Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015



Like dokumenter
Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON mars 2015

Penger og inflasjon 1. Innhold. Forelesningsnotat 8, februar 2015

Penger og inflasjon. Kapittel 11, november 2015

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD

Penger og kapitalmarkeder

Penger og kapitalmarkeder

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del august 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON april 2015

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON august/6. september 2016

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Renter og pengepolitikk

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del januar 2015

Finansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk

Løsningsforslag kapittel 11

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva kan ha ført til en slik situasjon? Diskuter hvilke virkninger det kraftige prisfallet vil få for landet.

Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse. Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5.

Pengepolitikk etter finanskrisen

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Renter og pengepolitikk

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Nr Staff Memo. Markeder og banktjenester. Om pengemengden. Marie Norum Lerbak

Pengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018

DIGITALE PENGER FORELESNING UIO 27. FEBRUAR 2017 TERJE ÅMÅS OG KNUT SANDAL*

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON januar 2017

HVA ER EGENTLIG PENGER? VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Oslo, 15. mai 2018

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

UNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON oktober 2015

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Produksjon og etterspørsel

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Renter og finanskrise

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Aktuell kommentar. Nr Norges Bank

Økonomiske perspektiver

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

PENGEPOLITISK HISTORIE

SKAGEN Høyrente august 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Innholdsfortegnelse. Oppvarming Kapittel 0

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

En forsikring som dekker utgiftene som oppstår dersom man påfører andre skade med et motorkjøretøy.

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Balansen per Finansregnskap Egenkapital

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005

Pengepolitikk etter finanskrisen

Notater til 2. avd. makro H-2002 (#2)

Livsforsikringsselskapenes utfordringer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september oktober 2013

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

LÆRERVEILEDNING FØRSTE LÆREPENGE

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Finansielt sektorregnskap for husholdninger og ideelle organisasjoner.

Transkript:

Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1

Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer (gjeldsbrev ) der en aktør har et finansielt krav mot en annen aktør o (penger, bankinnskudd, boliglån, obligasjoner, aksjer) Finansobjekter er ikke formue for verden som helhet: o summen av verdi = summen av forpliktelser Penger er et finansielt aktivum o Definisjon: Allment godtatt betalingsmiddel for økon. transaksjoner. o 100-lapp: Norges Bank skylder 100 kr (opprinnelig et krav på sølv) 2

Realobjekter og finansobjekter Realobjekter har ingen motpart; Finansobjekter har en motpart Tomter Finansielle aktiva Maskiner Penger Gull Boliglån Obligasjoner Boliglån Finansielle forpliktelser Penger Obligasjoner Bygninger 3

Penger Uten penger må handel foregå ved bytte. o Bytte på samme tid o Bytte over tid o Byttehandel med mange aktører Historisk har en gjerne brukt gjenstander med egenverdi, som kyr, kameler eller salt, som penger. Papirpenger kom som bevis/dokumentasjon på at man hadde ordentlige penger (sølv) og var et krav på sølvet Moderne penger kan ikke innløses. o Penger uten egenverdi, gitt ved offentlig regulering, kan betale skatt 4

Penger har tre viktige funksjoner. Penger er et betalingsmiddel ved økonomiske transaksjoner. en måleenhet for verdi. et middel til å lagre verdier over tid. De tre funksjonene er nært knyttet til hverandre. Pengene ville vært mindre brukbare som betalingsmiddel dersom de ikke var verdt så mye dagen etterpå. Det er også nyttig at betalingsmidlet også er måleenhet for verdi. 5

Penger og økonomisk aktivitet Opp til moderne tid har pengemengden vært viktig for omfanget av handel og økonomisk virksomhet. Mangel på penger som betalingsmiddel ofte vært en begrensning på den økonomiske aktiviteten. Økt pengemengde har ført til økt økonomisk aktivitet (økt handel ) og økte priser BOKS 6.1 Barnevaktsamarbeidet i Washington DC I Washington DC var det på 1970-tallet en gruppe jurister og økonomer som samarbeidet om å sitte barnevakt for hverandre. 6

Ulike typer penger Tre hovedformer for penger 1) Sedler og mynt i omløp i økonomien 2) Bankinnskudd i vanlige banker 3) Private bankers innskudd på konto i sentralbanken 1) og 3) kan brukes til kjøp av varer og tjenester er i M2 1) og 2) er sentralbankpenger, M0 7

Sentralbankpenger (basispengemengden, M0) Sentralbanken er ansvarlig for pengesystemet i landet.; Norges Bank «Bankenes bank», fordi private banker har konto i sentralbanken. Sentralbankpenger er summen av sedler og mynt i omløp i økonomien private bankers innskudd på konto i Norges Bank Private bankers konti i sentralbanken brukes i betalingssystemet i økonomien. Hvis du kjøper en TV i butikken for 3000 kr, og betaler ved å trekke på din konto i Nordea, vil Nordea be Norges Bank overføre 3000 kr fra Nordeas konto i Norges Bank til butikkens konto. Betalingen skjer dermed gjennom sentralbankens systemer. I noen land, blant dem Norge, har staten en konto i sentralbanken. Betaling av skatter og avgifter til staten skjer ved overføring til statens konto i sentralbank. 8

Det brede pengemengdebegrepet (M2) M1 består av beholdningen av sedler og mynt hos husholdninger og foretak utenom banker og statlige låneinstitutter, bankinnskudd på transaksjonskonti, dvs. som er direkte tilgjengelig for bruk gjennom bankkort eller annet. M2 er et bredere pengemengdebegrep, som består av: M1 (sedler, mynt, bankinnskudd på transaksjonsk.) andre ubundne bankinnskudd, banksertifikater og andeler i pengemarkedsfond. 9

