Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle



Like dokumenter
HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

Lønnspolitikk vedtatt i forhandlingsmøte

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?

EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE

LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

Et forenklet lønnssystem Akademikernes HTA. Statlige regionale kurs 2019

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?

Hovedtariffavtalen i Staten

Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?

Lønns- og forhandlingssystemet i staten

Hovedtariffavtalen i Staten

Statlig tariffområde. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

Hvordan påvirke lønnsutviklingen?

HTA anno lokal lønnsdannelse - ingen lønnstabell - økt lokal handlefrihet - lønnsrammer i prosent - ingen sentrale justeringer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS-området

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD

LØNNSPOLITISK PLAN

Hovedtariffoppgjøret i staten Odd Jenvin Spesialrådgiver forhandlingsavdelingen

LØNNSPOLITISK PLAN VADSØ KOMMUNE

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Lønnspolitisk plan for Eigersund kommune

Lønnspolitiske retningslinjer ved Høgskolen i Buskerud

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

Krav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS tariffområde

Hvilke strategier virker?

- LØNNSPOLITISK PLAN -

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Forhandlingshjemler i statens tariffområde

Prop. 139 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) 1 Lønnsregulering for arbeidstakere i. tariffområdet 2010 mv.

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

PM Nye hovedtariffavtaler i staten for perioden 1. mai april 2020

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Oslo kommune

3/1/2018. Hovedtariffavtalen og lønnssystemet. Forhandlingssjef Jon Ole Whist, Farmaceutene Spesialrådgiver Julius Okkenhaug, Psykologforeningen

Mellomoppgjøret PK-nettverk12. mars 2019

Lønn i kommunal sektor Nytt avtaleverk virker det? Fra konfeksjon til skreddersøm passer det? Tariffavtalene i kommunal sektor utvikles i retning av

Lønn og lønnsdannelse

ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/ / LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

LØNNSOPPGJØRENE I STATLIG, KOMMUNAL OG PRIVAT SEKTOR 2004

Lønn. NTL Vegdirektoratet. 16. April 2018

Hovedtariffoppgjøret 2012

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS tariffområde

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Oslo kommune

Om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2009 mv.

Dokumentet er utarbeidet i partssammensatt arbeidsgruppe i 2005, revidert i 2009, 2013 og Fylkesrådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe.

LEKA KOMMUNE. Lønnspolitisk handlingsplan LEKA KOMMUNE

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4

Personalavdelingen. Dekaner/stabsdirektører, tjenestemannsorganisasjonene

Justert grunnet hovedtariffavtalene

NITOs lønnspolitikk

Presentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015

Lokale forhandlinger Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

LOKALE LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post.

Universitetet i Stavanger Styret

DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014

Evaluering av museumsoverenskomstens lønnsalternativ A og B

Tariffrevisjonen pr resultatet kan iverksettes

Tariff Kommentar frå Bergen kommune - ved forhandlingsleiar Bjarne M. Olsvold. Bjarne Mohn Olsvold - forhandlingsleder

En helhetlig lønnspolitikk -med lokale tilpasninger

Lønnspolitisk plan. Gran kommune

KUNDEFORUM TRONDHEIM. 18. oktober Kjell Solbrekken

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Vedtatt kommunestyret jfr. Sak 54/13

LOKALE FORHANDLINGER 2014 LØNNSPOLITISKE FØRINGER

Universitet skal ha et lønnsnivå som gjør det mulig å rekruttere og beholde personer som har ønsket kompetanse.

2/22/2018. Hovedtariffavtalen og lønnssystemet. Partene på arbeidsgiversiden

Medlemsmøte stat. Agenda. Høyres Hus :30 Velkommen Lønnsoppgjøret 2016

Sivilingeniørers Forening

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Tariffområdet Oslo kommune

St.prp. nr. 86 ( )

Prop. 121 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Hvordan bør lokal fagforening følge opp lønns- og personalspørsmål ved omstillinger og endring i oppgaver

Det kongelige moderniseringsdepartement Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet fra 1. mai 2005

LOKAL LØNNSPOLITIKK I BERGEN KOMMUNE

Lokale forhandlinger i KS 2017 Tips, økonomi og ofte stilte spørsmål

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016

NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Tariffområdet KS Bedrift

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

Utvikling av belønningspolicy i en virksomhet

DET KONGELIGE FORNYINGS- ttlf~ IBU OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMEN ~ Deresref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato

