3: Verkeområde: Ordensreglementet gjeld i skuletida, på skulevegen og ved tilstellingar under leiing av skulen, blant anna elevkveldar og juleball.

Like dokumenter
3: Verkeområde: Ordensreglementet gjeld i skuletida, på skulevegen og ved tilstellingar under leiing av skulen, blant anna elevkveldar og juleball.

Vedtatt i Skulemiljøutvalet

ORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I VINDAFJORD

ORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I VINDAFJORD

TRIVSELSREGLAR FOR ROMMETVEIT SKULE.

Ordensreglement. Bremnes ungdomsskule

Vi snakkar fint til og om kvarandre. Vi løyser konfliktar på ein fredeleg måte. Vert du eller andre plaga, sei ifrå til ein vaksen.

Forskrift til ordensreglement for grunnskulane i Skodje kommune

Ordensreglement. Bremnes ungdomsskule

S T R A T E G I S K P L A N H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKULEN I SVEIO KOMMUNE

Ein trygg stad å vera ein god stad å læra

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG VURDERING, FRÅVER M.M

TOKKE SKULE - Orden - og samspelsreglar på Tokke skule

Hognestad skule sin tiltaksplan mot mobbing

Reglar for orden og oppførsel. Gol skule

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Startsamtale i barnehagen

Handlingsplan mot mobbing Byfjord skole

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR AUSTEBYGD SKULE I RADØY KOMMUNE

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

Men det er du som først og fremst må ta tak i dette. Du må ha vilje til å jobba med deg sjølv for å koma vidare i utviklinga di.

Kor mange av desse er det gjenomført medarbeidarsamtale med siste år? (angi antall - ikkje prosent)

Forskrift til ordensreglement for grunnskulane i Skodje kommune

Handlingsplan mot mobbing

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Ordensreglement for Steinerskolen Gjøvik-Toten

Handlingsplan mot mobbing

Regel Dette betyr at Konsekvens av regelbrot 1. Omsyn og respekt

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR

LEIRVIK SKULE. Velkomen til skuleåret

Ordensreglementet er ei forskrift, jf Opplæringslova 2-9 og 3-8 og Forvaltningslova 2.

Trivselsregler for Seter skole 2018/2019

TILTAKSPLAN MOT MOBBING.

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

Dersom reglane blir broten, kan det få konsekvensar for den det gjeld.

Handlingsplan mot mobbing

TILSYN MED BARNEHAGAR

Plan for eit trygt og godt skulemiljø

Forskrift om ordensreglar for skulane i Voss herad. Vedteken

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune

Kultur- og Oppvekstutvalet sak 30/16 BARNEHAGAR PLAN MOT KRENKANDE ÅTFERD OG MOBBING I SKJÅK. Glede og tryggleik gjer meistring

RETTEN TIL ET TRYGT OG GODT

ORDENSREGLEMENT FOR KAUPANGER SKULE

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Ordensreglement for. Nærbø ungdomsskule

Forskrift om felles ordensreglement for grunnskulane i Flora kommune

Vuku oppvekstsenter Vuku 18/8-2014

Sirdal kommune Skuleeininga

Forskrift om felles ordensreglement for grunnskulane i Flora kommune (Revidert etter høyring i brukargruppene)

Overgangsplan barnehage skule

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Alle elevar i grunnskulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Handlingsplan ved urovekkande fråvær

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Handlingsplan mot mobbing.

Forskrift om ordensreglar for skulane i. Voss kommune

Ordensreglement for Høyland skule

Skolereglement og tillatelser

Tiltaksplan for Haugland skule Skuleår:

FORSKRIFT OM ORDEN OG ÅTFERD I GRUNNSKOLEN. Aukra kommune

SYSTEM FOR ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ PÅ ELVETUN SKOLE

Avleveringsinstruks. - personregister. Gjeldande frå dato:

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKULANE I FØRDE OG SFO I FØRDE

Gjelder fra: Godkjent av: Snorre Bråthen HANDLINGSPLAN MOT RUS VED KVALØYA VIDEREGÅENDE SKOLE

Forskrift om ordensreglement for skulane i Austevoll

Unntatt offentlighet jfr forvaltningsloven 13

LOKAL FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I SEL OG SEL VAKSENOPPLÆRING. VEDTEKE..

