Kan vanndirektivet bidra til bedre sjømattrygghet? Foto: Astri Nordmann Nasjonal vannmiljøkonferanse 10. mars 2010 Jan H. Sandberg, Norges Fiskarlag
Hva betyr fiskerinæringen for Norge? Fiskeriene har gjennom historien vært en av våre viktigste samfunnsbyggere Det er nå ca.12.000 heltidsfiskere i Norge Fiskerinæringen, sammen med havbruksnæringen, bidrar til totalt ca. 41 600 årsverk i Norge (inkludert leverandørindustri, foredling og eksportører m.m.) Fiskeri- og havbruksnæringen bidro med kr 39 milliarder til BNP i 2007, og hadde samme år en produksjonsverdi på 110 milliarder kroner (kilde: Sintef fiskeri og havbruk) Vi ønsker Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon Intet mindre! (Lisbeth Berg-Hansen på LO-konferansen 3. mars 2010)
Sjømatnæringens andel av norsk eksport (2008) Kilde: EFF Sjømatnæringen bør ikke bli mindre viktig i årene framover
Fiskerinæringens forhold til vanndirektivet: Norges Fiskarlag er grunnleggende positiv til målsettingene i vanndirektivet, om å beskytte / forbedre miljøstatus i vann Områder i sjø har derimot hittil hatt liten fokus Vanndirektivet er ikke rett virkemiddel for alle viktige og gode formål. For eksempel må høsting og forvaltning av marine ressurser (f.eks. reketrål og kongekrabbe) skje etter havressursloven Vanndirektivet legger stor vekt på deltagelse og aktiv medvirkning. Dette bør bidra til at direktivet praktiseres på en måte som gir maksimal nytteverdi, også i forhold til høsting og produksjon av sjømat!
Fiskerne høster mat fra havet Fiskerinæringen er derfor helt avhengig av: - et rent hav - velfungerende økosystemer - bærekraftig forvaltning og utnyttelse av de marine ressursene Ivaretakelse og dokumentasjon av en god miljøkvalitet i vann er helt avgjørende for kvalitet, omdømme og markedsverdi for norsk sjømat! Foto: EFF
Hva med nye store tiltak / utslipp, som kan ødelegge marint miljø og naturgrunnlag for sjømatnæringen? Engebøprosjektet i Sogn og Fjordane
Sydvaranger Gruve AS Hvordan forholder vanndirektivet seg til slike tiltak? Det er nylig nedsatt en Nasjonal ressursgruppe for bergverk og miljø. Verken Fiskarlaget, FHL, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet eller NIFES er med Hvorfor tar ikke forurensningsmyndighetene tilstrekkelig hensyn til at sjøen også er vårt viktigste spiskammers??
Yrkjefjorden en av våre viktigste fiskefjorder
Yrkjefjorden en av våre viktigste fiskefjorder
Opphogging av plattformer i Yrkjefjorden (AF Decom Offshore) Bør ikke kravet om 0-utslipp av miljøskadelige stoffer fra petroleumsnæringen også omfatte siste fase av virksomheten (opphogging)? Bør ikke slike tiltak konsekvensutredes grundig? Bør ikke kravet om 0-utslipp også gjelde innenfor vanndirektivets virkeområde?
Norges Fiskarlag forventer at vanndirektivet kan bidra til å: Beskytte gyte- og oppvekstområder (jfr. bit for bit utbygging) Rydde opp i gamle utslipp (jfr. kostholdsråd) Hindre / redusere utslipp av forurensning, fremmedstoffer og miljøgifter fra etablerte og nye virksomheter Harmonisere vanndirektivets liste over prioriterte stoffer med stoffer som kan være problematiske i sjømat En kobling mellom forurensning og sjømattrygghet vil kunne være til stor nytte for sjømatnæringa. Har en vurdert disse mulighetene godt nok??
En kobling mellom forurensning og sjømattrygghet gjennom vanndirektivet, vil stille nye krav til kommunikasjon og samarbeid