Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse

Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterommet, Eidebakken skole Dato: 22.05.2012 Tidspunkt: 09:00 Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside www.lyngen.kommune.no under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den 15.05.2012 Harald Haugen leder Inger-Helene Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene Side 1

Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: Varamedlemmer Rådmannen, her. Ordfører, her Økonomisjefen, her Sendes på e-mail til: Kontrollutvalget Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord, her. Kommunekassereren, her. NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 8/12 Referatsaker RS 5/12 Møteprotokoll for Råd for folkehelse 20.03.12 2012/1302 RS 6/12 Etterlyser svar - parkeringsskilt 2009/3851 RS 7/12 RS 8/12 RS 9/12 RS 10/12 RS 11/12 PS 9/12 PS 10/12 Etterlyser svar - hvordan kommunen følger opp regelverk vedrørende kompetanse, tilgjengelighet for hørselshemmede og forbygging av hørselsskader Tilråding om å tiltrekke bredere kompetanse i helse og omsorgsfag Representanter fra Lyngen kommune til Råd for psykisk helsevern for Tromsø og omegn Særutskrift - Etablering av arbeidsgruppe som skal utarbeideforslag på framtidig bo- og aktivitetstilbud innenfor rus- og psykiatritjenesten Særutskrift - Samarbeidsavtale mellom kommunene; Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen, og det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Lyngen kommune 2012-2015 - Høringsutkast Innspill til utkast til avtaler mellom UNN HF og Lyngen kommune. Tjenesteavtale nr 2, 4, 6, 7, 8, 9 og 10 2009/3851 2010/1567 2011/3457 2011/3054 2011/2251 2012/1302 2012/1302 Møtet vil starte med en orientering om universell utforming v/marita Berglund. Deretter vil det bli befaring på Eidebakken skole. Magnhild Grønvoll vil orientere om folkehelsearbeidet i Lyngen kommune. Evt orientering om arbeidet med kommuneplanen v/planlegger Steinar Høgtun. Råd for folkehelse må også diskutere møteplan 2.halvår 2012. Side 3

PS 8/12 Referatsaker Side 4

Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterommet på Lyngstunet, Lyngseidet Dato: 20.03.2012 Tidspunkt: 10:00 14:40 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Harald Haugen Leder Jan Hijman Nestleder Kari Berglund Medlem Liv Solberg - perm kl 13:30 Medlem Rolf Nilsen Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Merknader Innkalling og saksliste godkjent. Rådet ber om at møtene starter kl 09.00 Fra administrasjonen møtte: Navn Magnhild Grønvoll Stilling Planlegger Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Harald Haugen leder Magnhild Grønvoll planlegger Side 5

Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 5/12 RS 3/12 RS 4/12 Referatsaker Rehabilitering i eldreomsorgen/samhandlingsreformen, hvordan står det egentlig til? Møteprotokoll Fylkesrådet for funksjonshemmede 02.02.12 2012/1302 2012/1302 PS 6/12 Årsmelding 2011 "Råd for folkehelse" 2012/1302 PS 7/12 Årsmelding Lyngen eldreråd. 2012/1302 I tillegg ble det tatt opp flg saker: - Protokoll fra siste møtet i Råd for folkehelse Protokollen tas til orientering. - Møteplan 1. halvår 2012 Møteplanen er sendt ut på e-post - Diskusjon om oppgaver for rådet. Brev sendes rådmannen der mandat og budsjett etterlyses. - Aktivitetsstua på Lyngstunet Råd for folkehelse oppfordrer Lyngen kommune om å få aktivitetsstua i drift. Bemanningsplanen i helsesektoren må økes med flere faste ansatte med kompetanse for å ivareta nyutskrevne pasienter for UNN. Dette vil gi redusert belastning for øvrige ansatte i helsesektoren. - Aktiv aldring Det vises til brev dat 03.01.12 fra Pensjonistforbundet. 10.mai på verdens aktivitetsdag, må det arbeides for at alle eldre kommer seg ut på tur. - Gjennomgang av avtaler mellom Lyngen kommune og UNNHF Utsettes. - Eidebakken skole Det ble referert fra levekårsutvalgets møte 12.03.12. Rådet vil tilskrive rådmannen med tilrådning om økt satsing på HMS-arbeid på skolene. Befaring på neste møtet. Side 6

Saksprotokoll i Lyngen Råd for folkehelse - 20.03.2012 PS 5/12 Referatsaker Behandling: 3/12: Rehabilitering i eldre-omsorgen/samhandlingsreformen, hvordan står det egentlig til? VEDTAK: Tas til etterretning, men den økonomiske situasjonen gjør at kommunen ikke kan tilslutte seg tilbudet på nåværende tidspunkt. Enst 4/12: Møteprotokoll Fylkesrådet for funksjonshemmede 02.02.12 VEDTAK: Tas til orientering. Rådet vurderer å delta med representanter på fellesmøte for fylkeskommunale råd. Enst Side 7

Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/1302-3 Arkiv: 033 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: 12.03.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 6/12 Lyngen Råd for folkehelse 20.03.2012 7/12 Lyngen levekårsutvalg 10.04.2012 12/12 Lyngen kommunestyre 16.04.2012 Årsmelding 2011 "Råd for folkehelse" Henvisning til lovverk: Lov om råd eller anna representasjonsording i kommuner og fylkeskommuner for menneske med nedsatt funksjonsevne m.m. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Vedlegg 1 Årsmelding for "Råd for folkehelse" 2011 Saksprotokoll i Lyngen Råd for folkehelse - 20.03.2012 Behandling: VEDTAK: Årsmeldingen tas til orientering. Enst Vedtak: Årsmeldingen tas til orientering. Side 8

Rådmannens innstilling Årsmelding for Råd for folkehelse 2011 tas til orientering Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken I tråd med lov om råd for menneske med nedsatt funksjonsevne 7,8 skal det årlig føres årsmelding. Denne skal i tråd med loven forelegges kommunestyret som egen sak. Årsmelding Råd for folkehelse 2011 Vurdering av alternativer og konsekvenser Årsmeldingen for 2011 tas til orientering Side 9

Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/1302-5 Arkiv: 033 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: 13.03.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 7/12 Lyngen Råd for folkehelse 20.03.2012 8/12 Lyngen levekårsutvalg 10.04.2012 13/12 Lyngen kommunestyre 16.04.2012 Årsmelding Lyngen eldreråd. Henvisning til lovverk: Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Vedlegg 1 Årsmelding 2011 for Lyngen eldreråd Saksprotokoll i Lyngen Råd for folkehelse - 20.03.2012 Behandling: VEDTAK: Årsmeldingen tas til orientering. Enst Vedtak: Årsmeldingen tas til orientering. Rådmannens innstilling Årsmelding 2011 for Lyngen eldreråd tas til orientering Saksopplysninger I hht. lov om eldreråd skal årsmelding fremlegges årlig. Side 10

