Utmarksbeitet i Møre og Romsdal Yngve Rekdal 15.02.14
Foto: J. Hofsten
Foto: J. Hofsten
Beitekvalitet
Beitekvaliteten til eit utmarksareal er først fremst avhengig av kor mykje beiteplanter som finst på arealet og næringsverdien av desse
LAV OG LYNG Lav Tyttebær, krekling, røsslyng Mindre godt beite Blåbær GRAS OG URTER Godt beite Smalblada gras Breiblada gras Urter som blir beita Svært godt beite Urter som ikkje blir beita
Mindre godt beite Godt beite Svært godt beite Lav- og lyngrik skog Blåbærskog Engskog
Vegetasjonskart
Beiteverditabell VEGETASJONSTYPE 1a Mosesnøleie 1b Grassnøleie 1c Frostmark 2b Tørrgrashei 2c Lavhei 2e Rishei 2g Fukthei 3a Lågurteng 3b Høgstaudeeng 4a Lav- og lyngrik bjørkesk. 4b Blåbærbjørkeskog 4c Engbjørkeskog 6a Lav- og lyngrik furuskog 6b Blåbærfuruskog 7a Lav- og lyngrik granskog 7b Blåbærgranskog 7c Enggranskog 8a Fuktskog 8b Myrskog 8c Fattig sumpskog 8d Rik sumpskog 9a Rismyr 9b Bjønnskjeggmyr 9c Grasmyr 9d Blautmyr 9e Storrsump STORFE Mindre godt Godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Godt Godt Svært godt Svært godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Mindre godt Godt Mindre godt Godt BEITEVERDI SAU Mindre godt Godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Godt Godt Svært godt Svært godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt
Beitekart for sau http://kilden.skogoglandskap.no www.skogoglandskap.no/arkiv/publikasjoner
Kart Arealrekneskap for utmark (AR18x18)
Beitekvalitet i prosent av totalt landareal
Beitekvalitet i prosent av tilgjengleg utmarksbeite 60 50 40 30 41 48 48 42 Møre og Romsdal Landet 20 10 12 10 0 Mindre godt Godt Svært godt
Beitekvalitet fylke
Berggrunnskart
Foto: J. Hofsten
Hol
Blåbærskog 29 %
Rishei 21 % Foto: J. Hofsten
Fukthei 5 % Foto: J. Hofsten
Engskog 13 % Foto: J. Hofsten
Beiting påverkar gjennom: Avbiting Trakk Gjødsling
Aktuell beiteverdi: Verdien til arealet slik det er på bedømmingstidspunktet Potensiell beiteverdi: Verdien arealet kan få ved skjøtsel Foto: P. Bjørklund
Foto: P. Bjørklund
Utmarksbeite må skjøttast Beitetrykk må haldast høgt
Haustvekter xx beitelag, per buskap 50 Haustvekt (kg) 45 40 35 Vekter per gard 30 xx1 xx2 xx3 xx4 xx5 xx6 xx7 xx8 Buskap
Kor store er beiteressursane?
Fôrressurs i utmark Total ressurs: 900 millionar fôreiningar Praktisk nyttbart: 720 millionar f.e. Hausta i 2010 (inkl tamrein): 400 millionar f.e. 400 mill. f.e. x 3,50 kr/f.e. = 1,4 milliarder kroner
BEITEKAPASITET Optimal produksjon av kjøt Hindre attgroing Høgast muleg biologisk mangfald
Attgroing
Foto: H. Kristoffersen Loe m.fl. 2007
Utfordringa for beitenæringa er utnytte utmarka optimalt for næringa, samtidig som ein tek vare på ressursen på lang sikt
Sauetal/bruk med sau 180000,0 18000,0 160000,0 140000,0 15409,0 16000,0 14000,0 120000,0 12211,0 12881,0 12000,0 Sauetal totalt 100000,0 80000,0 10192,0 7102,0 10000,0 8000,0 Bruk med sau 60000,0 6000,0 40000,0 4568,0 4000,0 20000,0,0 2724,0 1866,0 2000,0 1041,0 990,0,0 1929 1939 1949 1959 1969 1979 1989 1999 2009,0 2013,0 Sauetal Bruk med sau
BEITENÆRING I FRAMTIDA Større buskapar, færre brukarar Investeringar nødvendig Større krav til oppsyn Attgroing ORGANISERING AV FELLESHAMNER Norsk utmark er best eigna for samdrift
Organisering Foto: O. Puschmann
Nattmålshaugen beitelag, Senja
Beitenæring treng areal
52 % av Møre og Romsdal er bruka av beitelag
Beitenæringa må vera synleg Kjemp om dei riktige areala Lag beiteplaner
Romemyr
Norsk utmarksbeite Eit viktig fôrgrunnlag for norsk landbruk Fordi det er lønsamt Nødvendig for å auke norsk landbruksproduksjon Her kan det hentast ein meirverdi Sunn mat frå rein og vakker natur God dyrevelferd Eksotisk produkt, motvekt til industrilandbruket Gjev produkt som kan knytast opp mot lokalt reiseliv Produserer fellesgode Kulturlandskap, tilgjenglegheit, biologisk mangfald Tradisjonsberar, tek vare på den immaterielle kulturarven
Dagens Næringsliv 16.11.13
Utmarkshausting i Grøvudalen