska. vann og skogens beskyttelse mot storm og kulde. I talingsviljen var for å verne tre til a betale for il holde Prince det undersøkt hvor stor be spurt om hvor mye de er villige kroner arlig som en ftmlge av William-sundet rent, I tillegg ble Alaska natur ogsa være verdt mellom ti og femten milliarder RENOVASJON CONTAINERUTLEIE TRANSPORT SNØRYDDING Ifolge Colt vil en beskyttet