Eldrerådet ble i kommunestyresak 59/11 vedtatt slått sammen med Råd for folkehelse/råd for funksjonshemmede. Navn på det nye utvalget som nå skal dekke både eldrerådet og råd for funksjonshemmede skal være Råd for folkehelse. Vurdering av alternativer og konsekvenser Årsmelding 2011 for Lyngen eldreråd tas til orientering Side 11

Side 12

Side 13

Side 14

Lyngen kommune Rådmannen Rådgiver Borghild Måsø Helland Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, Allmennpsykiatrisk klinikk, UNN HF, Postboks 6124 9291 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2011/3457-103 14682/2012 033 13.04.2012 Representanter fra Lyngen kommune til Råd for psykisk helsevern for Tromsø og omegn Lyngen kommune har i levekårsutvalget 10.04.d.å. sak 5/12 foretatt valg av representant til Rådet for psykisk helsevern for Tromsø og omegn med følgende vedtak: Til rådet for psykisk helsevern for Tromsø og omegn velges: Peggy Halvorsen som fast representant; peggy.halvorsen@lyngen.kommune.no Linda Møller som vararepresentant; linda-moller@c2i.net Fra helse- og omsorgstjenesten fortsetter følgende: Kommunelege I Carol Pascoe som fast representant; carol.pascoe@lyngen.kommune.no Psykiatrisk sykepleier Eva Berglund som vararepresentant; eva.berglund@lyngen.kommune.no Dersom mer informasjon trengs kan undertegnede kontaktes. Med vennlig hilsen Magnhild Grønvoll rådgiver Direkte innvalg: 40028530 Intern kopi: Carol Pascoe Eva Berglund Peggy Halvorsen Linda Møller Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 77 70 10 00 Bankkonto: 4785 07 00059 Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: 77 71 00 16 9060 Lyngseidet Organisasjonsnr: 840014932 E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: www.lyngen.kommune.no Side 15

Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/3054-10 Arkiv: 613 Saksbehandler: Kjellaug Grønvoll Dato: 29.03.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/12 Lyngen levekårsutvalg 10.04.2012 Etablering av arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag på framtidig bo - og aktivitetstilbud innenfor rus- og psykiatritjenesten Henvisning til lovverk: Arbeidsmiljøloven Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunen Folkehelseloven Samhandlingsreformen Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg - 10.04.2012 Behandling: Forslag fra Liv Solberg: Johnny Hansen og Lill Tove Bergmo velges som levekårsutvalgets medlemmer i arbeidsgruppa. Forslag fra Linda Møller: En brukerrepr fra rusmisbrukernes interesseorganisasjon RIO og en repr fra Mental Helse inviteres til å delta i arbeidsgruppa. Det ble først votert over rådmannens innstilling til vedtak. VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst. Det ble deretter votert over forslaget fra Linda Møller. VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer forslaget fra Linda Møller. Enst Det ble tilslutt foretatt valg til arbeidsgruppa. VEDTAK: Side 16

Levekårsutvalget tiltrer forslaget fra Liv Solberg. Enst Vedtak: Den allerede interne arbeidsgruppa ved Lyngstunet bestående av: Avd.leder Eva Berglund, miljøarbeider Liv-Merethe Sørensen, verneombud Ingunn D. Jakobsen, ergoterapeut Marita Berglund, enhetsleder Kjellaug Grønvoll og hovedvernombud Svein Jakobsen, blir utvidet med følgende medlemmer: Kom.lege 1 Carol Pascoe, koordinator-rus Kjell Nordli, repr. fra teknisk avdeling og politisk valgt representant. Gruppa får følgende mandat: 1. Utarbeide forslag på alternative boformer for mennesker med psykisk sykdom, rusavhengighet eller som har dobbeldiagnose. 2. Utarbeide forslag på aktivitetstilbud og møteplass både for hjemmeboende og de som bor i omsorgsboliger. 3. Forslagene skal innbefatte investeringsbehov, renovasjonsutgifter og andre utgifter. 4. Årlige driftsutgifter (bemanning, strøm, renhold osv) skal bli utarbeidet. 5. Boligene skal ha universell utforming slik Husbanken stiller krav om for å få tilskudd. Johnny Hansen og Lill Tove Bergmo velges som levekårsutvalgets medlemmer i arbeidsgruppa. En brukerrepr fra rusmisbrukenes interesseorganisasjon RIO og en repr fra Mental Helse inviteres til å delta i arbeidsgruppa. Rådmannens innstilling Den allerede interne arbeidsgruppa ved Lyngstunet bestående av: Avd.leder Eva Berglund, miljøarbeider Liv-Merethe Sørensen, verneombud Ingunn D. Jakobsen, ergoterapeut Marita Berglund, enhetsleder Kjellaug Grønvoll og hovedvernombud Svein Jakobsen, blir utvidet med følgende medlemmer: Kom.lege 1 Carol Pascoe, koordinator-rus Kjell Nordli, repr. fra teknisk avdeling og politisk valgt representant. Gruppa får følgende mandat: 1. Utarbeide forslag på alternative boformer for mennesker med psykisk sykdom, rusavhengighet eller som har dobbeldiagnose. 2. Utarbeide forslag på aktivitetstilbud og møteplass både for hjemmeboende og de som bor i omsorgsboliger. 3. Forslagene skal innbefatte investeringsbehov, renovasjonsutgifter og andre utgifter. 4. Årlige driftsutgifter (bemanning, strøm, renhold osv) skal bli utarbeidet. 5. Boligene skal ha universell utforming slik Husbanken stiller krav om for å få tilskudd. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Levekårsutvalget ba i møte den 09.09.11, Lyngen kommune om å legge fram forslag på ulike boformer på hvordan tjenesten rus/psykiatri skal organiseres på sikt; da med tanke på bemanning, lokalisering og investeringsbehov. Side 17

