DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT SA 1- S _>, ')- Landssamanslutninga av vasskraftkommunar v/ Advokatfirmaet Hjort DA P.b. 471 Sentrum 15 OSLO Deres ref Vår ref Dato 6/5227 SL IBG/Ø 8.5.27 Eiendomsskatt på verk og bruk etter utvidelsen av virkeområdet for eiendomsskatt Vi viser til brev 31. oktober 26 hvor Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) ber om flere avklaringer etter utvidelsen av virkeområdet for eiendomsskatt. Etter endringene i eiendomsskatteloven 3 kan kommunen med virkning fra og med skatteåret 27 velge mellom å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, bare i områder som er utbygde på byvis og/eller (bare) på verk og bruk. 1. Taksering av verk og bruk Utgangspunktet etter byskatteloven 5 er at eiendomsskattetaksten skal settes til omsetningsverdien. Loven gir liten veiledning om verdsettelsen utover dette utgangspunktet. For verk og bruk følger det av eiendomsskatteloven 4 andre ledd at "bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. " Fordi loven gir liten veiledning om verdsettelsen, og fordi verk og bruk er et begrep som omfatter en uensartet gruppe eiendommer, har flere saker havnet for domstolene. I praksis omsettes verk og bruk sjelden. Derfor er det i rettspraksis utviklet forholdsvis detaljerte regler for verdsettelse av verk og bruk. Utgangspunktet er at taksten skal gi uttrykk for eiendommens objektiviserte omsetningsverdi, jf. Retstidende 1912 side 51, og hovedregelen er at verdsettelsen skjer med utgangspunkt i såkalt substansverdi. Kun i noen svært få unntakstilfeller skal avkastningsverdien benyttes. Disse beregningsmåtene er imidlertid bare hjelpeberegninger for å finne antatt Postadresse Kontoradresse Skattelovavdelingen Saksbehandler Postboks 88 Dep Alcersg. 4 Telefon 22 24 44 31/33/22 24 9 9* Ingvild Brandal Gaasemyr 3 Oslo Org. nr. 972 417 87 Telefaks 22 24 95 11 Telefon 22 24 42 24
omsetningsverdi. Rent faktisk brukes ulike takseringsmetoder for verk og bruk og annen type eiendom, men begge skal i prinsippet finne eiendommens omsetningsverdi. De nye reglene er ikke ment å endre på dette utgangspunktet. Kraftverk verdsettes til ligningsverdien, jf eiendomsskatteloven 8 og skatteloven 18-5. LVK har bedt om en klargjøring når det gjelder verdsettelsen av resteiendonunen (den del av den faste eiendom som ikke utgjør verk og bruk med nødvendig grunn). Finansdepartementet tar som utgangspunkt at det for kraftverk gjelder egne verdsettelsesregler, jf lov 17. juli 1998 nr. 613. Disse gjelder også hvor kommunen velger å skrive ut eiendomsskatt på all eiendom i kommunen. Det vil derfor ikke være aktuelt med taksering av "resteiendom". Løsningen innebærer lik verdsetting av kraftverk uavhengig av om kommunen skriver ut eiendomsskatt i hele eller deler av kommunen. Verdsettelsen av kraftverk og annen eiendom skal skje på samme måte som tidligere taksering for eiendomsskatteformål, det vil si verdsettelse av kraftverk til ligningsverdi, og egen eiendomsskattetaksering av annen eiendom til omsetningsverdi. 