Godkjent i Politirådet høst 2016 1
Innholdsfortegnelse Tekst: Side: Innholdsfortegnelse 2 Forord 3 Handlingsplan og arbeidsplan med års hjul. 4 SLT en modell for samordning 4 - Generelt om SLT 4 - SLT i Orkdal kommune 5 Ungdata undersøkelsen 5 Forutsetninger for SLT-modellen 6 Organisering av SLT-modellen 7 - Forankring 7 - SLT modellen organiseres gjennom tre nivåer 8 Politirådet 8 - Politirådets oppgaver 8 Koordineringsgruppen 9 - Koordineringsgruppens oppgaver 9 Det utførende nivået 9 SLT og politiråd 9 - Et viktig mål med politiråd 10 SLT-koordinatorens rolle 10 - SLT koordinatorens fire hovedoppgaver 10 Mål, verdier og tiltak 11 - Fra kartlegging til mål og tiltak 11 - Verdier og videreutvikling i Orkdal kommune 11 - Mål og mandat 12 Mål og tiltak for SLT og koordineringsgruppas arbeid - Fokusområder i SLT arbeidet 15 16 2
Forord SLT Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak. Kriminalitetsforebygging er å satse på forebyggende arbeid for å unngå kriminalitet, i stedet for å reparere i etterkant. Vi som kommune må se på hvilke utfordringer vi har i barne- og ungdomsmiljøet. Deretter må vi analysere det vi har kartlagt hvilke utfordringer har vi, og hvor og hvordan tenker vi at de oppstår. Med utfordringer menes først og fremst problematisk adferd og kriminalitet blant barn og unge. Gjennom en slik kartlegging og analyse vil en enklere kunne sette inn konkrete tiltak rettet mot det en tenker er årsakene til problemene. SLT-jobbing vil være åpen for hele aldersgruppa 0-25 år, men med hovedvekt på aldersgruppa 13-18 år. Rus og kriminalitetsforebygging i lokalsamfunnet er ikke bare politiets ansvar. Ønsker vi å skape et trygt og godt oppvekstmiljø for våre barn og unge, krever det et tett samarbeid mellom foreldre/foresatte, politi og andre offentlige etater, næringsliv og frivillige lag/organisasjoner. Dette krever igjen at det satses og jobbes systematisk tverrfaglig med tanke på de lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltakene. Ved å ansette en egen SLT koordinator har Orkdal kommune sagt at dette er et viktig satsingsområde for kommunen. Storsamfunnet vil også påvirkes positivt av at det jobbes lokalt med samordning av innsats og ressurser. Ved å jobbe for å sikre gode og stimulerende oppvekstvillkår for barn og unge, og å sørge for tidlig hjelp og støtte, vil det kunne bidra til mindre problematferd, rusmisbruk og kriminalitet. Selv om hovedfokuset vårt er forebygging er det også viktig å huske at; Det aldri er for sent å hjelpe noen på rett vei! Orkdal kommune oktober 2013 Karin Røttereng SLT - koordinator 3
Handlingsplan for SLT arbeidet Koordineringsgruppa har utarbeidet en egen handlingsplan for SLT arbeidet «Handlingsplan for SLT arbeidet 2016-2020», er det dokumentet du nå holder i hånda. Dette er et omfattende dokument som sier noe om SLT modellen, generelt om SLT i Orkdal, forutsetninger, organisering, nasjonale mål i forhold til rus- og kriminalitetsforebygging, mål fra kommuneplanens samfunnsdel, mål og tiltak fra den ruspolitiske handlingsplanen. Dette dokumentet revideres samtidig og i tråd med kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan. SLT en modell for samordning Generelt om SLT SLT står for «Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak». SLT-modellen skal samordne lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Modellen er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) til bruk i norske kommuner, og har sitt utspring fra den danske SSP-modellen (Skole, Social, Politi). Det er opp til hver enkelt kommune om de ønsker å bruke SLT i sitt forebyggende arbeid. Det er mange, både enkeltpersoner og offentlige instanser som bidrar i dette arbeidet. Modellen skal sørge