Geologi. E6 Sørfoldtunnelene - Gyltvikvatn tunnel Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Ressursavdelingen GEOL-01

Region nord Ressursavdelingen Geo og lab 2016-07-04 Geologi E6 Sørfoldtunnelene - Gyltvikvatn tunnel Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan EV 6 hp 23, meter 18241, Sørfold kommune Ressursavdelingen 50876-GEOL-01 Statens vegvesen

Oppdragsrapport Nr. 50876-GEOL-01 Geologi Labsysnr. Region nord Ressursavdelingen E6 Sørfoldtunnelene - Gyltvikvatn tunnel Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Geo og lab Postadr. Telefon Postboks 1403 8002 BODØ 02030 www.vegvesen.no UTM-sone Euref89 Ø-N 33 527772-7477922 Oppdragsgiver: Prosjekt E6 Sørfoldtunnelene v/ Knut E Sjursheim 30 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1845 Sørfold Dato: 2016-07-04 Utarbeidet av (navn, sign.) Per Nyberg Antall vedlegg: 4 Antall tegninger: 6 Oppdragsnummer Seksjonsleder (navn, sign.) 50876 Leif Jenssen Kontrollert Viggo Aronsen Sammendrag Statens vegvesen planlegger ny trasé for E6 mellom Megården og Mørsvikbotn i Sørfold kommune. Traseen omfatter bland annet bygging av 10 stk. tunneler. Eksisterende E6 gjennom Sørfold kommune preges av dårlig kurvatur og stigningsforhold og dagens tunneler oppfyller ikke kravene for TEN-T vegnettet som er stilt i tunnelsikkerhetsforskriften. Denne rapport inngår i reguleringsplanen for E6 Sørfoldtunnelene og omfatter Gyltvikvatn tunnel mellom Hjellvika i sør og Gyltvikvatnet i nord med en planlagt lengde på 4485 m. I henhold til NS-EN 1997-1:2004 NA:2008 Eurocode 7 er geoteknisk kategori 2 valgt for tunnelen og forskjæringene. Søndre forskjæring vil ha maksimal høyde på ~12 m og nordre forskjæring på ~16 m nærmest påhuggsflaten. Dominerende bergart langs traseen er glimmerskifer og granatglimmerskifer med varierende sammensetning. Tunnelen er planlagt sikret med konvensjonell sikring som bolt og sprøytebetong. Ved driving forbi antatte svakhetssoner vil det kunne bli behov for armerte sprøytebetongbuer. Skredfarevurderinger er beskrevet i egen skredfaglig rapport. Skredfarevurderinger for påhuggene fra den skredfaglige rapporten er tatt med i denne rapporten. Emneord Tunnel, reguleringsplan

Geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Pålitelighetsklasse (RC/CC) RC1/CC1 RC2/CC2 RC3/CC3 RC4 Kontrollklasse B (begrenset) N (normal) U (utvidet) Skal spesifiseres Kontrollklasse Kategori Omfang B (begrenset) 1 Utføres av den som utførte prosjekteringen. N (normal) 2 U (utvidet) 2 Geologisk rapport nr. 50876-GEOL-01 Konsekvensklasse (CC) Beskrivelse CC1 Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser CC2 Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser CC3 Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Håndbok 016, kap. 0.3.1: Tre pålitelighetsklasser RC1, RC2 og RC3 kan knyttes til CC1, CC2 og CC3. Kollegakontroll, utføres av en annen person enn enn den som utførte prosjekteringen. Utvidet kontroll, utføres av en annen avdeling/instans i etaten enn den som utførte prosjekteringen, eller av Vegdirektoratet. U (uavhengig) 3 Uavhengig kontroll, utføres av et annet firma enn det som utførte prosjekteringen. Kategori Valgt kategori Kontrollklasse Strekning 1 B (begrenset) 2 3 N (normal) U (uavhengig) E6 Sørfoldtunnelene - Gyltvikvatn tunnel Prosjektkontroll Enhet/navn Signatur Dato Begrenset Geo- og laboratorieseksjonen v/ Per Nyberg Digitalt signert av Per Nyberg Per Nyberg Dato: 2016.07.04 10:34:33 +02'00' 2016-07-04 Normal Geo- og laboratorieseksjonen v/ Viggo Aronsen Viggo Aronsen Digitalt signert av Viggo Aronsen Dato: 2016.07.04 13:22:41 +02'00' 2016-07-04 Utvidet/Uavhengig Pålitelighets-/konsekvensklasse 1 2 3 4 Geoteknisk kategori 1 1 Geoteknisk kategori 2 2 Geoteknisk kategori 3 3 Pålitelighetsklasse (CC(RC) Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler 1 2 3 4 Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i områder med kvikkleire eller sprøbruddsmateriale (X) X (X) Fyllinger i sjø, stor fyllingshøyde eller massefortregning (X) X Spunt og støttekonstruksjoner X (X) Bergskjæringer med større høyde enn 10 meter X Grunn- og fundamenteringarbeider og undergrunnsanlegg ved enkle og oversiktlige grunnforhold X (X) Region nord - Ressursavdelingen - Geo og lab Side 2

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 6 1.1 Bakgrunn... 6 1.2 Trasévalg og rapportens innhold... 6 1.3 Linjeføring, standardvalg og tunnel-tverrsnitt... 6 1.4 Geoteknisk kategori... 7 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER... 8 2.1 Tidligere undersøkelser... 8 2.2 Undersøkelser... 8 3 GRUNNFORHOLD... 9 3.1 Topografi... 9 3.2 Løsmasser kvartærgeologi... 9 3.3 Berggrunnsgeologi... 9 3.3.1 Generell geologi... 9 3.3.2 Bergarter... 9 3.3.3 Strukturer; Foliasjon, skifrighet, oppsprekking... 10 3.3.4 Svakhetssoner i berggrunnen... 11 3.4 Vannforhold - hydrologi... 11 3.5 Naturfarer skred... 11 3.5.1 Steinsprang-steinskred... 11 3.5.2 Snø og sørpeskred... 12 3.5.3 Jord- og flomskred... 12 3.5.4 Andre naturfarer... 12 4 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING... 13 4.1 Bergoverdekning... 13 4.2 Bergmassekvalitet... 13 4.3 Svakhetssoner... 13 4.4 Bergspenninger tunnel... 14 Side 3 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 4.5 Naturfare-vurderinger... 15 4.5.1 Steinsprang-steinskred... 15 4.5.2 Snø- og sørpeskred... 15 4.5.3 Jord- og flomskred... 15 4.5.4 Andre naturfarer... 15 4.6 Påhugg... 15 4.6.1 Søndre påhugg, pel 2230... 15 4.6.2 Nordre påhugg, pel 6715... 16 4.7 Sikringsarbeider... 17 4.7.1 Tunnel... 17 4.7.2 Portaler... 20 4.7.3 Forskjæringer:... 20 4.8 Anvendelse av sprengsteinsmassene... 21 5 HYDROLOGISKE HYDROGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING... 22 5.1 Vannforholdene i tunnel... 22 5.2 Vann og frostsikring... 22 5.3 Miljøhensyn... 23 5.4 Vurdering av setningsfare... 23 6 ANBEFALINGER... 24 6.1 Krav til begrensning av vibrasjoner ihht NS8141... 24 6.2 Tetthetskrav til tunnel... 25 6.3 Krav til overvåking av spesielle forhold... 25 6.4 Krav til håndtering av sprengsteinsmasser... 25 6.5 Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen... 26 7 FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER... 27 8 SIKKERHET HELSE ARBEIDSMILJØ (SHA)-FORHOLD... 28 9 REFERANSER... 