Ansatte ved rehab avdelingen ved Lyngstunet, som pr i dag gir tjenester til psykisk syke, har i brev til AMU tatt opp arbeidsforholdene ved avdelingen. De ønsker at tjenesten blir fysisk plassert utenfor Lyngstunet. AMU har bedt enhetsleder om å komme med alternative løsninger på plassering av tilbudet. Samhandlingsreformen gir nye oppgaver til kommunene. Det skal innen 01.01.2016 være etablert øyeblikkelig hjelps plasser i kommunene. Det vil være behov for dagens plasser ved rehab avdelingen for å gi somatisk syke før - og etter sykehus behandling. Samhandlingsreformen vil også etter hvert innbefatte de psykisk syke og rusavhengige på lik linje som de somatisk syke, dvs mindre og kortere opphold i spes.helsetjenesten, og hvor det også vil bli innført døgnmulkt. Generelle opplysninger om saken Det er av enhetsleder på Lyngstunet nedsatt ei intern arbeidsgruppe. Et av alternativene arbeidsgruppa har sett på er å etablere tilbudene i det gamle sykehjemmet i Sollia. I 1.etg. ønsker de å etablere kontorer for dem som jobber i tjenesten, samt møteplass og aktivitetstilbud. I 2. etg. kan botilbudet med heldøgnsbemanning bli plassert. En regner med at det vil være behov for 4-6 faste boenheter for psykisk syke mennesker, samt 2 brukerstyrte plasser. Disse to plasser skal brukes når brukere som bor hjemme har behov for å komme til et sted med trygge rammer. Det må fysisk legges til rette for et skille/muligheter for lukking av dører, slik at tilbudet også kan i perioder bli brukt til rusavhengige som trenger opphold av ulike årsaker. I utgangspunktet tenker en at de ikke skal bo fast i botilbudet, men ute i kommunen. Møteplassen og aktivitetstilbudene skal brukes felles. Det gamle sykehjemmet er et alternativ, om forslaget er gjennomførbart vil være avhengig av den tekniske standarden og hva en renovering vil koste. Husbanken gir støtte for å få etablert boliger til denne brukergruppen, men kostnadene vil nok bli høyere enn tilskuddene. Den interne arbeidsgruppa ved Lyngstunet har kun sett på et alternativ. Den nyoppnevnte arbeidsgruppa vil sikkert kunne utarbeide flere. Uansett hvilket alternativ som blir valgt, er det viktig at det blir etablert gode tjenester for denne brukergruppen, som kanskje er den mest ressurs svake gruppen i vårt samfunn. Side 18

Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/2251-4 Arkiv: 433 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: 30.03.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Lyngen Råd for folkehelse 6/12 Lyngen levekårsutvalg 10.04.2012 14/12 Lyngen kommunestyre 16.04.2012 Samarbeidsavtale mellom kommunene; Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen, og det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø Henvisning til lovverk: Lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr. 64 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006 Vedlegg 1 Samarbeidsavtale mellom kommunene og Det helsevitenskaplige fakultet UiT 2 Oversikt over praksisplasser i kommunene 3 Oversendelse av nytt utkast til samarbeidsavtale mellom helsevitenskaplige fakultet UiT og kommunene i Nord-Troms regionråd Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre - 16.04.2012 Behandling: Det ble votert over rådmannens innstilling. VEDTAK: Rådmannens innstilling vedtatt. Enst. Det ble votert over Johnny Hansen sitt forslag i levekårsutvalget. VEDTAK: Johnny Hansen sitt forslag vedtatt. Enst. Side 19

Det ble votert over Linda Møller sitt forslag i levekårsutvalget. VEDTAK: Linda Møller sitt forslag vedtatt. Enst. Vedtak: Lyngen kommune slutter seg til vedlagte samarbeidsavtale mellom kommunene; Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen og Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø (Helsefak) Kommunestyret gir ordfører fullmakt til å undertegne avtalen når denne foreligger. Lyngen kommune skal legge til rette for aktivt å bruke avtalen med tanke på å skaffe kvalifisert arbeidskraft til kommunen. Administrasjonen pålegges å arbeide aktivt med saken. Det bør fremgå hvem som skal dekke tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med møter etc for ansatte som veileder studenter. Det bør også ytes et tilskudd til de som veileder studenter, eventuelt som et tilskudd fra Universitetet til Lyngen kommune. Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg - 10.04.2012 Behandling: Rådmannen fremmer flg endring i sin innstilling: Ordet rådmann utgår. Forslag fra Johnny Hansen: Lyngen kommune skal legge til rette for aktivt å bruke avtalen med tanke på å skaffe kvalifisert arbeidskraft til kommunen. Administrasjonen pålegges å arbeide aktivt med saken. Forslag fra Linda Møller: Det bør fremgå hvem som skal dekke tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med møter etc for ansatte som veileder studenter. Det bør også ytes et tilskudd til de som veileder studenter, eventuelt som et tilskudd fra Universitetet til Lyngen kommune. Det ble først votert over rådmannens innstilling. VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer rådmannens innstilling. Enst. Det ble deretter votert over tilleggsforslaget fra Johnny Hansen. VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer forslaget fra Johnny Hansen. Vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Det ble deretter votert over tilleggsforslaget fra Linda Møller. Side 20

VEDTAK: Lyngen levekårsutvalg tiltrer forslaget fra Linda Møller. Enst Vedtak: Lyngen kommune slutter seg til vedlagte samarbeidsavtale mellom kommunene; Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen og Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø (Helsefak) Kommunestyret gir Ordfører gis fullmakt til å undertegne avtale når denne foreligger. Lyngen kommune skal legge til rette for aktivt å bruke avtalen med tanke på å skaffe kvalifisert arbeidskraft til kommunen. Administrasjonen pålegges å arbeide aktivt med saken. Det bør fremgå hvem som skal dekke tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med møter etc for ansatte som veileder studenter. Det bør også ytes et tilskudd til de som veileder studenter, eventuelt som et tilskudd fra Universitetet til Lyngen kommune. Rådmannens innstilling Lyngen kommune slutter seg til vedlagte samarbeidsavtale mellom kommunene; Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen og Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø (Helsefak) Kommunestyret gir Rådmann og Ordfører gis fullmakt til å undertegne avtale når denne foreligger Saksopplysninger Avtalen omfatter samarbeid mellom Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø (Helsefak)og kommunene; Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen (kommunene tilknyttet Nord- Troms regionråd). Formål Formålet med avtalen er å legge til rette for godt samarbeid innenfor utdanning, forskning og formidling, og skal videre bidra til å levere helsevitenskapelig utdanning, forskning og formidling av høy kvalitet til landsdelen. Partene skal bidra til å tilrettelegge gode praksisarenaer og tydeliggjøre sammenhengen mellom det teoretiske grunnlaget og handlinger i praksis. Partene har som siktemål å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste. Kommunene tilknytet Nord-Troms regionråd skal tilby gode praksisarenaer for praksisstudier og annen undervisning av studenter. Side 21

