1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 07.06.2016 2016/2577-20798/2016 / Saksbehandler: Halvard Berg Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget YRKESUTDANNING INNEN HYDRAULIKK - 2-ÅRIG STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSLØP MED REALFAG 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Det arbeides ikke videre med å etablere nye utdanningslinjer for yrkesutdanning hydraulikk og 2-årig studieforberedende utdanningsløp med realfag.
2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen har vurdert juridiske, strukturelle og faglige sider ved å etablere nye utdanningslinjer rettet inn mot yrkesutdanning innen hydraulikk og et 2-årig studieforberedende utdanningsløp med realfag. I saken peker fylkesrådmannen på flere utfordringer knyttet til etablering av nye tilbud som ikke er en del av strukturen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Som alternativer til et 2-årig studieforberedende utdanningsløp med realfag, viser fylkesrådmannen til hvordan de videregående skolene i større grad kan utnytte handlingsrommet som regelverket gir. Fylkesrådmannen konkluderer med at det ikke arbeides videre med dette. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I forbindelse med behandling av sak 15/117 Annonsering av skoletilbud skoleåret 2016/17, fattet fylkesutvalget følgende vedtak: Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen utrede sak om å etablere følgende nye utdanningslinjer med sikte på oppstart i skoleåret 2017/2018: - Yrkesutdanning innen hydraulikk - 2-årig studieforberedende utdanningsløp med realfag Ingen av de foreslåtte nye utdanningslinjene er en del av tilbudsstrukturen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Dette betyr at å etablere nye utdanningstilbud utenfor strukturen, er utfordrende både strukturelt, juridisk og rent faglig. 3.1 Yrkesutdanning innen hydraulikk Det finnes i dag ikke et eget programområde eller egen læreplan for hydraulikkfaget. Strukturen i videregående opplæring på yrkesfag er bygd opp rundt ni utdanningsprogram, blant annet teknikk og industriell produksjon (TIP) og elektrofag. Innenfor TIP finnes hydraulikkfaglige emner i læreplanen i felles programfag Vg1. Utdanningsprogrammene er igjen delt inn i et varierende antall programområder på Vg2 der programfagene har egne læreplaner. Hydraulikk er ikke et eget programområde, men emner som omhandler hydraulikk er å finne innenfor programområdene industriteknologi og arbeidsmaskiner. På Vg3-nivå opplæring i skole eller bedrift er hydraulikk inne i følgende læreplaner; kran- og løfteoperasjonsfaget, Industrirørleggerfaget, tunge kjøretøy, chassispåbyggjarfaget, landbruksmekanikarfaget, anleggsmaskinmekanikerfaget og fjernstyrte undervannsoperasjoner. 3.2 Problemstillinger Dersom hydraulikk skal utvikles til et eget programområde, påvirkes hele strukturen i det yrkesfaglige utdanningsprogrammet og det må utarbeides nye læreplaner. Dette er en lang prosess som ikke kan gjøres lokalt, heller ikke som forsøk etter opplæringsloven 1-4. I yrkesfaglig utdanningsprogram er det største faget på Vg1 og Vg2 Yrkesfaglig fordypning (tidligere Prosjekt til fordypning) med henholdsvis 168 og 253 årstimer. I læreplanen står det bl.a.:
Yrkesfaglig fordypning skal bidra til å introdusere elevene for arbeidslivet, og gi regionalt og lokalt arbeidsliv mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov basert på læreplaner for aktuelle fag. Yrkesfaglig fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut ett eller flere aktuelle lærefag. De skal få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer yrkene utdanningsprogrammet kvalifiserer dem for, og få mulighet til å fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå. Det skal utarbeides lokale læreplaner basert på de nasjonale kompetansemålene som er nedfelt i læreplaner