2. Skattesats for verk og bruk, jf. eiendomsskatteloven 12 bokstav e LVK har stilt spørsmål om hvorvidt eigedomsskattelova 12 bokstav e åpner for bruk av annen skattesats for verk og bruk i områder som ikke er utbygd på byvis også ved utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. Eigedomsskattelova 12 bokstav e lyder: "Kommunestyret kan fastsetja ulike skattøyre for. Verk og bruk i område som ikkje er utbygd på byvis, jfr. 4, andre leden, andre og tredje punktum." Lovteksten omfatter bare verk og bruk, og bestemmelsen gir ikke generell adgang til ulike skattesatser for eiendommer henholdsvis i og utenfor områder som er utbygd på byvis. Videre gir bestemmelsen bare adgang til å fastsette ulik skattesats for verk og bruk i område som ikke er utbygd på byvis. Bestemmelsen gir dermed ikke hjemmel for å ha ulike skattesatser for verk og bruk generelt og andre typer eiendom. I Ot.prp. nr. 44 (19741975) er det sagt følgende ved innføring av hjemmelen:»når denne skatten fell bort, gjer ein framlegg om at det skal verta høve til å likna ut eigedomsskatt på verk og bruk i herad etter takst, på same vis som det nå skal skje for verk og bruk innanfor bykommunar. Likevel såleis at skatten for verk og bruk utanfor område som er utbygde på byvis, kan reknast ut etter ein lægre sats enn elles for tilsvarande eigedomar, om kommunestyret ynskjer det, jf under IV med dei særlege merknadene til -, 3 og 12 i lovutkastet.» Skatteloven 12 bokstav e inå tolkes i lys av at det tidligere bare var verk og bruk som kunne ilegges eiendomsskatt utenfor bymessig bebygde strøk. I de tilfellene det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, skjer det en områdebeskatning, og begrepet "verk Side 2
og bruk" er derfor ikke aktuelt. Etter departementets vurdering vil det være i strid med likhetsprinsippet at verk og bruk utenfor bymessige strøk skal kunne ha en lavere skattesats enn verk og bruk i bymessige områder ved utskriving i hele kommunen. På denne bakgrunn legger departementet til grunn at eiendomsskatteloven 12 bokstav e ikke gjelder når kommunen skriver ut skatt i hele kommunen. 1 46 3. Adgangen til kontorjustering ved utvidelse av eiendomsskatteområdet LUK stiller spørsmål om en kommune hvor takstene er mer enn ti år gamle, kan taksere eiendommene i det nye området etter de samme prinsippene som ble brukt ved den siste alminnelige takseringen, og samtidig vedta en kontorjustering av all eiendom i hele kommunen. Utgangspunktet etter byskatteloven 4 er at "almindelig taksering foregår hvert ZOde år med mindre bystyret under særegne forhold beslutter, at ny taksering tidligere skalfinne sted." Etter eiendomsskatteloven 8 tredje ledd kan kommunestyret "gjere vedtak om at den siste ålmenne verdsetjinga for utskriving av eigedomsskatt skal gielda fram til reglane i 8 vert sette i kraft. " Formålet med bestemmelsen var å åpne for utskriving av eiendomsskatt uten omtaksering også etter utløpet av tiårsperioden i påvente av ikrafttredelse av eiendomsskatteloven 8. Lov 17. desember 1982 nr. 82 om midlertidig tillegg til eiendomsskatteloven lyder: "Kommunestyret kan gjere vedtak om auke av det verdet (taksten) som eigedomen vart sett i ved den siste ålmenne verdsetjinga for utskriving av eigedomsskatt. Kommunestyret kan dessutan gjere vedtak om at det skal gjerast eit tilsvarande tillegg for dei eigedomane som er verdsette særskilt før eit tidspunkt som kommunestyret fastset. Auken kan skje stegvis over fleire år, men må ikkje vere meir enn 1 prosent av det opphavelege skattegrunnlaget for kvart år etter 1-årsfristen for den siste ålmenne verdsetjinga, likevel slik at skatteåret 1983 vert rekna som første året for slikt tillegg." Reglene skal gjelde så lenge eiendomsskatteloven 8 ikke er trådt i kraft. I stedet for å taksere på nytt kan dermed kommunen, når tiårsperioden er utløpt, beslutte at takstene oppjusteres generelt med inntil ti prosent hvert år. Bakgrunnen for loven er at kommunene skal kunne justere takstene for prisstigning etter siste alminnelige taksering uten å gå veien om omtaksering. Ordningen sparer kommunene for utgifter. I Ot.prp. nr. 77 (25-26) er det uttalt følgende om overgangsregler taksering: når det gjelder Side 3