ORDENSREGLEMENT. Ordensreglement for Tryggheim Strand

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

Standpunktkarakterar 2016

ORDENSREGLAR FOR HEMSEDAL BARNE- OG UNGDOMSSKULE

DEL I: REGLAR OVERORDNA:

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ

Ordensreglar for Julsundet skole vedtekne

FORSKRIFT OM REGLEMENT FOR ORDEN OG ÅTFERD VED HARØY SKULE

ORDENS- REGLEMENT BØ SKULE

Et godt sted å lære et godt sted å være


SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE

Klasseledelse ved Myklerud skole og SFO. VISJON FOR MYKLERUD SKOLE: Trygghet, trivsel, omsorg og utvikling for liten og stor.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT. Forskrift om ordensreglement

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

Heilt einig. Litt einig

Tiltaksplan mot elevmobbing - Mosjøen vgs

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017

Vedteken av kommunestyret i Samnanger i sak 54/13 den Forskrift om ordensreglement for skulane i Samnanger

Kor mange av desse er det gjenomført medarbeidarsamtale med siste år? (angi antall - ikkje prosent)

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Handlingsplan mot mobbing for Oltedal skole

ORDENSREGLAR VED SVILAND SKULE OG SFO

LÆRING FOR LIVET Ordensreglane i Bergen kommune, Salhus skule:

Unntatt offentlighet jfr forvaltningsloven 13

k o n f i d e n s i e l t (sett kryss) Sted: Dato: Praksislærers underskrift: Rektors underskrift:

Forskrift for ordens- og åtferdsreglement for grunnskulen i Etne kommune. Innhald

Transkript:

ORDENSREGLEMENT 1: Heimel: Med heimel i Opplæringslva, g med grunnlag i kmmunalt rdensreglement, blir frskrift m rdensreglement fr Vikedal skule g Vikedal SFO fastsett. 2: Føremål: Vikedal skule skal vera prega av samarbeid, trivsel, respekt g medansvar. Ordensreglane er eit verktøy fr å nå denne målsettinga, g fr å sikra at skulen er ein gd lærings- g arbeidsplass fr alle. I tillegg skal rdensreglane avklara kva sm er frventa åtferd, g krleis rdensregelbrt skal bli handtert g vurdert av dei vaksne ved skulen g i SFO. 3: Verkemråde: Ordensreglementet gjeld i skuletida, på skulevegen g ved tilstellingar under leiing av skulen, blant anna elevkveldar g juleball. 4: Arbeid fr å fremja eit psitivt skulemiljø: 4.1: Hvudprinsipp: Dei vaksne er først g fremst elevane sine trenarar, ikkje dmmarar. Skulen skal, i nært samarbeid med heimen, hjelpa eleven til utvikling av ssial kmpetanse g meistring. 4.2: Eit elevvennleg skulemiljø: Alt arbeid sm blir gjrt på skulen skal ha elevane sitt beste i sentrum. Eit slikt elevvennleg skulemiljø inneber at dei vaksne skal: Bruka kjennskap til kvar elev, dialg g medverknad fr å finne dei beste løysingane. Møta kvar elev på ein psitiv måte, med respekt g anerkjenning. Prøva g frstå kvar elev. Kmmunisera med eleven på ein psitiv måte. Prøva g hjelpa eleven med å unngå g/ eller kma ut av situasjnen med uønska åtferd. Ta tidleg kntakt med føresette, g invlvera dei i å finna dei beste løysingane. Kntaktlærar har ansvar fr å ta kntakt med føresette, m ikkje anna er avtalt. 4.3: Førebyggjande arbeid: Åtferd skal jamnleg vera tema i alle klassar, g kvar klasse skal arbeida med å utvikla eit gdt g inkluderande læringsmiljø. Ved ppstart av skuleåret skal klassane drøfta kva inkludering g respekt er, g kva dei vil gjera fr å få dette til i praksis. Kntaktlærar har ansvar. Skulen sin ssiale handlingsplan inneheld felles mål i arbeidet mt mbbing g arbeid fr å bli klar fr læring. Kntaktlærar har ansvar fr ppfølging på klassenivå. Elevrådet skal arbeida med å gjera skulemiljøet triveleg fr alle. Det blir utarbeidd ein årsplan fr dette arbeidet. Elevrådslærar har ansvar. 4.4: Handtering av rdensreglementet: 1. Den vaksne snakkar med eleven/-ane sm bryt rdensreglementet, g prøvar via dialg å løysa prblemet. Så langt råd er skal ein krrigera åtferd utanfr andres øyrer g auge. 2. Ved gjentekne frsøk på å snakka med eleven/-ane, blir det gitt infrmasjn m kva sm skjer m rdensregelbrt held fram. 3. Den vaksne sm er i situasjnen vel kva reaksjnsfrm sm er passande ut frå mglege knsekvensar. Desse knsekvensane er lista under 6 g er rdna i etter graden av alvret på regelbrtet. 4. Ved gjentekne regelbrt g/eller alvrlege regelbrt blir knsekvensar på høgste nivå i rdensreglementet brukt.

