Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EKSAMENSOPPGAVE I TTM4165 IKT, ORGANISASJON OG MARKED Faglig kontakt under eksamen: Jan Audestad Tlf.: 90049817 Eksamensdato: 05. desember 2012 Eksamenstid: 09.00 13.00 Studiepoeng: 7,5 SP Tillatte hjelpemidler: D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler er tillatt. Ikke behov for kalkulator. Språkform: norsk Antall sider: 10 Sensurdato 1 : 9. januar 2012 NB! Les gjennom instruksjonene på første side før du starter. 1 Merk at studenten primært må gjøre seg kjent med sensur ved å oppsøke sensuroppslagene. Sensur blir kunngjort på Studweb samt instituttets oppslagstavle.
Side 1/10 Eksamen i TTM4165 - IKT, Organisasjon og Marked 05. desember 2012, kl. 0900-1300 Les alt dette nøye før du begynner: Det kan være ett eller flere riktige svar på hvert spørsmål i flervalgsdelen. Kryss av alle svar du mener er rett. Feil svar gir minuspoeng, så det er bedre å ikke krysse av, enn å tippe. Poeng for svaralternativ er satt slik at summen av alle mulige alternativ på en gitt oppgave = 0. Dette betyr at man kan ende opp med minuspoeng på en oppgave. Svarskjemaet skal krysses av med blå eller svart kulepenn. La krysset gå helt ut til hjørnet av ruta, men ikke utenfor den. Slik som dette: Krysser du feil, kan krysset "slettes" ved å fylle hele ruta med blekk. Når du skal slette et kryss på denne måten, er det viktig at ruta blir helt dekket, slik at ikke noe av det hvite papiret synes inne i ruta. Slik som dette: Korrekturlakk er forbudt, det kan skape problemer for arkmateren ved optisk innlesing. Og ikke brett svarskjemaet på noe vis. Merk at både oppgavenummer og bokstaver for svaralternativ kan være trykket i tilfeldig ombyttet rekkefølge på svarskjemaet, forskjellig for hver student. Så pass nøye på hvor du setter kryssene! Studentnummeret/kandidatnummeret skal skrives pent to ganger, skriv siffer omtrent slik: 0 I 2 3 4 5 6 7 8 9. (Ikke skriv noe i feltet Eventuell ekstra ID.) Du skal IKKE kladde svar på oppgavesettet, f.eks. ved å sette en ring eller lignende rundt det alternativet du tror er riktig, for dette gjør det lettere for naboen å kopiere det du gjør. I stedet kan du enten sette kryssene direkte inn i svarskjemaet, eller du kan kladde et annet sted enn på oppgavesettet. Du skal ha fått to identiske eksemplarer av svarskjemaet (hvis ikke, be om to nye og identiske skjemaer fra en eksamensvakt). Skjemaene er identiske når skjemanummeret øverst er det samme. Det ene skjemaet krysses av og innleveres. Det andre krysses av og beholdes. Det kan du bruke til å kontrollere dine kryss mot fasiten som blir lagt ut på nett. Fasiten på flervalgsoppgavene legges ut kort etter sensur på It s learning. Svar på fritekstoppgavene (nr 18 til 27) skal leveres på vanlig ark. Flervalgsoppgavene er vektet likt og utgjør til sammen 34 % av samlet poengsum, mens tekstoppgavene er innbyrdes vektet ulikt og utgjør de resterende 66 %.
