Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40 stasjoner i utvalgte bekker og elver. Det samme året undersøkte NIVA v/ Therese Fosholt Moe de samme stasjonene for begroingsalger og heterotrof begroing. Målet med undersøkelsene har vært å vurdere eutrofieringstilstanden (forurensning fra næringssalter) i de utvalgte vannforekomstene, og å klassifisere økologisk tilstand etter vannforskriften. Resultatene vil brukes i den videre forvaltningen av vassdragene. Avrenning fra jordbruksarealer og forurensning fra private avløp er blant de viktigste forurensningskildene i vannområdet. Vannområdet er i ferd med å utarbeide en tiltaksplan for spredte avløp. Tiltaksplanen inneholder bl.a. sonekart over høyt prioriterte og lavere prioriterte områder. Stasjonene som ble undersøkt i 2016 befinner seg i de høyest prioriterte sonene resultatene fra undersøkelsene er derfor nyttige for det videre arbeidet etter tiltaksplanen. Resultatene fra undersøkelsen av begroingsalger er beskrevet i en egen NIVA-rapport, som kan leses på http://www.vannportalen.no/vannregioner/trondelag/vannomrader/nordrefosen/publikasjoner/. I dette notatet sammenfattes resultatene fra undersøkelsen av kjemiske støtteparametere (vannprøvene som kommunene har samlet inn) med resultatene fra undersøkelsen av begroingsalger. Stasjoner og parametere Tabell 1 viser de ulike stasjonene som ble undersøkt, parametere, og antall prøvetakinger for de kjemiske støtteparametere. I tillegg til Tot-P, Tot-N og TKB ble vannprøvene også analysert for kalsium (Ca), farge og total organisk karbon (TOC). I noen tilfeller ble vannprøvene også analysert for suspendert stoff (SS), som gir informasjon om leirpåvirkning. Kalsium, farge, TOC og suspendert stoff gir informasjon om vanntype (se Vedlegg 1). Det er ulike grenseverdier for fosfor, nitrogen og begroingsalger for ulike vanntyper. Overvåkningsveilederen til vannforskriften anbefaler en prøvetakingsfrekvens for kjemiske støtteparametere på 12-24 ganger i året. Datagrunnlaget er ganske varierende fra kommune til kommune. Datagrunnlaget fra Osen, Roan og Ørland er svært begrenset, mens for lokaliteter i Bjugn og Åfjord er datagrunnlaget bedre. Tabell 1: Oversikt over stasjoner og parametere. For Tot-P, Tot-N og TKB er antall prøvetakinger angitt. Osen kommune Vassdrag Lokalitetsnavn Vann-nett ID Steinsdalselva Antall prøvetakinger Begroingsalger/ heterotrof begroing Torsteinengbekken 137-0-R 3 X Bekk ved Engan 137-0-R 2 X Steinsdalselva ved 137-39-R 1 Engan Skippelva 137-13-R 3 X Steinsdalselva midtre 137-39-R 3 X Grytelva 137-0-R 3 X Sørmelandselva, nedre del 137-99-R 3 X
Steinsdalselva, nedre 137-39-R 3 X Tilløpsbekker til Osen (Grovla) 137-57-R 3 Hofstadelva Litlelva 136-51-R 2 X Hofstadelva, nedre 136-54-R 2 X Straumselva, nedre 136-23-R 2 X Prestelva 136-25-R 2 X Bekk ved Hagadalen 136-49-R 2 X Bekk ved Nordsjøen 136-49-R 2 X Bekk ved Utro 136-40-R 2 Bekk ved Kvennaparten 135-125-R 6 X Bekk ved Moan 135-125-R 6 X Dalabekken 135-125-R 6 X Stordalselva Svabekken 135-125-R 6 X Liabekken 135-125-R 6 Stordalselva midtre 135-124-R 6 X Stordalselva nedre del 135-36-R 6 X Hubekken nedre 135-89-R 6 X Bekk ved Monstad 135-89-R 6 Hellemsbekken 134-77-R 9 X Steinvikbekken 134-78-R 9 X Eidselva 133-28-R 6 X Volldalsbekken 6 X Eidsvatnet Furunes meieri 6 X 133-61-R Skavdalsbekken 6 X Bekk fra Setermyra 6 X Botngårdselva Haugaelva 134-25-R 9 X Botngårdselva 134-64-R 9 X Klakksbekken 134-81-R 9 X Dalabekken v/ 133-66-R 2 X Karlsenget Dalabekken o/ samløp 133-66-R 3 X Balsnesvassdraget Stamselva Dalabekken o/ samløp 133-66-R 3 X Røstadelva Røstadelva 133-68-R 3 X Stamselva 133-66-R 3 Biskopsbekken 133-64-R 3 X Vikkanalen 133-64-R 2 *Kun prøver fra september til desember Roan kommune Åfjord kommune Bjugn kommune Ørland kommune*
