Nye råd om posteksponeringsprofylakse mot hepatitt B Synne Sandbu, overlege Avd. for Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Anbefalinger fra arbeidsgruppe som besto av representanter for Norsk forening for medisinsk mikrobiologi: Svein Arne Nordbø (St. Olavs hospital) Norsk forening for infeksjonsmedisin: Olav Dalgard (Rikshospitalet) Norsk barnelegeforening: Karl-Olaf Wathne (Ullevål) Leger i samfunnsmedisinsk arbeid: Vegard Vige (Kristiansand kommune) NSFs Landsgruppe av helsesøstre: Mone Tsahai Kildal (Oslo, bydel Grünerløkka) Nasjonalt folkehelseinstitutt Virologi: Inger Samdal Vik Infeksjonsovervåkning: Hans Blystad Vaksine: Venelina Kostova (sekretær) Vaksine: Synne Sandbu (leder)
Endinger som ble foreslått 1. Finne smitteførende gravide slik at barna deres kan få forebyggende behandling 2. Utvide med flere målgrupper for vaksinasjon 3. Innføre hepatitt B- i barnevaksinasjonsprogrammet 4. Justere faglige anbefalinger for posteksponeringsprofylakse 5. Justere faglige anbefalinger for antistoffundersøkelse etter vaksinasjon og bruk av boosterdoser 6. Organisering
Hvilken hendelse er eksponering? Virus er til stede Smittekilde pos for HBsAg eller HBV-DNA Virus har en smittevei og inngangsport Hud perforert med noe skarpt Bitt som blør Kontaminering av slimhinner eller skadet hud inkludert eksponering av barn i fødselskanalen Den eksponerte er ikke immun Ikke smittebærer Ikke naturlig immun Vaksinert men ikke oppnådd beskyttelse
Anbefaling om posteksponeringsvaksinasjon Arbeidsgruppen anbefaler at spesifikt immunglobulin mot hepatitt B (HBIG) brukt som posteksponeringsprofylakse ved stikkskader, slimhinneeksponering og seksuell eksponering bare bør benyttes i de tilfellene der kilden er kjent smittebærer med hepatitt B-virus. Hurtigvaksinasjon (0, 1, 2 og 12 evt. måneder) med hepatitt B- bør fortsatt brukes som posteksponeringsprofylakse både i slike tilfeller og i tilfeller der kildens hepatitt B-status er ukjent. HBIG bør i tillegg vurderes i de sjeldne tilfeller når kildens hepatitt B-status er ukjent og hvor personen som er blitt eksponert er en kjent ikke-responder etter tidligere vaksinasjon. Ved stikkskader i helsevesenet med ukjent hepatitt B-status for den som tidligere har benyttet kanylen, bør det gjøres en risikovurdering for å avgjøre om HBIG skal benyttes samtidig med hurtigvaksinasjon (0, 1, 2 og 12 måneder) (se også 11.3). Arbeidsgruppen anbefaler ingen endringer i dagens retningslinjer for nyfødte barn av sikkert eller mulig hepatitt B-smitteførende mødre: spesifikt hepatitt B-immunglobulin (HBIG) samtidig med oppstart av hurtigvaksinasjon (0, 1, 2 og 12 måneder) så snart som mulig og senest 48 timer etter fødselen
Antall doser HBIG utlevert per år 2006 2007 2008 2009 2010 Voksen (5 ml dose) 699 639 603 571 494 Nyfødt (1 ml dose) 426 471 625 439 494
Tiltak etter mulig eksponering Den eksponerte Kilden Tiltak om kilden er sikker HBsAgpositiv Vaksinasjonsstatus Anti-HBs målt 1 mnd etter avsluttet vaksinasjon Tiltak om kildens HBsAg-status er ukjent Ikke rt Fått 1 dose - - Straks HBIG og full hurtigvaksinasjon (måned 0, 1, 2 og 12) Straks full hurtigvaksinasjon (måned 0, 1, 2 og 12) Fått 2 doser - Straks HBIG og én dose Ukjent Straks HBIG og én dose Fått 3 eller flere doser < 10 IU/l >10 IU/l og < 100 IU/l Straks HBIG og én dose > 100 IU/l Ingen tiltak Ingen tiltak
Perinatal eksponering - profylakse til nyfødte barn av HBsAg-positive mødre Hepatitt B-virus kan smitte fra mor til barn i perinatalperioden. Hepatitt B-immunglobulin og - kan redusere faren for at barnet blir bærer fra over 90% til under 5%. HBIG og første dose hepatit B- gis umiddelbart etter fødselen Senere gis en dose ved måned 1, 2 og 12, til sammen fire doser. Blodprøve 12-15 måneder etter fødselen HBsAg for å se om barnet likevel er blitt smittet anti-hbs for å vurdere eventuelt behov for ytterligere doser.