Side 2/10 Oppgave 1 «Lock-in» Hvilke påstander er riktige: a. Opplæring kan føre til lock-in. b. Lock-in innebærer at det koster kunden vesentlig å skifte leverandør av produkter/tjenester. c. Lock-in innebærer at marginalkostnaden til et produkt ikke er lik null. d. Lock-in forekommer kun i tjenesteytende næringer. e. Lock-in forekommer bare for produkter laget i verdinettverk. f. Lock-in gjør det mulig for en leverandør å ta høyere pris. Oppgave 2 Verdiskaping Hvilke påstander er riktige: a. I verdinettverk vil alltid marginalkostnaden til produktene som produseres, være høy. b. En bank er et verdiverksted. c. En viktig oppgave for verdiverksteder er å formidle kontakt mellom kundene. d. En bedrift kan ha trekk både fra verdinettverk og verdikjede. e. Samtidig samarbeid og konkurranse er ofte del av strategien i verdinettverk. f. Et flyselskap er et verdinettverk. Oppgave 3 Hvilke påstander er riktig om nettverkseffekter og positiv tilbakekobling? a. Negativ tilbakekopling opptrer ofte i den digitale økonomien. b. Odlyzko-Tilly s lov benyttes for å estimere verdien av et nettverk. c. Et marked som modelleres best med Sarnoffs lov vil ofte resultere i en monopolsituasjon. d. Et marked som modelleres best med Metcalfes lov vil ofte resultere i en monopolsituasjon. e. Når tilbakekoblingsparameteren (gamma, γ) er lik 1 har vi positiv tilbakekobling. f. Med Reeds lov har man en tilbakekoplingsparameter på ca 0,5. Oppgave 4 a. I "freemium"-forretningsmodellen er det typisk at ca. 60 % av brukerne benytter gratisversjonen. b. I "freemium"-forretningsmodellen er reklame en viktig del av inntekten. c. Wikipedia benytter seg av direkte kryssubsidier (eng.: direct cross subsidies). d. Sosiale nettverkstjenester kan modelleres som et tosidig marked. e. Sosiale nettverkstjenester kan ikke kombineres med strategier basert på å tilby komplementære goder. f. I sosiale nettverkstjenester kan det finnes både positive og negative nettverkseffekter.
Side 3/10 Oppgave 5 a. Det norske regelverket for elektroniske kommunikasjonstjenester er i hovedsak basert på et felles-europeisk regulatorisk rammeverk. b. Post- og teletilsynet (PT) har et særlig ansvar for å sikre Telenors konkurransekraft i møte med utenlandske konkurrenter. c. PT har mulighet for å velge mellom ulike reguleringsstrategier. d. PTs vedtak er ikke bindende for aktørene før Samferdselsdepartementet har avgjort eventuelle klagesaker. e. Totaltrafikken fra mobilnettet er i dag fortsatt mindre enn trafikken fra fastnettet. f. Det norske telemarkedet ble fullt ut liberalisert på 1960-tallet slik at det ble fritt frem for ulike aktører å etablere seg og tilby sine tjenester til forbrukerne. Oppgave 6 a. Dersom en tilbyder har 50 % markedsandel så har han per definisjon sterk markedsstilling (SMP). b. Duplisering av infrastruktur er irrelevant i forhold valg av virkemidler innenfor SMP-reguleringen. c. Post- og teletilsynet (PT) legger i hovedsak opp til at regulering skal finne sted på grossistnivået. d. EFTAs Overvåkningsorgan ESA kan nedlegge veto mot PTs foreslåtte virkemiddelbruk. e. Mobildatas andel av omsetningen for de mobile tjenestene er økende. f. Nummerportabilitet ble innført samtidig for mobil- og fasttelefoni. Oppgave 7 a. Alle teletilbyderne i det norske markedet i dag har samtrafikkavtale med hverandre. b. For å sikre alle-til-alle-kommunikasjon har Post- og teletilsynet (PT) myndighet til å pålegge tilbydere å ha samtrafikk med hverandre. c. Har du bredbåndstelefoni så vil du alltid kunne ringe til andre med mobil eller fastnettabonnement. d. Termineringsmarkedene regnes for monopolmarkeder. e. Alle mobiloperatører i Norge har sitt eget radionett. f. De siste 10-15 årene har det skjedd gjentatte forenklinger i samtrafikkregimet i Norge.
