Vannområde Leira Nitelva arbeid og status Karakteriseringsmøte Nitelva Skedsmo 25.05.11 Vannområde Leira Nitelva Tone Aasberg Foto: Tone Aasberg Kart: Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Vannområde Leira - Nitelva: Fylker: Akershus, Oslo og Oppland Leira : Nedslagsfelt:659 km2 Lengde: ca 98 km Måloppnåelse :2015 Leira Nitelva : Oppstart andre planperiode Nedslagsfelt: 111 km2 Lengde: 37 km Måloppnåelse :2021 Nitelva
Organisering av Vannområde Leira Nitelva: Felles organisering, politisk styringsgruppe Ett vannområde i to faser: Leira i planperiode 1 gjennomføring av tiltak (handlingsfase) Nitelva i planperiode 2 karakterisering og klassifisering 12 eierkommuner i vannområdet: Nitelva: Lunner, Oslo, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet Leira: Gran, Lunner, Nannestad, Gjerdrum, Ullensaker, Sørum, Skedsmo, Fet
Organisasjonskart: Prosjektleder prosjektsekretariat Skedsmo kommune Vannområde Leira - Nitelva Styringsgruppe Prosjektgruppe Referansegruppe Eierkommunene er representert i styringsgruppa, prosjektgruppa og temagruppene Temagruppe landbruk Temagruppe økologi Temagruppe kommunalteknikk
Felles overvåkning: Finansieres primært av kommunene: Den enkelte kommune betaler for overvåkningen som gjennomføres i sin kommune via gebyrer Fylkesmann og Fylkeskommune bidrar med midler etter søknad.
Gjennomføring av overvåkningen: Den biologiske overvåkningen er til nå gjennomført av NIVA og Bioforsk, med NIVA som prosjektleder (2008-2010) Kjemisk overvåkning gjennomføres av Bioforsk Det lages årlig en overvåkningsrapport
Tilstanden ute i vannforekomstene: BB Leira sør for Tveia og sidevassdragene
Tilstanden ute i vannforekomstene: Overvåkningsresultater Nitelva 2010
Organiseringen av overvåkningen: Vannområdet med vassdragene Leira Nitelva har felles overvåkning: Men: Det er også kommuner/stasjoner med i overvåkningsprogrammet med avrenning til andre vassdrag Enkelte kommuner har kun egen overvåkning Kommunene har egen lokal overvåkning i tillegg til stasjonene innenfor Vannområdet.
God overvåkning er et viktig grunnlag for gjennomføring av tiltak:
Variasjoner i Leiravassdraget: Leiras øvre deler (Foto : Tone Aasberg) Leira, nedre deler (Foto: Tone Aasberg)
Variasjoner i Leiravassdraget: Leiras øvre deler (Foto : Tone Aasberg) Mål: minimum god tilstand God tilstand er forskjellige for vannforekomstene avhengig av opprinnelig naturtilstand Leira, nedre deler (Foto: Tone Aasberg)
Noen utfordringer i Leira: Gammel hydroteknikk Tikkende bomber Mangler kostnadstall Høye erosjonsklasser -> mye erosjon (bakkeplanering, raviner) Høy naturlig leirdekningsgrad Naturlig bidrag ca. 25% av fosforet i Leira
Noen av utfordringene i Leira: Spesiell økologi (leirelver) metodikk og overvåkning vanskelig i enkelte områder og er ikke på plass Arbeidet i Leira er relativt nytt
Beregnet fosfortilførsel til Leira: (Niva 2008, Bioforsk 2009): Andelen naturlig erosjon er estimert til om lag ¼ av de samlede fosfortilførslene til vassdraget Skille jordbruksforurensning fra annen forurensing og naturlig avrenning av næringsstoffer enda bedre
Hydroteknikk i Leira: Mange gamle anlegg i Vannområdet Tikkende bombe! Gjort undersøkelse av hydrotekniske anlegg i Leira Vi mangler gode kostnadstall Dersom en gjør tiltak kun på overflaten, holder det? Befaring Leira (Foto: Tone Aasberg)
Leira foran men Nitelva like etter: Karakterisering Fastsetting av mål Tiltaksanalyse Forvaltningsplan og tiltaksprogram Årlige handlingsplaner/rapportering til vannregionmyndigheten
Karakterisering av Nitelva: Vannforekomster- hensiktsmessige enheter for forvaltning med egne mål Avgrensing av Svellet Del av Leira Nitelva
Planprosess, rullering hvert 6. år:
Planprosess vanndirektivsarbeidet:
Gjennomføring ( - fra forslag til planprogram Vannregion Glomma: Handlingsprogram: Vannområdeutvalgene har ansvaret for å prioritere tiltak som skal gjennomføres i samarbeid med sektormyndigheter og kommuner Rapportering: Vannområdeutvalgene har ansvaret for rapportering om gjennomførte tiltak lokalt Gjennomføring av tiltak: De foreslåtte tiltakene skal følges opp gjennom sektorbeslutninger og iverksettes av ansvarlige myndigheter Viktig med omforente tall!
Hvorfor bry seg med Vanndirektivet? Brukerinteresser: Rent drikkevann, fiske, bading, jordvanning et godt miljø å være i byutvikling Minsket jordtap, bedre ressursbruk på gården Tiltak for å bedre vannmiljøet virker også positivt på klima Naturmangfold og biomangfold Vi ivaretar miljøverdiene for neste generasjon
Takk for oppmerksomheten! Befaring Leira (Foto: Tone Aasberg)