5: ORDENSREGLAR 5.1: ÅTFERD Alle skal visa msyn g respekt fr andre, slik at ein ikkje skadar, sårar eller er til plage fr medelevar eller vaksne på skulen. Du har mellm anna rett til: Å bli behandla med respekt. Å ferdast fritt utan å bli plaga av andre. Du har mellm anna plikt til: Å visa respekt g frståing fr alle på skulen. Å vera på skulemrådet i skuletida, på dei mråde du har fått infrmasjn m sm lvlege tilhaldsmråde. Elevar i 10.klasse kan gå til sentrum i matfriminutt. Gjennmføra aktivitetar der dei skal gjennmførast, ute g inne. Oppbevara mbiltelefnen g smartklkker i skulen sitt «mbilhtell» medan du er på skulen Ikkje nytta tbakk eller andre rusmiddel i skuletida. Ikkje nytta brus g snp i skuletida. Tyggis kan nyttast av elevar i 5. 10.klasse m det ikkje er til sjenanse fr undervisninga. Bruka pålagt sikringsutstyr i buss til/frå skulen g ved bussreiser i skuletid. 5.2 : UNDERVISNINGSSITUASJONEN Det skal vera r g rden i samband med pplæringa. Elevar skal møta førebudde, vera punktlege, visa gd arbeidsinnsats, ha med nødvendige læremiddel g følgja pp avtalt arbeid. Du har mellm anna rett til: Arbeidsr i timane. Du har mellm anna plikt til: Møte til undervisning til fastsett tid, vera førebudd g ha med nødvendig materiell. Medverke til arbeidsr i timane g ved felles arrangement. Å utvisa nettvett g kun nytte utstyr sm mbiltelefn g nettbrett etter avtale. Å ikkje kpiere av andre sin tekst eller jukse ved innleveringar g prøvar. 5.3: EIGEDOM Alle har rett til å ha tinga sine i fred. Skade på eigedm kan måtta reparerast eller erstattast. Du har mellm anna rett til: At sykkel, klede, skuleveske g andre eigedelar får vera i fred. Du har mellm anna plikt til: Kjenna ansvar fr skulen sin eigedm g erstatta det sm du øydelegg eller rtar brt. Bidra til å halda det ryddig g fint utanfr g inne på skulen. Ytterplagg skal vera i garderben. Lærar skal kunne ha augekntakt med eleven, m hvudplagg blir nytta inne i klassermmet. Parkera sykkel i sykkelstativa. Sykkel, mped, traktr eller andre framkmstmiddel skal ikkje nyttast i skuletida utan avtale med lærar. Blir sykkel brukt i skuletida skal hjelm nyttast. Føresette har ansvar fr sikringsutstyr.