"Departementet legg likevel til grunn at kommunar som ønskjer det, kan bruke eksisterande takstar på eigedom som er eigedomsskattepliktige i dag, jf. byskattelova 4 og eigedomsskattelova 33 tredje ledd, og avgrense den nye takseringa til dei eigedomane som vert eigedomsskattepliktige som følgje av utvidinga av verkeområdet til eigedomsskattelova. Departementet understrekar at eigedomsskattepliktige objekt av same type i kommunen skal skattleggjast likt. Likskapsomsynet betyr at eigedomane i kommunen for eigedomsskatteføremål skal takserast etter same prinsipp, og at utskriving av eigedomsskatten skal utførast på like premissar. Ei avgrensa taksering av eigedomane som vert eigedomsskattepliktige som følgje av utvidinga av verkeområdet til eigedomsskattelova må difor i rimeleg grad vere tilpassa det eksisterande takstnivået i kommunen." Forarbeidene omtaler ikke situasjonen der takstene er ti år gamle, og en kommune ønsker å utvide eiendomsskatteområdet, men beholde de gamle takstene og taksere nye eiendommer etter de samme prinsippene for deretter å foreta en kontorjustering alle takstene. Utgangspunktet for vurderingen er hva som skal regnes som den "siste ålmenne verdsetjinga", jf eiendomsskatteloven 33 og lov 17. desember 1982 nr. 82. av Der de generelle takstene er eldre enn ti år, vil det være anledning til å foreta kontorjustering med inntil ti prosent av takstene hvert år. Spørsmålet er om en ny eiendomsskatteutskriving i hele kommunen, med tilhørende taksering, må anses som en alminnelig taksering for disse eiendommene, slik at det først er anledning til å foreta en kontorjustering av disse takstene etter ti år. Vurderingen er om den nye takseringen må anses som "siste ålmenne verdsetjinga" for de aktuelle eiendommene. I praksis får nye eiendommer som bygges i en kommune med eiendomsskatt fastsatt en eiendomsskattetakst gjennom særskilt taksering og tilpasset eksisterende takstnivå. Det at slike takster er yngre enn ti år, har ikke vært til hinder for at kommunen har kunnet foreta en kontorjustering av takstene inkludert de nye eiendommene, når vilkårene for øvrig er oppfylt. På denne bakgrunn antar Finansdepartementet at en kommune hvor takstene er mer enn ti år gamle, kan taksere eiendommene i det nye området etter de samme prinsipper som ble brukt ved den siste alminnelige taksering, og samtidig vedta en kontorjustering av all eiendom i hele kommunen. Kommuner som foretok alminnelig taksering for mindre enn ti år siden kan foreta kontorjustering av all eiendom når de eldste takstene passerer tiårsgrensen. Løsningene ovenfor passer ikke like godt for kommuner som hittil bare har hatt eiendomsskatt på verk og bruk. I disse tilfellene mangler kommunen et etablert takstnivå for boligeiendom ruv. som de nye takstene kan tilpasses. Det at takseringen gjelder en så stor gruppe eiendommer, svekker til en viss grad Side 4