for å koordinere kunnskap og ressurser mellom politiet og relevante kommunale enheter. Også næringslivet og frivillige organisasjoner hører med i dette nettverket. For å oppnå effektive tiltak for barn og unge er en ting viktig: - Alle berørte parter må ha en felles forståelse av problemene og hvordan de best kan løses. Hvis alle som driver forebyggende arbeid i et lokalsamfunn har tett kontakt med hverandre, vil aktuelle barn og unge få raskere, mer helhetlig og bedre tilpasset hjelp. Ulike aktører har ofte ulike tilnærmingsmåter. Målet med SLT er at de forebyggende ressursene som finnes, utnyttes best mulig i et koordinert samarbeid. SLT-modellen ble introdusert i Norge av KRÅD tidlig på 1990-tallet, og er siden den gang grundig utprøvd av over 200 norske kommuner. Det er gjennomført flere evalueringer av modellen, blant annet en om SLT-modellens funksjon i fem norske storbykommuner; «Kriminalitetsforebygging blant barn og unge i storbyene». I Modell for forebygging av kriminalitet framholdes SLT-modellen som en sterk og tydelig gullstandard for forebygging av kriminalitet. Evalueringen viser også at SLT er viktig for at kommune og politi skal greie å nå målsettingene som politirådet setter seg. SLT i Orkdal kommune Det ble i kommunestyret den 11.02.09 vedtatt å opprette Politiråd i Orkdal kommune, etter mønster fra tidligere arbeide i rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid (SLT) og det som er skissert nedenfor: 4
Politirådet skulle da bestå av følgende personer, lensmann i Orkdal og Agdenes, ordfører, en representant fra Hovedutvalg drift (utvalget oppnevner selv representanten), leder ungdomsråd, Rådmann, 2 representanter fra administrasjonen oppnevnt av rådmannen og 1 representant med innvandrerbakgrunn. - Politirådet skal selv velge leder og sekretær, i Orkdal er ordfører leder og SLT-koordinator sekretær. - Polititrådet gis fullmakt til å opprette arbeidsgrupper og prosjektgrupper etter behov. - Politirådet gis myndighet til å organisere interkommunalt samarbeid om Politiråd dersom det ønskes av nabokommuner. Etter at saken kom opp i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg høsten 2012 ble politirådet reetablert og Politirådet besto helt frem til våren 2016 av; ordfører, rådmann, lensmann, 2 politiske representanter (1 med innvandrerbakgrunn), 1 representant fra administrasjonen, 1 representant fra NAV, leder ungdomsråd og SLT koordinator. Etter omorganisering i kommuneadministrasjonen har Politirådet fra våren 2016 bestått av følgende; Ordfører Rådmann Lensmann 2 politiske representanter (en med innvandrerbakgrunn) Kommunalsjef familie og velferd Kommunalsjef oppvekst SLT koordinator SLT arbeidet i kommunen kom på nytt i gang etter reetablering høsten 2012, og det ble i desember 2012/januar 2013 i regi av ungdata gjennomført en spørreundersøkelse blant alle kommunens ungdomskolelver, og 1. og 2. trinn på videregående skole. I februar/mars 2016 ble ungdataundersøkelsen gjennomført for andre gang da blant alle elever i kommunens ungdomsskoler og alle elever på Orkdal videregående skole. Disse undersøkelsene vil være en av flere informasjonskilder for kartlegging og videre analyse for å finne problemområdene i vår kommune, for så igjen å kunne jobbe målrettet i forhold til tiltakene. Ungdata undersøkelsen Et av tiltakene i den ruspolitiske handlingsplanen er; Skaffe til veie mer konkret og detaljert kunnskap om oppvekst for ungdom i Orkdal. Det står videre at dette skal gjøres blant annet gjennom kartleggingen ungdata, og at kartleggingen skal gjennomføres hvert tredje år. Undersøkelsen ble gjennomført for andre gang i februar/mars 2016 blant alle kommunens ungdomsskoleelever, og alle klassene på Orkdal videregående skole. Ungdomsskolene hadde en svarprosent på 92 og på Orkdal videregående skole var svarprosenten på 60. Hensikten med undersøkelsen er å få mer kunnskap om hvordan det er å være tenåring i Orkdal. Resultatene skal brukes som grunnlag for ungdomspolitikken i årene som kommer og til å vurdere satsningsområder i det forebyggende ungdomsarbeidet. Målet er og skaffe til veie informasjon som kan benyttes for å bedre oppvekstmiljøet i kommunen. 5
