Møteinnkalling. Lyngen kommune, den Irene Sørensen sign. leder Inger-Helene Isaksen utvalgsssekretær

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen levekårsutvalg Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tirsdag Tidspunkt: 10:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret Lyngen kommune, den Irene Sørensen sign. leder Inger-Helene Isaksen utvalgsssekretær VEDLEGG: Saksutredningene (unntatt enkelte som er unntatt offentlighet). Side 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmann, her. Ordfører, her Sendes på til: Kontrollutvalgets leder Kontrollutvalgsmedlem Aud Iversen, 9064 Svensby Kontrollutvalgsmedlem Ola O. K. Giæver, 9060 Lyngseidet Eldrerådets leder Albrigt Albrigtsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet: Levekår: Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord Kommunekassereren, her. NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 9/10 ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** PS 10/10 PS 11/10 RS 3/10 Mandat for rusmiddelpolitisk handlingsplan i Lyngen kommune Referatsaker Skolestruktur og tilbud i Troms - høringsuttalelse fra Lyngen kommune X 2010/ / /2336 Familiesenterprosjektet: Prosjektgruppa ønsker å møte levekårsutvalget som styringsgruppe for å informere om prosjekter så langt. På møtet vil det trolig også komme en repr fra R-BUP i Tromsø. Vedlagt følger en informasjonsbrosjyre og K-sak 55/08: Utvikling av familiesentermodellen i Lyngen kommune mandat Samhandlingsreformen: Magnhild Grønvoll vil gi en orientering om samhandlingsreformen og de utfordringene kommunen står overfor. I tillegg vil det bli gitt informasjon om - ferieavviklingen på Lyngstunet - SFO - skole-/barnehageutredninger oppfølging av K-sak 41/09 Side 3

4 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: 144 Saksbehandler: Hans-Petter Myrland Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 10/10 Lyngen levekårsutvalg Mandat for rusmiddelpolitisk handlingsplan i Lyngen kommune Henvisning til lovverk: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk Vedlegg 1 Mandat Rådmannens innstilling 1. Levekårsutvalget vedtar å iverksette et arbeid for å utarbeide en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for Lyngen kommune. 2. Arbeidet organiseres som et prosjekt hvor Levekårsutvalget er styringsgruppe. 3. Levekårsutvalget oppnevner Kjell Nordli som prosjektleder. 4. Brukerperspektivet skal ivaretas ved at pårørende/brukerorganisasjoner/frivillige trekkes inn i arbeidet ved behov. Likeså kan prosjektet etter behov involvere andre samarbeidspartnere som skole, lensmann og andre. Rådmannen gis fullmakt til å oppnevne evt prosjektgruppe og arbeidsgrupper. 5. Planarbeidet knyttes til rullering av kommuneplanen. Saksopplysninger Det vises til vedlagte notat fra en arbeidsgruppe bestående av Kjell Nordli, Hilde Samuelsen Valø og Liv-Merethe Sørensen om utarbeiding av en ruspolitisk handlingsplan. Vurdering Rådmannen viser til de vurderingene som er gjort og støtter igangsetting av dette arbeidet. I tråd med tidligere prosjektorganisering bør prosjektet være politisk forankra og det er naturlig at levekårsutvalget utgjør styringsgruppe for prosjektet. I den grad der er nødvendig opprettes prosjektgruppe og evt arbeidsgrupper. Side 4

5 Henvisning til lovverk: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk Lov om vern mot tobakkskader Lov om pasientrettigheter Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Lov om helsetjenesten i kommunen Lov om helsepersonell Lov om sosiale tjenester Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) Lov om spesialisthelsetjenesten Lov om rett til grunnskole og videregående opplæring Opptrappingsplan for rusfeltet Opptrappingsplan for psykisk helse Saksopplysninger: 1. Innledning Etter alkohollovens 1-7d skal kommunene utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Lyngen kommune har i kommunestyret vedtatt en edruskapspolitisk handlingsplan. En edruskapspolitisk plan omhandler kommunens skjenkepolitikk, jfr. alkoholloven. I de fleste tilfeller er det imidlertid naturlig å se alkohol- og narkotikapolitikken i sammenheng. Kommunene anbefales derfor å utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor kommunens helhetlige ruspolitikk fremgår. Målsettingen med rusmiddelpolitisk handlingsplan er å sikre at den er i samsvar med nasjonale mål og strategier. Hovedmålet i rusarbeidet i kommunen er å forebygge/redusere rusbruk og habilitere/rehabilitere personer med rusproblemer. Siden 2008 har en arbeidsgruppe bestående av Kjell Nordli, Hilde Samuelsen Valø og Liv- Merethe Sørensen, deltatt på opplæring i utarbeidelse av rusmiddelpolitisk handlingsplan gjennom Kompetansesenter for rus i Nord-Norge. I den sammenheng har Lyngen kommune mottatt kr ,- i stimuleringsmidler for utarbeidelse av rusmiddelpolitisk handlingsplan. Første rapportering på bruk av midlene er i begynnelsen av juni måned. Vi ber med dette om mandat til utarbeidelse av rusmiddelpolitisk handlingsplan. Vedlagt følger forslag til mandat: Begrunnelse for forslaget til mandat: 1. Organisering av arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan Vi ser for oss at arbeidet organiseres som et prosjekt med styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgruppe, hvor prosjektleder leder og koordinerer arbeidet med planen. Styringsgruppen har det overordnede ansvaret for gjennomføring av prosjektet. Det er naturlig at levekårsutvalget fungerer som styringsgruppe. Side 5

