Overvannshåndtering - som del av byplanleggingen 19.Okt 2017 Brunsjmøte TEKNA Overvannshåndtering og grøntstruktur dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no
Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM
1.Mars 2013
Avrenning Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Tid Increasing Økende urbanisering Urbanization Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices (2001) USDA-Natural Resources Conservation Service
Avrenning Utfordring 2: Ledningsnettet har stadig dårligere tilstand Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Redusert kapasitet på ledningsnett Tid Increasing Økende urbanisering Urbanization Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices (2001) USDA-Natural Resources Conservation Service
Avrenning Utfordring 3: Effekt av forventede klimaendringer Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Redusert kapasitet på ledningsnett Tid Increasing Økende urbanisering Urbanization Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices (2001) USDA-Natural Resources Conservation Service
Utfordring 4: Det meste av vannet som føres til renseanlegget er «fremmedvann» «Uønsket vann» Spillvann/kloakk
Utfordring 5: Overløp fra avløpsanlegget og forurenset overvann SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN PUMPESTASJON SPILLVANN MED NØDOVERLØP REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM
Utfordring 6: Tradisjonell fortetting = grå arealer Grå arealer = redusert biologisk mangfold og arealer med bare én funksjon
Alt. 1: Business as usual NOU (2015): Om vi forholder oss passive til fremtiden vil de totale kostnadene de neste 40 årene kunne bli i størrelsesorden 45 til 100 milliarder Illustrasjon: Viktig å vite om kjelleroversvømmelser, Norsk Vann (2012)
Alt. 2: Oppgradere alt eksisterende / øke dimensjoner State of the Nation (2015): Om vi skal oppgradere avløpsanleggene fra karakter 2 til 4 vil det koste anslagsvis 110 milliarder (inkl. renseanlegg, eks. kjøp av eiendom)
Alt. 3: Etterlikne hvordan naturen håndterer vann Tilbake til naturen
Paradigmeskiftet i håndteringen av overvann Tradisjonell håndtering av overvann Mengder Rask transport til nærmeste vassdrag Fremtidig håndtering av overvann Mengder Kvalitet Lokal håndtering og fordrøyning av overvann ved kilden Ressurs
Vann som problem..
Vann som ressurs
Vann som ressurs
1.Mars 2014
Strategi for håndtering av overvann Fang opp, rens og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn TRINN 1 Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 2 TRINN 3
Strategi for håndtering av overvann TEK17: Fang opp, rens og infiltrer Overvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området. TEK17: Bortledning av overvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse ved dimensjonerende Forsink og fordrøy regnintensitet. Tilførselen av overvann til hovedledning skal minimaliseres. TEK17: Når tilrenningen er større en anleggets kapasitet, skal overskytende vannmengder bortledes med minst mulig skade ved anlegg av flomveier. Sikre trygge flomveier Grunneier må påregne vannets naturlige løp over sin grunn. Avrenning fra mindre regn TRINN 1 Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 2 TRINN 3
Strategi for håndtering av overvann Fang opp, rens og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn TRINN 1 Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 2 TRINN 3
Trinn 1: Opptak i vegetasjon Grønne sedumtak 2 to 3 cm Foto: B.Braskerud
Trinn 1: Fang opp og infiltrer Belegningsstein Foto: Stina Lintho Lippestad
Trinn 1: Infiltrasjon Regnbed i Deichmansgate, Oslo Foto: Åse Holte (2017)
Trinn 1: Tilbakehold forurensning Regnbed i Minneapolis
Trinn 1: Vann er trivsel og lek Overvannskulpturer i Deichmansgate, Oslo Foto: Åse Holte (2017)
Trinn 1: Gjenbruk av overvann Vanning av vegetasjon Foto: Buffalo Niagara Riverkeeper
Trinn 1: Estetisk verdi Hovinbekken ved Teglverksdammen
Trinn 1: Biologisk mangfold Hovinbekken ved Teglverksdammen
Strategi for håndtering av overvann Fang opp, rens og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn TRINN 1 Avrenning fra store regn TRINN 2 Avrenning fra ekstreme regn TRINN 3
Vakås, Asker kommune (foto: Stine Skinnes, 6.aug. 2016)
Avløpssystemet Krav til håndtering av overvann LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN ( ) SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM
Avløpssystemet Krav til håndtering av overvann LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN ( ) SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN STRENGE KRAV TIL LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN (f.eks. 30 l/(s ha)) REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM
Avløpssystemet Krav til håndtering av overvann LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN ( ) SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN STRENGE KRAV TIL LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN (f.eks. 30 l/(s ha)) REGNVANNSOVERLØP SVÆRT STRENGE KRAV TIL LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN (f.eks. 10 l/(s ha)) AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM
Underjordiske rør-magasiner Foto: Loe rørprdukter AS
Åpent magasin med permanent vannspeil Foto: Dronninga Landskap
Intensive grønne tak Chicago City Hall
Aksept for ansamling av vann på tak Foto: Jonatan Malmberg
Aksept for ansamling av vann på tak
Kontrollert oversvømmelses-areal / flerbruksarealer Rabalder Parken, Roskilde, Danmark Foto: Søren N. Enevolden, Sne Architects og Rune Johansen
«Ukontrollert» oversvømmelses-areal Synlig vann ca. hver gang det regner
..eller «kontrollert» oversvømmelses-areal 10 20 cm vann ca. én gang hvert 20 år..
