Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk



Like dokumenter
Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Reduserte lystgassutslipp ved økologisk landbruk? - Muligheter og utfordringer. Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Agronomi-lystgass-kretsløp

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Avd. Sunndalsøra Avd Elnesvågen Avd. Valldal Avd. Volda. Hovsvegen 25 Felleskjøpet Boks 123 Boks 340

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Bioforsk Rapport. Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for husdyrgjødsel. Vol. 4 Nr.

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling og jordsmonn

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst

Effekt av gjødsling og kjørebelastning

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Klimagasser fra norsk landbruk

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

KARBONLAGRING I JORD

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov Hans Stabbetorp

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Lærdom fra «Nitratprosjektet»

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Sissel Hansen. Økologisk landbruk, en del av løsningen for et bærekraftig samfunn?

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Steinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk,

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

Drøvtyggere og klimagasser

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

God agronomi er godt klimatiltak

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Landbrukets bidrag i klimasammenheng

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Framtidig klimautvikling

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Økt matproduksjon på norske ressurser

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Avrenning av næringsstoff frå landbruket

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa?

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

Hva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø?

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet

Jordbrukets klimagassutslipp

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad

God agronomi er godt klimatiltak

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Transkript:

Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak for bedre utnytting av tilført nitrogen På gården I samfunnet

Nitrogentilførsel til jordbruket N-nedfall Biologisk nitrogenfiksering

Nitrogentilførsel til jordbruket N-nedfall Innkjøpt fôr Biologisk nitrogenfiksering NH 4 NO 3 Annet

Nitrogeneksport fra jordbruket

Handelsbalanser oppgitt i kg N per daa på gårdsnivå (N innkjøpt N solgt i produkt) for gårder med melkeproduksjon i grovfôrdistrikt Nitrogen solgt Østlandet andre bygder Jæren Vestlandet Trøndelag andre bygder Nord-Norge Melk 2,1 4,1 2,6 2,3 2,0 Kjøtt 0,9 1,5 0,9 1,0 0,7 Korn 0,2 0,1 0,2 0,5 0,0 Nitrogen kjøpt Kraftfôr + anna fôr 7,3 14,4 9,9 8,4 8,4 Gjødsel 11,3 17,5 12,0 10,6 8,8 Handelsbalanse N u/kjøpt gjødsel 4,2 8,7 6,3 4,5 5,6 Handelsbalanse N m/kjøpt gjødsel 15 26 18 15 14 Basert på NILF sine dekningsbidragskalkyler 2007

Nitrogenbalanse på melkeproduksjonsbruk i Møre og Romsdal Midsund Fræna Gjemnes Surnadal Rindal Snitt Nitrogen solgt 5,4 4,8 3,6 5,7 4,1 4,7 Nitrogen kjøpt Kraftfôr 7,3 6,4 5,8 7,4 6,3 6,6 Gjødsel 8,7 13,5 12,7 11,2 11,7 11,6 Handelsbalanse N 12 18 18 16 17 16 Kg importert N per kg N i melk/kjøtt 4,0 5,4 6,0 4,5 5,1 5,0 Etter Arnar Lyche 2010

Tilførsler av nitrogen i form av mineralog husdyrgjødsel for hvert felt og år. Fra nedbørfelt i JOVA-programmet, etter Øgaard 2008

Nitrogentap i jordbruket Innkjøpt fôr N-nedfall N 2 O NH 3 NH 3 NO+N 2 O + N 2 Biologisk nitrogenfiksering NH 4 NO 3 Annet Vraket fôr Utvasking Erosjon Overflateavrenning

Noen konsekvenser av nitrogen på avveie Forsuring av jord og vann Økte ozonmengder i troposfæren (nær bakken) Nedbryting av ozon i stratosfæren Global oppvarming (N 2 O) Redusert biodiversitet Eutrofiering av innsjøer og elver Økning av nitratinnhold i grunn- og overflatevann