Resultater Klassifiseringsveilederen til vannforskriften (02:2013) beskriver hvordan vannforekomsters økologiske tilstand skal klassifiseres på bakgrunn av ulike kvalitetselementer og parametere. I hovedtrekk gjelder følgende retningslinjer: Klassifiseringen gjøres hovedsakelig ut i fra biologiske kvalitetselementer, med fysiskkjemiske parametere (som nitrogen og fosfor) som støtteparametere. I dette tilfellet er det altså begroingsalger som er det viktigste kvalitetselementet i klassifiseringen. Dersom begroingsalgene angir dårligere enn god økologisk tilstand benyttes ikke resultatene fra de kjemiske støtteparameterne i klassifiseringen Dersom begroingsalgene angir god eller svært god økologisk tilstand sees dette i sammenheng med de kjemiske støtteparameterne; dersom de kjemiske støtteparameterne indikerer dårligere enn god økologisk tilstand kan vannforekomstens økologiske tilstand nedgraderes til moderat. Tabell 2 gir oversikt over resultatene for total nitrogen, total fosfor og begroingsalger, samt en helhetlig vurdering av den økologiske tilstanden basert på disse eutrofieringsparameterne. Datagrunnlaget for de kjemiske støtteparameterne er til dels svært mangelfullt. Den helhetlige klassifiseringen er derfor basert på en del skjønn. Kun for Åfjord og Bjugn er total fosfor og total nitrogen benyttet i totalvurderingen av økologisk tilstand. For de øvrige kommunene er det altså begroingsalgene alene som definerer økologisk tilstand. I en del vannforekomster ble det kun samlet tinn kjemiske vannprøver, og ikke gjort undersøkelser av begroingsalger. Her der det en kombinasjon av parameterne total fosfor og total nitrogen som bestemmer den økologiske tilstanden. Termotolerante koliforme bakterier inngår ikke som et kvalitetselement i vannforskriften, og benyttes derfor ikke til å klassifisere økologisk tilstand. Dette er allikevel en nyttig parameter. Tabell 3 viser resultatene for TKB, samt klassifisering av tilstanden etter SFT-veileder 97:03. Fargekodene betyr følgende: blå = meget god, grønn = god, gul = mindre god, oransje = dårlig, rød = svært dårlig. Tabellen oppgir 90-persentiler fra målingene. Som tabell 3 viser, er det høye nivåer av tarmbakterier mange steder. Dette kan skyldes både avrenning av husdyrgjødsel og utslipp av sanitært avløpsvann. Mange av bekkene er små, og dermed sensitive for slike påvirkninger. Noen av bekkene kan nærmest beskrives som drensgrøfter i jordbruksområder, og resultatene er derfor ikke overraskende. Om vinteren er avrenningen fra jordbruksarealer mindre. Det er derfor interessant å sammenlikne vinterverdier med sommerverdier. Dette kan gi et visst bilde på hvor mye forurensing som stammer fra gjødsling og overflateavrenning og hvor mye som stammer fra avløp. Konsentrasjonen av næringsstoffer og TKB varierer også mye etter vannføring. Lite vannføring i små bekker om sommeren gir gjerne høye konsentrasjoner.