29 Side 4 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 VEDLEGGSOVERSIKT 1. Foto, 20 sider 2. Sprekkerose og polplott 3. Forklaring strøk/fall stereografisk projeksjon 4. Kartutsnitt fra NGUs berggrunnskart og løsmassekart TEGNINGER Tegning Målestokk Format 01: Oversiktskart 1:50 000 A4 02: Geologisk kart og profil 1:5000 A3-liggende Pel 2230-6715 03: Søndre påhugg, plan og profil 1:1000 A4 04: Nordre påhugg, plan og profil 1:1000 A4 05: Tverrprofil av søndre forskjæring 1:400 A4 06: Tverrprofil av nordre forskjæring 1:400 A4 Side 5 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen planlegger ny trasé for E6 mellom Megården og Mørsvikbotn i Sørfold kommune. Traseen omfatter bland annet bygging av 10 stk. tunneler. Eksisterende E6 gjennom Sørfold kommune preges av dårlig kurvatur og stigningsforhold og dagens tunneler oppfyller ikke kravene for TEN-T vegnettet som er stilt i tunnelsikkerhetsforskriften. Denne rapport inngår i reguleringsplan E6 Sørfoldtunnelene og omfatter Gyltvikvatn tunnel mellom Hjellvika i sør og Gyltvikvatnet i nord med en planlagt lengde på 4485 m. Foreliggende ingeniørgeologiske rapport til reguleringsplan er utarbeidet av Per Nyberg. Håndbok N200 Vegbygging [1] og N500 Vegtunneler [2] er gjeldende for denne rapporten. 1.2 Trasévalg og rapportens innhold Traséen regnes nå som bestemt, evt. bare justeres linjen innenfor få meter (bl. a. for å optimalisere påhuggsområdene) Foreliggende rapport omhandler tunnel og forskjæringer, og inneholder en beskrivelse av de geologiske forholde langs traséen, samt ingeniørgeologiske vurderinger av traséen. Skredfarevurdering av påhuggene er rapportert i egen rapport [3] og vurdering er tatt med i denne rapporten. 1.3 Linjeføring, standardvalg og tunnel-tverrsnitt Tunnelen er planlagt øst for Hjellvika i sør til øst for Gyltvikvatnet i nord. Vegen går inn i terrenget med tosidig forskjæring ved pel 2190. Søndre tunnelpåhugget er planlagt ved ~pel 2230. Tunnelen er rettlinjet frem til ~pel 6110 hvor den går over i høyrekurve med radius 700 m. Tunnelen kommer ut i dagen ved pel 6715 og går derifra i tosidig bergskjæring til pel 7575, deretter er det høyresidig bergskjæring til pel 7625 hvor skjæringen går i null. Vegen planlegges ut i fra klasse H3 med dimensjonerende hastighet på 90 km/t. Tunnelen er planlagt med jevn stigning på 2,19 % fra sør mot nord, med et høybrekk ved ~pel 6713. Side 6 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 Ut fra forventet trafikkmengde, ÅDT = 1500 kjøretøy per døgn i år 2040, havner tunnelen ifølge normalene i klasse B. Tunnelprofil T9.5 er valgt. Rette vegger og teoretisk sprengningsprofil +65 cm utenfor normalprofil. 1.4 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN 1997-1:2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN 1997-2:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver [4, 5] er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2. Vanskelighetsgraden er vurdert til middels for forskjæringene og tunnelen. Dette gir geoteknisk kategori 2. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse og kontrollform er vist på side 2 i rapporten. Tabell 1: Krav til kontrolltiltak relatert til Geoteknisk kategori. Kontroll av Geoteknisk kategori 1 2 3 Tilleggsmålinger der det er aktuelt: Av grunn og grunnvann, Arbeidsrekkefølgen, Utførelse Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Materialenes kvalitet Tegninger, Avvik fra prosjektering, Resultat av målinger, Observasjon av miljøforhold, Uforutsette hendelser. Grunnforhold Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåking Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på Måling av bevegelser og utvalgte punkt analyser av konstruksjon Side 7 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER 2.1 Tidligere undersøkelser Det er utført ingeniørgeologiske vurderinger til forprosjektet/kvu [6]. De ingeniørgeologiske vurderingene til forprosjektet/kvu beskriver eventuelle usikkerheter i forbindelse med påhugg og skredfare langs traseen. Foreløpig berggrunnskart 1:50 000-serien, 2129 I Fauske [7] er tidligere kartlagt av Norges Geotekniske Undersøkelse (NGU), og er benyttet ved de ingeniørgeologiske feltundersøkelsene, se kartutsnitt i figur 1 i vedlegg 4. Kvartærgeologisk kart fra NGU.no er tidligere kartlagt av NGU [8] og er benyttet ved de ingeniørgeologiske feltundersøkelsene, se kartutsnitt i figur 2 i vedlegg 4. 2.2 Undersøkelser I desember 2014 ble det utført innledende ingeniørgeologiske feltundersøkelser hvor påhuggsområdene ble befart. I februar 2015 ble det utført støttekartlegging i nærliggende tunneler langs eksisterende E6. Tunnelene som er brukt ved støttekartlegging er Løkthaugen tunnel, Daumannvik tunnel og Gyltvikvatn tunnel, se tegning 01. I mai 2016 ble det utført ingeniørgeologisk feltkartlegging i forbindelse med at påhugget ble flyttet fra Skjærlia til Hjellvik. Ved de ingeniørgeologiske feltundersøkelsene er kart 1:5 000 benyttet i tillegg til ortofoto, 3D-vegmodell og kart med 1 m koter for å vurdere eventuelle lineamenter. Grunnboringer er utført [9, 10]. I den grad disse har betydning er de brukt. Side 8 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 3 GRUNNFORHOLD 3.1 Topografi Området består av et alpint landskap med djupe daler/fjorder og høye fjell. De høyeste fjelltoppene i området er spisse med bratte fjellsider, mens de lavere fjellene er avrundet etter innlandsisens fremfart. 3.2 Løsmasser kvartærgeologi Terrenget langs traseen varierer mellom blottlagt fjell og ulike typer løsmasseavsetninger, se utsnitt fra NGUs løsmassekart i figur 2 i vedlegg 4. Det søndre påhuggsområdet domineres av humus/torv som avtar lengre opp i lia. Området over tunneltraseen domineres av humus/torv og blottlagt berg, mens det i østre påhuggsområdet domineres av morenemasser. Søndre påhugg ligger under marin grense (MG) mens nordre påhugg ligger over MG. Nærmeste måling er ved Torkeleng øst for søndre påhugg og viser 100 moh., se utsnitt i figur 2 i vedlegg 4. Det er ved grunnboringer påvist kvikkleire i strandsonen langs eksisterende E6 [9]. 3.3 Berggrunnsgeologi 3.3.1 Generell geologi Geologien i Sørfold består i hovedsak av skyvedekken med oppstikkende grunnfjellsvinduer. Bergartene i det undersøkte området tilhører Gasakdekket og består av metamorfe omdannede sedimentær- og størkningsbergarter, antatt vesentlig fra kambrosilurisk tid, skjøvet under den kaledonske fjellkjededanningen for 400 600 millioner år siden. Gasakdekket er videre inndelt i 4 geologiske grupper som er Rødåsgruppen, Torkelenggruppen, Gyltvikfjellgruppen og Bakktindkomplekset. Tunnelen er planlagt å drives gjennom Torkelenggruppen som er en sterkt foldet enhet. 