10

Bankene skaper penger ved å låne ut penger Eksempel: Hansen skal bygge hus, og låner 3 millioner kroner av Nordea. Nordea setter inn 3 millioner kroner på Hansens konto i Nordea. Hansen underskriver lånekontrakt, skylder Nordea dette beløpet. Hansens bankinnskudd er inkludert i M1 og M2, og pengemengden økt med 3 mill. Hansen betaler 1 million kr til byggmester, overføres fra Nordea til banken til byggmesteren. Pengemengden blir ikke endret: Hansen har 1 million mindre i Nordea, byggmest. 1 million mer Viktigste begrensning i praksis er kundenes etterspørsel. Banker kan låne penger i markedet, i tillegg til innskudd Må ha tilstrekkelig egenkapital og reserver i sentralbanken. Sentralbanken kan ikke styre M1 og M2 (påvirke ved rente og basispenger) 11

Penger og inflasjon er nært knyttet sammen 12

Kvantitetsteorien kvantitetsligningen M V P Y M pengemengden, V pengenes omløpshastighet (Velocity), P prisnivå, Y BNP. Identitet som blir teori hvis man forutsetter at omløpshastigheten V er eksogen Antar at penger er nøytrale på lang sikt, dvs. at økt pengemengde på lang sikt har ingen effekt på realøkon. M V P Y M V P Y = > P M V Y P M V Y Økt pengemengde gir økt inflasjon (monetarisme: jevn vekst i pengemengden) 13

Men: bedrifter øker priser hvis kostnadene øker, eller hvis etterspørselen er mindre elastisk, slik at prisene kan økes med liten reduksjon i salget Historisk: økte offentlige utgifter ofte finansiert ved økt pengemengde, som gir økt etterspørsel o Bank of England opprettet for at statsmyndighetene skulle lettere få låne penger Nå: økt pengemengde pga økt etterspørsel etter penger. Endrer folks finansielle aktive, men gjør dem ikke rikere Gir ikke økt inflasjon, fordi bedrifter ikke hever priser 14

Hva er kostnadene ved inflasjon? De fleste sentralbanker har lav inflasjon som en hovedmålsetting. Alt blir jo dyrere, så vi får kjøpt mindre for inntekten vår. Dermed blir levestandarden lavere (?) Men dette argumentet bygger på en misforståelse. o Inflasjon fører til at alle priser stiger, også lønningene. o Uten inflasjon ville lønningene økt mindre => samme kjøpekraft. Når noen priser stiger mer enn andre, skjer en endring i relative priser. Inflasjon kan påvirke inntektsfordelingen mellom ulike grupper. o Ved høy inflasjon stiger pensjonene mindre enn prisene, o trygdede vil kunne tape dersom trygden er fastsatt i nominelle beløp, 15

Inflasjon kan påvirke avkastningen på å spare, og kostnadene ved å låne. Dersom inflasjonen stiger mer enn nominell rente, blir realrenten lav. En viktig kostnad ved inflasjon er at det innebærer at penger fungerer dårligere i sine tre funksjoner o Når vareprisene målt i penger stiger raskt, blir penger mindre egnet som måleenhet for verdi og verdioppbevaringsmiddel o Hvis inflasjonen blir enda høyere, kan pengene også miste sin betydning som betalingsmiddel. o Høy inflasjon er vanligvis mer ustabil, dvs. den varierer over tid og mellom ulike varer. Penger blir mindre egnet som måleenhet for verdi. Inflasjon fører dermed til at pengesystemet fungerer dårligere. 16

En annen kostnad ved inflasjon skyldes samspillet med skattesystemet. Økonomer skjelner ofte mellom overraskende og forventet inflasjon. o Lønninger og priser tilpasser seg til forventet inflasjon I ny-keynesiansk teori: inflasjon gir kostnad ved vridninger i relative priser, fordi prisene kommer i utakt når de gradvis må heves. Kostnadene ved inflasjon er avhengig av hva som skjer med valutakursen. Fast valutakurs: o høyere inflasjon enn handelspartnerne => konkurranseevnen svekkes. Hvor høy inflasjon er for høyt? o Inflasjonen over 10 15 prosent i året gir kostnader for økonomien. o Mer omdiskutert om 5 6 prosent inflasjon gjør det. Hvorfor ikke null inflasjon? To hovedårsaker til dette. o 0-grensen for nominell rente begrenser mulighet til lav realrente o nominell lønn er rigid nedover => inflasjon gir fleksibilitet nedover 17

Sentralbank og inflasjonsmål De første sentralbankene opprettet på 1600-tallet i Sverige og Storbritannia. Et viktig formål å sørge for lån til statsmyndighetene Norges Bank ble opprettet i 1816, to år etter at vi fikk vår egen grunnlov. De siste tiårene har sentralbankene fått stor selvstendighet i gjennomføringen av pengepolitikken. Politikerne bestemmer målet for pengepolitikken o Mange land, inkl. Norge, har valgt å ha et fleksibelt inflasjonsmål Hvorfor delegere pengepolitikken til en uavhengig sentralbank? o Høy inflasjon er skadelig for økonomien; kostnader ved å få ned inflasjonen Uavhengig sentralbank for å unngå «inflation bias», dvs. en skjevhet i retning av høy inflasjon, fordi det er upopulært å heve renten 18