Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Hamar kommune 2017: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Like dokumenter
Kartlegging av frivilligheten i Fusa kommune. - utfordringer, muligheter og samarbeid. En oppsummering

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Jens Harald Garden folkehelsekoordinator

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige organisasjoner i Eidsvoll kommune 2018: Utfordringer, muligheter og samarbeid

Undersøkelse blant foreningene i Nye Asker

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige organisasjoner i nye Asker kommune 2018: Utfordringer, muligheter og samarbeid

Undersøkelse blant foreningene i Randaberg kommune

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge

Frivillighetspolitikk i kommunesektoren En kartlegging gjennomført av KS og Frivillighet Norge

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER, OG KOMMUNEN. Frivillighetspolitikk i kommunene

Takk for hjelpen! Deres dato: Objektkode: / Deres ref.: Emnekode: P 073 Gradering: Frivillige, lag og foreninger i Beiarn

Notat med innspill fra ulike prosesser angående nærdemokratiske prosesser.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER, OG KOMMUNER

ASKØY KOMMUNE Pr Askøy i utvikling

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge

Innspillsmøte 12. juni Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken

Amatørundersøkelsen 2019

Frivilligheten + kommunen = sant

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse , Ålesund

Frivillighetspolitisk plattform for Lørenskog kommune

Lokal frivillighetsmelding

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune

STRATEGI FOR FRIVILLIGHET NORGE

Velkommen til høstmøte

Prosjekt «Fritidserklæringen» 2018 og Christian Hellevang, KS og Martin Gustavsen, Frivillighet Norge

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Friskere liv med forebygging

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet

PRINSIPPER FOR SAMSPILLET

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas

HVORDAN KAN KULTUREN OG FRIVILLIGHETEN BLOMSTRE I NYE NAMSOS?

Strategiske føringer Det norske hageselskap

Kartlegging av frivilligheten i Fusa kommune

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE ORGANISASJONER OG KOMMUNEN. Kommunal frivillighetspolitikk et nødvendig gode

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge. Frivillighetsbarometeret 2015 TNS

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på

Strategi for Studentinvolvering

Fra utenforskap.l inkludering. Foredrag på JobbAktiv sin Frivillighetskonferanse

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM

Velkommen til søknaden for Inkludering i idrettslag for 2019.

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret.

STRATEGIPLAN

Frivillighetskommunen Drammen

Velkommen til kurs om FRIVILLIGHET

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Vi skaper idrettsglede!

Sluttrapport fra prosjektgruppen Mai 2017

Likestillingsplan. Til: Landsstyret Fra: Sunniva, Hege, Nils Tore, Marius og Ingeborg

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

KARTLEGGING AV FRIVILLIGHET, OG POTENSIALE FOR INNSATS I NYE ASKER. Heidi Thommessen, Frivillighetskoordinator Asker kommune

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2011

VIRKSOMHETSPLAN FOR FAUSKE IL SKI

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2012

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

«Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET (HØRINGSUTKAST)

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

Frivillighetskommunen Drammen FRI VILLIG og HET

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Virksomhetsplan Hol Frivilligsentral

Frivilligstrategi «Det skal være lett å være frivillig i Sørum»

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge. Frivillighetsbarometeret 2014 TNS

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB)

Kinoåret Bør vi være fornøyd med en norsk markedsandel på 25 prosent?

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Idrettspolitisk team. Teamets formål er å Belyse og forklare idrettens posisjon i samfunnet.

Agenda. Ekstern kartlegging Intern kartlegging Kommuneplanens samfunnsdel Langsiktig forpliktende frivillighetspolitikk Budsjett.

NÅR DU REPRESENTERER FFO

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Ressurser. Aktiviteter. Støtte/samarbeid. Kompetanse E N

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge

Et styrket fellesskap. «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år

Strategi- og handlingsprogram

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL

Innspill til frivilligmelding

STRATEGISK PLAN VEDTATT AV GRAMART STYRE

Syklist i egen by Nøkkelrapport

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

Aktiv medvirkning i Nye Steinkjer kommune

VIRKSOMHETSPLAN FOR Asker Skiklubb

Samlet årsmelding for lokallagene.

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Utviklingsmidler Sluttrapport Språkvenn (Ref #66c7fc3) Tildelt beløp: Varighet: Ettårig Kategori: Fritt forsøk. Opplysninger om søker

skattefradragsordningen for gaver

Forord. Cathrine Lie Wathne prosjektleder Stavanger 11. november 2015

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet

Transkript:

Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Hamar kommune 2017: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid 1

Innholdsfortegnelse Om Frivillighet Norge... 4 Innledning... 5 Frivillig sektor i en nasjonal kontekst... 5 Samarbeidsprosess og metode... 6 Metode... 6 Hovedfunn... 7 1. Beskrivelse av foreningene... 9 Foreningene... 9 Aktivitet... 9 Frivillig innsats... 10 Åpne organisasjoner... 11 Foreningenes mål og delmål... 11 Hindre... 11 Hvordan ønsker lagene å utvikle seg fremover?... 12 2. Foreningenes medlemmer og ressurser... 12 Medlemmer... 12 Rekruttering av medlemmer... 13 Rekruttering av tillitsvalgte... 14 Rekruttering av frivillige... 14 Hvem gjør frivillig innsats i forbindelse med foreningens aktiviteter?... 15 Hvilke utfordringer møter foreningene i rekrutteringsarbeidet sitt?... 15 Hvordan lykkes foreningene i rekrutteringsarbeidet?... 15 Foreningenes inntekter... 16 Muligheter for finansiering av nye aktiviteter i foreningene... 19 Utfordringer ved å skaffe inntekter til aktivitetene og finansiere nye aktiviteter... 20 Lokaler... 20 Utfordringer med tilgang på lokaler... 20 Tilgjengelighet i lokalene... 21 Utgifter... 21 3. Samarbeid... 22 2

Samarbeid med andre lag og foreninger... 22 Hvilke gevinster gir samarbeid mellom foreningene?... 22 Utfordringer i samarbeidet... 23 Konkurranse fra andre lag og foreninger... 23 Samarbeid med bedrift eller næringsliv... 23 Utfordringer... 23 Samarbeid med kommunen... 24 Hvilke deler av kommunen samarbeider organisasjonene med?... 24 Hva samarbeider foreningene og kommunen om?... 25 Hva er bra med samarbeidet?... 26 Utfordringer... 26 Møteplass for frivillighet og kommune... 27 4. Mål og utfordringer... 28 Hvordan kan kommunen bidra til at foreningene når sine mål?... 28 Kan andre faktorer og aktører bidra til å nå frivillighetens målsetninger?... 28 Konklusjon... 30 Anbefalinger til videre arbeid... 30 Ta vare på, og styrk frivilligheten i kommunen... 30 Etablering av et frivillighetsforum... 30 Etabler en helhetlig frivillighetspolitikk... 31 Opplæring av ansatte i kommunen... 31 Frivillig.no... 32 Fritidserklæringen... 32 De ti frivillighetspolitiske bud... 32 Liste over figurer... 34 Liste over respondenter... 35 3