Tabell 2: Resultater fra prøvetaking av nitrogen og fosfor, og sammenstilling med resultater fra undersøkelse av begroingsalger. Ørland kommune Bjugn kommune Åfjord kommune Roan kommune Osen kommune Vassdrag Stasjon Tot-P Tot-N Begroingsalger Økologisk tilstand Steinsdalsel Torsteinengbekken 15 0,33 God God va Bekk ved Engansveien 17 0,55 God God Hofstadelva Stordalselva Steinsdalselva ved Engansveien 8 0,18 - Svært god Skippelva 8 0,13 Svært god Svært god Steinsdalselva midtre 8 0,19 Svært god Svært god Grytelva 9 0,17 Svært god Svært god Sørmelandselva 9 0,12 Svært god Svært god Steinsdalselva nedre 0,17 God God Grovla 32 0,80 Moderat Moderat Litlelva 13 0,17 Svært god Svært god Hofstadelva nedre 9 0,16 God God Straumselva nedre 12 0,28 God God Prestelva 22 0,60 - God Bekk ved Hagadalen 22 0,64 Moderat Moderat Bekk ved Kiran 156 0,71 - Dårlig Bekk ved Utro 220 2,55 - Svært dårlig Bekk ved Kvennaparten 22 0,58 God God Bekk ved Moan 50 2,65 Moderat Moderat Dalabekken 70 1,08 Moderat Moderat Svabekken 47 1,33 God Moderat Liabekken 272 2,12 - Svært dårlig Stordalselva midtre 13 0,18 Svært god Svært god Stordalselva nedre 12 0,29 Svært god Svært god Hubekken 45 0,95 Moderat Moderat Bekk ved Monstad 90 1,20 - Dårlig Hellemsbekken 39 1,14 Moderat Moderat Steinvikbekken 40 0,72 Moderat Moderat Eidsvatnet Eidselva 53 0,59 Moderat Moderat Balsnesvass draget Volldalsbekken 78 1,32 God Moderat Furunes meieri 453 4,72 Moderat Moderat Skavdalsbekken 49 1,37 Moderat Moderat Bekk fra setermyra 160 1,78 Moderat Moderat Haugaelva 0,25 Svært god Svært god Botngårdselva ved Ishallen 12 0,34 God God Klakksbekken 39 0,63 Moderat Moderat Dalabekken ved Karlsenget 17 1,50 God God Dalabekken o/ samløp stamselva 37 2,30 Moderat Moderat Dalabekken o/ samløp Røstadelva 39 1,93 Moderat Moderat Røstadelva nedre 68 4,00 Moderat Moderat Stamselva 26 1,07 - Moderat Biskopsbekken 67 4,97 - Svært dårlig Vikkanalen 115 6,15 - Svært dårlig
Tabell 3: Resultater fra prøvetaking av TKB, med klassifisering etter SFT-veileder 97:03 Ørland kommune Bjugn kommune Åfjord kommune Roan kommune Osen kommune Vassdrag Stasjon TKB (pr 0 ml) Steinsdalselva Torsteinengbekken 50 Bekk ved Engansveien 140 Steinsdalselva ved Engansveien 3700 Skippelva 83 Steinsdalselva midtre 5 Grytelva 398 Sørmelandselva 166 Steinsdalselva nedre 330 Grovla 5380 Hofstadelva Litlelva 660 Hofstadelva nedre 211 Straumselva nedre 314 Prestelva 348 Bekk ved Hagadalen 227 Bekk ved Kiran 82 Bekk ved Utro 993 Stordalselva Bekk ved Kvennaparten 940 Bekk ved Moan 575 Dalabekken 865 Svabekken 1600 Liabekken >15000 Stordalselva midtre 112 Stordalselva nedre 4 Hubekken >12400 Bekk ved Monstad 9800 Hellemsbekken 4750 Steinvikbekken 2700 Eidsvatnet Eidselva 305 Volldalsbekken 2455 Furunes meieri 4850 Skavdalsbekken 2550 Bekk fra setermyra 2155 Haugaelva 188 Botngårdselva ved Ishallen 42 Klakksbekken 00 Balsnesvassdraget Dalabekken ved Karlsenget 40 Dalabekken o/ samløp stamselva 549 Dalabekken o/ samløp Røstadelva 551 Røstadelva nedre 1165 Stamselva 51 Biskopsbekken 498 Vikkanalen 00
