Om bønder, kompetanse og rådgivingstjenester: Hvordan nå fram til bonden? Egil Petter Stræte Norsk senter for bygdeforskning og prosjektet Kompetent bonde Røroskonferansen, 18. oktober 2017 1
Hvis du vil nå fram til bonden: Ta relasjonskompetanse på alvor! 2
Hovedmålet for prosjektet Kompetent bonde (2015-2018) er å forbedre arbeidet for å utvikle og styrke bøndenes kompetanse 3
Partnere i prosjektet Kompetent bonde Fylkesmennene i Sør- og Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal PRAXES AS 4
Tema i dag: Hvor og hvordan søker bønder ny kunnskap og råd? Rådgiving og kompetanse Fem råd til rådgiveren/veilederen 5
«I hvilken grad mener du at du som næringsutøver får dekket dine behov for faglig oppdatering?» 57 (n=1260 bønder. 2016. Prosent) 32 10 1 I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt (Bygdeforskning, Faktaark 6/17) 6
«Hvor viktig er hver av de kildene som er nevnt nedenfor for deg når det gjelder å få ny kunnskap i gårdsdrifta?» Andre bønder i nærheten av der du bor 24 39 (n=856 bønder, 2016, prosent) 27 7 3 Internett 18 45 27 5 5 Fagtidsskrifter/-aviser 15 50 29 4 2 Rådgivere i Norsk Landbruksrådsgivning 14 33 28 9 15 Rådgivere knyttet til landbrukssamvirke 11 33 31 11 14 Leverandører av tekninsk utstyr/maskiner 7 28 44 14 7 Andre bønder i andre deler av landet 5 19 43 21 13 Andre kilder 4 17 40 15 23 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Svært viktig Ganske viktig Litt viktig Ikke viktig Bruker ikke denne kilden 7 (Bygdeforskning, Faktaark 5/17)
For å møte jordbrukets utfordringer kreves kompetanse i alle ledd også hos rådgiveren/veilederen (illustrasjonsfoto) 8
Fagutdanning Universiteter og forsknings institutter Offentlig forvaltning Jordbrukets kunnskaps- og innovasjonssystem Uavhengig rådgiving og konsulenter Faglag og intr.org Kollegaer Rådgiving knyttet til leverandører av varer og tjenester Media og formidlingskanaler Bønder Utenlandske kunnskapsmiljøer og konsulenter Rådgiving knyttet til kjøp av råvarer fra gården 9
Hva er rådgiving? Rådgiving omfatter: (i) involverte aktører i rådgivingsvirksomhet, og de relasjonene de har med hverandre og med andre eksterne aktører (ii) metodene som brukes av aktører innen rådgivingstjenesten (Faure et al (2012: 462)) Rådgiving og veiledning 10
Bonde og rådgiver Rammebetingelser Forhold ved bonden og bruket Kunnskapskilder Kommunikasjon - Hva? - Hvordan? Effekt og resultater Forhold ved rådgiver, tjenesten og rådgiverorganisasjonen (illustrasjonsfoto)
Forhold ved bonden og bruket Tilpasse informasjonen til bondens virkelige behov og kapasitet. Også bønder blir matt av for mye informasjon Bønder går mer og mer over til nettbruk. Det stiller nye krav til rådgiveren også. Noen bønder er reserverte til rådgiving. Eksempel tiltak: ammekurådgiver tar med oppstartere på en besøksrunde både for å se og bli kjent med andre bønder. Produsentmiljø betyr mye. Hvordan kan rådgiver bruke det enda bedre for støtte opp om den enkelte? Nettverke og skape møtearenaer. Rådgiver: du kan Google absolutt alt mellom himmel og jord, så det er klart at folk er flinkere til å søke kunnskap selv, finne ut ting selv. Klart det er ikke nytt det vi kommer med det er det samme Bonde: Jeg søker sjelden hjelp, den hjelpen jeg søker er heller erfaringen av de andre som driver. jeg har vært på en del sånne gardsbesøk og snakket med de som driver litt i samme størrelse og samme opplegg som meg. Det har vært vel så nyttig som rådgiverne. 12
Bønder går ulike veger for å søke råd Pro-aktive bønder som søker råd og kunnskap aktivt fra rådgivere Gjør-det-selv-bønder som gjerne går sin egen veg for å utvikle gårdsdrifta og søker alternative informasjonskilder Vent-og-se-bønder søker gjerne informasjon, men er seinere til å omsette det til handling, om de gjør det Tilbaketrukne-tradisjonalist-bønder er verken åpne for omverden eller har tillit til informasjon utenfra. Kanskje gjør de helst slik de alltid har gjort eller de mener de vet best selv. Utviklet fra Jansen et al (2010) 13