6 2. Sammensetning av styrings- arbeids- og prosjektgruppe. Det foreslås at levekårsutvalget avgjør sammensetningen av styringsgruppen, og at prosjektleder gis fullmakt til sammensetning og drift av prosjektgruppe og evt arbeidsgruppe. 3. Tids- og aktivitetsplan Datering og fremdrift av oppgitt dato i forslaget er fleksibelt i forhold til oppstart av prosjektet. Ved behov for avklaring av prosjektet, møter vi gjerne i forbindelse med den politiske behandlingen av saken, og ber samtidig om at forslaget blir vedtatt. Med vennlig hilsen Liv-Merethe Sørensen Hilde Samuelsen Valø Kjell Nordli Side 6

7 MANDAT FOR RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN I LYNGEN KOMMUNE 1. Innledning Etter alkohollovens 1-7d skal kommunene utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Lyngen kommune har i kommunestyret vedtatt en edruskapspolitisk handlingsplan. En edruskapspolitisk plan omhandler kommunens skjenkepolitikk, jfr. alkoholloven. I de fleste tilfeller er det imidlertid naturlig å se alkohol- og narkotikapolitikken i sammenheng. Kommunene anbefales derfor å utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor kommunens helhetlige ruspolitikk fremgår. 2. Mål Målsettingen med rusmiddelpolitisk handlingsplan er å sikre at den er i samsvar med nasjonale mål og strategier. Hovedmålet i rusarbeidet i kommunen er å forebygge/redusere rusbruk og habilitere/rehabilitere personer med rusproblemer. 3. Arbeidsgruppas mandat Utrede og foreslå organisering av planarbeidet Utrede og foreslå kommunal forankring Beskrive samarbeidsrutiner i prosessen. Samordne arbeidet med interne/eksterne etater og frivillige organisasjoner/brukergrupper Utrede personell- og kompetansebehov Vurdere/foreslå økonomiske og administrative konsekvenser Planlegge fremdriften av prosjektet Periode: Prosjektstart: Prosjektslutt: Organisering av arbeidet 1. Oppdragsgiver Lyngen kommune 2. Styringsgruppe Levekårsutvalg 3. Prosjektgruppe Prosjektleder Kjell Nordli 4. Arbeidsgruppe 5. Tids- og aktivitetsplan HOVEDAKTIVITET UKE / DATO HVEM 0 Første samling Godkjenne prosjektskisse Styringsgruppe 2.Utarbeide tidsplan Prosjektgruppe 3. Arbeidsprosesser Prosjektgruppe 4. Politisk behandling Side 7

8 PS 11/10 Referatsaker Side 8

9 Lyngen kommune Rådmannen Troms fylkeskommune Postboks TROMSØ Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2010/ /2010 A Skolestruktur og tilbud i Troms - høringsuttalelse fra Lyngen kommune Det vises til høringsbrev fra Troms fylkeskommune datert om skolestruktur for videregående opplæring i Troms. Jfr. Fylkestingssak 98/09. Det vises også til Lyngen formannskapssak F- 45/10. Nedenfor følger Lyngen kommunes svar på Troms fylkeskommunes høringsutkast pr , med fokus på den vedlagte rapporten Skolestruktur i Tromsøregionen. Høringsuttalelsen fra Lyngen kommune er særlig knyttet til tilbudet ved Nordkjosbotn videregående skole. Begrunnelsen for dette er at Nordkjosbotn vgs gir det geografisk og transportmessig nærmeste videregående skoletilbudet for elever i indre del av Lyngen kommune. Lyngen kommune ønsker å beholde nåværende skolestruktur for videregående opplæring i Troms. Lyngen kommune ønsker å opprettholde Nordkjosbotn videregående skole og vil i denne høringsuttalelsen spesielt argumentere for det. I den forbindelse fremheves følgende begrunnelser og betraktninger: Data om elever ved Nordkjosbotn vgs fra Lyngen kommune Lyngen rekrutterer en betydelig andel av sine grunnskoleelever til Nordkjosbotn vgs. I inneværende skoleår er det 34 elever fra Lyngen som går på Nordkjosbotn vgs, og det utgjør om lag halvparten av alle i videregående opplæring fra indre Lyngen. Disse er fordelt på VG1-16 elever, VG2 10 elever, VG3 8 elever. 5 elever i tillegg søkte uten å starte opp. Av disse er det 33 elever som dagpendler, mens én bor på hybel. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 9