Helsefak skal tilby helseutdanninger med faglig nivå som samsvarer med kommunenes behov for kompetant fremtidig arbeidskraft. For å overholde avtalens formål, stilles det krav til godt samarbeid mellom universitetet og praksisfeltet i kommunene. Praksis utgjør et sentralt element i studentenes lærings- og kvalifiseringsprosess i utdanningsløpet, og studentene må få praksiserfaringer - veiledning som gjør dem i stand til å utøve sin faglige yrkesrolle på en faglig forsvarlig måte. Det skal arbeides aktivt for å tilrettelegge for forskningssamarbeid mellom partene. Samarbeidsorgan: Helsefak oppretter et eget overordnet samarbeidsorgan som er felles for alle kommuner fakultetet samarbeider med, og det avsettes egne midler som disponeres av samarbeidsorganet og som skal benyttes til tiltak som fremmer samarbeidet mellom fakultetet og kommunene til styrkning av praksisstudiene. Ansvar og forpliktelser: Partene har felles ansvar for å realisere formålet i denne avtalen. Kommunene tilknyttet Nord Troms regionråd skal stille praksisplasser til disposisjon for Helsefak slik det fremgår i vedlegg 1. Helsefak skal gjennomføre studiene i overensstemmelse med studie og rammeplaner. Studenter som gjennomfører praksisstudier er å regne som arbeidstakere ved praksissituasjon og omfattes derfor av Lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989 nr. 65 og Lov om skadeerstatning av 13. juni 1969 nr 26. Partene har gjensidig informasjonsplikt. Uenighet om tolkning av avtalen skal søkes løst gjennom drøftinger. Avtalen løper fra den er godkjent av begge parter inntil den sies opp med minimum 9 mndr. varsel, og får virkning fra neste studieår. Vurdering av alternativer og konsekvenser Staten legger med gjennomføring av samhandlingsreformen (st.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen), opp til en dreining av helsetjenestene fra kurativ behandling til mer forebyggende tiltak i samfunnet generelt og i helsetjenesten. Samtidig skal det skje en reduksjon av pasientbehandling på sykehusene i de tilfeller der pasientene kan få like god eller bedre behandling i kommunen gjennom helsetjenesten der. Kommunen vil få pasienter til behandling før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse. Kommunehelsetjenesten vil bli mer sentral i den fremtidige helsetjenestene, og tilgang på helsepersonell til alle deler av tjenesten blir en stor utfordring for kommunen. Kompetent helsepersonell er den største og viktigste innsatsfaktoren i helsetjenesten. Helsetjenesten skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass med utviklingsmuligheter og gode og trygge arbeidsvilkår. Skal vi lykkes med å gjennomføre helsepolitikkens mål må det være sikkerhet for at det utdannes riktig omfang av ulike typer helsepersonell og at utdanningen gir kompetanse som er tilpasset helse- og omsorgstjenestens krav. Lyngen kommune ser positivt på å ytterlig styrke samarbeid og dialog med Det helsevitenskapelige fakultet, universitetet i Tromsø. Kommunen ser det som positivt og viktig å få inn flere studenter i praksisfeltet i vår helseog omsorgstjeneste. Det å ha ansvar for studenter gir positive ringvirkninger og Side 22

kunnskapsvekst i avdelingene. Et godt opplæringsmiljø og opplæring er viktig for å sikre en god kvalitet på kommunens helse- og omsorgstjenester. Det anbefales at kommunen slutter seg til den foreslåtte avtale som foreligger. Side 23

Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/1302-10 Arkiv: 033 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: 10.05.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 9/12 Lyngen Råd for folkehelse 22.05.2012 Innspill til høringsutkast for Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Lyngen kommune 2012-2015 Henvisning til lovverk: Lov av 19. november 1982 nr. 6 om helsetjenesten i kommunene. Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven). Lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader. Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. Lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester. Lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler. Lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. Lov av 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter. Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell. Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer. Lov av 27. mars 1998 nr. 21 om rett til grunnskole og videregående opplæring. Lov av 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven). Lov av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i NAV-loven. Forskrift om individuell plan etter helse/sosial- og NAV-lov. Barnekonvensjonen Vedlegg 1 Høringsutkast Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Lyngen kommune 2012-2015 2 Kommentarer til lhøringsutkast for Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Lyngen kommune 2012-2015 Rådmannens innstilling Råd for folkehelse godkjenner leders og nestleders innspill datert 06.05.12 til høringsutkast for Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Lyngen kommune 2012 2015. Side 24

Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Lyngen kommune har Rusmiddelpolitisk handlingsplan under utarbeidelse. Utkast til denne ble lagt ut på høring på kommunens hjemmeside med høringsfrist den 18. d. mnd. For å få høringssvar utsendt innen tidsfrist har leder og nestleder gitt uttalelser til rusmiddelpolitisk handlingsplan på vegne av Råd for folkehelse. Saken legges frem for å få rådets godkjenning til dette. Vurdering av alternativer og konsekvenser Det tilrådes at Råd for folkehelse støtter uttalelser som er gjort av leder og nestleder. Side 25

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR LYNGEN KOMMUNE 2012 2015 1 Side 26

Innhold 1.0 Innledning side 4 1.1 Lovgiving side 4 1.2 Kommunens arbeid med planen side 4 1.3 Planprosessen side 5 2.0 Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen side 6 2.1 Utvikling av alkohol- og narkotikaforbruket i Norge side 6 2.1.1 Alkoholforbruket i Norge side 6 2.1.2 Narkotikaforbruket i Norge side 6 2.2 Utvikling av alkohol- og narkotikaforbruket i Lyngen side 7 2.2.1 Alkohol side 7 2.2.2 Narkotika side 7 2.2.3 Kriminalitet side 7 3.0 Vurdering av situasjonen i Lyngen kommune side 8 3.1 Rustjenesten / oppfølging side 8 3.1.1 Organisering av rustjenesten side 8 3.1.2 Prosjektstilling Rus side 8 3.2 Lensmannen i Lyngen side 8 3.3 Barneverntjenesten side 8 3.4 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten side 8 3.4.1 Barn og ungdoms helse side 9 3.4.2 Prosjektstilling side 9 3.5 SLT-koordinator side 9 3.6 Politirådet side 9 3.7 NAV side 9 3.7.1 Grønt arbeid side 10 3.8 Legetjenesten side 10 3.9 Skole side 10 3.10 FAU side 10 3.11 Pårørende synspunkter side 11 3.12 Brukermedvirkning side 11 3.13 RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon) side 11 3.14 AKAN side 11 3.15 Ungdomsråd side 11 3.16 Plan- og bygningsloven side 11 4.0 Rusmiddelpolitiske mål og strategier side 11 4.1 Nasjonale mål og strategier side 11 4.1.2 Tidlig intervensjon side 12 4.1.3 Samhandlingsreformen side 12 2 Side 27