Datamaterialet er lagt inn i nasjonal database, sammen med tilsvarende ungdomsundersøkelser gjennomført i andre kommuner. Data fra undersøkelsen vil også kunne brukes i forsknings- og utviklingsprosjekter, der målet er å framskaffe ny kunnskap om ungdoms oppvekstsvilkår. Undersøkelsen har gitt oss svar på ulike ting; Hvor fornøyde er ungdom i Orkdal med livet sitt og hvordan liker de seg på skolen, i fritida, med vennene og i nærmiljøet? Hva bruker ungdom tida si til når de ikke er på skolen? Hvor mange er med i idrett og andre organiserte aktiviteter? Hvordan opplever de unge foreldrene sine? Er det mange som blir mobbet av jevnaldrende? Hvor mange av de unge har erfaringer med alkohol, tobakk, anabole steroider og narkotika? Følgende hovedtema inngår i undersøkelsen: 1. Foreldre og venner - økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner. 2. Skole og framtid lekser, trivsel, karakterer, mobbing og tanker om framtida. 3. Fritid - organisert fritid, uorganisert fritid og mediebruk. 4. Helse og trivsel psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd. 5. Tobakk og rusmidler tobakk, alkohol og andre rusmidler. 6. Risikoatferd og vold vinning, hærverk, vold og annen problematferd. Forutsetninger for SLT-modellen Følgende sentrale forutsetninger er viktige for at SLT-modellen skal fungere og for å løfte kvaliteten på det faglige arbeidet: 1. Solid forankring: Lederne på øverste nivå i kommune og politi må forplikte seg til å delta, og til å implementere forebygging i sine fagplaner. Samarbeid på tvers av etater som også er forpliktende og forankret på ledernivå. I Orkdal kommune er dette forankret i Politiråd. 2. Koordinator: Orkdal kommune har ansatt en egen SLT-koordinator som handler på vegne av kommuneledelsen, og som skal være en pådriver og et bindeledd i samarbeidet. 3. Tydelig styring: Koordinatoren må ha nødvendig myndighet ut fra klare mål for hva kommunen ønsker å oppnå og hva som skal til for å nå målene. I denne planen vil disse målene synliggjøres. 4. Ryddig organisering: SLT-modellen må organiseres og drives slik at det er enkelt å overlate arbeidet til neste koordinator. Det skal bygges opp og dokumenteres strukturer og rutiner for et forpliktende og formalisert samarbeid. 6
5. Felles problemforståelse: Når ulike tankesett og strategier brytes mot hverandre er det avgjørende at vi som aktører bruker tid på å komme fram til felles forståelse av hva som er kommunens viktigste utfordringer, og hvilke tiltak som skal settes inn. 6. Målrettet kartlegging: God kriminalitetsforebygging krever grunnleggende kartlegging av hva som foregår i utsatte miljøer i vår kommune. Først når problemene og deres årsaker er kartlagt, er det mulig å vurdere hvilke relevante tiltak som bør iverksettes. 7. Koordinerte tiltak: Basert på kartleggingen skal kriminalitetsforebyggende tiltak prioriteres og settes i verk. Aktive, koordinerte tiltak er selve hovedkjernen i SLT-samarbeidet. 8. Systematisk evaluering: Systematisk evaluering er viktig for å se om tiltakene har ønsket effekt, eller om det er noe som bør gjøres annerledes. Det er nødvendig med en kritisk vurdering for å sikre kvalitet og utvikling i det forebyggende arbeidet. Organisering av SLT-modellen Forankring: SLT-modellen er forankret på øverste nivå i kommunen og politiet. Både lensmann, ordfører og rådmann er sentrale på det styrende nivået (representert i Politirådet). For at KRÅD skal godkjenne SLT-ordningen i kommunen, krever de et kommunalt vedtak og en bekreftelse fra lokalt politi eller politiråd om forpliktende deltakelse. SLT-koordinator skal være både en pådriver og en inspirator, som sammen med styrende nivå informerer, koordinerer og følger opp det kriminalitetsforebyggende arbeidet. 7