for opplæring i bedrift og Vg3 i skole. Det betyr at hvis man ønsker en fordypning i hydraulikkfaglige emner, så kan det gjøres så lenge det ikke går på bekostning av de andre kompetansemålene. Det er ovenfor gjort rede for i hvilke læreplaner slike emner er å finne. Fylkesrådmannen kjenner ikke til at noen bransjer har etterspurt et nytt programområde for hydraulikkfaget. Bransjen får trolig dekket sitt behov for kompetanse i faget gjennom det som dekkes opp i de læreplanene som allerede forefinnes eller gjennom mulighetene som finnes i Yrkesfaglig fordypning. Ved Sørlandets Fagskole ble det for noen år siden holdt voksenopplæringskurs i hydraulikk av kortere varighet for å komme oljerelaterte næringer i møte. Med dagens oljemarked er det ikke særlig etterspørsel etter denne kompetansen. Etter videregående skole kan man eventuelt ta fagskole i hydraulikk. NKI har den eneste offentlig godkjente fagskoleutdanningen innen hydraulikk i Norge. Studiet er NOKUT-godkjent som fagskole og gir 45 fagskolepoeng. Bestått utdanning gir yrkestittelen Fagtekniker Hydraulikk. 3.4 2-årig studieforberedende utdanningsløp med realfag Fylkesrådmannen kjenner kun til ett gjennomført forsøk med et 2-årig utdanningsløp innen studiespesialiserende utdanningsprogram som er evaluert. I perioden 2009 2013 ble det gjennomført et forsøk ved Bergen Handelsgymnasium etter et vedtak i Hordaland fylkeskommune. Etter at forsøket hadde pågått i ett år, søkte Hordaland fylkeskommune om at det 2-årige opplegget ble etablert som en permanent ordning. I og med at regelverket fastslår at studiespesialiserende utdanningsprogram er et treårig utdanningsløp, ble søknaden fra Hordaland fylkeskommune avslått. Hersleb videregående skole i Oslo kommune har fra høsten 2015 tilbud om studiespesialisering over 2 år med mulighet for realfagsfordypning. Dette opplæringstilbudet er ikke evaluert. 3.5 Problemstillinger Framstillingen under er i hovedsak basert på to evalueringsrapporter fra forsøket ved Bergen Handelsgymnasium. Godkjenningen fra Utdanningsdirektoratet i 2009 forutsatte en ekstern evaluering, og Hordaland fylkeskommune engasjerte Universitetet i Bergen (UiB) til dette arbeidet. UiB fulgte tett opp forsøket og publiserte en rapport etter hvert av de tre årene, med en påfølgende sluttrapport etter at tredje kullet hadde avlagt eksamen våren 2013. I tillegg utarbeidet Bergen Handelsgymnasium en egen rapport om det 2-årige forsøket ved skolen.
En toårig modell forutsetter at det søkes om avvik fra opplæringslovens og forskriftens bestemmelser, og fra Kunnskapsløftets fag- og timefordeling og tilbudsstruktur. Det var også behov for omdisponering av 25 % av uketimene i de fleste fellesfagene til nettundervisning og studietid. Dette krever samtykke fra den enkelte elev/foresatt. Opplegget ved Bergen Handelsgymnasium ble presentert som et tilbud til elever som var motivert for «å ta et større selvstendig ansvar og som ønsket større faglige utfordringer enn gjennomsnittet». Opptakskravene var et karaktersnitt på 4 fra ungdomsskolen. Dette ble hevet til 4,5 for det andre og tredje året da skolen erfarte at karakteren 4 var i underkant av hva som ble forventet av faglig nivå ved oppstart på Vg1. I følge skolens egen rapport bør inntakskravet settes til minst karakteren 5 i de sentrale fagene norsk, engelsk og matematikk, samt at det bør vurderes om man i tillegg gjennomfører intervju med hver enkelt søker ved inntak. Tre klasser med til sammen 73 elever ble på tatt opp i forsøksperioden, 31 elever sluttet underveis, og 42 elever fullførte det 2-årige forsøket med vitnemål. Det var flere årsaker til det store frafallet gjennom forsøksperioden; elevene var ikke klar over hva som ville bli krevd av dem under utdanningsløpet, svake faglige forutsetninger, dårlige arbeidsvaner, samt at elevene manglet vilje til å yte det som skulle