3.3.2 Bergarter Norges geologiske undersøkelse (NGU) har kartlagt bergartene i området, se figur 1 i vedlegg 4. Side 9 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 Bergartene langs tunneltraseen er granatglimmerskifer og glimmerskifer med lag av kvartsitt, kalkglimmerskifer og kalkspatmarmor. Disse er metasedimentære bergarter som er foliert med fin kornstørrelse. Det er i tillegg registrert glimmergneis ved støttekartlegging i eksisterende tunneler. På grunn av foldet bergmasse vil foliasjonen ha varierende strøk og fall langs tunneltraseen, se eksempler i fotoene 3, 4, 5, 8, 9, 10, 11, 16, 17 og 21 samt tegning 02. 3.3.3 Strukturer; Foliasjon, skifrighet, oppsprekking I samband med beskrivelse av strukturene i berget er høyrehåndsregelen benyttet. Det betyr at når man ser i strøkretningen, er fallet ned mot høyre. Med strukturer menes elementer som sprekker, svakhetssoner, folder, lagdeling og lignende som opptrer systematisk i berggrunnen fra mikroskala til flyfotoskala. Den tektoniske foliasjonen og andre strukturgeologiske elementer er å finne i hele området. De opptrer i blotninger på knauser, åser og fjell samt i bergskjæringer og tunneler langs eksisterende veg. Strukturenes utholdenhet varierer. Det er foretatt målinger av strøk og fall på strukturer i eksisterende tunneler i nærområdet av den planlagte Gyltvikvatn tunnel. Sprekkerose og polplott for de registrerte sprekkesettene er vist i vedlegg 2 og på tegning 02. Foliasjonen/skifrigheten F1-F2 er tydelig i alle bergartene langs hele det kartlagte området. Foliasjonen er foldet og følger i omtrent terrenget, det medfører at strøket varierer langs tunneltraseen med ~80 fra sør til nord. I sør er gjennomsnittlig orientering 043 /045 mens den i nord har gjennomsnittlig orientering 122 /051. Sprekkeavstanden langs foliasjonen/skifrigheten varierer i hovedsak mellom 0,1 0,5 m, mens det noen steder er tettere og noen steder lengre mellom sprekkene. Sprekkesett S1 dominerer i de søndre delene av området. Gjennomsnittlig orientering er 151 /090 og sprekkesettet er gjennomsettende. Sprekkeavstanden er 1 - > 2 m. Sprekkesett S2-S4 går igjen i hele området. Gjennomsnittlig orientering er 220 /050-070 men orienteringen varierer litt langs traseen. Strukturen er gjennomsettende. Side 10 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 Sprekkesett S3 går igjen i de nordre delene av området. Gjennomsnittlig orientering er 001 /060. Strukturen er noe gjennomsettende. I tillegg opptrer sporadiske sprekker i det undersøkte området. 3.3.4 Svakhetssoner i berggrunnen Svakhetssoner i berggrunnen sees vanligvis som lineamenter, markerte søkk/kløfter eller daler i terrenget. Ved studie av ortofoto, topografisk kart og feltobservasjoner er det registrert 4 stk. lineamenter krysser planlagt tunneltrasé. Markerte lineamenter langs overflaten er vist på tegning 02. Ved støttekartlegging i eksisterende tunneler langs E6 er det registrert 11 stk. svakhetssoner/slepper med bredde mellom ~0,1-0,5 m, se foto 6, 7, 14, 15, 19 og 20. De registrerte sonene har leirfyll, men materialet er ikke sendt til laboratoriet for videre undersøkelse. Det er ikke utført geofysiske undersøkelser ved noe lineament. 3.4 Vannforhold - hydrologi Det er god bergoverdekning langs tunneltraseen. Ingen vann er registrert over tunneltraseen. 4 stk. bekker krysser tunnelen, se tegning 02. I tillegg vil det flere steder være mindre bekker langs forsenkninger i terrenget ved snøsmelting og regn. 3.5 Naturfarer skred Naturfarer er vurdert i egen skredfaglig rapport [3]. Nedenfor følger oppsummering/ konklusjon fra den skredfaglige rapporten. 3.5.1 Steinsprang-steinskred Aktsomhetskart for steinsprang indikerer ikke skredfare ved søndre påhugg. Ved nordre påhugg viser aktsomhetskart for steinsprang skredfare i en lokal skrent over påhugget. Side 11 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 3.5.2 Snø og sørpeskred Aktsomhetskart for snøskred indikerer ikke skredfare ved søndre påhugg. Ved nordre påhugg viser aktsomhetskart for snø- og sørpeskred at påhugget er i utløpsområde for snøskred. 3.5.3 Jord- og flomskred Aktsomhetskart for jord- og flomskred indikerer ikke skredfare ved noen av påhuggene. 3.5.4 Andre naturfarer Isskjøving i forskjæringene kan forekomme, ellers er det ingen andre naturfarer registrert. Side 12 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 4 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING 4.1 Bergoverdekning Bergoverdekningen er opp imot 500 m på det meste. I hovedsak er overdekningen over 150 m, med unntak av påhuggsområdene. 4.2 Bergmassekvalitet Bergmassekvaliteten er registrert gjennom støttekartlegging i eksisterende E6 Daumannvik-, Løkthaugen- og Gyltvikvatn tunnel i tillegg til bergskjæringer langs eksisterende E6. Hovedbergarten i det kartlagte området er granatglimmerskifer med ganger av kalk og kvarts/pegmatitt. Det er også registrert glimmergneis og kalkspatmarmor, se foto 3 21. Bergmassekvaliteten varierer langs traseen, hvor noen partier er av god kvalitet med lite oppsprekking mens det andre steder er tettere oppsprekking. Observasjoner i felt tyder på at kalkglimmerskiferen er mer oppsprukken enn hva glimmergneisen er. Anleggsteknisk er det moderat forskjell mellom kalkglimmerskiferen og glimmergneisen. I granatglimmerskiferen, der skifrigheten er mest markert og glimmerinnholdet høyest må en være oppmerksom på å forhindre boravvik. Granatglimmerskiferen vil sannsynligvis også være vanskeligere å bore og sprenge enn glimmergneisen. Foliasjonen/skifrigheten F1 vil ha relativt gunstig orientering, tilnærmet vinkelrett på tunneltraseen fra søndre påhugg til ~pel 3500. Deretter dreier foliasjonen/skifrigheten mot sør og stryker tilnærmet parallelt tunneltraseen, se tegning 02. 4.3 Svakhetssoner Det er ikke utført noen geofysiske forundersøkelser i forbindelse med antatte svakhetssoner. Antatte svakhetssoner baserer seg på kartlagte lineamenter og forsenkninger i terrenget. I tillegg til nedenfor nevnte svakhetssoner er det ved støttekartlegging i eksisterende tunneler registrert 11 stk. leirfylte slepper som i hovedsak følger foliasjons-/skifrighetsplanet. Mektigheten på disse er 0,1 0,5 m. Det er ikke sendt leirprøver til laboratoriet for analyse av eventuell svelleleire. Side 13 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 På grunn av at bergmassen er foldet vil det være vanskelig å si eksakt hvor registrerte svakhetssoner vil treffe planlagt tunneltrasé, derfor er de ikke tegnet ut på tegning 02. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av antatte svakhetssoner som krysser planlagt tunnel. Det er knuttet stor usikkerhet med tanke på orientering, bergmassekvalitet og mektighet hos de antatte svakhetssonene. Svakhetssone I: Lineament registrert ved kartstudier. Den antatte svakhetssonens har orientering antas å være 65 /90 når den krysser tunnelen. Bredden er vurdert å være < 5 m i tunnelen. Den antatte svakhetssonen antas å krysse tunnelen mellom ~pel 2360-2370, og sonen har 50 vinkel relativt tunneltraseen, se tegning 02. Svakhetssone II: Bergartsgrense mellom kalkglimmerskifer og glimmerskifer. Sonens orientering er antatt å følge foliasjonsplanet, se tegning 02. Orienteringen på bergartsgrensen antas å være ~50 /50-65 når den krysser tunnelen. Svakhetssonen forventes å krysse tunnelen mellom ~pel 2620-2630. Svakhetssone III: Lineament registrert ved kartstudier. Den antatte svakhetssonens orientering antas å være 35 /90 når den krysser tunnelen. Bredden er vurdert å være < 5 m i tunnelen. Den antatte svakhetssonen antas å krysse tunnelen mellom ~pel 3285-3300, og sonen krysser tunneltraseen vinkelrett, se tegning 02. Svakhetssone IV-a og IV-b: Bergartsgrense mellom glimmerskifer og kalkglimmerskifer. Sonens orientering er antatt å følge foliasjonsplanet, se tegning 02. På grunn av at bergmassen er foldet vil svakhetssonen krysse tunnelen på to steder. Sonen krysser tunnelen i sør mellom ~pel 3135-3145 og her er orienteringen på sonen ~85 /50-65. Lengre nord krysser sonen tunnelen mellom ~pel 6310-6320 og her er orienteringen ~180 /50-65. 4.4 Bergspenninger tunnel Det er ikke utført bergspenningsmålinger i området. Vurderinger knyttet til bergtrykk er basert på topografiske forhold. Det er ikke noen tegn på høye bergspenninger i området. Side 14 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 4.5 Naturfare-vurderinger 4.5.1 Steinsprang-steinskred Skredfaren for steinsprang-steinskred er tilfredsstillende lav ved søndre påhugg. Nordre påhugg har lokale skrenter som må håndteres under anleggsperioden, samt ur ved påhuggsområdet som må fjernes helt eller delvis. Anbefalt minimum 30 m tunnelportal, samt 1 m høy mur langs høyre side av veg i 70 m. 4.5.2 Snø- og sørpeskred Det er vurdert tilfredsstillende lav snø- og sørpeskredfare ved begge påhuggsområdene. 4.5.3 Jord- og flomskred Det er vurdert tilfredsstillende lav jord- og flomskredfare ved begge påhuggsområdene. 4.5.4 Andre naturfarer Ved etablering av forskjæringer og påhugg er det sannsynlig at det vil bli en del is i skjæringene. Før permanent sikring i form av portal eller isnett er på plass, må mulig isskjøving håndteres. 4.6 Påhugg 4.6.1 Søndre påhugg, pel 2230 Søndre påhugg er planlagt ved pel 2230 i den sørøstvendte fjellsiden mot Tørrfjorden, ca. 60 m fra eksisterende E6, se tegningene 02 og 03 samt fotoene 1, 2 og 3. Det blir en tosidig forskjæring med maksimalt ~13 m høyde nærmest påhuggsflaten. Ved påhugget er bergoverdekningen for tunnelen ~5 m i senterlinjen. Bergarten i området er kalkglimmerskifer. Foliasjonen/skifrigheten har orientering SV-NØ med moderat fall mot SØ. Bergoverdekningen øker til ~20 m når man er 30 m inn i tunnelen og ~50 m når man er 100 m inn. Side 15 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 Påhuggsflaten er planlagt vinkelrett mot senterlinjen og med vertikal bergvegg. For presis tunnelkontur skal påhuggsflaten sikres med 2 raster forbolter (spiling), satt fra utsiden. Hvis entreprenøren driver hele tunnelen fra det andre påhugget, må det etableres pilot slik at rigg kommer ut, og deretter forboltes og strosses siste del av tunnelprofilet fra utsiden. Nærmeste bygning er ~150 m fra påhugget. Det er registrert bergblotninger langs eksisterende E6 i nærheten av påhuggsområdet. Portalen blir minimum 17 m lang, hvorav 2 m er kontaktstøp del og 15 m er frittstående del. Portalen blir traktformet og tilbakefylt etter at den er ferdigstøpt. Portalen er noe terreng- og landskapstilpasset [3]. I forbindelse med etablering av påhugget/forskjæringen må løsmasser arronderes med stabil helning eventuelt i kombinasjon med murer. Løsmassemektigheten i påhuggsområdet er ukjent, det anbefales at det utføres boringer eller prøvegravinger i neste planfase. Ved midlertidig fjerning av løsmasser i forbindelse med etablering av påhugg må massene sikres i byggeperioden i og med at permanent løsning er tilbakefylt/tildekt portal. 4.6.2 Nordre påhugg, pel 6715 Nordre påhugg er planlagt nordøst for Gyltvikvatnet ved pel 6715, ca. 90 m øst for eksisterende E6, se tegningene 02 og 04 samt fotoene 22 og 23. Det blir en ensidig bergskjæring med 14 m høyde nærmest påhuggsflaten. Forskjæringen går i null ved ~pel 7615. Ved påhugget er bergoverdekningen for tunnelen 5 m i senterlinjen. Bergarten i området er glimmerskifer med lag av kvartsitt og kalkspatmarmor/kalkspatmarmor. Foliasjonen/skifrigheten har orientering S-N med moderat fall mot SV. Bergoverdekningen øker til ~10 m når man er 30 m inn i tunnelen og ~30 m når man er 100 m inn. Påhuggsflaten er planlagt vinkelrett mot senterlinjen og med vertikal bergvegg. For presis tunnelkontur skal påhuggsflaten sikres med 2 raster forbolter (spiling), satt fra utsiden. Hvis entreprenøren driver hele tunnelen fra det andre påhugget, må det etableres pilot slik at rigg kommer ut, og deretter forboltes og strosses siste del av tunnelprofilet fra utsiden. Side 16 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 Nærmeste bygning er ~300 m fra påhugget. Det er registrert bergblotninger langs eksisterende E6 i nærheten av påhuggsområdet. I terrenget nærmest påhugget er det også registrert bergblotninger. Portalen blir minimum 32 m lang, hvorav 2 m er kontaktstøpt del og 30 m er frittstående del. Portalen blir traktformet og tilbakefylt etter at den er ferdigstøpt. Oppgitt portallengde er kun minimumslengde for å sikre påhugget mot skred/nedfall. Portalen er noe terreng- og landskapstilpasset [3]. I forbindelse med etablering av påhugget/forskjæringen må løsmasser arronderes med stabil helning eventuelt i kombinasjon med murer. Løsmassemektigheten er ukjent, det anbefales at det utføres boringer eller prøvegravinger i neste planfase. Ved midlertidig fjerning av løsmasser i forbindelse med etablering av påhugg må massene sikres i byggeperioden i og med at permanent løsning er tilbakefylt/tildekt portal. 