Om Frivillighet Norge Frivillighet Norge er den norske frivillighetens felles stemme. Vi er et interessepolitisk samarbeidsforum for frivillige organisasjoner som jobber for større rom for frivilligheten. Det handler om rommet myndighetene og næringslivet må gi frivillige organisasjoner, rommet frivillige organisasjoner må ta og rommet vi alle må gi frivilligheten i våre liv. Frivillighet Norge består av over 300 medlemsorganisasjoner fra alle felt innen frivillig virksomhet. Frivilligheten i Norge representerer 10 millioner individuelle medlemskap og 100 000 lag og foreninger over hele landet. Frivillighet Norge er frivillighetens kompetansebase, talerør og dialogpartner for myndighetene. Frivillighet Norge har kontor i Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo. Tlf: 21 56 76 50 post@frivillighetnorge.no www.frivillighetnorge.no Rapporten er utarbeidet av Siriann Bekeng fra Frivillighet Norge. Materialet i denne undersøkelsen er omfattet av opphavsretten og åndsverklovens bestemmelser. Innholdet kan ikke brukes videre uten avtale med Hamar kommune og Frivillighet Norge. 4

Innledning Denne undersøkelsen om frivillighet i Hamar kommune ble gjennomført i tidsrommet 25.4.17-15.5.17, og er et samarbeid mellom Frivillighet Norge og Hamar kommune. Undersøkelsens utforming bygger på Frivillighet Norges erfaringer og felles møte med et utvalg organisasjoner og Hamar kommune. Undersøkelsen var åpen for besvarelser for alle lag og foreninger i kommunen. Hensikten med undersøkelsen er å bistå kommunen i å utvikle en frivillighetspolitikk og å samle erfaringer til Frivillighet Norge på feltet. For å lykkes med å utvikle en frivillighetspolitikk, er det viktig at kommunen og de frivillige organisasjonene blir kjent med hverandre. Kommunen må vite hvilke utfordringer og hvilke muligheter de frivillige organisasjonene i kommunen har, og organisasjonene må kjenne til mulighetene for samarbeid med kommunen. Det elektroniske spørreskjemaet ble sendt via e-post til organisasjoner. En elektronisk lenke til skjemaet ble også lagt ut på kommunens nettside og delt og fremmet på Facebook. Undersøkelsen ble i alt besvart av til sammen 132 organisasjoner, en svarprosent på 34 %. Listen over e-postadresser og organisasjoner ble laget på bakgrunn av Enhetsregisteret, tilbakemeldinger om lokallag fra Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner og kommunens egne lister over foreninger i Hamar. Foreningene og lagene som har svart, representerer et bredt spekter av frivilligheten i Hamar kommune. Frivillighet Norge håper at undersøkelsen kan bidra til at Hamar kommune, i dialog med frivilligheten, utvikler konkrete tiltak i sin frivillighetspolitikk som skaper vekst og utvikling for lag og foreninger i kommunen. Frivillig sektor i en nasjonal kontekst Frivillig sektor står i en særstilling i Norge. I Norge er det rundt 10 millioner medlemskap i om lag 100 000 lag og foreninger. Ifølge Frivillighet Norges Frivillighetsbarometer har hele 61 % av befolkningen over 15 år deltatt i frivillig arbeid i løpet av de 12 siste månedene. 1 Den frivillige innsatsen utgjør 148 000 årsverk, og det skapes verdier for over 125 milliarder kroner i frivillig sektor. 2 Til sammenligning tilsvarer dette over halvparten av verdiskapningen i industrien i Norge. Deltakelse i frivilligheten gir mennesker muligheten til å realisere interessene sine og til å bidra til nærmiljøet. Frivilligheten gir mennesker følelse av lokal identitet, tilhørighet, fellesskap, den skaper gode og inkluderende lokalmiljøer og den styrker demokratiet. Så godt som alle kommuner har en næringspolitikk for å skape vekst og utvikling i det lokale næringslivet, men få kommuner har utviklet en frivillighetspolitikk. Anslagsvis 13 % av alle kommuner har et politisk behandlet dokument som omhandler kommunens forhold til frivilligheten Dette til tross for alt det frivillig innsats tilfører samfunnet lokalt og nasjonalt. Frivillighet Norge har derfor de siste årene påpekt nødvendigheten av at 1 En årlig webpanelundersøkelse som gjennomføres av TNS Gallup, se www.frivillighetnorge.no 2 I følge SSBs satellittregnskap for frivillig sektor, se www.ssb.no/orgsat 5

kommunene utvikler en helhetlig kommunal frivillighetspolitikk. I samme periode har stortingsmeldinger og offentlige utredninger ment at frivilligheten kan bidra til å løse samfunnsutfordringer innen blant annet helse, kultur og inkludering. 3 For at frivilligheten skal kunne bidra må kommunen legge til rette for et godt samarbeid på frivillighetens premisser. Frivillighet Norge og KS har signert en plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor. 4 Plattformen presiserer blant annet at kommunen og frivilligheten har ulike roller. Der heter det blant annet at Kommunen har ansvaret for frivillighetspolitikken og for å tilrettelegge for dialog med frivilligheten. Frivillig sektor må bidra til utvikling av lokalmiljøet. I tillegg presiseres det at samarbeid og samhandling skal baseres på at man er likeverdige parter og at partene må møte hverandre med tillit. Avtalen gir gode beskrivelser av hva slags grunnlag et konkret samarbeid mellom kommune og frivillighet bør bygge på. Partene anbefaler organisasjoner på lokalt nivå og de enkelte kommuner og fylkeskommuner å etablere tilsvarende samarbeidsplattformer. Samarbeidsprosess og metode Våren 2017 inngikk Hamar kommune og Frivillighet Norge en avtale om kartlegging av frivilligheten i kommunen. Lignende undersøkelser har blitt gjennomført i Vefsn, Austevoll, Lørenskog, Klepp, Voss, Hå, Askøy, Fjell, Skedsmo, Askøy, Stord, Sund, Kvam, Karmøy, Sandnes, Tysvær og Fusa kommune, samt Bydel Vestre Aker i Oslo kommune. Her har kommunene fått mulighet til å komme med innspill til utformingen av undersøkelsen ved hver anledning. Det samme gjaldt for Hamar. Kommunen inviterte et utvalg av organisasjoner til å gi innspill til utformingen av kartleggingsundersøkelsen. Spørreskjemaet ble distribuert via e-post til alle frivillige lag og foreninger i Hamar kommune på bakgrunn av tilgjengelige e-postadresser i Enhetsregisteret, oversikter fra Hamar kommune og innspill fra Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner. Det er imidlertid nesten umulig å holde en komplett og til enhver tid oppdatert oversikt over alle frivillige organisasjoner i Norge og deres kontaktinformasjon, og det er rimelig å anta at det finnes lag og foreninger i kommunen som ikke finnes i noen av disse registrene. Spørreundersøkelsen ble derfor også fremmet på Facebook. Det ble i tillegg ble lagt ut en åpen lenke til skjemaet på hjemmesidene til Hamar kommune. Metode Respondentene ble bedt om å svare på spørsmål innenfor fire hovedkategorier: Hva slags type forening de representerer, om foreningens medlemmer og ressurser, samarbeid med andre og 3 Eksempler på dette er Samhandlingsreformen, folkehelseloven, NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg og Stortingsmelding 29 2012 13 Morgendagens omsorg. 4 Se: Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor Direkte lenke: http://www.frivillighetnorge.no/samarbeidsplattform 6