sammenligningsgrunnlaget med situasjonen ovenfor. Finansdepartementet legger likevel til grunn gjeldende rett åpner for at kommuner som hittil bare har skrevet ut eiendomsskatt på verk og bruk, kan velge å bare taksere de nye eiendommene, i kombinasjon med kontortaksering hvor vilkårene for dette er oppfylt. En forutsetning er imidlertid at takseringen skjer etter de samme prinsippene og nivå som de gamle takstene. Med hilsen i I løzxz e e.f. vdelingsdirektør Ole Todal sen seniorrådgiver Side 5
r DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT --ssewrrr- Advokatfirmaet Hjort DA V/Advokat Caroline Lund Postboks 471 Sentrum 1551 Deres ref vår ref Dato 1/46 SL kro/rla.4.22 Eiendomsskatt - differensierte skattesatser De reiser i Deres brev datert 4. oktober 21 spørsmål om kommuner i henhold til eiendomsskatteloven6. juni 1975 nr. 29 kan opprettholde skattesatsenfor verk og bruk utenfor tettbebygde strøk samtidig som kommunene gradvis reduserer den alminnelige skattesatsenfor tettbebygde strøk. Kommunestyret har etter eiendomsskatteloven 12 en viss adgang til fastsette ulike skattesatser for forskjellige typer eiendommer. Etter lovens ordlyd står kommunestyret fritt til å fatte vedtak om at eiendommer nevnt i 12 skal pålegges eiendomsskatt etter en høyere eller lavere skattesats. Det uttales imidlertid i Ot.prp. nr. 44 (1974-75) s. 13 at departementet i bokstav e har "...gjort framlegg om at kommunestyret skal kunna gjera vedtak om at eiendomsskatten skal skrivast ut etter ein lægre satsfor verk og bruk som ligg i område som ikkje er utbygde på byvis enn for tilsvarande eigedomar på tettstader. " I en uttalelse av 2. februar 1995, jf. Utv. 1995 s. 478 antar departementet at den alminnelige skattesatsen for områder som er utbygd på byvis, ikke kan være lavere enn skattesatsen for verk og bruk utenfor slike områder. Tidligere forutsatte utskrivning av eiendomsskatt på verk og bruk utenfor utbygde strøk at eiendomsskatt også ble skrevet ut i utbygde strøk i kommunen, jfrt. 1994 s. 1267 ("Evjedommen "). Ved lovendring av 28. juni nr. 47 ble 3, 2. punktum endret slik at det nå kan skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk uansett om det er skrevet ut eiendomsskatt i områder i kommunen som er utbygd. Finansdepartementet har tidligere vurdert om denne endringen har betydning for tolkningen av eiendbmsskatteloven 12 bokstav e, jf Utv. 1997 s. 1292. Departementet uttalte her: " Yed lov av 28. juni 1996 nr. 47 ble eiendomsskatteloven 3 endret, slik at det nå kan skrives ut eiendomsskatt kun på verk og brukselv om det også er bymessig bebygde områder i kommunen. Bakgrunnenfor lovendringen var de mange søksmålene som fulgte!kjøtvannet av Postsdrease Kontoradresse Telefon 3kattelovavdelingeo Postbolet 88 Dep Akerag. 4 2224 9 9 Telefon 22 244273 3 Oslo Org. nr. Telefaks 22 24 95 11 97241787
Høyesteretts dom i den såkalte Evje-saken. Her ble utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk kjent ugyldig, fordi eiendomsskatt ikke også var utskrevet for det området Høyesterett anså for å være utbygd på byvis. Forarbeidene til lovendringen gir imidlertid ingen holdepunkter for at det samtidig skal gis lempninger i adgangen til å benytte differensierte skattesatser. Departementet antar på denne bakgrunn at endringen i eiendomsskatteloven 3 ikke innvirkerpå adgangen etter eiendomsskatteloven 12 til å anvende differensierte skattesatser. Etter departementets oppfatning må eiendomsskatteloven 12 bokstav e forstås på samme måte som fø lovendringen. " Departementet mener på denne bakgrunn at kommunen ikke kan sette den alminnelige skattesatsen for områder som er utbygd på byvis lavere enn skattesatsen for verk og bruk utenfor slike områder. Med hilsen 161t err ovrådgiver e.f. Kristian Oppebøen førstekonsulent Side 2