4.7 Sikringsarbeider 4.7.1 Tunnel Klassifiseringen av bergmassen med hensyn til bergsikring er utført i henhold til håndbok N500 vegtunneler [2]. Under driving av tunnelen skal bergmassen kartlegges på stuff ihht. Q-systemet, som grunnlag for å fastslå det endelige sikringsomfanget. Det understrekes at klassifiseringen under er en tolkning basert på eksisterende grunnlag. Grunnlaget for eksisterende klassifisering er tatt fra eksisterende tunneler som ligger opp imot 700 m fra planlagt tunneltrasé, og dermed knyttes en viss usikkerhet til klassifiseringen. Forbolting (spiling) vil være aktuelt ved begge påhuggene for det er ønskelig å trekke påhuggsflatene så langt ut av fjellskråningene som mulig. Eksakt plassering og hvor omfattende forboltingen skal være avgjøres etter at man har fått vurdert bergoverflaten nærmere der den er dekt av løsmasser og etter etablering av forskjæringen/påhuggsflaten. Havarinisjer og nisjer for teknisk rom er tatt med i beregningene av sikringsmengder. Det er tatt utgangspunkt at det bygges 8 stk. havarinisjer og 5 stk. tekniske rom. Side 17 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 Håndbok R761 Prosesskode 1 [11] ble oppdatert i november 2015 og som et resultat av FoU-programmet Varige konstruksjoner åpner den nye håndboken kun for bruk av stålfiber som bergsikring. Side 18 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 Tabell 2. Anslåtte sikringsmengder i E6 Gyltvikvatn tunnel. Sikringsmengde fordeling lengde Antatt Antatt Sikringsmengde Bergklassklasse pr. i av Sikrings- Sikringsmetode Mengde Enhet løpemeter tunnelen tunnelen Spredt bolting 3,1 stk. 4171 stk. A/B C D E/F I II III IV Fiberarmert 30 % 1346 m sprøytebetong B35 E700, 80 mm ned til 2,5 m³ 3364 m³ 2 m over såle Systematisk bolting c/c 2 m 5,2 stk. 12827 stk. Fiberarmert 55 % 2467 m sprøytebetong B35 2,6 m³ 6907 m³ E700, 80 mm ned til såle Systematisk bolting c/c 1,75 m 6,9 stk. 3714 stk. Fiberarmert 12 % 538 m sprøytebetong B35 3,3 m³ 1776 m³ E1000, 100 mm eller mer, ned til såle Systematisk bolting c/c 1,5 m 9 stk. 1211 stk. Fiberarmert sprøytebetong 4,8 m³ E1000, 150 mm eller 3 % 135 m 646 m³ mer, ned til såle Forbolter 3 stk. 404 stk. Armerte sprøytebetongbuer 0,2 stk. 27 stk. Tabell 3: Antatt sikringsmengder fordelt på type for Gyltvikvatn tunnel. Type sikring Mengde 3 m bolt, ø20 mm, fullt innstøpt 20 000 stk. 4 m bolt, ø20 mm, fullt innstøpt 4 000 stk. 6 m forbolt, ø32 mm, fullt innstøpt 700 stk. Fiberarmert sprøytebetong E700 11 000 m³ Fiberarmert sprøytebetong E1000 2 500 m³ Armerte sprøytebetongbuer 40 stk. Side 19 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 4.7.2 Portaler Estimert portallengde (må detaljvurderes på byggeplan) - Søndre påhugg: 17 m, derav 15 m frittstående del og 2 m kontaktstøpt del. - Nordre påhugg: 32 m, derav 30 m frittstående del og 2 m kontaktstøpt del. Lengden av portalen må sees i sammenheng med skredsikring mot steinsprang av påhuggsområdet. Gjelder begge portalene: Den ytterste 1 m av portalen må være fri for løsmasser, jfr. Håndbok N500, kapittel 4.3.2 [2]. Ved utarbeidelse av tegninger må det også utvides ekstra i sprengningsprofilet med 0,5 m de ytterste 3 m for arbeidsrom for kontaktstøpt del av portalen. 4.7.3 Forskjæringer: Sikringsnivå Vurdering av sikringen av forskjæringene er utført etter retningslinjer i håndbok N200 Vegbygging [1]. Fra figur 222.1 står det: «Stabilitet, sikkerhet mot utfall og skred: En skjæring bør bygges slik at man unngår rensk og annen sikring de første 20 årene. Det samme gjelder løsmasse på skjæringstopp.» I denne rapporten påpekes kun sikring av forskjæringene og eventuell arbeidssikring av løsmassene over. For permanent sikring av løsmassene over forskjæringene henvises til geotekniske rapporter, der enten stabile helningsvinkler for arrondering av massene er gitt eller andre spesifikke stabiliseringstiltak. Sikring av forskjæringer Med gjennomsnittshøyder for forskjæringene varierende mellom 5-10 m med maksimal skjæringshøyde opp mot 15 m vil ulike sikringsmetoder være aktuelle. Hovedsikring vil være 3 m lange, ø20 mm gyst bergbolt. Det utelukkes ikke at det vil være behov for noe lengre bolter. På grunn av de lave skjæringshøydene vil det ikke være noe stor behov for steinsprangnett Side 20 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 eller isnett, endelig omfang av steinsprangnett/isnett må tas etter at forskjæringene er sprengt. Foruten bergsikring skal forskjæringene være rensket, utført som maskinell rensk og spettrensk. Etter dette vurderes endelig behov for permanent sikring. For å underlette utførelsen av permanentsikring anbefales det at vurderinger utføres etter hvert som man sprenger seg ned i skjæringen. Det vil også kunne være behov for kompletterende permanentsikring etter at forskjæringene er ferdigsprengt for å ivareta totalstabiliteten. Det påpekes at utførelsen av sprengningsarbeidet vil påvirke det endelige sikringsbehovet. Det er derfor viktig at sprengningen blir utført skånsomt mot det gjenstående berget. Vertikale forbolter vil være aktuelt der kritiske sprekkeplan har fall ut mot vegen, for eksempel ved søndre forskjæring i høyre skjæringsvegg, sett i stigende pelnummerering. I tabell 4 vises anslåtte sikringsmengder for forskjæringene. Tabell 4: Antatt sikringsmengder fordelt på type for forskjæringer. Type sikring Mengde 3 m bolt, ø20 mm, gyst 180 stk. 4 m bolt, ø20 mm, gyst 60 stk. 6 m forbolt, ø32 mm, gyst 50 stk. Fjellbånd 40 m. Plankegjerde («Sognemur»), 1 m høy 40 m. 4.8 Anvendelse av sprengsteinsmassene Det er ikke tatt materialprøver av bergmassen langs planlagt trasé, da bergartene mest sannsynlig ikke egner seg som material i vegbyggingen. Erfaringsmessig vil glimmerrike bergarter og kalkbergarter ikke tilfredsstille krav til bære- eller forsterkningslag. Hvis det ansees som aktuelt å benytte bergmassene til bære- eller forsterkningslag, må styrke- og slitasjeegenskapene undersøkes nærmere ved hjelp av laboratorieanalyser. I første omgang må det utføres analyser for å bestemme Los Angeles-verdi (LA) og Micro Deval-verdi (MD). Dersom materialene tilfredsstiller krav til disse parameterne må det utføres produksjonskontroll iht. håndbok N200 Vegbygging [1]. Vegteknolog bør kontaktes før prøvetaking og ved vurdering av resultater fra laboratorieanalysene. Side 21 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 5 HYDROLOGISKE HYDROGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING 5.1 Vannforholdene i tunnel Overdekningen er opp imot 500 m. Mellom ~pel 2230-2330 og ~pel ~6365 6715 er overdekningen mindre enn 50 m, lengde lik 450 m (10 %). Mellom ~pel 2330 2490 og ~pel 6200 6365 er overdekningen mindre enn 100 m, lengde lik 325 m (7 %). Vannlekkasjer i tunnelen forventes som mindre punktlekkasjer i sammenheng med sprekker og svakhetssoner, samt i påhuggsområdene. Det forventes noe vannlekkasje i forbindelse med mye nedbør og ved snøsmelting, spesielt i begge ender der overdekningen er mindre enn 100 m, ~20 % av tunnellengden. Det er registrert kalkholdige bergarter langs store deler av traseen, og det kan ikke utelukkes at vannførende kanaler påtreffes under driving. 