foreningens mål og utfordringer. Totalt 132 foreninger svarte på hele eller deler av spørreundersøkelsen. Den 6. juni la Frivillighet Norge fram hovedfunn fra undersøkelsen i en foreløpig rapport til kommunens kontaktperson, slik at kommunen kunne komme med innspill til hva de mente var viktig å vektlegge i den endelige analysen. Dette for å sikre at innholdet i rapporten skulle bli mest mulig relevant for kommunen. Hovedfunn 132 frivillige organisasjoner i Hamar kommune har svart på hele eller deler av undersøkelsen. Undersøkelsen ble sendt til totalt 398 organisasjoner, noe som gir en svarprosent på 34 %. Det er kulturorganisasjoner som utgjør den største andelen av respondentene med 24 %. Idrettsorganisasjoner utgjør 19 % av svarene, tett etterfulgt av organisasjoner på helsefeltet med 16 %. Deretter ligger rekreasjonsforeninger på 9%, politikk og interesseorganisasjoner på 7 %, lokalmiljøorganisasjoner på 6 %, internasjonale organisasjoner på 6 % og tros- og livssynsorganisasjoner på 5 %. Yrkesforeninger, utdanningsorganisasjoner, natur- og dyrevernorganisasjoner, frivilligsentral og stiftelser på 1-3 % av svarene. Det er stor variasjon på antall samlede timer de ulike lagene legger ned i det frivillige arbeidet i året. Hele 18 % jobber mer enn 5000 timer frivillig i løpet av et år, mens 12 % jobber mellom 1 000 og 5 000 timer. Ytterligere 18 % jobber mellom 500 og 1 000 timer. Foreningene engasjerer seg i et bredt spekter av områder, som for eksempel idrett, korps, kultur, helse, hundehold, drømmer, unge, gamle, friluftsliv og internasjonalt humanitært arbeid. Organisasjonene har et høyt aktivitetsnivå. 56 % har daglige eller ukentlige aktiviteter og ytterligere 28 % har månedlige aktiviteter. Stram økonomi blir oftest trukket frem som den største utfordringen blant foreningene som har svart på spørreundersøkelsen. Dette henger ofte sammen med utilstrekkelige lokaler og ønsker om oppdrageringer på eksisterende bygg og utstyr. En del foreninger har ikke råd til å gjennomføre større arrangementer på grunn av høye kostnader ved leie av lokale. 80 % av foreningene melder at medlemstallet er stabilt eller har økt de siste fem årene. Likevel er det mange som skriver at arbeidet med å rekruttere medlemmer, tillitsvalgte og frivillige er ressurskrevende og tungt. Flere etterspør måter å være mer synlig på overfor Hamars befolkning, men også behov for å legge om organiseringen, å satse på oppfølging av eksisterende medlemmer/frivillige og å ta sosiale medier aktivt i bruk. Den viktigste inntektskilden for flest foreninger er medlemskontingent. For de det gjelder, kan loppemarkeder og basarer være viktigere. 41 % av de som mottar midler fra kommunen, sier at dette er en betydelig eller stor andel av totale inntekter. Hele 81 % av organisasjonene mottar grasrotandel, men summen er sjelden en betydelig andel av inntektene. 30 % av foreningene har faste, lønnede ansatte. I snitt har de to ansatte hver, men medianen er én ansatt. Det betyr at det 7

er mange som har mindre enn 100 % stillingsressurs, men at noen trekker opp snittet med flere ansatte. Foreningene har høyest utgifter knyttet til arrangementer og leie av lokaler. Generelt er det mange som i dag har uegnede eller utilstrekkelig tilgang på lokaler, men uten økonomi eller mulighet til å forbedre disse. 75 % av foreningene mener mulighetene for finansiering av nye aktiviteter er tilfredsstillende eller bedre. Blant de som mener mulighetene er dårlige eller svært dårlige, er det flest kultur- og idrettsorganisasjonene, men det er også noen helseorganisasjoner. Et flertall av foreningene samarbeider med andre foreninger, og de mener dette samarbeidet er nyttig. 47 % samarbeider med næringslivet, noe som er ganske høyt. En del av samarbeidet skjer gjennom sponsing, men noen har også lengre samarbeid om kunnskapsutveksling og oppdrag for bedrifter. 65 % samarbeider med kommunen, og 71 % mener dette i hvert fall er litt vellykket. Samarbeidet strekker seg fra praktiske bidrag, som rydding av friluftarealer, drift av verneverdige bygninger, søppelplukking, snørydding, stell av offentlige uteområder, beredskap og skilting, til danseforestillinger, 17. mai-aktiviteter, ski-stafetter, stolpejakt og diverse mesterskap. Foreningene samarbeider med alle deler av kommunen, men de fleste har kontakt med kulturavdelingen. Det flest foreninger nevner som forbedringspunkter for samarbeidet med kommunen, er mer og bedre kommunikasjon. Mange er fornøyde, men skulle gjerne likt å bli tatt med i dialog om nye prosjekter tidligere. Hele 84 % ønsker faste møter med kommunen, men respondentene har litt ulikt syn på hvordan slike møteplasser bør se ut. Flere påpeker at det ikke er ønskelig med møter bare for møtets skyld, men at kommunen heller kan bli flinkere til å sende ut informasjon jevnlig digitalt. Fysiske møter kan enten være spesifisert på tema, eller generelle kurs i temaer som angår mange. 8

1. Beskrivelse av foreningene Resultatene fra undersøkelsen bygger i sin helhet på respondentenes tilbakemeldinger på spørsmålene. Dette ligger til grunn for alle forhold knyttet til presentasjon og fortolkning av det innsamlede datamaterialet. Foreningene 71 % av de som har svart på vegne av sin forening, er ledere i organisasjonen. 11 % er styremedlemmer, ingen er frivillige eller medlemmer og hele 19 % identifiserer seg som "annet". De fleste av sistnevnte kommenterer at de er daglige ledere eller har en styrefunksjon. Det er kulturorganisasjoner som utgjør den største andelen av respondentene med 24 %. Idrettsorganisasjoner utgjør 19 % av svarene, tett fulgt av organisasjoner på helsefeltet med 16 %. Deretter ligger rekreasjonsforeninger på 9 %, politikk- og interesseorganisasjoner på 7 %, lokalmiljøorganisasjoner på 6 %, internasjonale organisasjoner på 6 % og tros- og livssynsorganisasjoner på 5 %. Yrkesforeninger, utdanningsorganisasjoner, natur- og dyrevernorganisasjoner, frivilligsentraler og stiftelser ligger på 1-3 % av svarene. Rapporten gjenspeiler derfor en stor bredde av frivilligheten i kommunen. En stor andel (78%) av foreningene er tilknyttet en regional eller nasjonal organisasjon. Figur 1 Type lag/forening respondentene svarer på vegne av. Tre organisasjoner har, feilaktig, klassifisert seg som frivilligsentral. n= 129 Aktivitet Organisasjonene har veldig høy aktivitet, og hele 19 % av organisasjonene har aktivitet på daglig basis. 37 % av foreningene har ukentlige aktiviteter, 28 % av dem har det månedlig og 15 % har 9

aktivitet to-fire ganger i året. Ingen har kun aktivitet én gang i året (fig. 2). Sammenlignet med gjennomsnittet av kommunene vi har gjort kartlegging i tidligere 5, er dette aktivitetsnivået høyt. Figur 2 Hvor ofte organisasjonene har aktiviteter n=123 Frivillig innsats Det er stor spredning på hvor mange samlede timer de ulike lagene legger ned i det frivillige arbeidet i året. 18 % jobber mer enn 5 000 timer frivillig i løpet av et år, mens 12 % jobber mellom 1 000 og 5 000 timer. Ytterligere 18 % jobber mellom 500 og 1 000 timer. Størst andel (23 %) jobber mellom 100 og 500 timer på årlig basis. 14 % jobber mindre enn 50 timer, og 10 % vet ikke (fig. 3). Også her er andelen som bidrar mer enn 5 000 timer betraktelig høyere i Hamar enn gjennomsnittet fra tidligere kartlegginger 5. Årsaken til det kan være at Hamar er en større by enn mange av de tidligere kartleggingene, og har derfor også flere større foreninger og idrettslag med et høyt aktivitetsnivå. Figur 3: Hvor mye frivillig innsats gjør de frivillige organisasjonene i Hamar kommune telt i timer per år? n=120 5 Vefsn, Austevoll, Lørenskog, Klepp, Voss, Hå, Askøy, Fjell, Skedsmo, Askøy, Stord, Sund, Kvam, Karmøy, Sandnes, Tysvær og Fusa kommune, samt Bydel Vestre Aker i Oslo kommune. 10

