FORELDRESKOLEN 2017
Dag 1 1. Hvorfor Foreldreskolen? v/rektor 2. Bli-kjent-aktivitet - Gym 3. Læringsstasjoner: lesing, regning, engelsk, sosial kompetanse og IKT
Hvorfor FORELDRESKOLEN Skolen griper inn i alle foreldres liv og da bør foreldre være forberedt på det. Mål: 1. Foreldrene skal erfare og få innsikt i, hvordan Gokstad skole arbeider med læring. 2. Foreldreskolen skal bidra til at det er lettere å være betydningsfull i eget barns læringsutvikling
Skole-hjemsamarbeid Foreldre har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves i samarbeid mellom skole og hjem. Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling og den må trekke foreldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæringen (Læreplan for kunnskapsløftet s.17)
Hva sier forskning? John A. C. Hattie (2009): John Hattie konkluderer i sin analyse med at det ikke er familiestruktur som har betydning for barnas læring, men de voksnes forventninger og tro på at barna kan. Sosioøkonomisk status, hjemmemiljø og foreldreinvolvering spiller en avgjørende rolle for barnas resultater på skolen.
Han mener også at det er viktig at skolene inkluderer foreldrene som partnere. Mange foreldre sliter for å forstå skolens og læringens språk og forstår derfor ikke hvordan de kan støtte sine barn. Dette er ifølge Hattie skolens oppgave å informere foreldrene om, slik at skole og hjem har samme forventninger til elevene. Foreldrene må forstå i hvor stor grad de kan motivere sine barn for læring.
Hva sier forskning? Den britiske forskeren Charles Desforges konkluderer tydelig ut fra sin forskning at det viktigste er det foreldrene gjør hjemme. Engelskspråklige studier Desforges sammenfatter, viser at for barn i 7-årsalderen er det foreldrene gjør hjemme, 6 ganger viktigere enn det som skjer på skolen. Først i 16-års-alderen ser skolen ut til å bli mer betydningsfull for læringsutbytte enn foreldrene. Hvilke rolle velger du?
Foreldre har tre hovedoppgaver tilknyttet barnas skolegang 1. Skolefaglig hjelp og oppmuntring til lekser og annet hjemmearbeid. 2. Emosjonell støtte og hjelp for å oppmuntre og bygge opp under barnas skolegang 3. Administrative oppgaver knyttet til å sørge for at barna alltid har med seg det de skal og selv delta i ulike aktiviteter og møter.
Grunnskolepoeng utvikling
Hva dreier det seg om? Å sette barnet/ungdommen i stand til å ha en reell valgmulighet etter det 13-årige skoleløpet - til å bli det man vil!
Læringsstasjoner Oppstart hver 20. minutt Gunnar: regning, rom 1 Berit: norsk, rom 2 Sissel: engelsk, rom 3 Rolf P.: IKT, rom 4 Trude: PALS, SFO
Kroppsøving
PLAN FOR BEGYNNEROPPLÆRINGEN Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial læring. Det er elevenes faktiske læringsutbytte tilknyttet skolefag, sosiale ferdigheter og personlige utvikling som er målet på kvalitet. Kvalitativ god opplæring ivaretar både det instrumentelle motivet og det identitetsdannende motivet for utdannelse. (Thomas Nordahl)
På Gokstad skole ønsker vi Å kvalitetssikre begynneropplæringen, ved å bruke forskningsbaserte undervisningsmetoder vi vet at har god effekt på elevenes læring Å ha en helhetlig opplæring som ivaretar mange ulike måter å lære på og omfatter mange ulike emner, slik at elevene gradvis bruker den grunnleggende kunnskapen til å lære
Dag 2 1. «Nullmobbing» og informasjon om Gokstad skoles arbeid med elevenes psykososiale arbeidsmiljø. 2. Div informasjon fra skolens ledelse 3. Informasjon om SFO 4. Helsesøster presenterer seg 5. Kontaktlærerne informerer om oppstarten og fokusområder 6. Forventninger og foreldresamarbeid (v/foreldrekontaktene)
Foreldremøte 1.trinn. 28.september 2017 Elevens rett til et trygt og godt skolemiljø Elevundersøkelsen Elevpermisjoner
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende.