6: KONSEKVENSAR VED BROT PÅ ORDENSREGLEMENTET: Nivå 1: Ved enkeltståande rdensregelbrt. Den vaksne har samtale med eleven g prøvar å hjelpa eleven til å krrigera åtferd: Eleven får munnleg melding, eit førehandsvarsel, m at åtferda er eit rdensregelbrt. Eleven får infrmasjn av den vaksne m kva sm vil skje m rdensregelbrt held fram. Eleven skal, med unntak av særs alvrlege rdensregelbrt, alltid ha infrmasjn før ein går til nivå 2 g gjennmfører reaksjnsfrmer. Eleven får høve til å rdna pp. Elevene får ei framvermelding sm er ei hjelp til å krrigera åtferd. Nivå 2: Ved gjentekne rdensregelbrt. Reaksjnsfrmer kan vera: Samtale med eleven. Plikt til å rdna pp etter seg. Det kan kma krav m erstatning med inntil kr. 5000-, til elevens føresette. Bli fråteke materiell/utstyr ut timen eller dagen. Ved frstyrring av undervisning kan eleven jbba utanfr klassefellesskapen fr inntil t samanhengande skuletimar med tilsyn. Lærar har heimel til å gjennmføra dette tiltaket. Eleven kan få andre avgrensa rettar på skulen i ein peride. Ved mbbing på skuleveg: Eleven går frå heimen på eit seinare tidspunkt m mrgnen enn den/ dei sm blir plaga, g/eller må vera att på skulen 15 minutt etter dei andre har gått heim. Heimen skal varslast m ei slik rdning. Eleven får ikkje følgja skulebussen til/frå skulen. Skulen rdnar alternativ skyss i samarbeid med føresette. Skriftleg melding heim. Heimen skal alltid ha infrmasjn ved gjentekne hendingar med reaksjn på nivå 2. Nivå 3: Ved særs alvrlege rdensregelbrt. Ved alvrlege regelbrt kan reaksjnen til den vaksne vera på dette høgste nivå, utan førehandsadvarsel. Dette gjeld blant anna ved bruk av rusmidler eller tbakk, utøving av fysisk vald mt medelevar eller vaksne, g ved øydelegging av materiell/utstyr. Lista ver særs alvrlege regelbrt er ikkje fullstendig. Dette er ei vurdering dei tilsette gjer. Reaksjnsfrmer: Rektr g føresette skal alltid infrmerast g invlverast ved rdensregelbrt av alvrleg art. Dagen etter hendinga må eleven møta saman med føresette på rektrs kntr fr gjennmgang av situasjnen g vidare tiltak. Det blir utarbeidd ein skriftleg tiltaksplan. Utvisning frå skulen, jmfr. 2-10 i pplæringslva: - Elevar på 1. 7.trinn kan visast brt frå enkelt-timar eller fr resten av dagen. - Elevar på 8.- 10.trinn kan visast brt frå undervisninga i inntil tre dagar. Invlvering g samarbeid med andre sm PPT, pliti, barnevernstenesta m.fl. blir vurdert. Elevar på ungdmstrinnet kan få nedsett karakter i rden- g/eller åtferd.