Åpne organisasjoner 85 % av foreningene holder aktiviteter som folk som ikke ellers er aktive i organisasjonen, kan delta på. I flertallet (75 %) av organisasjonene er medlemskap mulig for alle som ønsker det. 7 % opplever ikke dette som et relevant spørsmål. De foreningene som ikke er åpne for alle (15 %), skriver at dette skyldes krav til yrkesbakgrunn, opptakskrav, bosted, spesiell diagnose eller alder. Foreningene i Hamar kommune er åpne og ønsker i stor grad alle nye medlemmer velkommen. Foreningenes mål og delmål På spørsmål om hva som er foreningenes viktigste mål og delmål, er mange av svarene tett knyttet opp til foreningenes overordnede målsetninger og formålsparagrafer. Et slikt formål kan være å organisere ultraløp og langløptrening, eller å utbre interessen for og forståelsen av internasjonal folkedans. Foreningene ønsker å spre glede ved å spille musikk og synge i kor, gi et tilbud til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, bidra til økt idrettsglede, bedrive opplysning om hjertesaker som sykdommer, hundehold eller håndverksarbeid, arrangere festivaler, bidra til gode lokalsamfunn og fremme hagegleder og friluftsliv. Kommunen har med andre ord en bredt engasjert frivillighet innenfor alt fra skøyting og sykling til internasjonalt humanitært arbeid og kvinnesak. Veldig mange organisasjoner har barn og unge som utpekt målgruppe, enten de driver med idrett, kor, korps, teater, sjakk eller fritidsklubb. Andre igjen jobber for eldre, enten det er yrkesspesifikke pensjonistforeninger eller trivselstiltak myntet på eldre. Noen av foreningene nevner også strategiske mål for foreningens drift og eksistens. For eksempel jobber en forening for å skape et varmere samfunn og en bedre hverdag for flest mulig av Hamars innbyggere gjennom å tilby møteplasser og være kontaktpunkt mellom mennesker. Hindre Hvordan skal foreningene nå målene sine? Hvilke hindre møter de på veien? Foreningenes hindre arter seg på ulikt vis. Aller oftest blir økonomi nevnt som det viktigste hinderet blant foreninger på Hamar. For mange idrettsforeninger gjelder det dyrt utstyr og dyr halleie, mens mange av kulturorganisasjonene peker på dyr leie i Hamar Kulturhus. Også utstyr og større investeringer i egne anlegg blir nevnt. Noen foreninger har dessuten høye løpende utgifter knyttet til dirigenter, fysioterapeuter og trenere. Beslektet med dette er det også flere som nevner mangel på egnede og rimelige lokaler, enten det er ishall, øvingslokaler eller forsamlingslokaler. Flere nevner at de får støtte fra kommunen, men også at støtten kan være for byråkratisk og gir for lite langsiktighet i arbeidet. Noen foreninger trekker frem at de gjerne ønsker lengre samarbeid med kommunen hvor de også blir tatt med i tidligere stadier av planleggingen. 11

Etter økonomi er rekruttering av flere deltakere, medlemmer og frivillige oftest nevnt som en utfordring. Noen av foreningene som driver med aktivitetstilbud for barn og unge, opplever en konkurranse både om barna og om foreldrene som det forventes at skal påta seg styreverv og andre oppgaver. Noen av kulturarrangørene nevner også konkurranse fra private tilbydere som et problem. Flere foreninger trekker også frem manglende tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne som en utfordring. Det pekes på manglende helhetlig planlegging, ved at hjelpemidler som teleslynge ikke monteres ved bygging av nye offentlig bygg. Også infrastruktur, kollektivtilbud og TT-ordningen blir kritisert av en forening. Hvordan ønsker lagene å utvikle seg fremover? Figur 4: Hvordan ønsker foreningene å utvikle seg fremover? Flere av respondentene mener at rekruttering av nye medlemmer er viktig for å utvikle foreningen fremover 74 % oppgir dette. Videre ønsker 39 % å rekruttere nye frivillige, 35 % vil arrangere flere aktiviteter, 57 % ønsker å utvide sine eksisterende aktiviteter, 43 % vil skape nye og 15 % oppgir annet. Her er økt synliggjøring av foreningen, rehabilitering av bygg, bedre kvalitet på eksisterende aktiviteter og langvarige sponsoravtaler nevnt. 2. Foreningenes medlemmer og ressurser Medlemmer Et stort flertall av organisasjonene som deltar i undersøkelsen (93 %) har medlemmer. Foreningene oppgir at de har en medlemsbase på mellom 4 og 5 000 medlemmer. Det gjennomsnittlige medlemstallet er på 249 medlemmer, mens medianen er på 105 medlemmer. De fleste foreningene (86 %) har medlemmer mellom 20 og 60 år. 56 % av lagene har medlemmer som er under 20 år gamle, og 84 % har medlemmer over 60 år. 6 6 Aldersgruppen 18-29 år har ifølge Frivillighetsbarometeret 2015 utført mindre frivillig arbeid enn den øvrige befolkningen i 2015. De som utfører mest frivillig arbeid nasjonalt, er de over 60 år og de under 18 år. 12

Det er jevn kjønnsfordeling blant foreningenes medlemmer. Respondentene oppgir at 54 % av foreningenes medlemmer er kvinner, mens 46 % er menn. 32 % oppgir at medlemstallet har holdt seg stabilt de fem siste årene, og hele 44 % skriver at medlemstallet har økt i løpet av samme periode. 14 % av disse oppgir at det har økt mye. 17 % oppgir at medlemstallet har gått noe ned, og 3 % mener det har gått sterkt ned i løpet av dette tidsrommet (fig. 5). Selv om mange foreninger nevner vanskeligheter med å rekruttere flere medlemmer som et hinder for å nå sine mål, har altså 80 % av foreningene like mange eller flere medlemmer i dag som for fem år siden. Figur 5: Endring i medlemsmassen de siste fem årene n=108 Rekruttering av medlemmer Foreningene ble bedt om å oppgi på en skala fra 1-6 hvor lett eller vanskelig de syntes det var å rekruttere nye medlemmer, hvor 1 betydde veldig vanskelig, og 6 betydde veldig lett (fig. 6). Her ser vi at selv om flertallet av foreningene har stabile eller økende medlemstall, mener de at rekrutteringen er vanskelig. 59 % svarer 1-3, det vil si veldig eller litt vanskelig. 32 % svarer 4, at det er litt lett. Kun 9 % svarer 4-5, at det er lett eller veldig lett. Dette kan tilsi at mange foreninger bruker mye tid og ressurser på å få flere medlemmer. Figur 6: Hvor lett eller vanskelig er det å rekruttere medlemmer? Svaralternativer var en skala fra 1 til 6 der 1=veldig vanskelig og 6=veldig lett. n=108 13

