Nettverksmøte med Trafikkverket 27 og 28 november 2013 Velkommen Roald Aabøe
Statsbudsjettet for 2014 Prop. 1 S fra OED Side 11 Side 121
Statsbudsjettet for 2014 Prop. 1 S fra Samferdselsdepartementet Side 44-45 Side 70-71 Side 127 Side 152-153 Side 160-162 Side 205-206 Side 209
Vegdirektør Gustavsen tordnet mot uerfarne geotekniske rådgivere på norske anleggsprosjekter. Leder for Bygg, anlegg og samferdsel i Norges Geoteknisk Institutt (NGI), Ørjan Nerland, forteller overfor Byggeindustrien at selv om Gustavsen har rett i flere av observasjonene sine, er det ikke så lett som at rådgiverne bare kan skjerpe seg
Mens det i dag utdannes rundt 20 geotekniske ingeniører i året, ble det bare utdannet rundt en femtedel av dette antallet for 20 år siden. Kvaliteten på de nyutdannede ingeniørene i dag er høyere enn den var for 20 år siden, men i dag har vi mange juniorer og for få seniorer til å følge dem opp. De erfarne geoteknikerne er overbelastet. RIF-ekspert og COWI-geotekniker Guro Brendbekken: Det totale volumet av oppgaver til geotekniske ingeniører har økt kraftig. I tillegg til en økning i antall og størrelse på samferdselsprosjekter, har kommunene fått øynene opp for utfordringer tilknyttet skredfare og nedbør, og har øket sin etterspørsel etter geoteknikere. (NVE) blitt mer aktive pådrivere overfor kommunene i forbindelse med byggesaker i potensielt skredfarlige områder. NVE trekker også på de geotekniske miljøene i rådgiverbransjen for å utføre skredfarekartlegging i større grad enn tidligere, sier hun. Samtidig med dette, forteller Brendbekken, trådte nye regler i kraft i år om obligatorisk uavhengig geoteknisk kontroll på alle byggeprosjekter klassifisert i prosjektklasse to eller tre, noe som også vil øke etterspørselen etter geoteknisk kompetanse voldsomt framover
Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred Tordensky (Jonas Fjeld) «.Du er aleine - nå igjen. Festen er over, veien er stengt. Huset mørklagt, reisen slutt. alle er borte..»
http://tv.nrk.no/serie/d agsrevyen/nnfa1909191 3/19-09- 2013#t=14m33s
Hilde raser over landet november 2013
Havtemperaturen øker Totalt: 40-80 cm i 2100 kan bidra 15-25 cm dette århundre Breene smelter kan bidra ~20 cm dette århundre Iskappene smelter kan bidra 5 til 40+ cm i dette århundre (stor usikkerhet og størst effekt i tropene)
Havnivå Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende
Aftenposten 21. nov. 2011 Samarbeid på tvers av etater for å finne løsninger på felles utfordringer Felles satsing på utvidelse av hydrologiske og meteorologiske stasjoner Sterk IT-utvikling (databaser, modell- og beslutningsverktøy, varslingsportal, App) Ny måte å formidle på og bruk av nye kommunikasjonskanaler Oppbyggingen av en nasjonal varslingstjeneste for jordskredvarsling er et pionerarbeid: Norge er et av de første land i verden som utvikler en slik operativ tjeneste.
Jordskredvarslingen er offisielt etablert og operativt fra 21. oktober 2013 Foto: S. Myrabø Foto: A. Taurisano Foto: NTB Scanpix
Et godt samarbeid på tvers av etater
Slik vurderes og varsles jordskredfare: Metodikk er basert på terskelverdier for vanntilførsel og tilstand i bakken; Hovedprinsippet er at varsler utstedes når en kombinasjon av terskelverdier overskrides (faglig vurdering); Hvor våt/bløt/tørr/frosset er bakken? Hvor mye vann skal ned i bakken neste 3 døgn? Bruker observasjoner og prognoser Snøsmelting Regn Markvann Grunnvann Tele Vannføring
Hvorfor jordskredvarsling? Fysisk sikring krever mye planlegging og er kostnads- og tidkrevende Varsling i forkant av og under situasjoner er et beredskapsverktøy Relevant og oppdatert informasjon er avgjørende for god håndtering av situasjonen
Beslutningsverktøyet Xgeo.no Samarbeid
Varselet sendt 28 t på forhånd
Foto VG Foto NTB scanpix Foto Dagbladet Og slik ble det Torsdag 23.05 fra kl. 7 Foto NTB scanpix
Statens vegvesen Observasjoner fra geologer og entreprenører Initiativ, dataflyt og finansiering Foto: SCANPIX Felles satsing på styrka observasjonsnett Foto: SVV Foto: SVV Norges vassdrags- og energidirektorat
Satelittdata Gode resultater av å bruke interferometrisk analyse av radarsatellittbilder (kalt InSAR) for å kartlegge ustabile fjellmassiver. InSAR-bilder gir svært detaljert informasjon om bevegelse på millimeternivå, og i flere prosjekter er resultater fra satellittdata verifisert med andre målinger (fx gps) og disse har svært godt sammenfall. Analysene av InSAR-data har ført til at man har oppdaget flere nye områder utsatt for fjellskred. Eksempel på ustabile fjellområder er vist i figuren under, røde områder i øvre høyre hjørne og et mindre område i nedre venstre hjørne.
Satelittdata (2) Disse dataene i seg selv kan gi oss svært nyttig informasjon om årsaker til skredproblemer og hvordan disse bør angripes, og det kan være nyttig informasjon dersom det skal bygges veg/konstruksjoner nedenfor ustabile områder. - I tillegg ser vi at analyse av disse bildene kan gi informasjon om setninger på veg. Dette ser man i de tre markeringene i bildet under. Dette er imidlertid et svært høyoppløselig bilde som må kjøpes av kommersielle aktører. - Med bakgrunn i Copernicus-programmet og oppskyting av Sentinel-1a i 2014, jobber Statens vegvesen, Jernbaneverket og NVE sammen med Norsk Romsenter for å se hvilke muligheter som kommer og hvordan den store tilgangen av satellittdata fremover kan utnyttes.
Stengte veger i 2011