Skolen skal følge med på at elevene har det det trygt og godt på skolen gripe inn og stoppe det med en gang, hvis det er mulig si ifra til rektor undersøke det som har skjedd lage en plan med tiltak («aktivitetsplan») Hvis en elev opplever å bli mobbet eller krenket av en lærer eller andre som jobber på skolen, har skolen et ekstra ansvar for å følge opp saken.
AKTIVITETSPLAN (OPPLÆRINGSLOVEN 9A-4) Bakgrunn for aktivitetsplanen Hendelse Henvendelse Varsel til rektor Skolens undersøkelse Involverte elever har blitt hørt og har uttalt Er skoleeier varslet i saken Planlagte tiltak Ønsket tiltak fra eleven selv/foresatte Egnede tiltak Begrunnelse for valg av tiltak Vurdering av barnets beste Mål med tiltak Når tiltakene skal gjennomføres Tidspunkt/Tidsperiode Ansvarlig for gjennomføring av tiltak Navngitte personer/titler Tidspunkt for evaluering av tiltak Møtedato Sakens dokumenter
Melde saken til fylkesmannen Hvis du mener at skolen ikke har gjort nok for å stoppe krenkelser, kan du melde saken til fylkesmannen. Først må du ha tatt opp saken med rektor på skolen. Det må ha gått minst en uke fra du tok opp saken med rektor. Saken må gjelde skolemiljøet på den skolen eleven går på nå. Er det helt spesielle tilfeller, kan du uansett ta kontakt med fylkesmannen. Fylkesmannen skal finne ut om skolen har gjort jobben sin, og bestemme hva skolen skal gjøre for at eleven får det trygt og godt på skolen.
Nullmobbing.no På nullmobbing.no finner du informasjon om hvilke rettigheter elever og foreldre har hva man kan gjøre hvis man opplever mobbing hvem man kan ta kontakt med hvordan melde fra om mobbing
Rutiner for fraværsoppfølging.beskjed første fraværsdag Tiltak etter 5 dagers totalt fravær, 5 enkelttimers fravær eller 5 forsentkomminger Tiltak etter 10 dagers totalt fravær, 10 enkelttimers fravær eller 10 forsentkomminger Tiltak etter 20 dagers totalt fravær, 20 enkelttimers fravær eller 20 forsentkomminger
Fravær Målet vårt er at elevene skal være på skolen. Det må søkes om elevpermisjoner. Svaret fra rektor et et enkeltvedtak etter forvaltningsloven med 3 ukers klagefrist. Oppl. 2-11. Permisjon frå den pliktige opplæringa: Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Forsvarlig: Innvilgelse av en søknad om permisjon forutsetter at rektor finner det forsvarlig at eleven er borte fra skolen i et kortere tidsrom Dette er det første rektor skal ta stilling til. Relevante momenter ved forsvarlighetsvurderingen er blant annet: Elevens prestasjoner på skolen Skolens undervisningsopplegg i permisjonstiden Elevens permisjonshistorikk Skjema
Søknad om elevpermisjoner 190 skoledager i året. Eleven har møteplikt alle dager. Tillat fravær ved sykdom eller at skolen har innvilget permisjon. Søkes via kommunens hjemmesider (link på skolens hjemmeside). 1-10 dager. Rektor behandler søknader og fatter enkeltvedtak Forutsetning for innvilgelse er at det er forsvarlig å gi eleven fri Over 10 dager Permisjon utover dette behandles og avslås av skolesjefen.
Forventninger Område/tema PLUSS hva er bra? DELTA hva kan bli bedre? Kommunikasjon Læringsmiljø faglig opplegg Læringsmiljø- sosialt Annet
Arbeid med forventninger Evalueringen gjennomføres på stasjoner (i grupper). I kolonnen PLUSS skal det beskrives momenter foreldre er fornøyd med under hvert underpunkt I kolonnen delta skal det beskrives momenter der foreldre mener skolen bør bli bedre på. Ett skjema leveres inn fra hver gruppe. Før vårens foreldremøter blir klassekontakter og kontaktlærer enige om tiltak de ønsker å gjøre noe med og hvilke som prioriteres bort.