SLT-modellen organiseres gjennom tre nivåer: De tre nivåene skal sørge for å fordele ansvaret for styring, koordinering og utføring av det forebyggende arbeidet: 1. Det styrende nivået: Er politirådet som består av ledere fra både politi, politikk og administrasjonen + SLT koordinator. 2. Det koordinerende nivået: Er koordineringsgruppa som er tverrfaglig sammensatt og består av enhetsledere/mellomledere/fagledere fra kommune og politi. 3. Det utførende nivået: Er alle som arbeider dirkete med barn og unge hos SLT-nettverkets deltakere i kommune, politi eller frivillig sektor. Politirådet «Det styrende nivået har ansvaret for kommunens samlede innsats for forebygging av rus og kriminalitet blant barn og unge». I Orkdal kommune er SLT arbeidet organisert slik at Politirådet er det samme som styringsgruppen. Det er viktig at dette ansvaret er forankret i toppen av både administrativ og politisk ledelse i kommune og politi, dette for at de både kjenner utfordringene i feltet og har myndighet til å gi nødvendige fullmakter direkte til de koordinerende og utøvende nivåer. Politirådet vil ha 4-6 møter i løpet av året. Politirådets oppgaver: Angi klare mål og prioriteringer for rus- og kriminalitetsforebygging og sørge for å innarbeide disse i det kommunale planverket (kommuneplanens samfunnsdel og ruspolitisk handlingsplan). Sørge for innhenting av kunnskap om de felt arbeidet rettes inn mot. Ha det avgjørende ord når det gjelder koordinatorens faglige virksomhet, i samspill med de nettverk kommunen har etablert i SLT-arbeidet. 8
Koordineringsgruppen Under Politirådet kommer det nivået som har ansvaret for den praktiske koordineringen av kommunens rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Denne gruppen er tverrfaglig sammensatt, og består av ledere/fagledere/mellomledere fra; rus- psykisk helse, flyktning, PPT, helsestasjon, barnevern, barnehage, skole, videregående skole, utekontakt (kultur/fritid), ungdomskontakt (NAV) og politi. Gruppen vil også inngå samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, og invitere dem til faste samarbeidsmøter og ved behov. Sammensetningen i arbeidsgruppa gjenspeiler de viktigste oppgavene for SLT-nettverket i kommunen. Koordineringsgruppens oppgaver: Fatte beslutninger og sette inn ressurser, etter rammen som er fastsatt i Politiråd. Ut i fra kunnskap og erfaring i fellesskap å avdekke problemer og utfordringer kommunen står overfor. Fremskaffe kunnskap om hvordan disse utfordringene best kan møtes, sette i verk tiltak og koordinere innsatsen på tvers av etatene. Sørge for at hver enhet/fagavdeling bidrar med kunnskap og innspill, og ut fra dette gir råd om hva hver enkelt enhet/fagavdeling bør sette i gang av kortsiktige og langsiktige tiltak. Foreslå hvilke tiltak som bør evalueres, og sikre effektiv utnyttelse av ressursene. Det utførende nivået Innen det vi kan kalle det utførende nivå finner vi rus- og kriminalitetsforebygging i praksis. Her finner vi alle som er i direkte kontakt med barn og unge. Dette er både ansatte i kommunens egne virksomheter og forebyggende politi. Også frivillige lag/organisasjoner, kirken og lokalt næringsliv er en del av dette. Det er her politirådets mål omsettes i praktisk handling, og for å sikre et best