Ulike vurderinger av ny kunnskap (ulike bondetyper) Jeg tenker at for de som er interessert i jordbruk som fag, blir det alltid spennende dialoger < >. Mer at man prater fag og det er spennende, uansett hvor du er fra og hva du driver med. Jeg kjenner at der er det en stor inspirator som jeg kjenner når folk viser interesse og ønsker jordbruket nye idéer og kjenner at man prater godt om jordbruket, så blir jeg inspirert. (Bonde 1) Hvis du søker kunnskap som bonde selv, du er med i produsentlag, men er det andre steder du søker kunnskap, fra noen andre kilder? (Intervjuer) Jeg har egentlig ikke det i de siste årene nei (Bonde 2) Ellers, hvor får du kunnskap og info som du har bruk for i driften? (Intervjuer) Jeg går mye på fagmøter En viktig kilde for deg? (Intervjuer) Ja, veldig viktig, både sosialt og sånn, ja, det er veldig godt med faglig input og veldig trivelig å snakke med andre bønder på fagmøte. Da snakker du jo om ting, alt fra vær og vind til hva som er positivt og negativt med driften (Bonde 3) Går du på fagmøter? Ja, har vært på fagmøter, men det er noen år siden nå. (Bonde 4) 14
Eksempel: Utfordringer for rådgivere i kommunikasjon med ulike typer bønder som vurderer oppstart av ammekuproduksjon Låg kompetanse på bruket Høg kompetanse på bruket Dårlige forutsetninger på bruket Gode forutsetninger på bruket Fraråde oppstart? Hvordan få til en forsvarlig oppstart? Hva må til? Hvordan bistå? Hvordan skaffe god spisskompetanse? 15
Hva er kompetanse? «Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle oppgaver i tråd med definerte krav og mål» (Lai, 2013: 46) En rådgiver for bønder må ha både fagkompetanse og relasjonskompetanse. Relasjonskompetanse handler «om å forstå og samhandle med de mennesker vi møter i yrkessammenheng på en god og hensiktsmessig måte» (Røkenes og Hanssen 2012: 9). To retninger i relasjonskompetanse (Karterud 2006, Haugan 2016): Formålsrettet kommunikasjon: rettet mot at rådsøker skal akseptere rådgivers forståelse Forståelsesrettet kommunikasjon:. rettet mot at rådsøker og rådgiver sammen arbeider seg frem til felles forståelse av problemer og løsninger gir samprodusert kunnskap (eksempel her - coaching) 16
Relasjonskompetansen varierer «Vi har hatt ulike rådgivere inne, en med glimt i øyet og en gravalvorlig. Hvor mye lettere er det å ta en kritikk fra han med glimt i øyet enn fra den andre. Altså måten de er, utstrålingen til menneskene, noen tåler du ikke noe fra og andre tåler du masse av Og ordlyden, måten det blir sagt på. De kan mene det samme, men det kommer på en oppmuntrende måte og den andre på en kritisk måte. Selv om du har gjort feil så kan du få en oppmuntring» (bonde) «Noen rådgivere kommer med litt nedlatende holdning De er litt for belærende og skal vise hvor flinke de er» (bonde) «En god rådgiver gir råd ut fra det nivået du er» «lyttende, hører på det du sier og kommer med tilbakemelding» «Kritisk» (bonde) «Real, vi prøver å bygge noe bra sammen, han legger til rette for at jeg skal lykkes» (bonde) 17
Fem innspill til den som driver med rådgiving til bønder 1. Ha klart for deg hva du har å melde 2. Bønder er forskjellige og nås på ulike måter. Bruk flere kanaler. 3. Du er ekspert, men husk at bonden er ekspert på sin gård. Kommunikasjon mellom eksperter basert på gjensidig respekt. 4. Uten relasjonskompetanse er det vanskelig å nå fram med fagkunnskapen 5. Relasjonskompetanse kan utvikles - som oftest 18
Kilde: Haugan, J (2016)
Kontakt: egil.p.strate@bygdeforskning.no mobil 416 38 118 Nettside: http://kompetentbonde.no/ 20