Vedlegg 1: Vanntyper ID vannnett Stasjonsnavn Ca (mg/l) Farge (mg Pt/L) SS (mg/l) TOC (mg/l) Vanntype Vanntype nr 133-61-R Volldalsbekken 9 135 19 17 moderat kalkrik, 8 133-61-R Furunes meieri 20 138 36 19 kalkrik, 133-61-R Bekk fra setermyra 24 2 5 21 kalkrik, 133-61-R Skavdalsbekken 12 151 3 16 moderat kalkrik, 8 133-28-R Eidselva 77 37 11 moderat kalkrik, 8 134-78-R Steinvikbekken 11 51 14 moderat kalkrik, 8 134-77-R Hellemsbekken 16 52 6 moderat kalkrik, 8 134-64-R Botngårdselva ved 3 81 4 kalkfattig, 6 Ishallen 134-25-R Haugaelva 1 84 3 kalkfattig, 6 134-81-R Klakksbekken 8 3 moderat kalkrik, 8 136-40-R Bekk ved Utro 120 71 8 16 sjøpåvirka, kalkrik, 136-25-R Prestelva 12 28 4 4 moderat kalkrik, klar 7 136-49-R Bekk ved Hagadalen 9 30 3 5 moderat kalkrik, 8 136-49-R Bekk ved Kiran 90 50 35 11 kalkrik,, sjøpåvirka 136-23-R Straumselva nedre 3 21 2 3 kalkfattig, klar 5 136-51-R Litlelva 2 20 3 3 kalkfattig, klar 5 136-54-R Hofstadelva nedre 2 22 3 3 kalkfattig, klar 5 135-124-R Stordalselva midtre 3 20 2 2 kalkfattig, klar 5 135-125-R Liabekken 14 54 49 11 moderat kalkrik, 8 135-125-R Svabekken 11 62 6 8 moderat kalkrik, 8 135-125-R Dalabekken 11 62 8 7 moderat kalkrik, 8 135-125-R Bekk ved Moan 11 26 26 3 moderat kalkrik, klar 7 135-125-R Bekk ved 9 52 4 3 moderat kalkrik, 8 Kvennaparten 135-36-R Stordalselva nedre 2 28 12 3 kalkfattig, klar 5 135-89-R Hubekken 13 74 4 8 moderat kalkrik, 8 135-89-R Bekk ved Monstad 57 55 23 5 sjøpåvirka, kalkrik, 133-66-R Dalabekken o/ samløp 40 5 7 13 kalkrik, Røstadelva 133-66-R Dalabekken o/ samløp Stamselva 26 99 4 12 kalkrik, 133-66-R Dalabekken ved 14 69 3 8 moderat kalkrik, 8 Karlsenget 133-66-R Stamselva 35 128 7 14 kalkrik, 133-68-R Røstadelva nedre 4 61 2 12 kalkrik,, 133-64-R Vikkanalen 160 34 3 12 sjøpåvirka, kalkrik, 133-64-R Biskopsbekken 120 47 12 sjøpåvirka, kalkrik, 137-13-R Skippelva 2 33 2 5 kalkfattig, 6 137-39-R Steinsdalselva 137-39-R Steinsdalselva nedre 7 29 4 5 moderat kalkrik, klar 7
137-39-R Steinsdalselva midtre 2 32 5 kalkfattig, 6 137-39-R Steinsdalselva ved 2 16 2 3 kalkfattig, klar 5 Engansveien 137-99-R Sørmelandselva 1 25 3 4 kalkfattig, klar 5 137-0-R Bekk ved Engansveien 17 30 13 moderat kalkrik, 8 137-0-R Grytelva 2 38 2 5 kalkfattig, 6 137-0-R Torsteinengbekken 6 41 4 8 moderat kalkrik, 8 137-57-R Grovla 20 49 4 13 kalkrik,