mulig arbeid her, er det viktig at det utførende nivået her en tett og god kommunikasjon med koordineringsgruppen. Noe som betyr at hver enkelt som sitter i koordineringsgruppa/arbeidsgruppa har et stort ansvar for å være bindeleddet mellom koordineringsgruppa/arbeidsgruppa og de i sin enhet/avdeling som jobber direkte med kommunens barn og unge. SLT og politiråd Politiråd er et samarbeidsforum mellom den øverste ledelsen i politiet og kommunen. Ordningen ble besluttet av regjerningen i 2007, men er frivillig for kommunens del. Ved etablering av politiråd inngås en forpliktende skriftlig avtale mellom partene som deltar. 9
Et viktig mål med politirådet: Er å gi kommuneledelsen bedre innsikt i politiets arbeid lokalt, og økt forståelse for politiets oppgaver og faglige utfordringer. Samtidig vil kommunen kunne dele viktig kunnskap om hendelser og utviklingstrekk som det er viktig at politiet får kjennskap til. SLT-koordinatorens rolle Koordinatoren skal legge til rette for et nært og godt samarbeid mellom ulike instanser og profesjoner som er involvert i det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet. Koordinatoren skal følge konkret mål fastsatt av politiråd, og handler på vegne av dem. Koordinatoren skal bidra til at tiltakene politirådet har besluttet blir gjennomført. SLT koordinatorens fire hovedoppgaver: 1. Identifisere problemet Grundig kartlegging og treffsikre analyser, basert på statistikk kombinert med lokal erfarings basert kunnskap, skal gi SLT-nettverket grunnlag for å utforme strategier og å velge egnede tiltak. 2. Innhente og formidle kunnskap For å forebygge kriminalitet er det helt avgjørende å skaffe seg kunnskap om hvor utfordringene er størst. Koordinatoren må sørge for å ha oppdatert innsikt i politiets kunnskapsbaserte metoder og virkemidler, og for å innhente rapporter fra de ulike fagområdene i arbeidsgruppen/koordineringsgruppen. 3. Initiere tiltak gi ansvar SLT-koordinator har ansvar for å ta initiativ til iverksetting av konkrete tiltak. Etter kartlegging og analyse, må denne legges frem for politirådet, og deretter arbeidsgruppen slik at konkrete tiltak blir besluttet. For å skape motivasjon for et forpliktende samarbeid, kan det være konstruktiv å be deltakerne i arbeidsgruppen å si noe om hva de selv/deres fagområde kan bidra med i forhold til de problem som er avdekt. 4. Aktiv samordning Nøkkelen til et godt tverrfaglig samarbeid består i gjensidig informasjon, personlig kontakt, avklarte ansvarsforhold, klare mål, faste rutiner, kontinuitet og solid skriftlig dokumentasjon. Regelmessige møter vil være med å skape tverrfaglig trygghet og åpenhet. Det er da viktig at alle i arbeidsgruppa og deres fagområder fungerer som gjensidige og likestilte partnere. Slik at vi igjen tørr å løfte fram nye tanker og løsninger for hverandre. 10
Mål, verdier og tiltak Etter at kartlegging og analysearbeidet er gjennomført er det tid for å se på mål og tiltak for arbeidet. Vi må se dette arbeidet i tråd med målene i kommuneplanens samfunnsdel og den ruspolitiske handlingsplan. Fra kartlegging til mål og tiltak: Parallelt med kartlegging- og analyse arbeidet vil allerede eksisterende tiltaksjobbing pågå i kommunen. Etter den første kartleggingen og analysen vil det være naturlig å se på alle eksisterende tiltak opp i mot det en har kartlagt. Før en får laget et endelig årshjul for SLT jobbingen vil det være viktig å bruke tid på kartlegging og analyse. Kartlegging og analysearbeidet vil ta utgangspunkt i følgende; Gjennomgang av resultatene fra spørreundersøkelsen som er gjennomført. Innspill fra barn/unge selv om hvordan de vil beskrive dagens situasjon for kommunens barn og unge. Innspill fra alle faginstansene i arbeidsgruppa