Rekruttering av tillitsvalgte Det virker kanskje litt overraskende som om det er lettere å rekruttere folk til tillitsverv. Her er det 47 % som svarer 1-3, litt til veldig vanskelig (fig. 7). 53 % svarer 4-6, det vil si litt til veldig lett. Hele 31 % mener det er lett eller veldig lett å rekruttere tillitsvalgte, mot kun 9 % som sa det samme om å rekruttere medlemmer. Rekrutteringen inn i styrene gjenspeiler kjønnsbalansen i medlemsmassen. Her er 52 % av styremedlemmene kvinner, mens 48 % er menn. Figur 7: Hvor lett eller vanskelig er det å rekruttere personer til styrearbeid i lokallaget? Svaralternativer var en skala fra 1 til 6 der 1=veldig vanskelig og 6=veldig lett. n=116 Rekruttering av frivillige De fleste foreningene finner det lettere å rekruttere frivillige enn å rekruttere medlemmer og tillitsvalgte. 40 % svarer 1-3 og synes dermed det er litt til veldig vanskelig. 60 % svarer 4-6 og synes dermed det er litt til veldig enkelt (fig 8). Dette bildet stemmer godt overens med resultater fra tidligere kartlegginger. Blant de frivillige er kjønnsfordelingen nokså lik som foregående, men med litt større overvekt av kvinner: 56 % av de frivillige er kvinner, mens 44 % av dem er menn. Figur 8: Hvor lett eller vanskelig er det å få folk til å stille opp som frivillige i forbindelse med foreningens aktiviteter? Svaralternativer var en skala fra 1 til 6 der 1=veldig vanskelig og 6=veldig lett. n=104 14

Hvem gjør frivillig innsats i forbindelse med foreningens aktiviteter? 75 % av respondentene oppgir at medlemmene utfører frivillig arbeid i foreningen; 38 % skriver at medlemmenes familie gjør frivillig innsats for foreningen, 88 % skriver at styremedlemmene gjør frivillig innsats og hele 26 % oppgir at "andre" gjør det. Når respondentene får anledning til å spesifisere hvem andre er, svarer de stort sett frivillige som ikke er medlem i foreningen og andre foreningers medlemmer. Figur 9: Hvem gjør frivillig innsats i forbindelse med foreningens aktiviteter? Respondentene kunne velge flere svaralternativer på dette spørsmålet. Hvilke utfordringer møter foreningene i rekrutteringsarbeidet sitt? Den største utfordringen respondentene nevner er mangel på tid. Mange opplever at potensielle medlemmer, tillitsvalgte og frivillige allerede har fulle kalendere. Flere nevner at det er veldig mange aktiviteter å velge mellom, og da er det vanskelig å være synlig nok og få folk til å prioritere sin forening. Andre nevner at det er mange som allerede er engasjerte andre steder og ikke har tid til flere foreningsverv. Flere nevner også at mange vegrer seg mot å ta på seg ansvar og binde seg over tid. Det støttes av at flere svarte at det var lettere å rekruttere frivillige enn tillitsvalgte. Familiesituasjon og sykdom blir også trukket frem. Noen foreninger er mer opptatt av å finne de rette medlemmene. Noen foreninger ser etter gode dansere, gode sangere eller andre med spesifikk kompetanse. Andre foreninger har krav til bosted eller diagnose. For slik spissrekruttering kan det være vanskelig å nå frem til alle potensielle medlemmer, fordi man ikke nødvendigvis vet hvem som er i målgruppen. Også her er det en del foreninger som presiserer at rekrutteringen stort sett går fint, og at det finnes mange veldig aktive mennesker på Hamar. Hvordan lykkes foreningene i rekrutteringsarbeidet? Mange foreninger skriver om kunnskap og synlighet. For å rekruttere nye, må organisasjonene være tydelige på hva de tilbyr og hva som forventes. Flere trekker frem Facebook som viktig i dette arbeidet. Både fordi de kan markedsføre arrangementer eller lignende mot nye målgrupper på Facbeook, men også fordi det er en effektiv kommunikasjonskanal mellom foreningen og eksisterende medlemmer. Ved å lage en intern Facebook-gruppe for foreningen, kan organisasjonene enkelt gi og få informasjon. 15

Andre har fokusert på trivsel internt. Ved å skape hyggelige internarrangementer, bidrar organisasjonene til at folk ønsker å bli værende i foreningen lenger. Det krever kanskje mindre arbeid og skaper bedre kontinuitet i organisasjonen om de holder på de medlemmene de har enn hvis de hele tiden skal finne og trene opp noen nye. Noen nevner også at de har forsøkt å omorganisere foreningen og ufarliggjøre styremedlemsrollen. Ved å fordele oppgavene bedre, kan det bli mindre å gjøre på hver. Å omorganisere krever mye arbeid, men kan føre til resultater. Flere foreninger nevner stands og større arrangementer i kommunen, som for eksempel Frivillighetsmønstringen. Her virker det som om det er litt ulike erfaringer. For noen er dette en god rekrutteringsplattform, for andre skaper det ingen langsiktige gevinster ut over å få vist seg frem. For mange kan det være nyttig å drive aktivt rekrutteringsarbeid på egne arrangementer. De som har konserter, forestillinger, kafé og ellers møter et publikum, treffer allerede noen som er interessert i det de driver med. En forening nevner at de fått flere medlemmer ved å høyne kvalitetene på arrangementene. Et par foreninger nevner også at de har begynt å ta i bruk den nye rekrutteringsportalen Frivillig.no. Den ene påpeker at dette har vært en kanal der de har fått mange flere yngre frivillige til foreningen. Generelt har foreningene mange gode tiltak, men mange opplever at de bare delvis lykkes. Flere skriver at det er tungt når aktiviteter organisasjonen jobber mye med ikke gir de resultatene de ønsker. Jevnt over kan det virke som om de som kombinerer aktiviteter med synlighet er de som lykkes best. Foreningenes inntekter 30 % av foreningene har faste, lønnede ansatte, og disse har i snitt to årsverk. I snitt koster det 471 kr for barn å bli med i foreningene, mens høyeste årsavgift er på 4 000 kr. For voksne er snittprisen per år på 545 kr, med 6 240 som høyeste pris. For andre typer medlemskap er prisen litt lavere: 210 kr for støttemedlemmer, 271 for familiemedlemmer og 324 kr for andre. På spørsmål om hvilke inntektskilder foreningene har for å dekke kostnader til lokaler, anlegg, utstyr, aktiviteter og lignende, oppgir 82 % av lagene at medlemskontingent er blant inntektskildene deres. Dernest oppgir 59 % at de mottar grasrotandel, 50 % at de mottar kommunale midler og 41 % at de mottar gaver eller sponsing fra lokalt næringsliv. Merk at disse tallene ikke indikerer at medlemskontingent og grasrotandel er de største inntektskildene kun at mange organisasjoner opererer med medlemskontingent og får støtte via grasrotandelen. Figur 10 sier ingenting om størrelsesforholdet mellom de ulike inntektskildene. 16

