Saksframlegg DET FRAMTIDIGE OPPLÆRINGSTILBUDET I TRONDHEIM KOMMUNE FOR BARN OG UNGE MED AUTISME OG ASPERGER SYNDROM - UTTALELSE Arkivsaksnr.: 06/23588 Forslag til vedtak/innstilling: Saken legges frem for Kommunalt råd for funksjonshemmede til uttalelse. Saksfremlegg - arkivsak 06/23588 1
Saksutredning: Bakgrunn Rådmannen har under utredning det fremtidige opplæringstilbudet i Trondheim kommune for barn og unge med autisme og Asperger syndrom. Prosjektrapporten ble sendt ut på høring 16.06.2006, og rådmannen ber om svar på sentrale spørsmål som rapporten drøfter. Kommunalt råd for funksjonshemmede er blant høringsinstansene i saken. Andre som er invitert som høringsinstanser er blant annet skoler, barnehager, Kommunalt foreldreråd, Barne- og familietjenesten, Autistforeningen og andre brukerorganisasjoner, Flyktningehelsetjenesten, Kulturenheten og Avlastningetjenesten. Høringsfristen er 15. september 2006. En uttalelse fra Kommunalt råd for funksjonshemmede vil bli sendt prosjektleder Hans Jacob Busch. Fakta Prosjektleder Hans Jacob Busch orienterte om saken i rådets møte 02.05.2006. AU vil vurdere å invitere ham til møtet for å svare på spørsmål knyttet til høringen. Prosjektrapporten er publisert på internett: http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?this Id=1010995797 Rådets AU kom frem til at prosjektrapporten ikke sendes med møteinnkallingen siden den er så vidt lang og omfattende. Deler av rapporten er tatt med i saksframlegget i sammenheng med de spørsmålene man ønsker uttalelse til. Kapitteloversikt: 1. Oversikter mandat, organisering, premisser med mer 2. Generelt om autisme og Asperger syndrom 3. Tilrettelegging av skoletilbudet for barn og unge med autisme og Asperger syndrom i Trondheim 4. Fordeling av myndighet, ansvar, funksjon og oppgaver 5. Lokalisering av et fremtidig Opplæringstilbud (OBUA) 6. OBUA egen enhet eller del av en kommunal grunnskole i TK? 7. Organisering av OBUA som utviklingsprosjekt 8. Økonomi I høringen ønskes det uttalelser til følgende spørsmål: (I de tilfellene spørsmålet retter seg direkte til punkter i rapporten, er disse punktene tatt med i kursiv etter spørsmålet.) Kapittel 2 - Hvor hensiktsmessig vurderes anbefalt kategorisering som grunnlag for valg av skoletilbud (omfang/organisering) og kompetansebehov? - Hvordan kan forslag til kjennetegn på de tre kategoriene forbedres? Saksfremlegg - arkivsak 06/23588 2
Kapittel 3 - Hvilke synspunkter har høringsinstansene på de føringene som er beskrevet i underkapitlene 3.2 og 3.3? 3.2 Retningslinjer for opplæringstilbudet for barn og unge med autisme og Asperger syndrom Grunnleggende føringer: Alle barn med autisme skal ha IP Barn med Asperger syndrom får IP etter individuell vurdering Det skal løpende vurderes hvor barn med autisme og Asperger syndrom skal ha sitt skoletilbud Barna skal, i den grad det er mulig og etter individuell vurdering, ha deler av sin skoledag sammen med andre barn Barn skal ha samme skoletilbud i (omfang) om det går i nærskolen eller er på OBUA Skoletilbudet skal ha opplæring som fokus og bygge på sakkyndig vurdering og IOP Barn/unge skal ha et helhetlig tilbud som inneholder både skole og SFO/tilsyn Personalet skal arbeide i team og ha felles ansvar for et barn/grupper av barn. De skal ha veiledning og oppfølging fra fagkonsulent ved senteret. 