på hvordan de vil beskrive dagens situasjon for kommunens barn og unge ut i fra deres fagområde. Innspill fra alle faginstansene i arbeidsgruppa på hvilke tiltak de har i dag, og som de mener kommer inn under rus og kriminalitetsforebyggende arbeid. Innspill fra politiet i forhold til problemområder, årsaker og tanker om tiltak. Innspill fra frivillige lag/organisasjoner (idrett, kultur, nattravner, FFO m/ flere) om problemområder, tanker om årsaker og tiltak. Verdier og videreutvikling i Orkdal kommune: Nyskapende Vi skal være nyskapende og ønsker å ligge i forkant av utviklinga. Effektiv Vi er bevisst på at vårt oppdrag er å sikre optimal utnytting av fellesskapets ressurser både hver for oss og i samhandling med andre slik at innbyggeren får mest og best tjenester i forhold til ressursene som stilles til disposisjon. Raus For at vi skal ha mot til nyskapning og for at alle skal vokse og oppleve mestring må de menneskelige relasjonene mellom ledere og ansatte, ansatte og brukere være preget av raushet. 11
Mål og mandat: Politirådets mandat til koordineringsgruppen: Kartlegging og analyse for å avdekke utfordringer/promblemområder i vår kommune. Deretter se på både eksisterende og eventuelt nye tiltak innenfor alle fagområdene, i forhold til å jobbe målrettet med rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Jobbe for bedre og mer målrettet samhandling mellom de ulike tjenestene. Mål fra kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Aktuelle mål i SLT arbeidet: Vi vil: Orkdal er en attraktiv og trygg bokommune. - Prioritere rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Orkdal har et variert kulturtilbud som skaper positiv lokal identitet og fellesskap. - Fremme idrett og friluftsliv og dermed folkehelse ved aktiv bruk av Våre barn og unge opplever mestring og utvikling og får et godt grunnlag for voksenlivet. Vi skal fremme psykisk og fysisk helse, mestring og livskvalitet for våre innbyggere. idrettsanlegg, nærområder og utmarka. - Bistå barn og foreldre gjennom tidlig og samordna innsats. - Bistå voksen i foreldrerollen gjennom tett samarbeid og faglig veiledning. - Utvikle et inkluderende og trygt miljø i barnehage og skole. - Legge til rette for at barn og unge skal oppleve mestring i barnehage, skole og på fritida. - Legge til rette for helsefremmende og fysisk aktivitet for barn og familier. - Utvikle helsetjenester som prioriterer helsefremmende og forebyggende tiltak. - Utvikle et koordinert tjenestetilbud som har fokus på brukernes ressurser og mestringsevne. - Videreutvikle samarbeidet med frivillig sektor. Alle innbyggerne får nødvendige tjenester til å mestre egen hverdag og mulighet for samfunnsdeltakelse. - Bruke sosiale medier for å nå ut med informasjon raskt. - Styrke den enkeltes mulighet for sysselsetting og aktivitet gjennom variert tilbud. 12
Ruspolitisk handlingsplan 2013-2016 Nasjonale mål og strategier som er aktuelle i SLT arbeidet: Forebygge alle typer rusmiddelmisbruk, særlig med fokus på forebyggende arbeid blant barn og unge. Heve den gjennomsnittlige debutalderen for alkohol. Øke oppslutning om alkoholfrie soner, som under graviditet, i trafikken, i samvær med barn og unge, i arbeidslivet og i organisert fritid. Kommunens mål som er aktuelle i SLT arbeidet: Barn, unge og voksen som er berørt av alkohol- og rusmiddelmisbruk skal få tilbud om hjelp i sin situasjon. Kommunen skal bidra til å få endret skadelig drikkemønster, særlig blant ungdom, og heve gjennomsnittlige debutalder. I Orkdal kommune skal debutalderen for rusmidler heves. I Orkdal kommune skal innsatsen i forhold til ungdom som har debutert i rusbruk økes. Ungdom opp til 25 år skal prioriteres. I Orkdal kommune skal bruk og