Figur 10: Hvordan lokallagene skaffer inntekter. Respondentene kunne velge flere svaralternativer på dette spørsmålet. For å vite mer om hvor mye de ulike inntektskildene betyr for foreningene, ble respondentene bedt om å følge opp svarene her og indikere hvor stor eller liten del av foreningens totale inntekter de ulike inntektskildene utgjør. Dette ser vi nærmere i figuren under (fig. 11). Figuren viser at for foreninger med loppemarkeder og basarer utgjør inntekter fra disse en betydelig eller stor del for halvparten av dem. 49 % av foreningene med medlemskontingent oppgir at inntektene derfra er betydelig eller store. 41 % av foreningene som mottar kommunale midler sier det samme. 17

Figur 11: Hvor stor andel av inntektene utgjør de ulike inntektskildene? 18

Muligheter for finansiering av nye aktiviteter i foreningene 75 % mener at det er tilfredsstillende eller gode muligheter for finansiering av nye aktiviteter i kommunen. Imidlertid mener 21 % at mulighetene er dårlige, og 4 % finner dem svært dårlige. (fig. 12). Figur 12: Hvordan anser foreningene frivillighetens mulighet for finansiering av nye aktiviteter i kommunen? n=108 Selv om de fleste mener at det er tilfredsstillende muligheter for finansiering av nye aktiviteter, ser vi av figuren nedenfor at det er store forskjeller mellom ulike typer organisasjoner. Særlig ser vi at kultur-, idretts- og helseorganisasjoner opplever at det er vanskelig å skaffe finansiering. Figur 13: Hvordan anser foreningene frivillighetens mulighet for finansiering av nye aktiviteter i kommunen? n=108 19

Utfordringer ved å skaffe inntekter til aktivitetene og finansiere nye aktiviteter Foreningene ble spurt om å drøfte hva som er bra eller dårlig med arbeidet med finansiering av sine aktiviteter. Mange foreslår at kommunen kan bli en mer aktiv støttespiller i dette arbeidet. Flere foreslår økte tilskudd, et par nevner spesielt at det er godt med midler til barn og unge, mens støtte til andre typer prosjekter er vanskelig å få. Det blir også påpekt at det kan være vanskelig og byråkratisk å søke om støtte. Noen nevner at det blir særlig mye papirarbeid når midlene gis som prosjektstøtte heller enn langsiktig driftsstøtte. Tilskuddsportalen blir nevnt som et godt tiltak, men det sies også at den er vanskelig å bruke. Derfor blir det foreslått at kommunen støtter med kurs i bruk av portalen og i generell søknadsskriving. Mange påpeker at de er flinke til å begrense aktivitetsnivået slik at utgiftene ikke overskrider inntekter fra medlemsavgift, salg eller billetter. Dersom det er store arrangementer kan likevel risikoen for feilinvesteringer være stor. Flere av de store arrangørene vil gjerne samarbeide med kommunen slik at de i det hele tatt har mulighet til å lage arrangementer som er store nok til å tiltrekke seg private sponsorer. Slike samarbeid kan både bestå av økonomiske bidrag, lavere leie av lokaler/haller eller oppdrag fra kommunen. Lokaler De fleste foreningene trenger lokaler for å gjennomføre aktivitetene sine, men syv organisasjoner trenger ikke det. 55 % leier lokalene sine, og 39 % får låne gratis lokaler og 13 % eier lokalene sine selv. Noen har flere lokaler, så de både leier, låner og eier. 9 % av respondentene oppgir at de mangler lokaler. Disse mangler klubbhus med dusj og enkle kjøkkenfasiliteter, ny hall og møteplass for kontor, samlinger og møter nærme sentrum. De fleste av respondentene som har leieavtaler, leier hos kommunen (38 %). 25 % benytter private lokaler, 32 % leier av bedrift/næringsliv. 32 % oppgir annet, og skriver at de leier av fylkeskommunen, skoler, borettslag, Domkirkeodden og andre frivillige organisasjoner. 32 % av respondentene som låner lokale gratis, låner av kommunen. 22 % låner av bedrift/næringsliv, 15 % låner private lokaler og 49 % har oppgitt "annet". Her oppgir foreningene andre foreninger, skoler, sykehjem, Domkirkeodden og Høyskolen. Utfordringer med tilgang på lokaler Her skiller svarene fra foreningene seg en del. Mange er fornøyde med dagens lokaler, og flere påpeker et godt samarbeid med kommunen. Andre har en del utfordringer lite egnede lokaler i forhold til bruken, lite universell utforming, behov for oppussing og lite lagerplass. Flere påpeker også at dagens lokaler ligger et stykke unna sentrum, og med dårlig kollektivtilbud gjør det at mange forhindres fra å delta. 20

Kapasitetsproblemer er en annen type utfordring. Mange har for små lokaler til større arrangementer og har ikke råd til å leie større, selv ved enkeltanledninger. Særlig ser dette ut til å gjelde kulturorganisasjoner. Flere av idrettsorganisasjonene nevner underdekning av hallkapasitet og mangelfulle anlegg som store problemer. Tilgjengelighet i lokalene Mange respondenter mener at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne er tilfredsstillende eller bedre. 75 % mener at tilgjengeligheten er tilfredsstillende eller bedre. 20 % mener imidlertid at forholdene er "dårlige", og 5 % mener de er svært dårlige (fig. 14). Figur 14: Tilgjengelighet i lokalene n=104 De foreningene som har problemer med lokalenes tilgjengelighet, trekker framt at lokalene er lite tilgjengelige for rullestolbrukere, både med tanke på trapper og på toaletter og fordi de mangler teleslynge. Det er også noen som er bekymret for parkeringskapasitet og dårlig kollektivtilbud. Utgifter Foreningenes viktigste utgifter spriker i flere retninger, der de største utgiftene for flest foreninger ser ut til å være avvikling av arrangementer, utstyr til aktiviteter og tiltak for frivillige og medlemmer. Under (fig. 15) følger en oversikt over foreningenes viktigste utgifter: 21

Figur 15: Hva går foreningenes utgifter med til? 3. Samarbeid Samarbeid med andre lag og foreninger To tredeler av foreningene (66 %) samarbeider med andre foreninger, og hele 83 % ønsker å samarbeide mer i fremtiden. På spørsmål om hvorfor foreningene ikke samarbeider med andre frivillige foreninger, er det flere som svarer at de har nok med sine egne aktiviteter. Noen svarer også at det ikke er behov for samarbeid eller at de ikke ser nytten i det. Hvilke gevinster gir samarbeid mellom foreningene? Samarbeid mellom foreninger gir mange gevinster, ifølge respondentene. Mange ser ut til å dele lokaler med andre foreninger og holder på den måten kostnadene nede. Andre samarbeider om å søke støtte til prosjekter. Mange peker på viktigheten av å utveksle erfaringer med andre foreninger. Et større nettverk mellom foreninger gir gode ideer, mer kunnskap og støtte i arbeidet. En del foreninger bruker også samarbeidet for å spre informasjon om eget arbeid. 22

