Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess



Like dokumenter
Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN.

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette?

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Havet som matfat i globalt perspektiv

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Havbruk fremtidens industri for Norge? Fra 90 til 550 milliarder

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen. Alf-Helge Aarskog

Agenda. Hvorfor kan biprodukter fra laks være interessante ingredienser i fiskefôr? Hvilke råstoff vil eventuelt være av interesse?

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Femdobling de neste 40 år - Fysiske eller mentale begrensninger? Kjell Bjordal COO EWOS

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Funkisfisk for folk flest

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Bærekraftige fôrressurser

Hva er de viktigste suksessfaktorene i laksenæringen og hvordan ser Marine Harvest på fremtiden og utviklingen i verdens matproduksjon?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Havbruksutvikling og distriktsutvikling


Matproduksjon og verdiskapning

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

Ørret og laks ikke ett fett?

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Er næringen moden for frislipp? Petter Arnesen, Marine Harvest. Programkonferansen HAVBRUK 2014 Havbruk i samfunnet Tromsø 31.

Eksportgapet og grønne vekstmuligheter. Olav Einar Rygg, utlånsdirektør Eksportkreditt Norge AS

Havet som matfat i globalt perspektiv

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Value propositions i nordisk marin sektor

ET HAV AV MULIGHETER

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

EWOS. år VIRKSOMHET. Målsettinger for lønnsomhet

Et nytt haveventyr i Norge

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

Mars:2014- Aquaculture Council Stewardship

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Ukerapport laks. Uke 37, Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse

BIOVIT. Fakultet for Biovitenskap Strategi

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

KVALITET I OPPDRETTSLAKS

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Prisnedgang for råstoff til fiskemel og fiskeolje i 2017

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor

Samspillet mellom forskning og næring Thomas Farstad Marine Harvest

Fish Intervention Studies (FINS) - Hva har vi funnet så langt? Øyvind Lie, prosjektleder

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Bærekraftig norsk sjømatproduksjon i en global sammenheng. Med fokus på havbruk

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Åpent brev til aksjonærene i Cermaq. Oslo, 10. mai 2013 COPEINCA ER VERDISKAPENDE FOR CERMAQ

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Full gass i Vesterålen mot Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april

Etablering av verdens ledende sjømatselskap foreslått sammenslåing av Cermaq og Marine Harvest

"Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS

Nordnorsk matproduksjon - over middagshøyden eller i bunnen av bakken?

Hvordan vil klimaet påvirke akvakultur i Europa frem mot 2050?

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Transkript:

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation

Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling EWOS Innovation Chile

Bakgrunn Oppdrett av fisk, har de siste 30 år vært den raskest voksende del av verdens matproduksjon (8,8% / år) 92% av oppdrett foregår i utviklingsland Verdens oppdrett vil være større enn fiskerier i 2015 Norge har ledet utvikling av lakseoppdrett, og er det første land i historien der oppdrettet fisk er det største husdyret Forskning har vært avgjørende for industriell innovasjon, og for en betydelig eksport av laks, fôr og kunnskap.

Mat - Helse Internasjonal vitenskap og offisielle ernæringsanbefalinger er entydige; det er positive helseeffekter av å spise fisk, spesielt fet fisk Laks er en naturlig fet fisk med høyt innhold av de sunne flerumettede fettsyrene Laks utnytter fôret mer enn dobbelt så effektivt som grisen, det tradisjonelt mest effektive husdyret, og vesentlig bedre enn fisk i naturen Man blir hva man spiser gjelder også for laks. Det er stor sammenheng mellom næringsinnhold i laksen og det fôret den har spist

Utvikling av akvakultur er nødvendig for å Main Macro Drivers dekke verdens økende etterspørsel etter fisk. 250 200 9 8 7 The World population will grow from today s 6,1 billion to appr. 8,1 billion in 2030. Million tonnes 150 100 6 5 4 3 Billion people Aquaculture supply must increase from 30 mill. tonnes today to 120 mill. tonnes in 2030. 50 2 1 0 1970197519801985199019952000200520102015202020252030 0 Catch for fishmeal Catch for human consum. Aquaculture Population Source: FAO, Kontali Analyse AS

Hvordan? Fôr til laks har tradisjonelt vært basert på næringsstoffer fra marine råvarer Fremtidig vekst av matproduksjon fra akvakultur kan ikke baseres på de begrensede marine ressurser, men på bærekraftig produserte råvarer Laks har ikke behov for råvarer, men ulike næringsstoffer En vesentlig del av vår forskning omfatter detaljerte studier av fiskens ernæringsbehov, og økt utnyttelse av ulike vegetabilske råvarer Økt andel vegetabilske råvarer har ikke negativ effekt på fiskens vekst og helse, og påvirker ikke laksen sensoriske egenskaper Hvordan vil økt bruk av ikke-marine råvarer påvirke de positive helseeffekter av å spise laks?