omsetning av illegale rusmidler reduseres, herunder anabole steroider og Barbie dop. I Orkdal kommune skal ikke barn og unge lide under foreldrenes/foresattes rusmiddelbruk. I Orkdal kommune skal det ikke være ødeleggelser og sjenerende festbråk på kommunes friområder og offentlige steder. I Orkdal kommune skal rusmiddelmisbrukere som ønsker behandling få tilbud om det i forhold til retningslinjene. Strategier fra den ruspolitiske handlingsplan som er aktuelle i SLT arbeidet: Samarbeid med hjem og skole i det opplysning- og holdningsskapende arbeid. Politirådet i Orkdal kommune skal sørge for god samordning av rusforebyggende tiltak. Det vurderes å finne interkommunale løsninger. Foreldre og andre voksne må ikke gi alkohol til unge under 18 år. Voksne må bevisstgjøres som gode forbilder. Kommunen, NAV, politiet, frivillige krefter, organisasjoner og ungdomskulturelle miljøer skal spille en sentral rolle i det forebyggende arbeid. God samordning av tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige slik at de tilbys rett hjelp til rett tid. Kommunens forebyggende rusarbeid bør organiseres i kommunen, ikke i NAV, og ressursene til dette arbeidet bør økes. 13
Tiltak i den ruspolitiske handlingsplan som er aktuelle for SLT arbeidet: Tiltak: Frist: Ansvar: Det reetablerte politirådet utarbeider felles regler for festarrangement og konsekvenser for festarrangør for brudd på vedtatte lover og regler. I løpet av planperioden. Orkdal kommune ved politirådet. Orkdal kommune og politiet skal sammen med frivillige organisasjoner, grunneiere og foreldre/foresatte sørge for ro og orden på kommunens friområder og offentlige steder. Eksempel: Gammelosen og Shell Videreføring av stilling som SLTkoordinator/saksbehandler for Politiråd, og igangsettes. (SLT = Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak). Politi, skole og hjelpeapparat melder observasjoner/bekymringer om barn/ungdom vedrørende bruk av rusmidler til foreldre/foresatte, samt at sakene tas opp i utøvende team under politirådet. Ved alvorlige tilfeller meldes saken til barneverntjenesten. Barn av psykisk syke foreldre og/eller med rusproblemer (BAPP): Et gruppetilbud for barn mellom 8-12 år som har en eller to foreldre med psykiske- og/eller rusproblemer. (Også ungdomsgrupper for alderen 13-15 år). 2013. Politirådet i samarbeid med grunneiere og tiltaksdrivere. 2013 Orkdal kommune, kultur og fritid, helse og familie. 2013 Lensmann, skole og hjelpeapparat. 2013 Helse og familie Kommunen samarbeider med frivillige lag og foreninger om besøk på ungdomsskolene på klassenivå der det fokuseres på skadevirkninger ved rusmidler, og eksempler på hvordan det kan utvikle seg. Kommunen skal samarbeide med frivillige lag og organisasjoner på forebygging og rehabilitering, inkl. ha oversikt over tilbud om mulige tiltak hos disse. Skaffe til veie mer konkret og detaljert kunnskap om oppvekst for ungdom i Orkdal. Gjennom kartleggingen Ungdata. Gjennomføres hvert tredje år. Ungdomspatrulje i Orkdal kommune videreføres. Ungdomspatruljen skal være til stede på arenaer hvor ungdommen oppholder seg, og skal være sesongbasert 1. mai til 30. august. Shellstasjonen anmodes å etablere ordensvakt f.o.m. midnatt i helgene (fre.-søn.). I løpet av planperioden. I løpet av planperioden. I løpet av planperioden. I planperioden Orkdal kommune, helse og familie. SLT-koordinator. Helse- og familie. Politirådet 14