Side 4/10 Oppgave 8 a. Av de norske teletilbyderne er det bare Telenor som er regulert. (Dette er fordi Telenor er den klart største og dominerende aktøren.) b. Asymmetrisk prisregulering kan være berettiget for å legge til rette for nyetablering i markedet. c. Den prisen du og jeg betaler for mobilbruken vår er uavhengig av termineringsprisen tilbyderne betaler seg i mellom. d. Totalomsetningen av ekom-tjenester i Norge har ligget ganske stabil de siste par årene. e. Økonomisk sett er det like enkelt for alle mobiltelefonitilbydere å tilby abonnement til fastpris der trafikk, SMS, MMS og annen databruk inkludert. f. I dag er det mulig å utveksle samtrafikk basert på SIP. Typisk brukt mellom bredbåndstelefonitilbydere. Oppgave 9 a. I IKT-bransjen er det godt dokumentert hvordan Internett faktisk fungerer som økonomisk system. b. Autonome systemnumre (ASN) identifiserer nettverkene (her i betydning: den tekniske infrastrukturen) i Internett. c. Det er cirka a 39.000 autonome systemnumre som utgjør nettverkene i det globale Internett. d. Datatrafikken mellom nettverk kan være asymmetrisk. e. Det er alltid symmetrisk trafikk mellom nettverkene i Internett. f. I Norge har vi cirka 15 autonome systemnumre det vil si 15 nettverk som til sammen utgjør det norske Internettet. Oppgave 10 a. I Norge vokser omsetningen av IT-tjenester og innhold mens omsetningen av tradisjonell telekommunikasjon er stagnert. b. Det er etter hvert blitt mange leverandører av innhold og hosting som utgjør nettverk i Internett og har autonome systemnumre (ASN). c. Det meste av trafikken i Internett går innen samme aksessleverandørs nettverk, og altså ikke mellom ulike nettverk. d. I framtida vil vi ikke komme til å trenge noe annet enn best effort datakommunikasjon. e. Aksess-leverandørene (til Internett) sin motivasjon for at de fortsetter å investere mye i infrastruktur, er at de er sikre på gode fortjenester i lang tid framover. f. Den vesentlige delen av verdiskapningen i Internett skapes utenfor det fysiske nettverket.
Side 5/10 Oppgave 11 a. Totalomsetningen i det norske telemarkedet (ekom-markedet) er i sterk vekst. b. Totalomsetningen for tradisjonelle mobiltelefoni (som tale og SMS) faller, men bruk av mobilt bredbånd / mobildata bidrar til at mobile tjenester tar stadig større andeler av totalomsetningen. c. Kobbernettet og DSL-sentralene er en sentral forutsetning for bredbåndstilbud i mange deler av landet. d. Stadig flere linjer i kobberaksessnettet vil bli tatt i bruk for å levere FTTH og HFC-tjenester med høy kapasitet. e. Ulike slags tjenesteleverandører utfordrer teleoperatørenes inntekter fra eksisterende telefoni- og TV-tjenester. f. Investeringer i FTTH- og HFC-nett er ikke risikable, først og fremst på grunn av at investeringen per kunde er lav. Oppgave 12 Hvilke påstander om IKT-bransjen og miljø er riktige? a. Uttrykket av-materialisering betegner en utvikling i retning av mindre materialistiske holdninger og livsførsel. b. Empiri viser at jo mer datakommunikasjon der foregår i et samfunn, jo mindre fysisk transport foregår det. c. I henhold til Jevons paradoks kan vi forvente at energigevinsten fra IKT vil øke jo mer IKT vi bruker. d. CO2-utslipp fra IKT er forventet å avta frem mot 2020. e. Uttrykket «fra-kopling» («de-coupling») er et viktig miljøpolitisk uttrykk som betegner økonomisk og velferdsmessig vekst løsrevet fra vekst i ressursbruk. f. Massiv bruk av IKT vil opplagt være en viktig del av et bærekraftig samfunn («lavkarbonsamfunnet»). Oppgave 13 Hvilke av følgende utsagn knyttet til historien og framtida til telekom er riktige? a. IN-funksjonene i telenettene førte til kraftig vekst i teleselskapenes tjenestespekter. b. Inntektene fra mobiltelefoni forventes å vokse i takt med veksten i Internettbruken. c. Internet of Things betegner et nettverk der milliarder av «sluttbruker ting» kommuniserer over Internett. d. Internett er et vertikalt integrert, tilstandsbevisst system. e. Internett er utformet slik at det lett skal kunne kontrolleres fra ett sentralt punkt. f. Internett gir et godt grunnlag for prisdifferensiering av datatrafikk.