3.3 Forslag til rutiner for utvelgelse av hvilke barn som skal gå i nærskolen og hvilke som skal ha et spesialtilbud på bakgrunn av kategorisering elever i kategori 1 skal i utgangspunktet gå i nærskolen elever i kategori 2 skal gå enten i nærskolen eller ved OBUA elever av kategori 3 gis direkte et tilbud ved OBUA elever kan overføres til OBUA i løpet av skoletida hvis det oppfattes som best for barnet elever som er søkt til OBUA, kan tilbakeføres til nærskolen hvis det oppfattes som best for barnet Alle avgjørelser bygger på elevens funksjonsnivå, beskrevet på bakgrunn av observasjon fra OBUA og sakkyndig vurdering. Foreldre skal trekkes med i arbeidet med å finne en god skoleplassering for barnet. - Hvilke synspunkter har høringsinstansene på de oppgavene som er beskrevet i underkapitlene 3.4 og 3.5? 3.4 Hvilke oppgaver skal OBUA ha? Være kompetansesenter. Det vil si: Ha bred faglig kompetanse på området Ha samarbeid med andre kompetansemiljø (med forskningskompetanse) Være oppdatert og i forkant når det gjelder utvikling på området Skolere andre i kommunen som har behov for økt kompetanse (skoler, avlastning, foreldre, barnehager, BFT) Bistå i utredninger (kommunens sakkyndige utredning etter opplæringsloven) Ansatte ved OBUA kan leies ut/tjenestegjøre ved nærskolen. Veilede ledere og ansatte ved kommunale enheter etter behov. Saksfremlegg - arkivsak 06/23588 3
Veilede foreldre. 3.5 Oppgaver for nærskolen Når barn med autisme og aspergers syndrom skal gå på nærskolen, må vi se på de ulike fasene i prosessen: 1. Forberedelsesfasen (to år før skolestart eller ved flytting/tilflytting) 2. Selve skoleperioden 3. Overgang til ungdomsskole eller videregående skole Forberedelsesfasen samarbeid med/informasjon fra BFT forvaltning (sakkyndig tilråding, IP) overføring av kunnskap; foreldre, barnehage eller annen skole sette sammen team med riktig kompetanse kurse/skolere teamet eventuelt hospitering i barnehage, skole eller ressurssenteret dialog med rådmannen i forhold til økonomi, både i forhold til bemanning og eventuelle bygningsmessige omgjøringer/tilpasninger (gjelder både skole og SFO) Selve skoleperioden Barnet skal ha et helhetlig tilbud som inneholder skole og SFO på barnetrinn og skole og tilsyn på ungdomstrinn. Skoletilbudet skal ha opplæring som fokus. Sakkyndig vurdering og IOP vil beskrive innholdet. Teamet som skal jobbe rundt barnet må bestå både av spesialpedagog(er), miljøterapeuter(e) og barne- og ungdomsarbeider(e). Barnet skal være del av en gruppe, og ha så store deler av skolehverdagen som mulig sammen med andre barn etter individuell vurdering. Veiledning fra OBUA vil være et viktig både i forhold til målvalg men også i forhold til metode samt å kvalitetssikre tilbudet. Det bør settes opp en plan for veiledningsmøte. I oppstarten vil det være behov for tett oppfølging, ca en gang pr uke. Etter hvert vil frekvensen på møtene avta til ca en gang pr. måned. Skolen og OBUA vurderer det etter behov. Det kan være tettere oppfølging i perioder, spesielt når skolen trenger hjelp i forhold til metodevalg og gjennomføring (modellering). Det er viktig at skolen har èn veileder å forholde seg til på OBUA. Det er viktig at miljøterapeuter og eller barne- og ungdomsarbeider som jobber inn mot barnet i skoletida også jobber med barnet på SFO for å gi barnet et helhetlig tilbud. Innholdet i SFO vil være: tilsyn fritidstilbud vedlikeholde og forsterke aktiviteter/ferdigheter som har blitt innlært i skoledelen. Regelmessig samarbeid med BFT forvaltning om IP Saksfremlegg - arkivsak 06/23588 4