LØNNSPOLITISK PLAN FOR BALSFJORD KOMMUNE

Unio kommunes krav II Hovedtariffoppgjøret 2018

Lønnspolitikk i Post- og teletilsynet (PT) 7. juni 2010 Revidert

LOKAL LØNNSPOLITIKK FOR NORGES HANDELSHØYSKOLE

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen

LØNNSPOLITISK PLAN FOR LOPPA KOMMUNE

Utvikling av lønns- og forhandlingssystemet i staten. - et opplegg til diskusjon

Arbeids- og velferdsetatens lønnspolitiske føringer

Tariffkonferanse Abelia 23. mai Pål Kjærstad, forbundssekretær

Transkript:

Lokal lønnsdannelse Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne krever en god offentlig sektor som leverer god kvalitet i alle ledd. Skal vi få til dette, trenger vi kompetanse på alle nivåer og alle kontorer. For å sikre at du og jeg får våre rettigheter og gode tjenester, er det nødvendig med riktig kompetanse på rett sted. Statlig sektor sysselsetter i dag om lag 140 000 arbeidstakere rundt om i Norge. Staten har en viktig rolle som arbeidsgiver, og statens lønns- og personalpolitikk er derfor svært viktig. Både for de ansatte og for oss som borgere med behov og rettigheter. Akademikerne mener offentlig sektor må ha mulighet til å bruke lønnssystemet på en slik måte at den kan rekruttere og beholde kvalifisert og motivert personell. Lønnssystemet i staten kan fremstå enkelt, men er i praksis komplisert, dysfunksjonelt og begrensende. Dagens lønnssystem Partene har i dag tre virkemidler i lønnsoppgjørene: generelle tillegg, sentrale justeringer og individuelle tillegg. 1. Generelle tillegg Lønnstillegg som gis til alle. Tillegget kan gis som et kronetillegg ved at alle får økt lønnen med et fast kronebeløp; som et prosenttillegg ved at lønningene økes med en bestemt prosentsats; eller som en kombinasjon av disse. Tillegget kan også gis som et lønnstrinnsopprykk (alle går opp ett eller flere lønnstrinn). 2. Justeringsforhandlinger I de sentrale forhandlingene i statlig sektor kan det settes av et visst beløp (pott) til fordeling i et eget justeringsoppgjør. I et justeringsoppgjør forhandler de sentrale partene om endring av lønnsplassering for grupper av ansatte (stillingskoder, endring av lønnsspenn og lønnsrammer). www.akademikerne.no

3. Individuelle tillegg Avtales på individnivå. I dag fastsettes over 85 % av lønnen til statlige ansatte sentralt, gjennom forhandlinger mellom statens personaldirektør og de fire hovedsammenslutningene. I sentrale forhandlinger blir staten og hovedsammenslutningene enige om å løfte grupper (lønnskoder) av ansatte. I de sentrale forhandlingene løftes gruppene uten nærmere vurdering av kompetanse, innsats eller ansvar i arbeidsutførelsen. 85 % av lønnsfastsettelsen i staten skjer uten noe form for vurdering av den ansattes yrkesutøvelse, kunnskap, kompetanse, innsats eller ansvar. Innsats må belønnes! Slik systemet er i dag kan det oppleves svært tilfeldig når noen får mer eller mindre lønnsøkning enn andre. I dagens system kompenseres ikke innsats, kompetanse og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Det mener vi er Visste du at for svært mange statsansatte er lønnsøkning ikke avhengig av egen innsats? feil. For å motivere arbeidstakere til å yte sitt beste, er det nødvendig at de også har en mulighet til å påvirke sin egen lønn ved ekstra innsats. Akademikerne mener dette vil gjøre staten som arbeidsgiver mer attraktiv. Skal staten være konkurransedyktig på sikt, er lokale forhandlinger en nødvendighet.

