Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal
Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles i dag Grandsetran og ligger på Leksvik bygdeallmenning i Leksvik kommune. Setra er ei av flere setre langs seterveien som går fra rv 755 i Surndalen mellom Leksvik sentrum og Mosvik. Veien som brukes i dag kom midt på 50-tallet og ender opp på Hølaassetran og Rokhaugsetran. Parti av den gamle hesteveien som gikk over tofta før bilveien kom. Bildet er tatt vest for setra. I dag er området som vises på bildet registrert som naturbeitemark. (Foto: Aud Dagmar Ramdal) Setra ligger ca 330 moh i et nedbørsrikt område. Det gjør at selv om hele tofta er sørvendt, så ligger som oftest snøen helt til mai. Vi vet ikke når setringa startet her, men det kan ha vært seterdrift her i flere hundre år. Det var under tradisjonell setring vanlig å slå setervollene, lagre høyet i høybu og kjøre det hjem til gården med hest på skareføre om våren. Husdyra ble gjetet og beitet i utmarka om sommeren. De ble melket i seterfjøsene av seterfolket og melka videreforedlet til smør og ost. Den tradisjonelle setringa opphørte her på 1960-tallet og tofta har siden da en periode blitt beitet med småfe som går i utmarka. Tofta ble rundt tusenårsskifte gjerdet inn og beites nå med kviger. I dag er det inngjerdet til sammen ca 17,3 dekar jordbruksareal og ca 10 dekar utmark. Den inngjerdede utmarka er registrert som naturbeitemark.
Bildet er fra Rokhaugsetran, ei av nabosetrene, og viser budeier, slåttefolk og gjetere slik som vanlig var i området midt på 1900-tallet. (Foto: ukjent) Naturtyper og artsmangfold Per Vesterbukt fra Bioforsk Midt-Norge var på oppdrag fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag på kartlegging sommeren 2013. Det ble påvist tre mindre deler av beitemarka der vegetasjonen fremdeles innehar fin og jevn slåttemarksstruktur. Disse utgjør til sammen 2,2 dekar. Det ene er arealet nedenfor setertunet, som avgrenses i øst mot seterveien opp til tunet, noe mer gradvis overgang til naturbeiteeng i vest, mens den har en ganske skarp grense nederst der den flater ut mot mer næringsrik naturbeitemark. Det andre er på østsiden av veien til setertunet. Denne delen har i hovedtrekk samme vegetasjonsutforming som vestre del, men med noe mindre utbredelse av slåttemarksarter og ikke fullt så glissent og åpent feltsjikt. Den tredje er i det sørøstlige hjørnet av naturbeiteenga, med feltsjikt dominert av slåttemarksfavoriserte arter. Resterende jordbruksareal er registrert som naturbeitemark. Bioforsk rapport Vol. 8 Nr. 133 2013 har en grundig beskrivelse av slåttemarkslokalitetene ved setra. ID i Naturbasen for slåttemarksarealene og naturbeitemarka er BN 00026264. I følge rapporten er naturtypen på slåttemarksarealene D01-Slåttemark, med utforming D0104-Frisk fattigeng. Vegetasjonstype er G4 Frisk fattigeng, Engkvein-Rødsvingel-gulakseng, med utforming G4a Vanlig utforming. Slåttemarkene har høy artsdiversitet og mengdearter utgjøres av karakterarter for slåttemark. På to av lokalitetene ble det funnet karplanten hvitkurle - en rødlistet art som er nær truet (NT) (iht. Norsk rødliste for arter 2010) - og som er en god indikatorart på slåttebetinget vegetasjon. Totalt ble 33 slåttemarksarter registrert. Slåttemarka har fått verdien A høy verdi.
Resterende areal på lokaliteten består av naturbeitemark (Naturtype D04-Naturbeitemark, med utforming D0404-Frisk fattigeng); i hovedsak frisk eng, men et flatere parti nederst med dypere jord og mer frisk/fuktig mark. Det er en åpen engvegetasjon uten gjengroing eller lauvoppslag. Naturbeitemarka har verdien lokalt viktig. Søkbare egenskaper SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Imtjønnsetran / Grandsetran ID i Naturbase BN 00026264 Registrert i felt av: Per Vesterbukt Kommune Leksvik Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Moen et. Al. 2006 Hovednaturtype: Naturbeitemark ca 90 % Tilleggsnaturtyper: Slåttemark ca 10 % Verdi (A, B, C): Slåttemarkene har verdi A Naturbeitemarka har verdi C Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Utforminger: D0404- Frisk fattigeng ca 90 % D0104- Frisk fattigeng ca 10 % Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Områdenr. Dato: 05.07.2013 Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Foto og registrerte karplantetaksoner fra slåttemarkslokalitetene i rapporten «Bioforsk rapport Vol. Nr. 133 2013» Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m God Slått Torvtekt G4- Frisk fattigeng 20 50 m 50-100 m Svak X Beite X Brenning Ingen Pløying Park/hagest ell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving Marinøkkel har stor populasjon i slåttemarkene (Bildet er hentet fra internett) Det ble registrert tre individ av rødlistearten hvitkurle i slåttemarkene (Bildet er hentet fra internett)
Flyfoto Flyfoto over Grandsetran med inntegnede slåttemarkslokaliteter. Skjøtselplan I følge Bioforsk sin rapport vil det beste for å restaurere og ta vare på slåttemarka være å gjeninnføre sein slått og hesjing eller bakketørking av gras. Videre sier rapporten at hevden på slåttemarkene er svak og det anbefales å gjenoppta slått for å opprettholde verdi A. I tillegg bør husdyrbeite på slåttemarkslokalitetene begrenses til lettere høstbeite. Hevden på naturbeitemarka fremstår som god og bør holde fram som skjøttet de siste årene. Slåttemarka De tre slåttemarkslokalitetene, til sammen 2,2 dekar, gjerdes fra våren av inn med elektrisk gjerde slik at kvigene ikke får tilgang til å beite disse. Slåttemarkene slås sist på juli/først på august. Graset bakketørkes i to-tre dager og fjernes fra slåttemarkene. Etter dette fjernes den elektriske garden og slåttemarkene innlemmes med naturbeitemarka slik at kvigene har mulighet til å høstbeite slåttemarkene også. Naturbeitemarka Naturbeitemarka vil bli skjøttet slik den har blitt de siste årene. Dette innebærer tidlig beiteslipp, rundt månedsskiftet mai/juni. Antall kviger avhenger av alder og vil variere fra tre til seks. Når veksten avtar utover seinsommeren og tidlig høst, kan det være aktuelt regulere beitetrykket ved å ta hjem ett eller flere dyr.