Side 6/10 Oppgave 14 Hvilke av følgende utsagn om de store linjer i telekombransjens utvikling er riktige? a. Statsmonopoler på og standardisering av telenett og -tjenester var en strategi for å maksimere samfunnsnytte. b. Når markedet fungerer perfekt, tjener aktørene godt. c. Telekombransjen har tradisjonelt svært høy kapitalavkastning i forhold til andre næringer. d. Fri familie og andre ringeplaner av typen Ring så mye du vil for kroner XX røper at marginalkost innen telekom er spesielt høy i forhold til faste kostnader. e. «Næringsklynger» er en betegnelse på nettverk med positiv feedback på kompetanse og verdiskapning. f. Mobiloperatørene driver kraftig effektivisering og har stort fokus på reduserte driftskostnader for å tåle økt datatrafikk samtidig som prisene vil falle. Oppgave 15 Et selskap har inntekter på 100 millioner NOK og driftskostnader på 67 millioner NOK. Det har med andre ord et driftsresultat eller "overskudd" på 33 millioner NOK eller 33% driftsresultatmargin. Hvilke påstander er riktige om hvor lønnsomt selskapet er? a. Selskaper som har en så høy margin karakteriseres vanligvis som svært lønnsomt. b. At inntektene er ~50% høyere enn kostnadene kan ikke karakteriseres som annet enn normal lønnsomhet. c. Lønnsomhet måles best etter avkastning på investert kapital. Således er det vanskelig å uttrykke seg presist om lønnsomheten basert på informasjonen i oppgaveteksten. d. Et selskap ville ikke oppnådd inntekter på tresifret million-nivå uten å være lønnsomt. e. Samfunnsmessig lønnsomhet og bedriftsøkonomisk lønnsomhet vil alltid samvariere. f. Langsiktig lønnsomhet er alltid et bedre mål på lønnsomhet enn kortsiktig lønnsomhet. Oppgave 16: Bransjeavtalen var et viktig strategisk verktøy for bokbransjen i Norge i en tid da digitaliseringen og ebøker begynte å vinne fram. a. Bransjeavtalen dikterte utsalgspriser og sørget for kontroll over hele leveransekjeden. b. Bransjeavtalen sporet forlagene til å satse på ebøker. c. Forlagenes satsning på ebøker er preget av sære formater for å beskytte seg mot konkurranse.
Side 7/10 d. Bokklubber har store longtail-fordeler. e. Ebøker vil føre til at lokale bokhandlere får en styrket rolle innen boksalg. f. Bokklubbene la et godt grunnlag for forlagenes innmarsj i ebok-virksomhet. Oppgave 17 Hvilke påstander om «disrupsjoner» (banebrytende endringer) er riktige? a. Clayton Christensens forskningsspørsmål var "Hvordan går dårlig drevne selskaper til grunne?" b. Når disrupsjoner pågår, er det normalt slik at de bedriftslederne som har vært dyktige til da, fatter gode beslutninger. c. "Disrupsjon nedenfra" er en situasjon der en utfordrer først konkurrerer med produkter som er av mindre interesse for etablerte aktører (f.eks. lite verdifulle segmenter), og så bruker de læring fra dette til å utfordre med produkter som utfordrer innen mere verdifulle segmenter. d. Nystartede virksomheter oppnår vanligvis lønnsomhet ved å følge hovedtrekkene i en detaljert plan som ble utarbeidet før virksomheten ble startet. e. "Minimum Viable Product" er et produkt som både er salgbart til kunder som alt fins, og samtidig så enkelt å lage at det er mulig for en oppstartsvirksomhet å lage det. f. Hvis et nytt produkt hjelper «ikke-forbrukere» til å gjøre noe enklere enn de allerede gjør i dag, kan det skapes et nytt marked med eksplosiv vekstrate, der «ikke-forbrukerne» blir forbrukere. Oppgave 18: Skriv inntil 1 side Du har nettopp funnet ut at du har lyst til å starte en ny bedrift for å lage en mobilapp som skal hjelpe treningssentre og deres kunder slik at kundenes trening blir best mulig. Du ønsker å bruke Lean Startup-metoden for å finne ut hva produktet skal være og hvordan selskapet ditt skal tjene penger på dette. Beskriv/list opp sentrale elementer i denne metoden for å komme fra en vag idé til en bedre og klarere idé på en ukes tid. Oppgave 19: Skriv inntil 1.5 side a) Beskriv noen viktige egenskaper ved informasjonsprodukter, og forklar hvorfor de gjør at den forretningsstrategiske tenkningen må være annerledes enn for tradisjonelle industriprodukter. b) Beskriv typiske strategiske knep som brukes når man skal gjøre forretning på informasjonsprodukter. c) Beskriv strategisk viktige elementer som norske forlag burde ha lagt vekt på i sin satsning ebøker, men som de ser ut til å ha manglet.