I. DET KONGELIGE FINANS- OG TOLLDEPARTEMENT KONTOR: AKERSGATEN 4 TELEFON' 22 24 42 73 TELEFAX: 22 24 95 11 POSTADRESSE. POSTBOKS 88 DEP., 3 OSLO ORGANISASJONSNR.: 972 417 87 SKATTELOVAVDELINGEN Våler kommune Rådmannen 2436 VÅLER I SOLØR Deres ref. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) Dato AR 97/4145 S ASE/ITH 1..9.97 EIENDOMSSKATTELOVEN 3 OG 12 - DIFFERENSIERTE SKATTESATSER Det vises til Deres brev av 23. juni 1997. De reiser i Deres brev spørsmål om det er adgang til å differensiere skattesatsene ved utskriving av eiendomsskatt, slik at kommunen benytter en høyere skattesats på verk og bruk enn i de bymessig bebygde områdene i kommunen. Departementet har i et brev av 2. februar 1995 til en kommune uttalt følgende om dette spørsmålet: "Etter eiendomsskatteloven 12 bokstav e (tidligere bokstav d) kan kommunestyret fastsette ulike skattesatser for bymessig bebygde områder og "verk og bruk i område som ikkje er utbygd på byvis, jf 4 andre leden, andre og tredje punktum ". Det uttales i Ot prp nr 44 (1974-75) s 13 at departementet i bokstav e har "gjort framlegg om at kommunestyret skal kunne gjera vedtak om at eigedomsskatten skal skrivast ut etter ein lagre satsfor verk og bruk som ligg i område som ikkje er utbygde på byvis enn for tilsvarande eigedomar på tettstader ". Departementet antar at adgangen til å anvende avvikende satsfor verk og bruk utenfor bymessig bebygde områder må være den samme, uansett om det befinner seg verk og bruk Innenfor det område som er bymessig bebygget eller ikke. Departementet antar på denne bakgrunn at den alminnelige skattesatsen for områder som er utbygd på byvis ikke kan være lavere enn skattesatsen for verk og bruk utenfor slike områder, også i kommuner som ikke har verk og bruk innenfor de bymessig bebygde områdene. " fj Etter eiendomsskatteloven 3 kan kommunen skrive ut eiendomsskatt i "klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik
2 utbygging er i gang." Utenfor slike områder kan det kun skrives ut eiendomsskatt på "verk og bruk". Tidligere var det et vilkår for å skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk at kommunen også skrev ut eiendomsskatt i eventuelle områder i kommunen som var utbygget på byvis. Ved lov av 28. juni 1996 nr 47 ble eiendomsskatteloven 3 endret, slik at det nå kan skrives ut eiendomsskatt kun på verk og bruk selv om det også er bymessig bebygde områder i kommunen. Bakgrunnen for lovendringen var de mange søksmålene som fulgte i kjølvannet av Høyesteretts dom i den såkalte Evje-saken. Her ble utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk kjent ugyldig, fordi eiendomsskatt ikke også var utskrevet for det området Høyesterett anså for å være utbygd på byvis. Forarbeidene til lovendringen gir imidlertid ingen holdepunkter for at det samtidig skal gis lempninger i adgangen til å benytte differensierte skattesatser. W Departementet antar på denne bakgrunn at endringen i eiendomsskatteloven 3 ikke innvirker på adgangen etter eiendomsskatteloven 12 til å anvende differensierte skattesatser. Etter departementets oppfatning må eiendomsskatteloven 12 bokstav e forstås på samme måte som før lovendringen. Departementet fastholder derfor den ovenfor refererte uttalelsen av 2. februar 1995. Departementet har imidlertid merket seg Deres synspunkter, og vil vurdere disse ved utarbeidelsen av en ny eiendomsskattelov. Med hilsen Rune Tjomsås Andersen {e. ) Vedlegg