5.2 Vann og frostsikring Vann og frostsikring fastsettes på grunnlag av dimensjonerende frostmengder i håndbok N500 Vegtunneler [2] og håndbok R510 Vann og frostsikring i tunnel [12] samt forventet innlekkasje i tunnelen. Dimensjonerende frostmengde F10, er frostmengden som statistisk sett overskrids en gang pr. 10 år. Tabell 5: Dimensjoneringsgrunnlag for vann- og frostsikring. Parameter Verdi Frostmengde i Sørfold kommune F10 = 18 000 h C Årsmiddeltemperatur i Sørfold kommune 4,0 C Krav til U-verdi 0,7 W/m²K Høydeforskjellen mellom påhuggene på ~90 m kan gi pipe-effekt. Diagram i intern rapport nr. 2301 Frostmengder i vegtunneler [13], gir sammenhenger mellom frostmengder inne i tunneler ved ulike dimensjonerende frostmengder i luft sett opp mot ulike stigningsforhold for tunneler. Stigningsforholdet i Gyltvikvatn tunnel er 2,19 %, se tabell 6. Side 22 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 Tabell 6: Frostmengder i tunnel ved stigning mellom 2-4 % [13]. Lengde inn i tunnel [m] Frostmengde inn i tunnel [h C] 100 15 000 300 12 500 500 9 500 1000 7 000 Det er estimert vann og frostsikring i ca. 1000 m av tunnelen. Sikringsestimat for vann- og frostsikring er vist i tabell 7. Beregningene i tabell 7 har tatt utgangspunkt i at PE-skummet monteres på knøl og føres ned til 0,5 m over overkant vegbane. Sprøytebetongen er beregnet å påføres 0,5 m fra nedre kant på PE-skummet. Tykkelsen på PE-skummet er beregnet til 0,06 m. PE-skummet skal brannsikres med 0,08 m sprøytebetong tilsatt PP-fiber. Tabell 7: Anslåtte mengder PE-skum og brannsikring. Tunnelprofil Lengde i Buelengde Buelengde Brannsikring /m PE-skum tunnelen PE-skum sprøytebetong sprøytebetong [m²] [m] [m] [m] [m²] Sprengningsprofil normalt tverrsnitt 820 20,16 19,16 15 710 14 900 (T9.5) Sprengningsprofil havarinisje (T12.5) 180 (120) 22,86 21,86 2743 2623 Omfanget av vann- og frostsikring må endelig besluttes etter at tunnelen er ferdig drevet og drypp/lekkasjekartlegging er utført. Kartlegging bør skje under forhold med mye nedbør og/eller snøsmelting. 5.3 Miljøhensyn Prosessvannet fra drivingen må håndteres. Utslippstillatelse må søkes hos fylkesmannen og vannet må passere sedimentasjonsbasseng og oljeavskiller før det slippes ut i naturen. Vannkvaliteten skal måles kontinuerlig og tiltak skal iverksettes hvis grenseverdier overskrids. Det forventes ikke så store vanninnlekkasjer at dette vil ha miljømessige konsekvenser i overflaten. 5.4 Vurdering av setningsfare Ikke relevant. Side 23 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 6 ANBEFALINGER 6.1 Krav til begrensning av vibrasjoner ihht NS8141 Vibrasjoner og lufttrykkstøt ved sprengning vil kunne ha påvirkning på bygninger som ligger i nærheten av området hvor det skal sprenges. For å unngå skade på byggverk beregnes vibrasjonskrav målt i mm/s. Krav skal fastsettes etter standard NS 8141. Etter mange merkelige måleresultater og høy grad av uforutsigbarhet ved måling av frekvensveid svingehastighet etter ny NS 8141 [14], har Standard Norge gjeninnført NS 8141 fra 2001 [15] i en overgangsperiode på 3 år, parallelt med den gjeldende, nye utgaven fra 2012. Dette innebærer at fastsettelse av spesifikke grenseverdier for støt og vibrasjoner bør gjøres i henhold til både 2001- og 2012-versjonen av standarden. Byggverk som kan tenkes å bli påvirket av grunnarbeider bør besiktiges før og etter at arbeidet er utført. Standard NS 8141 fra 2001 anbefaler som et minimum besiktigelse av alle - Bygg fundamentert på berg mindre enn 50 m fra tunnel - Bygg fundamentert på løsmasser mindre enn 100 m fra tunnel - Eksisterende E6 Daumannvik-, Løkthaugen og Gyltvikvatn tunneler Siden det ved tunneldriving vil bli omfattende sprengningsarbeider, bør besiktigelse av bygg på større avstander vurderes. Eksisterende skader på murer og annen fundamentering bør dokumenteres ved hjelp av foto. Under arbeidet med byggeplan/konkurransegrunnlag må det gjennomføres beregning av rystelseskrav i henhold til standarden for disse bygningene/ konstruksjonene. Det anbefales at besiktigelse og beregninger gjennomføres av en uavhengig tredjepart. Ved søndre påhugget ligger nærmeste bygninger ~150 m fra planlagt sprengningssted og ved nordre påhugget ligger nærmeste bygninger ~350 m fra planlagt sprengningssted. Det er ved grunnboringer påvist kvikkleire langs strandsonen ved søndre påhuggsområdet. Side 24 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 I den grad betongkonstruksjoner i forbindelse med Tørrfjord bru er etablert før sprengning ved søndre påhugg bør disse hensyntas mht. sprut og sprengningsvibrasjoner. Da det er påvist materialer med sprøbruddsegenskaper i området må det beregnes rystelseskrav iht. NS8141-3 fra 2014 som omtaler virkning av vibrasjoner fra sprengning på utløsning av skred i kvikkleire [16]. Standardens krav skal følges ved sprengning av forskjæringer og påhugg i dette området. Maksimal tillatt grenseverdi Vf=45 mm/s. Det skal måles i minst tre punkter som er plassert etter hverandre på en rekke mot sprengningsstedet. Målingene skal utføres i bakken over eller i selve kvikkleireforekomsten. Det er også viktig at forekomsten av sprøbruddsmateriale ikke utsettes for tilleggsbelastninger som utkast fra sprengning. Det forutsettes at det dekkes med matter og at spesiell forsiktighet utvises ved skyting av pilotsalve. Det må på utarbeides en instruks og et opplegg rundt problemstillingen til konkurransegrunnlaget i tillegg til tett oppfølging i byggefasen. 6.2 Tetthetskrav til tunnel Det er ikke noen bygninger eller setningsømfintlige konstruksjoner over tunneltraseen, og dermed settes ikke noe behov for tetthetskrav i tunnelen. Tunnelen kommer drives med stigning fra sør mot nord, dermed vil tunnelen dreneres naturlig. Hvis tunnelen blir drevet fra nord mot sør må vann sannsynligvis pumpes ut fra stuff i driveperioden. 6.3 Krav til overvåking av spesielle forhold Det er ikke noe spesielle forhold som krever overvåking ved driving av Gyltvikvatn tunnel. 