Side 8/10 Oppgave 20: Skriv inntil 0,5 side Forklar hvordan en monopolsituasjon oppstår med utgangspunkt i nettverkseffekter og positiv tilbakekobling (feedback). Oppgave 21: Skriv inntil 1,5 sider a) Beskriv i korte trekk og gjennom eksempler hvordan en dominerende teletilbyder kan hindre plagsom konkurranse om de samme sluttkundene. b) Beskriv også hva Post- og teletilsynet (PT) kan gjøre noe for å motvirke slik opptreden. Oppgave 22: Skriv inntil 1 side Internettet er ikke lenger bare et sted for ytringsfrihet og deling av informasjon, men også et kommersielt system med mange til dels gjensidig avhengige aktører og/eller nettverk med hver sine kommersielle interesser og potensialer. F.eks. skaper nå innholdsbransjen spesielle økonomiske utfordringer for aksessleverandørene. Gi en kort redegjørelse for a) hva disse utfordringene i dagens Internett består i, b) hvordan utfordringene er koplet til nettnøytralitet, og c) forretningsstrategiske utveier for en Internett aksess-leverandør. Oppgave 23: 23.1 Begrunn denne påstanden: (inntil 1 side) «I et gitt marked med fire mobiloperatører og fallende gjennomsnittskostnader vil en markedsstruktur med fire like store operatører gi mulighet for lavere priser til sluttkundene enn det som ville ha vært tilfelle om de fire hadde hatt ulik markedsandel.» (Vi forutsetter at alle operatørene er lønnsomme og at de fire tar like priser for tjenestene sine). 23.2 Beskriv kort: (inntil 1 side) Siden år 2000 har teleselskapenes samlede inntekter i OECD området ligget flatt med eller sunket i forhold til den generelle økonomiske veksten i samme område. Samtidig har bruken av båndbredde både fast og mobil - økt eksponentielt, og teleselskapene bygger den videre ut, til tross for fallende priser for datatransport. a) Hva er det som driver fram den raske økningen i båndbredde? b) Hva slags strategiske betraktninger er det som ligger bak den raske utbyggingen? c) Hvordan ville du handlet som eier av et middels stort teleselskap?
Side 9/10 Oppgave 24: Skriv inntil 1,5 side Beskriv kort hva som er hovedaktiviteten til verdinettverk, verdiverksteder og verdikjeder, og hva som er strategisk viktig for hver verdiskapningsmåte. (Maks en ½ side på hver av de tre.) Gi minst ett eksempel på firmaer fra hver av de tre typene. Oppgave 25: Skriv inntil 1,5 side tilsammen a) Forklar begrepene originering, terminering og transit. Gi også en kort forklaring på hvordan samtrafikk typisk fungerer i fastnettet per i dag og de ulike betalingsstrømmene. Bruk gjerne en tegning for å illustrere. b) Gjør rede for ulemper og eventuelle fordeler ved asymmetrisk prisregulering innenfor termineringsmarkedene for mobiltelefoni. Oppgave 26: Skriv inntil 1 side Store selskaper som Google, Facebook og Yahoo får brorparten av inntektene sine fra reklame. Tradisjonelt har Internett blitt aksessert fra datamaskiner (dvs. stasjonære eller bærbare) men etter at smarttelefonene kom, har vi sett en tydelig vridning mot at mange bruker langt mer "web-tid" foran en telefonskjerm. Hvordan påvirker dette forretningsmodellen til aktører som Google, Facebook og Yahoo? Oppgave 27: Skriv inntil 1 side 27.1 Mange IKT-satsninger retter seg mot «the bottom of the pyramid» (BOP). Forklar denne betegnelsen (BOP), og hvorfor en slik markedsstrategi benyttes av mange telekom-selskaper, så vel som av rent web-baserte tilbydere av sluttbrukertjenester. 27.2 I et tenkt fattig land har landets demokratisk valgte nasjonalforsamling bestemt at både telekom, datanettverk og nettbaserte tjenester skal drives som monopoler av hensyn til innbyggernes allmenne velferd, og at der skal innføres effektive sperrer for datatrafikk som krysser landets grenser.
Side 10/10 a) Kan en slik beslutning begrunnes ved hjelp av tema/teori/nøkkelbegreper fra kurset og pensum? I så fall hvordan? b) Gi også argumenter ved hjelp av kursets nøkkelbegreper som taler imot slike monopoler.