4.1.4 Statens Institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) side 12 4.2 Lyngen kommunes mål og strategier side 13 5.0 Tiltak for å nå de nasjonale og kommunale mål side 13 5.1 Forebyggende tiltak side 13 5.1.0 Generelt om forebygging side 13 5.1.1 Nasjonalt nivå side 14 5.1.2 Kommunalt nivå side 14 5.1.3 Kommunale mål side 14 5.1.4 Folkehelsearbeid side 14 5.1.5 Lokalsamfunn side 15 5.1.6 Forebyggende tiltak side 15 5.2 Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol side 16 5.2.1 Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger side 16 5.2.1.1 Salgsbevillinger side 16 5.2.1.2 Skjenkebevillinger side 16 5.2.2 Salgs- og skjenketider i kommunen side 16 5.2.3 Delegasjon, saksbehandling m.m side 16 5.2.4 Gebyr for salg og skjenking side 16 5.2.5 Gjennomgang av kunnskapsprøven om alkohol side 17 5.2.6 Kontroll med salgs- og skjenkestedene og reaksjoner ved overtredelse side 17 5.2.7 Oppsummering side 17 5.3 Tiltak for å redusere etterspørselen etter rusmidler side 17 5.3.1 Forebygging overfor spesielle grupper side 17 5.3.2 Pårørende medvirkning side 17 5.4 Tiltak for å hjelpe og behandle rusmiddelbrukere side 18 6.0 Handlingsplan for perioden 2012-2015 side 18 6.1 Eksisterende tiltak side 18 6.2 Nye tiltak side 18 6.2.1 Organisering av rustjenesten side 18 6.2.2 Ny stilling som barne- og ungdomsarbeider side 18 6.2.3 Utarbeidelse av skriftlige samarbeidsrutiner som ivaretar risikoutsatte barn i familier med utfordringer, jfr. punkt 3.4.1 side 18 6.2.4 Boliger side 18 6.2.5 Kompetanseheving m.m side 19 6.2.6 Ungdomsundersøkelse med fokus på rusbruk side 19 6.3 Økonomi for nye tiltak side 19 6.4 Planprosess / rullering av planen side 19 7.0 Referanser, vedlegg side 20 3 Side 28

1.0 INNLEDNING Etter alkohollovens 1-7d skal kommunene utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Bestemmelsen trådte i kraft 01.01.1998. Lyngen kommunestyre vedtok 26.09.2001 en edruskapspolitisk handlingsplan. En edruskapspolitisk handlingsplan omhandler kommunens skjenkepolitikk, jfr. alkoholloven. Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør ses i sammenheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. Undersøkelser viser også at blandingsmisbruk av flere rusmidler samtidig er mest utbredt blant rusmiddelmisbrukere i Norge. Det er også viktig at kommunene fører en enhetlig rusmiddelpolitikk ved at man ser bevillingsordningene og øvrig forebygging i sammenheng med behov for innsats på rehabiliteringsområdet. Ut i fra denne forståelsen anbefales kommunene å utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor kommunens helhetlige ruspolitikk fremgår. 1.1 Lovgiving Kommunen er pålagt å løse en rekke oppgaver innen rusfeltet, og det er rammer for rusmiddelpolitikken i lovgivningen. Følgende lover og forskrift kan nevnes uten at listen er uttømmende: Lov av 19. november 1982 nr. 6 om helsetjenesten i kommunene. Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven). Lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader. Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. Lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester. Lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler. Lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. Lov av 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter. Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell. Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer. Lov av 27. mars 1998 nr. 21 om rett til grunnskole og videregående opplæring. Lov av 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven). Lov av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i NAV-loven. Forskrift om individuell plan etter helse/sosial- og NAV-lov. Bruk av rusmidler berører mange områder, både sosialt og helsemessig. Forutsetningen for å lykkes i dette arbeidet forutsetter tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. I tillegg er samarbeid med frivillige/ideelle organisasjoner viktig på samme måte som brukerdeltakelse er det. Brukerperspektivet vektlegges og innføringen av bruk av Individuell Plan viser dette. 1.2 Kommunens arbeid med planen En arbeidsgruppe bestående av Hilde Valø, Liv-Merethe Sørensen og Kjell Nordli startet arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan for Lyngen kommune. Mandatet for arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan ble vedtatt av Levekårsutvalget i juni 2010. Kompetansesenteret for rus i Nord-Norge (Korus Nord) (1) har hatt en pådriverrolle i forhold til veiledning og oppbygging av kompetanse innen rusfeltet i kommunene, og Lyngen kommune har i den forbindelse mottatt kr 60 000 i stimuleringsmidler fra Korus Nord med tanke på stimulering av arbeidet med Side 29 4

rusmiddelpolitisk handlingsplan. Korus Nord har også hatt en aktiv rolle i forhold til opplæring / veiledning i forhold til arbeidet med planen. Vedtaket i Levekårsutvalget 08.06.2010 gjengis: 1. Levekårsutvalget vedtar å iverksette et arbeid for å utarbeide en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for Lyngen kommune. 2. Arbeidet organiseres som et prosjekt hvor Levekårsutvalget er styringsgruppe. 3. Levekårsutvalget oppnevner Kjell Nordli som prosjektleder. 4. Brukerperspektivet skal ivaretas ved at pårørende/brukerorganisasjoner/frivillige trekkes inn i arbeidet ved behov. Likeså kan prosjektet etter behov involvere andre samarbeidspartnere som skole, lensmann og andre. Rådmannen gis fullmakt til å oppnevne evt. prosjektgruppe og arbeidsgrupper. Levekårsutvalget anbefaler at ungdomsrepresentanter fra indre og ytre Lyngen blir tatt med i evt. prosjektgruppe/arbeidsgruppe. 5. Planarbeidet knyttes til rullering av kommuneplanen. 1.3 Planprosessen Tverrfaglig møte. I forbindelse med at Levekårsutvalget vedtok mandat for arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan, ble det avholdt et informasjonsmøte i kommunestyresalen 31.08.2010. Hensikten med møtet var å informere om planprosessen, og å få innspill fra deltakerne på hva de mente var status i kommunen. Hva var bra med hensyn til det pågående arbeidet, hva virket godt, og hva kunne gjøres bedre. Deltakerne representerte de ulike enheter/etater som har rusfeltet som sin oppgave. Deltakerne var opptatt av Hva er bra? o Tilbud om Individuell plan o Tilbud om mestringsgruppe til barn av voksne som ruser seg eller er psykisk syk. o Ungdomsråd o Oppfølging av drop-out elever o Tilbud om selvhjelpsgruppe o Tverrfaglig/-etatlig samarbeid mellom rus/psykiatri/lege/nav o Infofolder til blivende foreldre o Familiesenter som metode o Færre på sosialhjelp o Fritidsaktiviteter o Oversiktlig kommune o Tilbud om avklaring / oppfølging Hva er ikke bra o For lite info til foreldre o Vi bryr oss for lite o Lite lavterskeltilbud o Folkehelsetiltak i forhold til rusbruk/misbruk o Kontakt med lag og foreninger o Tilstedeværelse av politi o Organisering av rusomsorgen Side 30 5