Strategi for håndtering av overvann Fang opp, rens og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn TRINN 1 Avrenning fra store regn TRINN 2 Avrenning fra ekstreme regn TRINN 3
Avløpssystemet Krav til håndtering av overvann LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN ( ) SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN FLOMVEIER PÅ OVERFLATEN ( ) REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM
Asker Teoretiske flomveier Vollen, Asker (foto Karl Braanaas, 6.aug. 2016)
Asker Avrenning ved 200 års nedbør (6.aug 2017) Vollen, Asker (foto Karl Braanaas, 6.aug. 2016)
Teoretiske flomveier
Veier og gater
Å «vrenge» terrenget Eksempler på åpen og blågrønn håndtering av overvann ved gate. a) Seattle (foto: SVR Design Company), b) Allen Street, Pennsylvania, USA (foto: State college Pennsylvania), c) City of El Cerrito, San Francisco, USA (foto: City of El Cerrito), d) Ensjø, Oslo (foto: Vann og avløpsetaten), e) Bernhard Street, Pennsylvania, USA (foto: State college Pennsylvania), f) Risenga bad, Asker (foto: K.H. Paus), g) Regnbed i Deichmans gate, Oslo (foto: K.H. Paus)
Gjenåpning av lukkede vassdrag Hovinbekken
Hvor blir vannet av? Ekstremnedbør (200 år og K f = 1,50) TRINN 1 TRINN 2 Årsnedbør 5 % TRINN 3 30 % 10 % TRINN 2 60 % TRINN 1 95 %
Formål med trinnene Ekstremnedbør (200 år og K f = 1,50) Årsnedbør SKADEBEGRENSNING 5 % TRINN 3 TRINN 1 10 % ESTETIKK ØKOLOGI 30 % RENT VANN GJENBRUK BIOLOGISK MANGFOLD TRINN 2 60 % VANNBALANSE TRINN 1 95 % RENE VASSDRAG
Fra grå til en blågrønn tankegang 2017 1.Mars 2017
Strategi for håndtering av overvann Planlegging Fang opp, rens og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier TRINN 0 Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
Bestemmelser i kommuneplanens arealdel Bestemmelser til kommuneplan for Oslo kommune 2015-2030: 4.2 Avløp og overvann 1. Overvann skal fortrinnsvis tas hånd om lokalt og åpent, det vil si gjennom infiltrasjon og fordrøyning i grunnen og åpne vannveier, utslipp til resipient eller på annen måte utnyttet som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp overholdes og naturens selvrensningsevne utnyttes. Flerfunksjonelle løsninger skal etterstrebes. 2. Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier bevares og tilstrekkelig sikkerhet mot flomskader oppnås. 3. Ved regulering og senest ved søknad om tiltak skal det utføres ROS-analyse som dokumenterer at avrenningen og avrenningshastigheten ikke øker som følge av tiltaket.
Bestemmelser i kommuneplanens arealdel Bestemmelser til kommuneplan for Oslo kommune 2015-2030: 4.2 Avløp og overvann 1. Overvann skal fortrinnsvis tas hånd om lokalt og åpent, det vil si gjennom infiltrasjon og fordrøyning i grunnen og åpne vannveier, utslipp til resipient eller på annen måte utnyttet som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp overholdes og naturens selvrensningsevne utnyttes. Flerfunksjonelle løsninger skal etterstrebes. (trinn 1 og trinn 2) 2. Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier bevares og tilstrekkelig sikkerhet mot flomskader oppnås. (trinn 3) 3. Ved regulering og senest ved søknad om tiltak skal det utføres ROS-analyse som dokumenterer at avrenningen og avrenningshastigheten ikke øker som følge av tiltaket. (trinn 0)
Overvann inn i tidlig planlegging Hovedplan teknisk infrastruktur, Ensjø Overvann skal fordrøyes og føres åpent til grøntdrag/vassdrag Maks utløp til vassdrag: 80 l/s per redusert ha Overvann skal fordrøyes og føres åpent eller lukket Maks påslipp til OV-nett: 10 l/s per redusert ha
Overvann inn i tidlig planlegging Teglverksdammen
Overvann inn i tidlig planlegging Teglverksdammen
Overvann inn i tidlig planlegging Ensjø
Det mest effektive virkemiddelet?
Bevilgende regn: 6.august 2016
Vakåsveien, Asker kommune (foto: Richard Sveaas Dale, 6.aug. 2016)
Holmen, Asker (foto Karl Braanaas, 6.aug. 2016)
Fra grå til en blågrønn tankegang Overvann 2037? 1.Mars 2017 Overvann er en premissgivende ressurs for byer og tettsteder. Ved utvikling av nye områder vurderes derfor håndtering og muligheter for utnyttelse av overvann alltid i en tidlig fase av planleggingen. I løpet av de siste 20 årene har det kommet en haug med nye og spennende tiltak for overvannshåndtering deriblant bio-tak, infiltrasjonsgress, filter-gate, blågrønn virveldam, regn-stav, staude-vei og fordrøynings-vegg. Tiltakene har det til felles at de er fler-funksjonelle og bidrar med tilleggsverdier som redusert vannforbruk, estetiske kvalitet, biologisk mangfold, reduksjon av klimagasser, reduksjon av energibehov, bedring av luftkvalitet, tilrettelegging for fysisk aktivitet, styrking av folkehelsen osv.. Fun fact 1: Viste du at i gamle dager ble overvann betraktet som uønsket og ble ført raskt til sluk og i underjordiske rør? Fun fact 2: Viste du at i gamle dager hadde et areal ofte bare én funksjon?
Forslag til dimensjonerende nedbørmengder for tre-trinnsstrategien Trinn 1: Nedbørmengde for varierende regnvarigheter og andel av årsnedbør håndtert (x) er vist med grønne kurver (minuttdata perioden 2006 2016). Trinn 2/3: Nedbørmengde for varierende regnvarighet og gjentaksintervall (GI) er vist med blå kurver (perioden 1968 2015 uten krav om sammenhengende nedbør). Alle data er hentet fra stasjon 18701 Blindern PLU.