10 Betydningen av å ha nærhet til videregående skoletilbud Urovekkende mange elever slutter i videregående opplæring. Det gjelder også for elever fra Lyngen kommune. Det er imidlertid verdt å legge merke til at ingen elever fra Lyngen har sluttet på Nordkjosbotn vgs i inneværende skoleår. Det er grunn til å tro at det å gå på en forholdsvis liten skole i et miljø der elever føler seg trygge, bidrar til å forebygge frafall. Nærhet mellom elev og kontaktlærer er viktig, og muligheten for det er naturlig nok større ved en forholdsvis liten skole. Brukerundersøkelser viser at elever ved Nordkjosbotn trives godt. Det er av stor betydning å ha en videregående skole så nært at elevene kan bo hjemme eller dagpendle mellom skole og hjem. Dette er med på å forebygge det store frafallet som er i videregående skole. På nasjonalt hold er man nå svært opptatt av å redusere frafallet, og det legges inn styrket innsats for å få ned frafallsprosenten i videregående opplæring. Fordelene ved å ha Nordkjosbotn vgs som en hovedskole er uvurderlig store for de av våre elever som har sterkt ønske om å bo hjemme. Erfaringsmessig er første året i vgs i særdeleshet et nøkkelår. Foresattes mulighet til å følge opp sitt barn er i mange tilfeller helt avgjørende for fullføring av skolegangen. Erfaring har dessuten vist at noen elever rett og slett er for umodne til å flytte hjemmefra og bli borteboere under videregående opplæring. Borteboende elever omtales i St.meld. nr. 16 ( og ingen sto igjen), særlig i pkt , som handler om stort frafall i videregående opplæring. Stortingsmeldingen tar opp utfordringer for borteboere i videregående opplæring (s. 39). Der hevdes det at (sitat): Elever som ikke har, eller kan få, tilbud om videregående opplæring i nærmiljøet, eller som må flytte hjemmefra av andre grunner, kan ha større problemer med å fullføre videregående opplæring. [..] De borteboende elevene har 50 % større risiko for å slutte enn elever som bor hjemme. (St.meld. nr. 16) Opprettholdelse av nåværende videregående opplæringstilbud ved Nordkjosbotn vgs utgjør et tilbud for elever fra Lyngen i en avstand som gjør det mulig for elever å bo hjemme mens de gjennomfører videregående opplæring. De andre alternativer som skisseres i høringsrapporten, medfører at elever fra Lyngen og Storfjord blir borteboende, og hybeltilværelse kan bli en realitet for samtlige videregående elever fra Lyngen. Dette er en uønsket situasjon sett fra Lyngen kommunes side. Lyngen kommunes betenkninger understøttes i St.meld 16 ( ) der følgende sies om borteboende elever i videregående opplæring (sitat fra s. 39): [..] Det er ulikt hvilke botilbud som finnes ved de ulike skolene, og mange elever bor på hybel. Dette gir seg ofte utslag i høyt fravær. [..] En mulig forklaring (på frafall) er at elvene mangler et støtteapparat rundt seg og dermed får større problemer med å organisere hverdag og skolearbeid. (St.meld. nr. 16) Side 10 Side 2 av 2