til for å fullføre utdanningsløpet over to år. Det at 42 elever gjennomførte med til dels svært bra resultater, viser at det er mulig å oppnå studiekompetanse etter 2 år i videregående opplæring. Elevene som gjennomførte, og deres foreldre, var svært fornøyd med opplegget og mente dette var godt tilpasset elevenes forutsetninger og behov. Elevene det her er snakk om er evnerike elever med stor læringskapasitet, og med klare ambisjoner for fremtiden. Valg av skole og utdanningsløp vil sikre både et godt og homogent læringsmiljø, samt at Bergen Handelsgymnasium hadde ord på seg for å være en av de beste i regionen. Hordaland fylkeskommune fikk etter hvert problemer med å skaffe søkere til det 2-årige opplegget. Sammen med det store frafallet, ble dette oppfattet som et tegn på at opplegget var for ambisiøst for de fleste elevene. For at Bergen Handelsgymnasium skulle klare den praktiske organiseringen rundt studieløpet, ble skoleukene utvidet til 38,5 timer hver uke over to år. Til sammenligning er timetallet 30 undervisningstimer per uke i et ordinært 3-årig løp på studiespesialiserende utdanningsprogram. UiBs sluttrapport konkluderer med at dersom et 2-årig utdanningsløp innen studiespesialiserende utdanningsprogram skal framstå som et realistisk alternativ for de elevene dette gjelder, bør det etableres minst tre ulike løp med hovedvekt på realfag, samfunnsfag/økonomiske fag og språkfag. Fellesfagene og programfagene bør være koblet sammen på måter som bidrar til faglig fordypning, og samtidig må elevenes muligheter for å velge fag, fagkombinasjoner og læringsveier utvides. I følge sluttrapporten fra UiB vil også et slikt 2-årig løp bety at tempoet må skrus opp, at undervisningen blir lite variert og at tiden til faglig fordypning, modning og ferdighetstrening blir begrenset. Skolens egen rapport konkluderer med at «toårig studiespesialisering i den form Bergen Handelsgymnasium har prøvd ut opplegget, har støtt på til dels store organisatoriske problemer, samt at «full valgfrihet blant fag er illusorisk». 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Yrkesutdanning innen hydraulikk
Fylkesrådmannen konkluderer med at et eget utdanningsområde innenfor hydraulikkfaget ikke kan iverksettes fordi det krever en endring i utdanningsstrukturen. Hydraulikkfaglige emner blir behandlet i flere læreplaner og kan dessuten utdypes innenfor faget yrkesfaglig fordypning (tidligere PTF). Ytterligere spesialisering innenfor hydraulikkfaglige emner må derfor gjennomføres på et annet nivå enn i videregående opplæring, for eksempel på fagskolenivå. 4.2 2-årig studieforberedende utdanningsløp med realfag Med bakgrunn i de erfaringene som er gjort i forsøket ved Bergen Handelsgymnasium, og spesielt de strukturelle, juridiske og faglige utfordringene som evalueringsrapportene peker på, konkluderer fylkesrådmannen med at det ikke bør iverksettes forsøk med et 2-årig studieforberedende utdanningsløp med realfag i Aust-Agder fylkeskommune. 4.2.1 Alternative løsninger med konsekvenser Fylkesrådmannen foreslår alternative løsninger som skolene kan iverksette overfor evnerike elever med stor læringskapasitet, og med klare ambisjoner for fremtiden, for eksempel at skolene i større grad utnytter det handlingsrommet regelverket innenfor tilpasset opplæring gir vurdere å etablere spissede realfagstilbud for elever på studiespesialiserende utdanningsprogram (jf. forskerlinjen ved Arendal videregående skole) legge til rette for at elever i videregående skole kan ta realfaglig emner på universitetsnivå 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen konkluderer med at det ikke arbeides videre med de to tilbudene. 6. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken for yrkesopplæringsnemnda i møte 17. juni 2016 med slikt forslag til vedtak: Fylkesrådmannens forslag til vedtak tas til etterretning.