o Prosjektorienterte ressurser i kommunehelsetjenesten o Barn og unge i risikogruppe fanges opp for sent o Økt drop-out o Botilbud til vanskeligstilte o Ettervern o Randkommune - fristed Utfordringer Det har vært flere hendelser med vold, utagerende atferd i kommunen de siste årene som har medført omtale i media, presse, hvor rus har vært en medvirkende årsak til episodene. Det at politiet ikke lenger er stasjonert på Lyngseidet er en utfordring for lokalsamfunnet. Sammenblandingen av rus/psykiatri/eldre i Sollia er også en av de større utfordringer for kommunen. Boliger til de vanskeligstilte er en viktig sak for kommunen å løse. Det har også vært en oppfatning at i og med at Lyngen kommune også er en randkommune til Tromsø, har dette medført spesielle utfordringer når det gjelder rusproblematikken. 2.0 BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 Utvikling av alkohol- og narkotikaforbruket i Norge 2.1.1 Alkoholforbruket i Norge Alkoholomsetningen økte betydelig i Norge i perioden 1995-2010, fra 4,8 til 6,7 liter ren alkohol pr. innbygger over 15 år. Dette utgjør en økning på 40 prosent. Økningen reflekterer langt på vei en kraftig økning i vinomsetningen. Også når vi tar høyde for det uregistrerte konsumet, er hovedbildet at alkoholkonsumet har økt betraktelig. I perioden 1995-2010 er det i hovedsak to utviklingstrekk som utmerker seg når det gjelder utslagssteder. Antallet utsalg har økt betraktelig, og nær samtlige av ølutsalgene har gått over til selvbetjening og en utvidelse av skjenketider i mange kommuner. Prisen på alkohol har i hovedsak fulgt konsumprisindeksen de siste 15 årene. Generelt ser vi at menn drikker oftere og mer øl og brennevin enn kvinner per gang. Menn og kvinner drikker omtrent like mye vin per gang. Undersøkelser blant norske tenåringer tyder på at alkoholbruken blant de yngste konsumentene økte frem mot tusenårsskiftet, for deretter å synke noe igjen. Drikkefrekvensen er imidlertid fortsatt betydelig i denne gruppen, og det er en nær sammenheng mellom drikking og beruselse. 2.1.2 Narkotikaforbruket i Norge Cannabis er det illegale rusmiddelet som har desidert høyest utbredelse i Norge. Ifølge Statens Institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) (2) sine undersøkelser i den generelle befolkningen (over 16 år), er det likevel bare 10-14 prosent som noen gang har prøvd stoffet. Blant 18-30 åringer (gruppen med antatt høyest bruk av cannabis) har 14 prosent brukt cannabis mer enn noen få ganger og 6 prosent har brukt stoffet mer enn 50 ganger hittil i livet. Etter at det i siste halvdel av 1990-tallet var en økning i andel ungdom (15-20 år) som hadde brukt ulike narkotiske stoffer, har det vært en nedgang i årene etter tusenårsskiftet. Norge har lav forekomst av HIV blant injeksjonsmisbrukere, samtidig som en relativt høy andel er bærere av Hepatitt C. Det var en stor økning i antall overdosedødsfall i siste halvdel av 1990-tallet, og en reduksjon i årene etter tusenårsskiftet, og antallet har de siste år vært relativt stabilt. Side 31 6

Antall anmeldte narkotikaforbrytelser økte markant i løpet av 1990-tallet, men har vært relativt stabilt i årene etter tusenårsskiftet. Antall pådømmelser for narkotikaforbrytelser økte betydelig rundt årtusenskiftet, men har vært relativt stabilt på 2000-tallet. Det var en stor økning i antall beslag av cannabis, amfetamin og heroin i siste halvdel av 1990-tallet, mens det har vært relativt stabilt etter tusenårsskiftet. Det har vært en økning i antall beslag av kokain. I Norge har salget av vanedannende legemidler økt betydelig i perioden 1999-2009. Man antar at størstedelen av bruken av vanedannende legemidler er legalt foreskrevet av lege til pasient. Målt i antall personer er antakelig avhengighet av vanedannende legemidler, nest etter alkoholavhengighet, det største avhengighetsproblemet i Norge. 2.2 Utvikling av alkohol- og narkotikaforbruket i Lyngen kommune Lyngen kommune kjenner til og har registrert 50-60 rusavhengige i kommunen. Vi regner med at det er mørketall på området. Hovedvekten synes å være avhengighet til narkotika. Den yngre del bruker narkotika, mens den voksne delen er mer avhengighet til alkohol. Vi har også blandingsmisbrukere narkotika/alkohol/piller), og i tillegg dobbeltdiagnose (rus/psykiatri), slik at et evt. behandlingsforløp ikke er helt ukomplisert. 2.2.1 Alkohol Omsetningen av øl og vin har økt i kommunen. Salgstallene fra utsalgsstedene når det gjelder øl viser de siste 10 år en økning fra 60 000 til 120 000 liter øl. Vi vet ikke konkret hva dette betyr. Tallene kan både vise en økning i forbindelse med turisme/reiseliv og/eller problemdrikking. Dette gjelder for den voksne del av befolkningen. Når det gjelder ungdom, har det vært foretatt to spørreundersøkelser om rusmiddelsituasjonen i Lyngen (1999 og 2003). Begge undersøkelsene gjaldt ungdom i alderen 15-20 år. I tillegg foreligger RAPPORT 11:2009 fra Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region Nord, Forebygging av alkoholbruk blant ungdommer i Nord-Norge. Implementering og evaluering av Unge & Rus. Et pilotprosjekt.(3) Rapporten bekrefter bruk av alkohol ned i 13- års alderen. Endringer i kjøpemønster (grensehandel), rusbrus, heimebrent og narkotiske stoffer gjør at det vil bli foretatt en ny ungdomsundersøkelse i løpet av 2012. Politiet opplyser at det i 2011 ikke har vært innrapportert hendelser om omsetning og bruk av heimebrent i kommunen. 2.2.2 Narkotika Ungdomsundersøkelsen fra 2003 (4) konkluderer med at ungdommen i Lyngen har fått bedre tilgang på tyngre stoffer, men at man ikke benytter seg mer av disse. Hasj og amfetamin er det mest registrerte, og også metamfetamin er registrert brukt. Undersøkelsen som vil bli foretatt i løpet av 2012 vil forhåpentlig avdekke bruksmønsteret av narkotiske stoffer. 2.2.3 Kriminalitet Antallet anmeldte lovbrudd har økt i kommunen. I 2007/2008 var tallet 102, mens det for 2009/2010 var 121. Narkotikakriminaliteten for Lyngen viser noe nedgang, mens voldskriminaliteten har fordoblet seg de siste 2 årene. Politiet forklarer voldsøkningen med at det nå for vold i nære relasjoner automatisk fører til offentlig påtale, mens det tidligere av undergitt privat påtale. Så det er ikke sikkert at den reelle volden har økt. Side 32 7