Lønn og anerkjennelse gir motivasjon Akademikerne har siden opprettelsen i 1997 arbeidet for lokale forhandlinger. Det har vi gjort fordi lønn er ett av de viktigste personalpolitiske virkemidlene. Lønn er betaling for utført arbeid, lønn er anerkjennelse og belønning for den jobben du gjør, og lønn virker motiverende for videre innsats. Vi mener at også offentlige arbeidsgivere må få lov til å bruke lønn for å motivere medarbeidere og for å tiltrekke seg ny arbeidskraft. Staten er en kunnskapsorganisasjon. Slik skal det og bør det være. De fleste vil være enige i at lønn er ett av de viktigste personalpolitiske virkemidler en leder har for å kunne rekruttere nødvendig kunnskap. Det er også helt avgjørende for å belønne innsats og ansvar i yrkesutøvelsen, Visste du at mellomledere i staten faktisk ikke kan love medarbeidere lønnsøkning, for dette har de ikke fullmakt eller midler til? og for å beholde den kunnskapen og erfaringen den ansatte representerer. Hvilken kompetanse det er snakk om, vet som regel ansatte og ledere i den enkelte virksomhet best. Akademikerne tror på et lønnssystem som tar høyde for nettopp det lokal kunnskap. Staten må gå fra et system med sentral fastsettelse til et mer fleksibelt system tilpasset lokale virksomheters behov. Hvis ikke virksomhetslederen får lov til å bruke personalpolitiske virkemidler til å belønne og motivere sine ansatte, tror vi det til syvende og sist vil gå ut over kvaliteten på tjenestene. Hva er kollektiv lokal lønnsdannelse? Akademikerne ønsker et system hvor de tillitsvalgte forhandler på vegne av medlemmene med sin lokale arbeidsgiver kollektive lokale forhandlinger. Det kollektive elementet består i at det er de tillitsvalgte i hver enkelt virksomhet som forhandler på vegne av sine medlemmer. Ansvaret overføres på denne måten til den enkelte virksomhet, der ledere og tillitsvalgte kjenner utfordringene. Bare slik kan lønnspolitikken bli et virkemiddel som sikrer den nødvendige kompetansen i alle virksomheter. Dette er en forutsetning for å kunne tilby gode tjenester til hele befolkningen. www.akademikerne.no

Hvordan foregår lokale forhandlinger i en akademikermodell? Akademikerne ønsker at staten skal fremstå som en solid og attraktiv arbeidsgiver for alle ansatte. Dagens lønnssystem i staten er svært sentralistisk og ikke tilpasset et moderne arbeidsmarked. Det umyndiggjør lokale ledere og tillitsvalgte. Det hindrer en tilpasning til lokale behov. I et system med lokal lønnsdannelse skal de sentrale parter fortsatt forhandle frem den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. De sentrale parter skal også forhandle fellesbestemmelser og pensjonsforhold, akkurat som i dag. Når de sentrale partene er enige om Visste du at sentrale justeringer ofte medfører større og nye skjevheter fremfor å rette opp det som var hensikten? den økonomiske rammen, fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalen og pensjon, overlates resten av oppgjøret til de lokale tillitsvalgte og deres arbeidsgivere.

Penger til lokale forhandlinger er midler som i utgangspunktet vil komme alle ansatte ved virksomhetene til gode uavhengig av organisering. Akademikerne har tillitt til at ledelse og lokale tillitsvalgte i statlige virksomheter vil kunne klare å gjennomføre forhandlingene like ansvarsfullt som de sentrale parter. Lokal lønnspolitikk vil få reell betydning, og danne grunnlag for forhandlingene. Via lønnspolitikken vil de lokale tillitsvalgte ha innflytelse på hvilke kriterier som skal legges til grunn ved et lønnsoppgjør. Visste du at dersom man vil endre lønn for 100 rådgivere ved en virksomhet ved sentrale justeringsforhandlinger, må man endre lønnen for 14 000 rådgivere i hele staten? Gjennomføring av lønnsoppgjøret lokalt gjennomføres av de lokale partene, men kan ha de samme elementene som i sentrale forhandlinger: Lokal enighet om størrelse på et generelt tillegg til alle Behov for lokale justeringer og i så fall hvem som blir omfattet Hvor mye som skal settes av til individuelle tillegg Akademikerne anbefaler som hovedregel at generelle tillegg bør gis for å kompensere for prisstigning, men vi mener at størrelse på dette tillegget bør tilpasses og bestemmes lokalt fordi lønnsveksten ikke er lik fra virksomhet til virksomhet. En annen fordel ved at også det generelle tillegget forhandles lokalt, er at virketidspunktet for hele oppgjøret blir på samme tidspunkt. På den måten blir det tydeligere for den enkelte hva lønnsveksten faktisk har vært. Lokale forhandlinger og lokale justeringer er et nødvendig verktøy i rekrutteringsprosesser. Det er også helt avgjørende for å kunne beholde nøkkelkompetanse over tid. På den måten vil partene settes i stand til å øke arbeidstakernes motivasjon, bedre virksomhetenes muligheter til å beholde og rekruttere riktig kompetanse og vil sikre et best mulig tjenestetilbud til befolkningen uansett hvor du bor i landet! www.akademikerne.no

Akademikerne har forhandlingsansvaret for 15 foreninger i staten

Akademikerne er hovedorganisasjonen for norske akademikerforeninger. Gå inn på www.akademikerne.no/bli-medlem Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6, 0160 Oslo tel +47 95 30 90 90 faks +47 94 76 07 47 e-post post@akademikerne.no www.akademikerne.no