DET KONGELIGE FINANS- OG TOLLDEPARTEMENT KONTOR! AKERSGATEN.42 - TELEFON 12) 34 44 31 TELEFAX. 12) 34 95 11 TEIE'X. 21 444 FOEP N. TIL FINANSDEPARTEMENTET POSTAORESSE: ':SYBOKS 88 DEP., 3 OSLO I SKATT =;-OVAVDELINGEN r Modum kommune Rådmannen v/ spesialkonsulent Sverre Steinar Fredriksea L Postboks 38 337 VtKERSCND Deres ref,.j Vår -ef (Bes opppilt ved avarl OatO ssf/- 9.`739 S RTA/GS (`.2.95 EIENDOMSSKATT - DIFFERENSIERTE SKATTESATSER Det vises til Deres brev av 23. januar d.å., hvor det reises spørsmål om fortolkningen av eiendornsskatteloven 12 bokstav e. Etter eiendomsskatteloven 12 bokstav e (tidligere bokstav d) kan kommunestyret fastsette ulike skattesatser for bymessig bebygde områder og "verk og bruk i område som ikkje er utbygd på byvis, jf. 4 andre leden, andre og tredje punktum'. Dec uttales i Ot. prp, nr. 44 (197-- 5) s. 13 at departementet i bokstav e har "gjorr framlegg om ar kommunestyret skal kunna gjera vedtak om at eigedomsskatren skal skrivast ut erter ein la gre sats for verk og bruk som ligg i område som ikkje er utbygde på byvis enn for rilstiarande eigedomar på tettstader ". Departementet antar at adgangen til å anvende avvikende sats for verk og bruk utenfor bymessig bebygde områder må være den samme, uansett om det befinner seg verk og bruk innenfor det område som er bymessig bebygget eller ikke. Departementet antar på denne bakgrunn at den alminnelige skattesatsen for områder som er utbygd på byvis ikke kan være lavere enn skattesatsen for verk og bruk utenfor slike områder, også i kommuner som ikke har verk og bruk innenfor de bymessige bebygde områdene. Med hilsen Bj rn Berre (e,f.) tea. 2 1cre- Rune Tjomsås Andersen
DET KONGELIGE FINANS- OG TOLLDEPARTEMENT KONTOR; AKERSGATEN. 42. TELEFON: 22 34 44 31 TELEFAX: 22 34 95 11 POSTAORESSE: POSTBOKS 88 OEP., 3 OSLO SKA'1TELOVAVOELtNGEN r L. Kongsberg kommune Teknisk sektor Eiendomsskattekontoret v/ Saude 36 KONGSBERG 'I Deres rof. Vår ret. (Bes oppgitt ved svsrl Dato 3957/94 9411827 S RTA/KR a.5.94 DIFFERENSIERTE EIENDOMSSKATTESATSER Det vises til Deres brev av 21. april d.å. Etter eiendomsskatteloven 3 kan det skrives ut eiendomsskatt i områder som "heilt eller delvis er utbygde på byvis", samt for verk og bruk. Eiendomsskatteloven 12 litra e gir kommunestyret hjemmel til å vedta andre skattesatser for områder som er "utbygd på byvis" enn for verk og bruk som ligger utenfor disse områdene. Verk og bruk som ligger innenfor bymessig bebygde områder skal derimot ha samme skattesats som resten av området. Det følger av Ot. prp. nr. 44 for 1974-75 s. 13 at eiendomsskatteloven 12 litra e bare åpner for en red sjo av den ellers alminnelige skattesats. Bestemmelsen gir heller ikke hjemmel til å differensiere skattesatsene for ulike verk og bruk som ligger utenfor tettbygde områder, f. eks. etter deres betydning for den kommunale økonomi. En har ellers merket seg Deres synspunkter angående eiendomsskatteloven 3 annet ledd. Med hilsen G QØt- f/ åre Aasen Tveit (e.f.) txn-f- Rune Tjomsås Andersen