3.0 VURDERING AV SITUASJONEN I LYNGEN KOMMUNE 3.1 Rustjenesten/oppfølging Kommunen har en relativt god oversikt over rusavhengige i kommunen hvor den enkelte gis individuelt tilbud om behandling/oppfølging. Behandlingsbehovet fanges godt opp av ulike enheter i kommunen. Det samarbeides på tvers av områder, NAV, lege, rus/psykiatri, DPS (Storsteinnes), skole, helsesøster, politi, barnvern og kulturetat. Rus/psykiatritjenesten og NAV har startet med M I (Motiverende Intervjuing) som metode i endringsarbeidet med målgruppen. Lyngen kommune har også samarbeidsavtale med Krisesenteret i Tromsø. Helse Nord organiserer behandlingsapparatet mht rus kommunen har ingen stedlig behandlingsenhet. Innsøking til en behandlingsinstitusjon går via vurderingsteamet på UNN. Teamet avgjør om og hvor behandling skal finne sted. 3.1.1 Organisering av rustjenesten Etter at rustjenesten i 2010 ble tilbakeført fra NAV til kommunen, er den samorganisert og samlokalisert med psykiatritjenesten. Rustjenesten drives i dag i hovedsak med prosjektmidler. 3.1.2 Prosjektstilling Rus Lyngen kommune har fått statlige midler til en prosjektstilling med fokus på individuell oppfølging av voksne rusavhengige ambulant virksomhet. Det innebærer motivasjons- og endringssamtaler for å styrke egenomsorg og mestring, forebygge negativ atferd og opplevelser, oppfølging i bolig/arbeids- og eller aktivitetstiltak. Prosjektet hadde oppstart januar 2011 og varer ut 2012. Stillingen er lokalisert på Lyngstunet og er for tiden samorganisert med psykisk helsearbeid. Øvrige samarbeidspartnere er SLT-koordinator, lege, NAV og spesialisttjenesten på rusomsorg og psykisk helse. 3.2 Lensmannen i Lyngen Samarbeidet med kommunen er godt, men det kan bli enda bedre ved at det etableres faste tverrfaglige møteplasser. Kommunen har noen utfordringer hva angår det ruspolitiske bildet. Rus sammen med andre forhold er et økende problem, og krever og vil kreve en stor innsats fremover. Når det gjelder konkrete tiltak som må / bør iverksettes så bør dette diskuteres tverrfaglig for å finne en best mulig løsning. 3.3 Barneverntjenesten Siden 2007 har barneverntjenesten hatt 121 barn innom tjenesten. Av disse er det ca 30 % av sakene/meldingene rusrelatert problematikk. 84 % av meldingene omhandler rus hos foreldre, 16 hos ungdom. Ulike tiltak er iverksatt: Besøkshjem, terapi, råd/veiledning, støttekontakt, ansvarsgruppe m.v. I 60 % av saken er det positiv effekt, de øvrige 40 ikke, og det begrunnes med at rusproblematikken har vart over noe tid, og at barnevernet er kommet for sent inn i saken. 3.4 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et tilbud med fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid til gravide, barn, unge og deres familier. Rusforebyggende arbeid starter tidlig, fra jordmor i svangerskapet med bl.a. informasjons- og kartleggingsarbeid. Familier som har et kjent rusproblem blir fulgt tettere opp. Forskrift om Kommunenes helsefremmende- og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, (5) med veileder til denne forskriften, er de nasjonale føringer for Side 33 8

utforming av tjenestene. Veilederen gir føringer om å gi foreldreveiledning/helseopplysning om tema om rusmidler individuelt eller i grupper ved: Hjemmebesøk etter fødsel Gir ut generell brosjyre om alkohol. Dette for at foreldre skal reflektere over eget forhold til rusmidler. 1 års kontroll barns reaksjoner på foreldres bruk av rusmidler 4 års kontroll 5. skoletrinn - tobakk og rus 8. skoletrinn tobakk og rus Videregående skole 3.4.1 Barn og unges helse Barn av foreldre med rus- og/eller psykiske problemer, kan være en risikogruppe. Dette er en målgruppe det er viktig å følge opp. I den forbindelse vises det til veilederen fra Helsedirektorat når det gjelder tidlig intervensjon. Den gir også veiledning om kartlegging av risikogrupper. 3.4.2 Prosjektstilling Kommunen har fått statlige midler til en prosjektstilling som skal ha fokus på rusforebyggende arbeid blant barn og unge, i samarbeid med helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Denne stillingen har også koordineringsansvar for sjumilssteget, og for å følge opp ungdom som dropper ut av videregående skole. Det er etablert et samarbeid mellom oppfølgingstjenesten på videregående skole (Nordkjosbotn), NAV og kommunen. Når det gjelder sjumilssteget, har modellen sitt utgangspunkt i FNs konvensjon om barnets rettigheter.(6) (Vedlegg 1) Denne har Norge sluttet seg til. Det har vært arbeidet med et prosjekt for å få til familiesentermodell i Lyngen. Det er et fremtidig ønske å arbeide etter det. Modellen innebærer en dør inn til flere tjenester. I familiesentermodellen er også tverrfaglig forebyggende samarbeidsgruppe grunnleggende. Det er nå etablert en slik gruppe med fagfolk fra ulike etater. Denne gruppen vil ta opp overordnet tema og innspill som gjelder barn og unges oppvekstvilkår i Lyngen. 3.5 SLT-koordinator Lyngen kommune har ansatt en SLT-koordinator med ansvar for samordning av lokale tiltak innen rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Koordinatoren er også sekretær i Politirådet i kommunen, slik at det etableres et gjennomgående samarbeid med alle aktørene innen feltet barn og unge. 3.6 Politirådet Politirådet er et samarbeidsorgan mellom Lensmannen i Lyngen og Lyngen kommune. Politirådet har flere møter i året, og skal arbeide for at innbyggerne i kommunen opplever trygghet og sikkerhet, at barn og unge har godt oppvekstmiljø, og skal bidra til forebygging av kriminalitet, rusmisbruk, atferds- og psykiske problemer. 3.7 NAV Har faste samarbeidsmøter med rus- og psykiatritjenesten i kommunen og Lyngsalpan Vekst. NAV har kontakt med mange gamle brukere hvor det er utfordrende å få til en endringsprosess med tanke på bedring av livskvaliteten. Flere av brukerne har sammensatte problemer hvor bl.a. økt bruk av individuell plan vil kunne være med på å bidra til et mer helhetlig fokus rundt den enkelte bruker. Side 34 9

