Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Vi arbeider for økt åpenhet, forebygging av psykiske helseplager og et bedre helsetilbud. For å få til det er brukerkunnskap sammen med fagkunnskap avgjørende. Det er derfor nødvendig at brukere av psykiske helsetjenester også bidrar til utformingen av dem, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Organisasjonen fyller 40 år neste år. Den ble opprettet på grunn av at pasientene mente det var viktig å få en stemme og medvirkerrolle i egen behandling. Man mente at det var ikke sykehuset eller legene som bestandig visste hva som var best for den enkelte. Viktige områder vi jobber for i dag er brukermedvirkning, at alle skal ha et godt botilbud, gode tjenester til rett tid, og redusert bruk av tvang. Vi er en landsdekkende medlemsorganisasjon med rundt 7.500 medlemmer. Vi har lokallag som dekker mer enn 300 kommuner.
Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller kommunen) gå igjennom livet upåvirket av psykisk sykdom.
- Vi er en sammensatt gruppe, med forskjellige behov. Noen fungerer i arbeidslivet med støttesamtaler en gang i blant. Noen er uføre, og mange har behov for omfattende tjenester og hjelp for å mestre dagliglivet. - Det er dessverre fremdeles mye stigmatisering i samfunnet vårt. Vi finner det igjen både i politikken, blant helsepersonell og i befolkningen generelt.
5
Brukermedvirkning er en form for brukerinvolvering. La oss ta en titt på begrepene: Brukerorientering : 1. Fagfolk forsøker å innta brukerens ståsted og forestille seg hvilke vurderinger og behov de har. 2. 2. At brukere blir orientert om beslutninger eller vurderinger som er gjort av fagpersoner eller tjenestested Brukerdeltakelse: At bruker har vært med i en prosess eller aktivitet. Begrepet uttrykket bare tilstedeværelse ikke noen form for innflytelse. Brukerrepresentasjon: en demokratisk valgt person fra brukergruppen vedkommende representerer. Taler på vegne av gruppen som har valg han eller henne. Brukerstyring: er når brukerne har det fulle ansvaret for en aktivitet eller driften av et tilbud eller en tjeneste.
Brukermedvirkning: er en bruker-med-virkning. Det er viktig å skille mellom formene for brukermedvirkning; individuell brukermedvirkning, brukermedvirkning på tjenestenivå og på systemnivå. Individnivå: den enkeltes rett til å delta i vurderingen av sin behandling. Det inkluderer også rett til fullstendig informasjon på en forståelig måte for å kunne delta i vurderingen med optimalt kunnskapsgrunnlag. Dette handler om å oppleve å bli respektert, og tatt på alvor ved å kunne innvirke på egen behandling. Tjenestenivå: Her handler det om at brukerne av en tjeneste skal kunne gi sin vurdering av hvordan tjenesten fungerer. En forutsetning for at deltakelsen kan kalles brukermedvirkning er at brukernes vurderinger har konsekvenser for hvordan tjenesten videreføres. Systemnivå: Brukernes deltakelse i planlegging, vurdering og/eller endring av et av et tjenestesystem. F.eks psykisk helsetjeneste, et botilbud, DPS eller avdeling på sykehus. Hvorfor?
Tjenestene og det helsefaglige tilbudet trenger brukernes erfaringer og vurderinger for å skape gode tjenestetilbud og å utvikle disse videre. Et godt samarbeid innebærer likestilling og gjensidig respekt mellom partene. Tjenesteyting som tar utgangspunkt i brukerens behov, forutsetter brukerkompetansen sidestilles med fagkompetansen i utviklingsarbeidet og at dette gjenspeiles i resultatet. (helsedirektoratet 2014 sammen om mestring) 8
Brukermedvirkning er en betegnelse som bare gir mening når den er reell. 9
Det er viktig at de svake stemmene, som daglig møter tjenestene i Gran har mulighet til å få komme til orde. Vi må få snudd holdningene slik at brukerkunnskap sidestilles med fagkunnskap. Vi mener at man også må legge fokus på opplæring i brukermedvirkning, pasientrettigheter og også trekke inn yrkesetikk i større grad. Alt henger sammen med alt. En forutsetning for å gi gode tjenester, er at man må høre med brukerne om hvordan tjenesten erfares fra deres ståsted. Man kan ikke administrativt si at man har gode tjenester uten at brukerne er spurt. Hva som fungerer, og hva som ikke fungerer finner man først ut av når man har dialog. Vi mener at Gran kommune på hvert tjenestenivå som yter helsehjelp over tid; om det er sykehjem, psykisk helsetjeneste eller Haugsbakken bo- og oppfølgingstjeneste jevnlig har dialogmøter hvor representant for de ansatte, ledelsen, pårørende samt brukere (og deres interesseorganisasjoner) er representert. Hvor man for eksempel ser på typer av avvik på tjenestestedet, og hvordan man kan forebygge disse på en måte som ivaretar aller parter på best mulig måte. Det må også være mulig å bringe inn erfaringer med tjenesten og at man sammen ser på måter man kan heve kvaliteten på tjenesten. Det er også naturlig at man bringer inn prosedyrer og kvalitetsarbeid inn i et slikt forum. Vi mener dette også bidrar til at man må spille med åpne kort, og dermed kan øke befolkningen og brukernes tillit til helsetjenestene i Gran kommune.