Ved større arrangementer eller aktiviteter er det flere foreninger som får hjelp og bistand fra andre foreningers medlemmer. Noen samarbeider også om selve arrangementet, slik at de sammen har mulighet til å arrangere større ting enn hver av dem hadde greid alene. Utfordringer i samarbeidet De aller fleste foreninger skriver at de møter få eller ingen utfordringer i samarbeidet. De som trekker frem utfordringer, nevner oftest god kommunikasjon som nøkkelen til å lykkes. For at det i det hele tatt skal oppstå samarbeid, er det nyttig med felles møteplasser der en kan diskutere gode idéer. Deretter er det viktig å få avklart ansvarsområder og økonomisk belastning, slik at det ikke blir usikkerhet knyttet til dette senere. Andre påpeker at det tar veldig mye tid og ressurser å samarbeide, og at dette ikke alltid får ønskede resultater. Konkurranse fra andre lag og foreninger 38 % av lagene opplever konkurranse mellom de ulike frivillige organisasjonene i kommunen (n=105). Mange peker på et høyt aktivitetsnivå i kommunen, noe som både resulterer i konkurranse om deltakere til arrangementer, om medlemmer og om lokaler og haller. Andre peker på at mange kjemper om de samme midlene både når det gjelder tilskudd fra kommunen og sponsormidler fra private. Samarbeid med bedrift eller næringsliv Hele 47 % av foreningene sier at de samarbeider med næringslivet. Dette er høyere enn gjennomsnittet for tidligere kartlegginger Frivillighet Norge har gjennomført. 81 % mener at samarbeidet er vellykket (Fig 16). 73 % ønsker å samarbeide mer med næringslivet. Figur 16: Hvor vellykket er samarbeidet med næringslivet? Svaralternativer var en skala fra 1 til 6 der 1=lite vellykket og 6=veldig vellykket n=48 En viktig form for samarbeid er sponsoravtaler med næringslivet. Enten ved at bedriftene sponser foreningen direkte, ved at de tilbyr dugnadsmuligheter som foreningen tjener penger på eller ved at næringslivet bidrar med premier og gaver. Noen foreninger tilbyr også teambuilding for bedrifter eller de får selv kurs og kunnskap fra bedriftene. Tilbake får næringslivet synlighet i form av reklame og medieoppslag, de bygger omdømme, gir meningsfulle tilbud til sine ansatte og støtter lokalsamfunnet. Utfordringer På spørsmål om utfordringer i samarbeidet, svarte fleste at samarbeidet er godt. Eventuelle utfordringer kan bestå av å sikre god nok kommunikasjon og bygge tydeligere gjensidige forventninger til samarbeidet. Noen peker på at det er vanskelig å få gehør og forståelse for arbeidet de gjør. En forening foreslår at kommunen kan invitere foreninger og næringsliv til en konferanse der man diskuterer muligheter for samarbeid for å skape enda bedre lokalsamfunn. 23

Kun 8 % melder at de opplever konkurranse fra næringslivet. Dette består i stor grad av konkurrerende tilbud, enten det er kulturarrangementer, aktivitetstilbud, kurs eller treningsstudioer. Samarbeid med kommunen 65 % av foreningene som har svart på undersøkelsen har samarbeid med kommunen i dag. Hele 80 % av respondentene opplever at kommunen ønsker å samarbeide med frivilligheten, og 95 % ønsker å samarbeide (mer) med kommunen i fremtiden. De som ikke har et samarbeid med kommunen i dag, peker på at det kan være vanskelig å nå frem til rette del av kommunen. Det gjelder både manglende kunnskap om hva kommunen kan tenke seg å bidra med og hvem foreningene skal kontakte for å etablere et samarbeid. Noen nevner også at de ikke får informasjon og invitasjoner fra kommunen. Mange sier også at de ikke har sett noe behov for eller hatt ressurser til samarbeid. De fleste som har samarbeid med kommunen, anser samarbeidet som vellykket: 79 % finner det vellykket (svar 4-6). Figur 17: Hvor vellykket er samarbeidet med kommunen? Svaralternativer var en skala fra 1 til 3 der 1=lite viktig og 6=veldig viktig. n=66 Hvilke deler av kommunen samarbeider organisasjonene med? Figur 18 viser hvilke avdelinger av kommunen foreningene samarbeider med: Figur 18: Hvem i kommunen samarbeider dere med? Respondentene kunne krysse av på flere svar. Som det fremgår av figuren over, samarbeider 84 % av foreningene som samarbeider med kommunen, med avdelingen Kultur og frivillighet. Dernest samarbeider 27 % med Helse og omsorg, 20 % ssamarbeider med Teknisk drift og utvikling, 17 % samarbeider med Opplæring og oppvekst og 14 % samarbeider med Familie og levekår. 24

Videre ble foreningene spurt om hvordan de opplever samarbeidet på en skala fra én til seks. Svarene er gjengitt i figuren nedenfor, hvor tallene på søylene angir hvor mange foreninger som har svart en gitt karakter. Fordelt på hver avdeling, er det relativt få respondenter, så resultatene må behandles med varsomhet. Svarene spriker en del, men alle avdelinger har en gjennomsnittlig vurdering på over 3. Avdelingen Kultur og frivillighet kommer best ut med en gjennomsnittlig vurdering på 4,5, selv om også de har noen som er misfornøyde. 100% 0 6.00 90% 2 2 2 2 13 80% 3 0 5.00 70% 2 4 60% 3 15 4.00 50% 5 3 40% 4 13 3.00 30% 20% 10% 0% 3 3 2 0 0 0 Helse og omsorg Opplæring og oppvekst 4 Familie og levekår 1 1 1 Teknisk drift og utvikling 9 2 1 Kultur og frivillighet 2.00 1.00 1 2 3 4 5 6 Snitt Figur 19: Har dere et godt samarbeid med avdelingene i kommunen? Hva samarbeider foreningene og kommunen om? Foreningene og kommunen samarbeider blant annet om leie av lokaler. Mange foreninger nevner leie av hall, rom og øvingslokaler som viktigste samarbeidspunkter. For de som eier egne bygg, er det en del samarbeid i tilknytning til utearealer, søppelhenting o.l. 25