11 Å bo hjemme under videregående opplæring, anses som viktig både for økonomi, trivsel og læring, særlig for de yngste elevene. Lyngen kommune mener dette er en viktig grunn til å opprettholde Nordkjosbotn videregående skole. Likeverd, inkludering og tilpasset opplæring er sentrale prinsipper i grunnopplæringen. (Jfr. Utdanningsdirektoratets veileder til opplæringsloven om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, datert september 2009.) Lyngen kommune anser det som særdeles viktig at elever med særskilte behov kan ha et tett samarbeid med hjemkommunen og ha mulighet til å opprettholde nær kontakt med egen familie og kjente omsorgspersoner under videregående opplæring. Nærhet mellom skole og hjem letter kontakt og samarbeid. Samarbeid om det 13-årige skoleløpet og faget Utdanningsvalg Det er viktig med samarbeid, rådgivning og oppfølging mellom kommuner som avgir elever til videregående opplæring og de videregående skoler. Dette slås bl.a. fast i St.meld. nr. 16, og understøttes av erfaring som Lyngen kommune har. Lyngen kommune deltar sammen med 5 andre kommuner i Nord Troms i et samarbeid i prosjekt om faget Utdanningsvalg på grunnskolens ungdomstrinn. Nordkjosbotn videregående skole har i flere år vært part i dette samarbeidet. Det avsluttede prosjektet, Ka no?, har fått nasjonal anerkjennelse, og deler av det videreføres nå i det pågående prosjektet Et individuelt opplæringsløp. Prosjektene har tatt sikte på å hjelpe elevene i grunnskolen til å foreta riktigst mulig utdanningsvalg. Lokalt næringsliv anses her som viktig samarbeidspart. I arbeidet med faget Utdanningsvalg, har nærheten til Nordkjosbotn vært en viktig faktor i å gjøre det mulig å gjennomføre opplegget på en forsvarlig måte. Fylkesutdanningssjefen i Troms argumenterte i et foredrag på skoleeiermøte 15. april 2010 for helhet i opplæringen. Foredraget het Sømløs grunnutdanning det 13-årige skoleløpet og der ble det tatt til orde for mer formalisert samarbeid mellom skolenivåene i grunnopplæringen for å få til bedre sammenheng i opplæringsløpet. Lyngen kommune mener det geografisk og kommunikasjonsmessig ligger godt til rette for å videreutvikle slike tanker i samarbeid mellom Lyngen kommune og Nordkjosbotn vgs. Det er viktig for Lyngen kommune å opprettholde og bygge videre på de samarbeidsstrukturer som er utviklet i gjennom flere år. Nedleggelse av Nordkjosbotn vgs vil kunne rive ned det som er bygget opp og som er velfungerende og tjenlig for vår kommune. Økonomiske aspekter sett fra foresatte-, familie og kommuneperspektiv I høringsbrevet tilkjennegis det at høringen er kommet i stand med tanke på å finne fram til innsparingsmuligheter. Høringsdokumentet opererer med betegnelsen reduksjon av kostnad, og det er grunn til å anta at man da tenker på kostnad og innsparinger for fylkeskommunen. Hvis man tar utgangspunkt i det vi kan kalle kostnad for foreldre eller foresatte eller for elevene i Lyngen kommune, fortoner regnestykket seg annerledes. Familier må i stor grad bære merkostnader med borteboende elever, sammenlignet med hjemmeboende. Retten til videregående opplæring kan uthules ved at noen familier eller elever ikke har råd til å påta seg mererkostnader ved å være borteboer. Det vil kunne få store negative konsekvenser både på kort og lang sikt. Noe av problematikken ved å flytte hjemmefra berøres i ovenfornevnte stortingsmelding (St.meld 16 s. 39) Side 11 Side 3 av 3

12 [..] For dem som må flytte hjemmefra for å delta i opplæring, er praktiske og økonomiske forhold knyttet til bosituasjonen viktig for at de skal lykkes. Lyngen kommunen ville etter dagens finansieringsmåte ikke hatt økonomiske muligheter til å gjennomføre ovenfornevnte opplegg i faget Utdanningsvalg for grunnskoleelever dersom kommunen måtte benytte seg av mer fjerntliggende skoler i samme grad som kommunen benytter seg av Nordkjosbotn vgs nå. Faget Utdanningsvalg i nåværende form vil bli betydelig dyrere for Lyngen kommune dersom det blir lengre avstand til nærmeste videregående skole. Dette er et eksempel på at videregående skolestruktur også berører kommunens økonomi. Lokalsamfunnsperspektiv Lokalsamfunnsmessig har det stor betydning at unge mennesker bor i kommunen og deltar i det daglige liv og i fritidstiltak i lokalsamfunnet. Dette har en sosialiserings- og integreringsverdi i forhold til lokalsamfunnet. Et lokalsamfunn som ribbes for ungdom i alderen år i store deler av året, er et sosialt og kulturelt fattigere samfunn. Denne aldersgruppen bidrar til aktivitet i ungdomsråd og annen virksomhet og stimulerer befolkningen for øvrig til framtidsvyer. Med hilsen Lyngen kommune Hans Karlsen ordfører Side 12 Side 4 av 4