Overgang til ungdomskole eller videregående skole tidlig melding (to år før skolestart) samarbeid med/informasjon fra BFT forvaltning (sakkyndig tilråding, IP) delta på overføringsmøter overføre kunnskap, opplegg og materiale åpne for hospitering fra enten ungdomskolen eller videregående skole hvis det er behov Kapittel 4 - Hvor hensiktsmessig vurderes fordelingen av myndighet som foreslås i kapitlene 4.5.4 og 4.5.6? (se tabeller i rapporten) - Hvor hensiktsmessig vurderes oppbygging av et særskilt kompetansemiljø på en av enhetene innen BFT forvaltning (jfr pkt 4.5.3)? 4.5.3 Kvalitetssikring av forvaltning Barn og unge med autismespekterforstyrrelser er relativt sett få, også i Trondheim kommune. Det er derfor en stor utfordring å sikre spisskompetanse på området særlig innenfor Barne- og familietjenesten. Slik kompetanse bygges og holdes best ved like når forvaltningssakene har høy frekvens. Derfor bør en av de fire forvaltningsenhetene spesialiseres for denne type saker, og delta i Fag og opptaksutvalg (jfr. 3.5.2). Dette betyr ikke at de andre enhetene fratas forvaltningsansvaret, men de skal benytte seg av kompetansen ved den enheten som har spesialisert seg på forvaltningssaker vedr. autismespekterforstyrrelser. (se også figur på side 23) - Hvor hensiktsmessig vurderes dagens opptaksprosedyrer jfr kapittel 4.5.5? 4.5.5 Dagens opptaksprosedyrer ved Åsveien Opplæringstilbud Rektor ved hjemmeskolen har ansvar for å ivareta foreldrenes ønske om skoleskifte. Eventuelt barnehagen kontakter rektor ved hjemmeskole. Det skal ha vært gjennomført drøftinger med skole og BFT sammen med foreldre. Foreldre søker rektor (hjemmeskole). Det skal foreligge en oppdatert sakkyndig vurdering. (PPT- Habiliteringstjensten ved Trondsletten). Rektor oversender søknaden med kommentarer - anbefaling! Rektor ved Åsveien mottar søknaden. Inspektør og avdelingsleder vurderer om det foreligger nødvendig dokumentasjon. Foreldre og BFT har ofte bedt om et informasjonsmøte før søknad sendes. Dette ved besøk, eller ved at inspektør deltar i ansvarsgruppemøte. Inspektør og avdelingsleder observerer barnet i barnehage/skole. I tillegg møter med personalet som arbeider med barnet pr. dato, samt saksbehandler i BFT. Opptak av elevene blir tatt i felleskap av rektor, inspektør og avdelingsleder ved Åsveien. Rådmannen trekkes inn i arbeidet ved eventuelle diskusjoner/uenighet mellom Opplæringstilbudet og de berørte parter. Saksfremlegg - arkivsak 06/23588 5
Kapittel 5 - Hvordan vurderes prosjektrapportens forslag om samlokalisering med en 1 10 skole? 5.0 Forslag til beslutning OBUA samlokaliseres med en 1-10 skole OBUA foreslås samlokalisert med en av 4 aktuelle skoler (Lade, Tonstad, Brøset og Sjetne) som oppfyller utvalgskriteriene i rapporten (Rapporten går nærmere inn i problemstillingene videre i kapittel 5) - Hvis samlokalisering, ved hvilken skole bør det nye opplæringstilbudet ligge/være en del av? Kapittel 6 - Hva er høringsinstansens anbefaling i spørsmålet om det nye opplæringstilbudet (samlokalisert med en 1 10-skole) skal være en selvstendig enhet eller en avdeling/seksjon ved skolen? 6.0 Forslag til beslutning OBUA lokaliseres i midlertidige lokaler fra høsten 2007 OBUA organiseres som prosjektenhet i en prosjekt- og utviklingsperiode Det settes av ressurser til evaluering av nåværende organisering og organiseringen i prosjektperioden Videre organisering besluttes etter at prosjektperioden er evaluert (Rapporten går nærmere inn i problemstillingene videre i kapittel 6) Kapittel 8 - Hvor godt ivaretar rapportens tildelingsmodell kravet til likeverdighet i skoletilbudet for barn i Trondheim kommune? - Hvordan vurderes anbefalt ressurstildeling i forhold til et riktig nivå? - Skal skole/sfo (tilsyn) tildeles ressurser under ett eller særskilt? Andre tilbakemeldinger kan også gis. Konklusjon Saken legges frem for Kommunalt råd for funksjonshemmede til uttalelse. Bystyresekretariatet i Trondheim, 21.08.2006 Kari Aarnes Leder for Bystyresekretariatet Gry Janne Øyen saksbehandler Saksfremlegg - arkivsak 06/23588 6
Vedlegg: - Brev til høringsinstansene datert 16.06.2006 med spørsmål til høring Saksfremlegg - arkivsak 06/23588 7