Lystgass (N 2 O) dannes ved overskudd av lett tilgjengelig nitrogen og mangel på oksygen Måling av N 2 O-utslipp fra eng på Nordmøre Foto Alena Gibalova

Vanlig nitrogengjødsel 4 års eng 2009

N 2 O utslippshastighet sommer 2009 og 2010

N 2 O utslippshastighet sommer 2009 og 2010

Picture organic field 2009 2010 Økologisk jorde, 2. års eng 2009

Intensiverering av husdyrproduksjonen ved hjelp av innkjøpt fôr gir: Større N-overskudd Lavere N-effektivitet Større fare for N-forurensning (Bleken, Steinshamn og Hansen 2005) Struktur i jordbruksproduksjonen en utfordring Fordeling mellom landsdeler og innafor bygdelag

Men, det er ikke alltid mulig å dyrke korn

Påstand: Intensiverering av husdyrproduksjonen ved hjelp av større areal gir: Lengre kjøreveier o Ujevn spredning av husdyrgjødsel Lavere N-effektivitet Større fare for N-forurensning Struktur og effektivitetskrav i jordbruksproduksjonen en utfordring

Eksempel på skiftekart på et melkebruk på Møre

Mulige tiltak for å redusere N-tap på gårdsnivå Jord - Bedre drenering - Unngå jordpakking - Kalking - Unngå erosjon Gjødsling - God utnytting av: Avling - Husdyrgjødsel - Kunstgjødsel - Ta vare på N i grønngjødsel og planterester - Redusere tap fra høsting til fôrbrett

Faktisk og anbefalt gjødsling Resultater fra 250 kornskifter på Østlandet i årene 1990-1999 (Riley m.fl. 2002) Kornavling (kg/daa) 600 500 400 300 200 100 0 Gjødsling ut over anbefaling Kornavling Tørkeår 25% 18% 18% 13% 8% 8% 11% 7% 6% 1% 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 År 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 kg N/daa

2500 2000 N 2 O-utslipp fra eng med ulik drenering µg N 2 O-N m -2 h -1 l 1500 1000 3 tcattle slurry 7 kg N 1 2 3 4 5 6 7 8 9 500 0 6 May 2010 14 May 21 May 2010 4 June 10 June 17 June 2010 7 July 15 July -500

N 2 O utslippshastighet sommer 2009 og 2010

God utnytting av husdyrgjødsel God fordeling Mellom jorder, På jordet Gunstig spredetidspunkt I vektsesongen, Gunstige værforhold Rask nedmolding åker Gunstig spredemåte i eng Ta hensyn til N i husdyrgjødsel ved beregning av øvrig N-gjødsel

Mulige tiltak for å redusere N-kostnad på samfunnsnivå - punkter til debatt: Mat Jord - Redusert matkasting - Produksjon av planter til mat der det er mulig - Redusert andel kjøtt i dietten - Kjøttproduksjon på lokale ressurser - Melk og drøvtyggerkjøtt på grovfôr - Utnytt utmarka der det ligger til rette for det - Vilt - Unngå nedbygging av god matjord - Stimuler til matproduksjon i småhager

N-kostnaden forholdet mellom tilførsel av nitrogen og nitrogen i produkt Hvete = 3 Melkeprodukt = 14 Kjøtt = 21 Marina Bleken and Lars Bakken (1997)

Bonde og Landbrukspolitikk - Oppretthold den agronomiske kompetansen i landbruket - Mer positiv fokus på bonden som forvalter av jord og natur - Gjør det økonomisk mulig/ lønnsomt for bonden å ta miljømessige hensyn i drifta Premiering av fokus på miljø - Bedre redskap til å evaluere miljøeffekter på egen gård - Balanser nitrogen og andre næringsstoff - Utslipp av drivhusgasser - Pesticidrester - Oppmuntre den delen av økologisk landbruk som jobber for økologisk landbruk som en miljømessig spydspiss - Unngå effekten av høy produktpris i forhold til pris på kunstgjødsel - Subsidier til forbedret drenering i stedet for nydyrking?

Takk for oppmerksomheten