En del foreninger bidrar med rydding av friluftsarealer, drift av verneverdige bygninger, søppelplukking, snørydding, stell av offentlige uteområder, beredskap og skilting. Andre bidrar inn i helse- og omsorgssektoren med et supplerende tilbud. Eksempler på dette er bassengtrening, ledsagere, besøkstjenester, opplegg for skoleklasser, aktiviteter på eldrehjem og andre institusjoner, språkopplæring, turer for utviklingshemmede og egne tilbud via frisklivssentralen og helsestasjoner. Mange nevner også kommunen som en viktig samarbeidspartner i store arrangement. Her samarbeider en del med kommunen om tekniske ting som brannsikkerhet, sperringer, strøm og kloakk og søknader. Enda flere nevner lån og leie av lokaler samt støtten de får til slike arrangementer. Mange bidrar også med innholdet til arrangementer og aktiviteter. Det kan være danseforestillinger, 17. mai-aktiviteter, ski-stafetter, stolpejakt og diverse mesterskap. Noen nevner at kommunen er behjelpelig med å legge ut informasjon om aktiviteter på sine nettsider. Generelt virker aktivitetsnivået blant foreningene veldig høyt. Aktivitetene spriker fra søppelrydding til norgesmesterskap, fra beredskap til lesestunder, og påvirker så og si alle deler av kommunen. Hva er bra med samarbeidet? Flere av foreningene roser kommunens ansatte for å være positive og åpne for nye ideer, for at de tar foreningene på alvor og for at de stiller opp med kompetanse og støtte der det trengs. Mange påpeker viktigheten av et godt samarbeid for å få til gode lokalmiljø. Frivilligheten skal være et tilskudd til kommunale tjenester, og da er det viktig med et godt samarbeid for å vite hvor foreningen kan bidra best, skriver en respondent. Lån og leie av lokaler blir av mange trukket frem som veldig viktig. Foreningene ble spurt om de ville samarbeide mer med kommunen, eksempelvis med tema som flyktninger, næringsutvikling, folkehelse eller utvikling av nærmiljøet. Her er det mange som allerede har et samarbeid på ett eller flere av områdene, men som også ønsker å samarbeide mer. Selv om mange er åpne for mer samarbeid, nevner flere at det også vil være et spørsmål om kapasitet. Særlig kan det være mye administrasjon knyttet til nye samarbeid, så flere etterspør at kommunen tar en aktiv rolle i koordineringen. Noen foreslår blant annet et årlig møte mellom kommunen og foreninger, hvor kommunen også kan fortelle om hvilke muligheter som finnes for samarbeid. En del nevner at de ønsker å samarbeide om tiltak for flyktninger. Mange foreninger driver allerede aktiviteter rettet mot spesielt barn og unge, som man relativt enkelt kan invitere flyktninger med på. Det krever dog et godt samarbeid med asylmottaket, både for å få tilgang og for å finne ut hva flyktningene selv ønsker å være med på. Utfordringer Foreningene ble bedt om å beskrive eventuelle utfordringer med samarbeidet med kommunen. Ikke alle hadde noe å utsette, men bedre kommunikasjon var det som gikk oftest igjen i tilbakemeldingene. Et par nevnte at det kunne være vanskelig å vite hvem man skulle kontakte, og etterspurte én eller flere faste kontaktpersoner det var mulig å henvende seg til. Andre 26

ønsket å bli invitert til å gi innspill i saker som angikk dem på et tidligere tidspunkt enn i dag. Flere ønsket mindre byråkrati og enklere søknadsordninger, eventuelt mer langsiktige avtaler om samarbeid så man slapp å søke og rapportere på tilskudd hvert år. Generelt var det et ønske om at kommunen, i alle saker, skulle være mer oppsøkende og lyttende til foreningene, både så de kan bidra med sin kompetanse og for at avgjørelser ikke skal få uheldige og utilsiktede konsekvenser. En del av foreningene som låner eller leier lokaler av kommunen etterspurte vedlikehold av disse, eventuelt tilgang til større lokaler. Igjen ble Hamar Kulturhus nevnt som et ønsket lokale for arrangementer, men at prisen er for høy til at det er mulig. Noen foreninger ønsker gjerne at kommunen kan bli enda bedre til å gi synlighet for frivillige organisasjoner og deres aktiviteter. Både til spesifikke målgrupper, som for eksempel flyktninger, arbeidsledige eller personer med funksjonshemninger, men også til det brede lag av befolkningen. Flere foreninger etterspør en fast, felles møteplass mellom foreninger og kommunen, slik at man både kan bli kjent og kan dele informasjon og ideer. Møteplass for frivillighet og kommune I undersøkelsen ble foreningene spurt om de ønsker at kommunen skal tilrettelegge for faste møteplasser for frivilligheten i kommunen, noe hele 84 % av respondentene ønsker. Slike møteplasser kan organiseres på mange ulike måter, og foreningene er litt delte i synet på hva som vil være effektivt og aktuelt. En del ønsker gjerne én eller to faste møteplasser i året, hvor alle kan presentere seg og deltakerne kan bli kjent med andre organisasjoner. Andre ønsker heller mindre samlinger hvor deltakerne møter andre foreninger som driver med det samme idretten møter idretten, og helse møter helse. På slike møter kan temaet spisses og bli mer aktuelt for den enkelte forening, og riktige instanser i kommunen kan inviteres til å delta. Ande har lite ressurser til mange møteplasser, men ønsker mest mulig informasjon digitalt. Flere nevner Facebook som en mulig koordineringskanal, hvor foreningene selv kan diskutere ting seg i mellom. Eventuelt kan kommunen sende jevnlige informasjonsskriv ut til foreningene, og så er det opp til hver enkelt å ta kontakt med riktig person for å følge opp. Flere foreninger foreslår en blanding av de ulike alternativene. Mest mulig informasjon bør være tilgjengelig på nett, slik at organisasjonene kan lese og få det med seg når de selv har tid. Det kan følges opp av en større samling en gang i året med én fellesdel med informasjon og mingling og deretter mindre samlinger med smalere tema. 27

4. Mål og utfordringer Hvordan kan foreningene i kommunen vokse? Mange av foreningene mener selv at bedre økonomi og/eller bedre lokaler er nødvendig for å vokse som organisasjon. Noen av disse peker mot flere sponsorer, at de internt i organisasjonen må bli flinkere til å søke om penger og at kommunen bør bevilge mer midler til frivillighet. Beslektet med dette er det flere som også nevner bedre lokaler, fasiliteter og utstyr som nødvendig for at foreningen skal kunne vokse. Dette gjelder oppgraderinger av eksisterende anlegg, bygging av nye anlegg og tilgang til egnede og sentrumsnære lokaler. Mange peker også på at de må bli mer synlige overfor befolkningen og potensielle medlemmer. Det kan være utfordrende å kommunisere ut alle de tilbudene man som forening står for. Mange kjemper om redaksjonell omtale i mediene, og markedsføring er dyrt. Synlighet overfor kommunen er også viktig. Det er et ønske om at kommunen skal markedsføre foreningene på sine nett- og facebooksider og at kommunen skal ta relevante foreninger med i rådslagning når nye prosjekter skal settes i gang. Hvordan kan kommunen bidra til at foreningene når sine mål? En del foreninger skryter av samarbeidet med kommunen, men det er særlig tre klare anbefalinger til hvordan kommunen kan bidra videre: Mer støtte, enten i form av økonomiske bevilgninger eller billigere lokaler. Noen får allerede låne lokaler gratis og er opptatt av at denne ordningen videreføres. Mer og tettere samarbeid. Mange foreninger ønsker en fleksibel kommune som er åpen for nye ideer og samarbeid. Også her er det en del som skryter av nåværende samarbeid. For å bli enda bedre, etterlyses klare kontaktpersoner som støtter foreningene og eventuelt hjelper dem med å komme i kontakt med andre relevante aktører. Også åpne møteplasser mellom kommune og frivillighet etterspørres, så organisasjonene kan bli kjent og ta opp temaer som berører flere. Markedsføring av foreningenes tilbud. Flere ønsker at kommunen gjør seg kjent med foreningens tilbud og sørger for å spre denne informasjonen videre til målgruppa, enten det er flyktninger, seniorer, skoler eller andre. En del foreninger savner også at kommunen satser på det som er deres hjertesaker. Det kan være at kommunen engasjerer seg i vennskapsbysamarbeid og bidrar til alkoholfrie møteplasser eller at opplæring i folkedans og kart og kompass får en større plass i skolen. En organisasjon gir også kommunen skryt for å satse på trær og blomsterbed i bymiljøet. Kan andre faktorer og aktører bidra til å nå frivillighetens målsetninger? Næringslivet trekkes i størst grad frem på dette spørsmålet. Flere nevner sponsing, men det nevnes også ønsker om bredere samarbeid. Hva disse samarbeidene skal gå ut på blir ikke beskrevet i detalj. 28