3.7.1 Grønt arbeid Grønt arbeid er nå innført som fast tiltak via NAV. Tiltaket innebærer arbeidstrening - utprøving/tilrettelegging hos bønder i distriktet. Tiltaket egner seg godt for målgruppen rus/psykiatri, og kan også utvides til andre målgrupper. 3.8 Legetjenesten Legetjenesten i Lyngen har for tiden 4 leger, hvorav den ene er lokalisert til Ytre Lyngen. På kveldstid er legetjenesten i kommunen samorganisert med Storfjord kommune. Legetjenesten i Ytre Lyngen har sykepleiere som har oppfølging av rusavhengige. Samarbeidet med den sentrale rus/psykiatritjeneste er regulert via faste møter og ved enkeltvis oppfølging. Når det gjelder legetjenesten ved Lyngstunet, hvor også kommunelegen har kontor, foregår samarbeidet via faste møter og ved konsultasjon av enkelte brukere. 3.9 Skole Kunnskapsløftet og læreplan er de bærende dokumenter i skolen. Kunnskapsløftet er den nye reformen som startet i 2006 og omfatter elevene på 1. 10 trinn i grunnskole og videregående skole. Den generelle delen i læreplanen sier innledningsvis at Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar sammen med andre. Kunnskapsløftet (Nasjonal læreplan, LK06) (7) stiller krav til rusforebyggende og helsefremmende arbeid i skolen og har fokus på utvikling av sosial kompetanse. Med den begrunnelse driver Lenangen B/u-skole følgende rusforebyggende arbeid: Vær røykfri 8-10 klasse Unge & Rus 8. og 9. klasse Unge & Rus drives av KORUS-NORD (Kompetansesenter Rus, Nord-Norge) Målgruppe er elever, lærere og foreldre/foresatte. Målene med Unge & Rus er i samarbeid med skole og hjem å Utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol Styrke holdningene mot bruk av alkohol Styrke ferdigheter til å si nei til rus Utsette alkoholdebut MOT, 8-10 klasse, er et pedagogisk program for elevene fra 8-10. trinn som bevisstgjør elevene på å ha mot til å ta egne valg. Et program over 3 år som ved bruk av dialog, rollespill bevisstgjør ungdommene på å ta egne valg og ta vare på hverandre. Innunder dette ligger også å ha mot til å si nei. Eidebakken skole har av forståelige grunner dette året hatt organisatoriske og byggtekniske spørsmål å løse. I forhold til rus, vil temakvelder bli satt opp, fagdag, kampanjedager, samarbeid med politiet i forhold til narkotiske stoffer har vært avholdt og vil bli planlagt igjen når skoledriften er ordentlig på plass. 3.10 FAU foreldrenes samarbeidsutvalg FAU er organisert på de ulike skoler og er et viktig samarbeidsledd mellom skole/foreldre/elev/kommune. FAU kan i tillegg være pådriver i ulike sammenhenger i forhold til arrangementer, konserter, temakvelder osv. Side 35 10

3.11 Pårørende synspunkter Januar 2010 ble det etablert en pårørendegruppe i Lyngen. Hensikten var å dele erfaringsbasert kunnskap, lære av hverandres feil, tørre å gå over terskelen og innse egne begrensninger. Det er gjerne slik noen ganger at pårørende en tid selv vil klare rehabiliteringen av misbrukeren. Pårørendegruppa jobber etter 12-trinnsprogrammet brukt i AA og NA (Minnesota-modellen). Gruppa har kontakt med veiledningssenteret for pårørende til Rus i Alta. Igangsetter var også i kontakt med Landsforeningen mott stoffmisbruk (LMS) i forbindelse med etableringen. Gruppa savnet en generell informasjon/oppfølging til rusmisbrukernes familie/pårørende. Det er gjerne slik at når en person i en familie har et rusproblem, rammes hele familien. F.eks kan kommunens hjemmeside gi informasjon om kontaktpersoner, behandlingstilbud, oppfølging til familie/pårørende. Man kunne også tenke seg mer tilpassende tiltaksplasser for den rusavhengige både innen kommunen og gjennom NAV. 3.12 Brukermedvirkning I forbindelse med utarbeidelse av planen, har noen brukere uttalt seg enkeltvis om sin kontakt med kommunen. Å opptre ruspåvirket er forbundet med skam, og man vil helst skjule det i møte med sambygdinger. Det understrekes fra rusbrukers side, at man har selv ansvar for sine handlinger. Åpenhet vedrørende rusbruk kan være med på å gjøre det lettere å ta avstand fra rusen. Økt tilgjengelighet som utvidede salgstider på alkohol kan være en utfordring for noen. 3.13 RIO Planen vil bli sendt til høring til RIO (Rusmisbrukeres Interesseorganisasjon) i Tromsø. 3.14 AKAN Kommunen har AKAN-avtale. AKAN = Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. Spilleavhengighet er innarbeidet i avtalen. 3.15 Ungdomsrådet Ungdomsrådet er ungdommens eget talerør hvor ungdom gis anledning til å ivareta og fremme saker av betydning og interesse for dem. Styret består av 5 ungdommer valgt ut i fra ungdomsklubbene. Representant fra ungdomsrådet deltar i kommunestyret, og ungdomsrådet har også en politiker i kommunestyret som skal ivareta ungdommens interesser. I møte med ungdommer gir de uttrykk for at de ønsker forebyggende tiltak av mer varig karakter, og ikke enkeltarrangement over en kveld. 3.16 Plan og bygningsloven ( 5) (8) har bestemmelser om at barn og unge skal høres i forbindelse med planarbeid av ulik art som kan være av betydning. 4.0 RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER 4.1 Nasjonale mål og strategier Rusmiddelpolitikk handler om solidaritet men enkeltmennesker og om samfunnets evne til solidaritet. Rusmiddelproblemer handler om sosial ulikhet, om samfunnsutvikling, om utstøting av dem som ikke lykkes og om å mestre utfordringer i skole og arbeidsliv. Regjeringens politikk på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Side 36 11