7: Dkumentasjn g infrmasjn Brt på rdensreglementet sm kan ha innverknad på vurderinga eleven får i rden g åtferd blir dkumentert i Visma Flyt.(Under fana anmerkningar.) Eleven skal alltid bli infrmert m kva sm blir dkumentert g kvifr. Eit rdensregelbrt blir først dkumentert m eleven ikkje rettar seg etter munnleg advarsel. Fr rdensregelbrt der det ikkje er mgleg å gi advarsel først, kan dette bli dkumentert direkte. Psitiv åtferd kan gså dkumenterast g eleven må gjerne få infrmasjn m dette gså. NB! Merk at dkumentasjn ikkje er ein knsekvens («straff») på eit regelbrt, men ein dkumentasjn av regelbrt. Føresette skal kunne lgga seg inn til ei kvar tid g få infrmasjn m kva sm blir dkumentert av hendingar under rden g åtferd. Føresette blir varsla via mail når det blir lagt inn ny dkumentasjn. Slik er er ei registrering gså infrmasjn heim. Det blir ikkje lagt inn dkumentasjn før neste dag, slik at eleven får ein sjanse til å infrmera sine føresette først sjølv. Dette gjeld fr rden g åtferd. Fråvære blir ført inn same dag. 8: Førehandsvarsel Elevar g føresette på ungdmstrinnet har rett til eit førehandsvarsel m eleven står i fare fr å få nedsett karakter i rden eller åtferd. Varselet må blir sendt ut i så gd tid på førehand at eleven har ein sjanse til å krrigera åtferda si. Fr særs alvrlege hendingar sm skjer under t veker før termin- eller sluttkarakter, vil det ikkje være mgleg med førehandsvarsel. Eleven kan då få direkte nedsatt karakter. Varselet skal vera skriftleg g skal givast utan ugrunna pphald. Det inneber at så snart eleven kan stå i fare fr å få nedsett karakter i rden eller åtferd, skal varsel sendast ut. Eit skriftleg varsel inneber at det er utfrma sm eit brev. Til vanleg kan ikkje karakter i rden g åtferd bli sett ned m ikkje skulen har sendt ut varselbrev. Det skriftlege førehandsvarselet skal vera ei hjelp fr eleven til å krrigera åtferda si, g skal innehalde infrmasjn m: Hending/-ar sm ligg til grunn fr varselet. Kva fr ein rdensregel/-ar hendinga/-ne er brt på. Kva knsekvensar sm er gjennmført g tiltak prøvd ut fr å hjelpa eleven til å krrigera åtferda si. Framvermelding til eleven. Tips til kva han/h må gjera fr å unngå å få nedsett karakter i rden g åtferd ved neste vurdering. Kntaktlærar utfrmar varselskrivet g drøftar dette med rektr. Rektr lagrar dette i det digitale elevarkiv g sender det heim sm digital pst. Kntaktlærar infrmerer elev munnleg m at det vil kma eit slikt varsel heim, g innhaldet i dette. Det skal ikkje kma sm ei verrasking fr eleven kva karakter han/h vil få av vurdering i rden g/eller åtferd. Dialgen g ppfølging kring dette skal vera tett g gd. Kntaktlærar har ansvar fr dette. Sm fr vurdering i andre fag er det eleven sin rden g åtferd på tidspunktet fr halvårsvurdering sm skal liggja til grunn. Tal anmerkningar ver ein halvårsperide eller enkelthendingar sm ligg tilbake i tid skal ikkje åleina vera grunnlag fr halvårsvurdering eller sluttvurdering, men vil likevel vera med i ei heilskapsvurdering av rden g åtferd til eleven. Om eleven har fått nedsett karakter i rden g/eller åtferd til eit semester, startar eleven med «blanke ark» til neste halvårsvurdering. Ei hending kan berre bli gitt sm merknad under rden eller åtferd. Berre unntaksvis, ved særs alvrlege hendingar, kan ei hending vera vurderingsgrunnlag på begge mråde.

9: Vurdering Vurdering i rden g åtferd er ein del av undervegsvurderinga. Det skal givast halvårsvurdering utan karakter i rden g åtferd i heile pplæringsløpet. I ungdmsskulen blir det i tillegg sett karakter i rden g åtferd, jmfr. Frskrift til pplæringslva 3-5. 9.1: Vurdering av rden: Sm grunnlag fr vurdering av rden ligg elevens meistrinsnivå når det gjeld å følgja rdensreglane, visa gd arbeidsinnsats g kma førebudd g presis til timane. Kriterier fr vurdering med karakter på ungdmstrinnet: GOD: Ein elev sm utan kmmentar får denne karakteren har få brt på rdensreglane, viser gd arbeidsinnsats g kjem førebudd g presis til timane. NOKSÅ GOD: Ein elev sm får denne karakteren har fleire ulike brt på rdensreglane /stadig gjentekne g like brt dårleg arbeidsinnsats fte fr seint til timane eller fr seint g ikkje levert arbeid. LITE GOD: Karakteren blir gitt dersm ein elev sm har gjentekne brt på rdensreglementet, leverer sjeldan g har ulvleg fråvêr. Då er det snakk m dkumenterte hendingar mest kvar veke eller hendingar av særs alvrleg art. 9.2: Vurdering av åtferd: Sm grunnlag fr vurdering av åtferd ligg elevens meistringsnivå når det gjeld åtferd mt medelevar g vaksne. Kriterier fr vurdering med karakter på ungdmstrinnet: GOD: Karakteren blir gitt til elevar sm viser ei nrmal grei åtferd mt medelevar g vaksne. NOKSÅ GOD: Denne karakteren kan ein elev få dersm han har: Fleire alvrlege episdar mt medelev eller lærar Generell dårleg åtferd mt medelev (erting, kmmentarar, tydeleg negativt krppsspråk) Generell dårleg åtferd mt vaksne på skulen (frekke kmmentarar, negativt krppsspråk, ur i timar, nekting.) LITE GOD: Denne karakteren blir gitt dersm det er ein elev sm generelt viser liten vilje til å visa nrmal åtferd, ikkje rettar seg etter påtale g sm treng påminning m rett åtferd mest kvar veke.