6.4 Krav til håndtering av sprengsteinsmasser Bergarten/mineralsammensetningen i Gyltvikvatn tunnel tilsier ikke noen spesiell behandling når den skal deponeres. Side 25 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 6.5 Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen Kompetanse for ansvarlig ingeniørgeolog under byggefasen må ha minimum 3-5 års relevant erfaring med tunneloppfølging/bergsikring. Prosjektet anbefales å tilknytte kontrollingeniører som følger entreprenørens skift. Disse bør som minimum ha gjennomført videreutdanningskurs i ingeniørgeologi ved NTNU eller tilsvarende. Kompetanse hos kontrollingeniørene skal godkjennes av ansvarlig ingeniørgeolog. For hver salve skal det gjennomføres byggherrens halvtime med geologisk kartlegging og beregning av Q-verdi for beslutning av permanent sikringsomfang. Ansvarlig ingeniørgeologi skal påse at det blir utarbeidet ingeniørgeologisk sluttrapport for tunnelprosjektet. All geologisk data som erholdes fra salvekartleggingene samt utført og kontrollert bergsikring skal legges inn i Novapoint tunnel. Personer som utfører geologisk kartlegging på stuff, samt gjennomfører vurdering av permanent sikring må inneha følgende innsikt/kompetanse: - Erfaring med geologisk kartlegging og kartlegging etter Q-metoden [17] - Erfaring med og kjennskap til relevante metoder for bergsikring. - God kunnskap om innholdet i ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan/byggeplan, samt utførte grunnundersøkelser. - God kunnskap om innholdet i håndbok N500 Vegtunneler [2] og teknologirapport 2538 Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler [18] - Kjennskap til prosjektets risiko- og sårbarhetsanalyse. Side 26 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 7 FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER Geologisk kartlegging Supplerende kartlegging av berggrunnen samt sprekker og diskontinuiteter langs hele strekningen til byggeplanen/konkurransegrunnlaget Laboratorieanalyse av leirslepper Leirprøver fra svakhetssoner som er registrert i eksisterende tunneler anbefales å sendes til laboratorium for å undersøke om det er svelleleire. Grunnboringer Totalsonderinger ved påhugg for å sjekke løsmassemektighet og dermed optimalisere påhuggsplassering og prosjektere eventuell sikring av løsmasser på skjæringstopp. Karst-/Grottekartlegging Vurdering av kartlegging langs kalkstripene i terrenget for å undersøke grotteforekomst i området. Dette kan sees i sammenheng med annen karstgrotte-kartlegging i området. Vurdering av steinsprangfare Detaljert vurdering av steinsprangfare i forbindelse med etablering av nordre påhugget. Sonderboring fra stuff Sonderboring fra stuff før driving inn i antatte svakhetssoner Side 27 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 8 SIKKERHET HELSE ARBEIDSMILJØ (SHA)-FORHOLD Det er ikke påvist spesielle forhold som skulle avvike fra konvensjonell tunneldrift. Nedenfor følger en del forhold som likevel kommenteres. Listen er ikke uttømmende. Ved tunnelpåhugg med løsmasser over må løsmassene arbeidssikres under anleggsarbeidene frem til portalene er ferdigbygget og tilbakefylt. Flere steder vil det være løsmasser eller løse steiner/blokker oppå bergskjæringene. Disse må renskes eller sikres under anlegget. Med eksisterende bergskjæringer og tunneler langs trafikkert veg og sprengning inntil, må disse bergskjæringene og tunnelene holdes under oppsikt og renskes for å forhindre uønsket nedfall. Side 28 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 9 REFERANSER 1. Statens vegvesen (2014): Håndbok N200 Vegbygging. 2. Statens vegvesen (2014): Håndbok N500 Vegtunneler. 3. Statens vegvesen. Skred. E6-Hp23-25 Sørfoldtunnelene. Tunneler og bergskjæringer skredfarevurderinger til reguleringsplan. 50821-GEOL- 05. 24.06.2016 4. Norsk Standard (2008): NS-EN 1997-1+NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. 5. Norsk Standard (2008): NS-EN 1997-1+NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. 6. Statens vegvesen. Ingeniørgeologi. E6-Hp23-25 Sørfoldtunnelene. Ingeniørgeologisk rapport til KVU. Sveis: 2014052050, 14.10.2014. 7. Norges Geologiske Undersøkelse (2004): Berggrunnskart Fauske 2129- IV M 1:50 000, http://www.ngu.no 8. Norges Geologiske Undersøkelse: Kvartærgeologisk kart fra http://www.ngu.no 9. Statens vegvesen. Geoteknikk. Datarapport Tørrfjorden bru og fyllinger Hjellvik. 50828-GEOT-07, 30.05.2016. 10. Statens vegvesen. Geoteknikk. Data- og vurderingsrapport Fyllinger og deponiområde Gyltvikmoen Øvre Kvarv. 50828-GEOT-09, 31.05.2016. 11. Statens vegvesen (2014): Håndbok R761 Prosesskode 1. 12. Statens vegvesen (2014): Håndbok R510 Vann og frostsikring i tunnel. 13. Statens vegvesen (2002): Intern rapport nr. 2301 Frostmengder i vegtunneler. Side 29 av 30

Geologisk rapport til reguleringsplan nr. 50876-GEOL-01 14. Norsk Standard (2001): NS8141:2001 «Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. 15. Norsk Standard (2013): NS8141-1:2012 + A1:2013 «Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 1; Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. 16. Norsk Standard (2014): NS8141-3:2014 «Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 3: Virkning av vibrasjoner fra sprengning på utløsning av skred i kvikkleire.» 17. Norges Geotekniske Institutt (2013): Bruk av Q-systemet. Bergmasseklassifisering og bergforsterkning. 18. Statens vegvesen (2010): Teknologirapport 2538 Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler. Side 30 av 30

Granatglimmerskifer Glimmerskifer med lag av kvartsitt og kalkglimmerskifer/kalkspatmarmor Foto 1: Oversiktsbilde Gyltvikvatn tunnel (www.norgei3d.no) Foto 2: Oversikt søndre påhugg (www.norgei3d.no) FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 3[PN_2852]: Bergskjæring rett nedfor planlagt søndre påhugg. Den planlagte vegen kommer ligge ovenpå bergskjæringen. Bergarten er glimmerskifer. FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Gyltvikvatn tunnel 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 / Veg i dagen / Tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 4[PN_0923]: Tatt i eksisterende E6 Daumannvik tunnel ved søndre påhugget. Hovedoppsprekkingen er langs foliasjonsplanet. Bergarten er kalkglimmerskifer med kvartsganger langs foliasjonsplanet. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 5: Bergartsprøve fra eksisterende E6 Daumannviktunnelen. Bergartsprøven er tatt 75 m inn i eksisterende tunnel og bergarten er en finkornet kalkglimmerskifer. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 6[PN_0931]: Enkelte leirfylte og vannførende slepper med bredde 10-20 cm krysser eksisterende E6 Daumannvik tunnel. Sleppene følger foliasjonsplanet. Foto tatt 125 m inn i eksisterende tunnel. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 7[PN_0929]: Detaljfoto leirsleppe i eksisterende E6 Daumannvik tunnel som følger foliasjonen. Foliasjonen har orientering 124 /045 her. Foto tatt 125 m inn i eksisterende tunnel. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 8[PN_0932]: Bergmassen er foldet med kvartsslirer/-ganger. Noen steder vil dette påvirke stabiliteten da kileutfall er observert langs kvartsgangene. Foto tatt 150 m inn i eksisterende Daumannvik tunnel. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 9[PN_0937]: Videre nord i eksisterende E6 Daumannvik tunnel minker oppsprekkingen langs foliasjonsplanet. Bergarten er kalkglimmerskifer. Foto tatt 420 m inn i eksisterende tunnel. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 10: Bergartsprøve 2 fra eksisterende E6 Daumannvik tunnel, tatt 420 m inn i tunnelen. Bergarten er kalkglimmerskifer. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 11[PN_0942]: Foto tatt 640 m inn i eksisterende Daumannvik tunnel. Bergmassen er mer oppsprukken og preges av gjennomsettende sprekkesett som medfører kileutfall. Sprekkeflatene er glatte med et tynt oksidert sprekkefyll. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 12[PN_0944]: Tatt i eksisterende E6 Løkthaugen tunnel ved søndre påhugg. Bergmassen er tett foliert og sterkt foldet. Bergarten er kalkglimmerskifer. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 13[PN_0946]: Sprekkesettene danner kiler, spesielt i høyre vegg. Foto er tatt 70 m inn i eksisterende Løkthaugen tunnel. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 14[PN_0948]: Full utstøping i eksisterende E6 Løkthaugentunnelen. Orientering på antatt svakhetssone er 112 /54. Videre er det montert brannsikret PE-skum. Foto tatt 100 m inn i tunnelen. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 15[PN_0950]: Detaljfoto av sleppe/svakhetssone omtalt i foto 16. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 16: Hovedbergart i Søndre deler av Løkthaugentunnelen. Bergarten er kalkglimmerskifer med vekslinger av kvartsbånd. Foto 17: Bergartsprøve av kvartsgang. Bergarten gir litt utslag på saltsyre. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 18[PN_0952]: Bergmassen er mindre oppsprukken langs foliasjonsplanet og virker mer solid. Foto er tatt 140 m inn i eksisterende Løkthaugen tunnel. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 19[PN_0953]: Oppsprukket berg med slepper/svakhetssoner som krysser. Sonene har omtrent samme orientering; 64 /50. Q-verdi i sideliggende berg er 1-4 (sikringsklasse III). Foto tatt 175 m inn i Løkthaugen tunnel. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 20[PN_0955]: Sideberget er mer kompetent, men enkelte svakhetssoner krysser fortsatt eksisterende E6 Løkthaugen tunnel. Denne sonen er 1-2 m bred og har oksidert sulfidfyll. Orientering 126 /60. Foto tatt 250 m inn i Løkthaugentunnelen FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 21[PN_0957]: Bergarten veksler mellom glimmergneis og glimmerskifer i de nordligste delene eksisterende Løkthaugentunnelen. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foto 22: Oversiktsbilde over nordre påhugg fra 3D-modell. Foto 23: Nordre påhugg fra 3D-modell. FOTO 50876-GEOL-01 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE / Veg i dagen / Tunnel Gyltvikvatn tunnel 2016.06.30 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Foliasjon F1 40-50 S2 45-55 S1 80-90 Figur 1: Polplott for søndre del av planlagt Gyltvikvatn tunnel. Foliasjon F1 40-50 S2 45-55 Figur 2: Sprekkerose for søndre del av planlagt Gyltvikvatn tunnel. S1 80-90 Sprekkerose og Polplott 50876-GEOL-01 VEDLEGG 2 E6 SØRFOLDTUNNELENE Gyltvikvatn tunnel 2016.06.01 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

S3 60-70 S4 65-75 Foliasjon F2 40-60 Figur 3: Polplott for nordre del av planlagt Gyltvikvatn tunnel S3 60-70 S4 65-75 Foliasjon F2 40-60 Figur 4: Sprekkerose for nordre del av Gyltvikvatn tunnel. Sprekkerose og Polplott 50876-GEOL-01 VEDLEGG 2 E6 SØRFOLDTUNNELENE Gyltvikvatn tunnel 2016.06.01 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

VEDLEGG 3: FORKLARING STRØK/FALL - STEREOGRAFISK PROJEKSJON Strøk/fall Strøk-/fallmålinger, ser man langs strøkretningen, faller planet ned til høyre. Orientering av strøkretning gjøres i grader, dvs. 0 til 360. Fall angis i grader, dvs. 0 til 90. Strøk retning N65 Ø med fall 70 mot S angis kun: 65 / 70. Storsirkel Skjæringslinje mellom det målte planet og nedre halvkule projisert i ekvatorplanet (papirplanet). Sprekkerose Lengden på aksene viser hvor hyppig sprekkene forekommer i de forskjellige sprekkesett, mens bredden angir innen hvilket retningsområde sprekkenes strøk i et bestemt sett varierer. Stereonett Stereonett er projeksjonen av nedre halvdel av en kuleflate (Schmidt). Resultatene av en slik strøk- og fallmåling gjengis som et punkt i stereonettet. Dette punktet viser det målte plans orientering i rommet. En kan tenkte seg det målte plan plassert gjennom sentrum av kulen. Planets normal gjennom kulens sentrum skjærer den nedre halvkulens overflate i et punkt som projiseres på ekvatorplanet (papirplanet). Et plan som ligger vannrett vil ha en normal som står loddrett og projiseres i stereonettets sentrum. Et plan som står loddrett vil ha en normal som skjærer kuleflaten ved ekvator og dermed ligge i sirkellinjen på stereonettet. FORKLARING STRØK OG FALL 50876-GEOL-01 VEDLEGG 3 E6 SØRFOLDTUNNELENE Gyltvikvatn tunnel 2016.06.01 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

1. Granatglimmerskifer 2. Glimmerskifer med lag av kvartsitt, kalkglimmerskifer og kalkspatmarmor Figur 1: Berggrunnskart fra www.ngu.no. Beskrivelse bergarter fra www.ngu.no: # Bergartsbeskrivelse Dekkeenhet Geologisk gruppe 1 Granatglimmerskifer Gasakdekkekomplekset 2 Glimmerskifer med lag av kvartsitt, kalkglimmerskifer og kalkspatmarmor Gasakdekkekomplekset Torkelenggruppen BERGRUNNS- OG LØSMASSEKART 50876-GEOL-01 Vedlegg 4 E6 SØRFOLDTUNNELENE Berggrunns- og løsmassekart fra NGU Gyltvikvatn tunnel 2016.06. Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Figur 2: Løsmassekart med marin grense fra www.ngu.no. BERGRUNNS- OG LØSMASSEKART 50876-GEOL-01 Vedlegg 4 E6 SØRFOLDTUNNELENE Berggrunns- og løsmassekart fra NGU Gyltvikvatn tunnel 2016.06. Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Gyltvikvatn tunnel Løkthaugen Tunnel Daumannvik tunnel E6 Sørfoldtunnelene Gyltvikvatn tunnel Tegning 0 kart 14.01.2016 Målestokk 1:50000 Statens vegvesen

90 9 74 5,3 fil 671 ro - p rofil 0 p 20 11 100 e nj 11 t li nje ar St tt li Slu