Mat-Helse Et utradisjonelt og spennende forskningssamarbeid EWOS Innovation Lipidgruppen, Universitetet i Bergen Helse Bergen Universitetet for miljø og biovitenskap, UMB Akvaforsk Gastronomisk Institutt Delfinansiert av Norges Forskningsråd

Prosjekt Mat-Helse Ernæringsstudier av unge kvinnelige studenter og av overvektige middelaldrende kvinner 5 måltider (750g) laks pr uke Diett A Laksefôr med kun fiskeolje Diett B Laksefôr med kun soyaolje ~5 g EPA+DHA pr måltid ~1.6 g EPA+DHA pr måltid

Eksempel fra studiet som viser evne til å regulere plasma insulinnivå (C-peptid), hos overvektige kvinner gitt ulike laksedietter nmol/l 2,25 2,00 1,75 1,50 1,25 1,00 0,75 0,50 0,25 0,00 I - Day 0 I - Day 53 II - Day 0 II - Day 53 * Significantly different from day 0 Laksedietter øker kvinners evne til å regulere blodsukker Diett av laks fôret med vegetabilske oljer har like god evne til blodsukkerregulering * *

Resultater helseeffekter Forsøkene viser at det IKKE ER FORSKJELLER mellom de to diettene for de undersøkte helserelaterte parametere Forsøkene bekrefter at begge dietter gir signifikant reduksjon av plasma TAG og insulin nivåer Forsøkene viser ingen dose-effekt av n-3 fettsyrer på de undersøkte parametere. Det indikerer en terskelverdi for den mengde n-3 fettsyrer som gir de positive helseeffekter i laks, og at tilstrekkelige mengder er tilstede i begge dietter At studiene ikke viste forskjeller åpner for flere interessante problemstillinger; Har andre flerumettede fettsyrer tilsvarende metabolsk effekt? Inneholder laks andre aktive komponenter?

Kommersielle resultater De positive helseeffekter av å spise laks er et grunnlegende konkurransefortrinn for laksenæringen. At dette dokumenteres også for laks med økt innhold av ikke-marine råvarer, gir viktig støtte til videre utvikling av en bærekraftig næring. Resultatet øker vår råvarefleksibilitet, for mer bærekraftige og rimeligere råvarer. Det innebærer lavere priser og økt konkurransekraft for våre produkter I dette forsøket hadde diettene 0% og 100% innhold av vegetabilsk olje. Varierende råvarepriser og kundepreferanser avgjør innholdet i våre kommersielle fôrdietter. I det norske markedet er gjennomsnittlig andel vegetabilske oljer nå 30-40% Resultatene er tatt i bruk i EWOS fôr, som utgjør 40% av verdens produksjon av laksefôr.

Et unikt prosjektsamarbeid som fortsetter Dette første Mat-Helse prosjektet ble etablert i 2001 Prosjektet er unikt i internasjonal sammenheng Samarbeidet videreføres. Nå undersøker vi helseeffekter av å spise laks i naturlig form, i forhold til en diett der laksens ulike næringsstoffer inntas i kapselform. Hensikten er å avdekke om de positive helseeffekter har flere årsaker. Prosjektet undersøker effekter på hypertensjon, hjerte-kar sykdommer og tarmsykdommer.

Eksempel på vellykket forskningsbasert innovasjon Suksessfaktorer: Unikt tverrfaglig samarbeid Industriell forskning Resultater: Ny kunnskap om de positive mat-helse sammenhenger ved å spise laks Ny kunnskap som grunnlag for bærekraftig utvikling av fiskeoppdrett Betydelig industriell verdiskapning som følge av økt konkurransekraft