Kommunen skal prioritere å gi økonomiske bidrag til alkoholfrie kulturarrangement for ungdom. Det skal legges opp til et samarbeid mellom kommunen, treningssentre og idrettslag med tanke på å forebygge bruk av dopingmidler. Orkdal kommune skal være en «av- og til-kommune», som legger vekt på holdningsskapende arbeid, og fokuserer på alkoholfrie soner i samfunnet vårt. Som hovedregel skal det ikke serveres alkohol på tilstelninger der kommunen er vert. Ordføreren gis myndighet til å dispensere fra hovedregelen i spesielle tilfeller. Støtte til deltakelse i fritidsaktiviteter som kulturskole og idrett for vanskeligstilte barn som eller ikke kan benytte tiltaket f.eks. opplevelseskort og støtte til treningsavgift. Fokusere på tidligere tiltak ved skoleskulk i grunnskolen, gjennom et aktivt samarbeid mellom skole, familie, helse- og sosialtjenesten, fastlege og evt. Barnevern. Reservere en viss del av kommunens støtte til lag og foreninger (t.d. kulturmidler) til aktiviteter som fokuserer på å inkludere vanskeligstilte barn, inkludering av personer med rus-/psykiatriproblemer osv. eller til nye aktivitetstilbud i kommunen. Løpende I planperioden I planperioden Løpende Løpende Løpende Ved budsjettbehandling Orkdal kommune Helse og familie Orkdal kommune Orkdal kommune Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Helse- og familie. Mål og tiltak for SLT og koordineringsgruppas arbeid Koordineringsgruppa har ut i fra overnevnte mål, tiltak, og ut i fra ungdataundersøkelsen, tverrfaglig kunnskap og kjennskap til barn og unges oppvekstmiljø i Orkdal plukket ut 5 hovedområder i forhold til det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunen. Koordineringsgruppas årsplan vil beskrive mer detaljert delmål og tiltak i forhold til fokusområdene. 15
Fokusområder i SLT arbeidet: Mestring Vennskap Psykisk helse Mobbing Alkohol rus Hovedmål for de ulike områdene: Fokusområde: Mestring Hovedmål: Barn- og unge skal trives, ha det bra og oppleve mestring både på i barnehagen skolen og i fritida. Vennskap Psykisk helse Barn- og unge skal oppleve inkludering og vennskapsutvikling både i barnehagen på skolen og i fritida. Barn- og unge skal oppleve å ha en god psykisk helse. Mobbing Barn og unge skal oppleve et mobbefritt miljø både i barnehagen på skolen og i fritida. Alkohol - rus Heve den gjennomsnittlige debutalderen for alkohol. Fokusområdene og hovedmålene er som sagt plukket ut i fra; resultatene av ungdataundersøkelsen, fastsatte mål i kommunens handlingsplan, mål og tiltak i den ruspolitiske handlingsplan og koordineringsgruppas tverrfaglige kjennskap og kunnskap til barn- og unges oppvekstmiljø i Orkdal. Orkdal kommune er en MOT kommune, og MOTs verdier helhetlige modell for hvordan lokalsamfunnet kan jobbe sammen med ungdom vil integreres som en naturlig del av tiltakene i SLT arbeidet. Denne modellen består av program i ungdomsskolen, videregående skole og på ungdommers fritidsarena. Koordineringsgruppa ser det som særdeles viktig i den videre prosessen at det brukes enda mer tid på å involvere alle parter før delmål og tiltak fastsettes i koordineringsgruppas arbeidsplan. Både med tanke på å sette delmål, se på eksisterende tiltak og å vurdere nye tiltak. Det vil også være viktig å ha med alle parter når arbeidsplanen skal evalueres ved slutten av året, og gi grunnlag for neste års plan. Med parter menes barn, ungdom, foreldre, ansatte i de ulike enhetene/avdelingene i kommunen, eksterne samarbeidspartnere som politi, lag/organisasjoner, kirka, humanetisk forbund og nattravnene. 16
Arbeidsplanen/årsplanen som utarbeides for et år om gangen, og er koordineringsgruppas arbeidsredskap. Denne vil styres av innholdet i handlingsplanen, samtidig som den gjennom evaluering kan justeres/tilpasses etter behov innenfor handlingsplanens rammer. Det vil utarbeides og evalueres tre slike arbeidsplaner i løpet av denne handlingsplanens varighet (årsplan for 2013/14, årsplan for 2015 og årsplan for 2016), som alle vil legges frem til godkjenning for Politirådet. 17