Studieplan. Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom

Studieplan Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Vedtatt av Styremøte, 28.08.2012

INNHOLD 1 INNLEDNING 3 1.1 Samfunnsutfordringer 3 1.2 Verdiforankring 4 1.3 Studieplanen ved Høyskolen Diakonova 4 1.4 Studiets overordnete mål 5 1.5 Relevant kompetanse og forventet læringsutbytte 5 2 HØYSKOLEN DIAKONOVA 7 2.1 Omfang og organisering av studiet 7 2.2 Pedagogiske metoder 8 2.3 Bruk av IKT 9 2.4 Praksisstudier 9 2.4.1 Mål for praksisstudier 9 2.4.2 Rammer 10 2.4.3 Studiekrav knyttet til praksisstudier 11 2.4.4 Kriterier for vurdering praksisstudier 11 2.4.5 Innfrielse av kriterier for bestått praksisstudier 11 2.4.6 Bruk av lærerveileder 13 2.4.7 Praksissted og praksisveileder 13 2.5 Regler ved fravær 13 2.5.1 Fravær fra teoriundervisning 13 2.5.2 Fravær fra praksisstudier 14 2.5.3 Fravær fra eksamen 14 2.5.4 Vurderingsform 14 2.6 Utdanningsplan 14 3 STUDIETS MODULER 17 3.1 Modul 1 Kreftsykepleiens fundament 17 3.2 Modul 2 Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft I 19 3.3 Modul 3 Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft II 23 3.4 Modul 4 Kreftsykepleie i et samfunnsperspektiv 26 4 VEDLEGG TIL STUDIEPLANEN 31 2

1 INNLEDNING Diakonova er en frittstående, selveiet stiftelse innen Den norske kirke. Høyskolen tilbyr bachelorgradsstudium i sykepleie, videreutdanninger i sykepleie henholdsvis til pasienter med kreftsykdom, nyresykdom, hygienesykepleier og helsesøsterutdanning, studium i kristen sjelesorg, årsstudium i diakoni og et mastergradsstudium i diakoni i samarbeid med Det Teologiske Menighetsfakultetet. Høyskolen har også kurs og etterutdanningsvirksomhet. Høyskolen Diakonova har drevet Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom som deltidsutdanning siden høsten 2000. Heltidstilbud ble etablert i 2005. 1.1 Samfunnsutfordringer Det lever for tiden over 173 000 mennesker i Norge som har, eller har hatt, kreft. Antallet nye årlige krefttilfeller er om lag 27 520 (Kreftregisteret, 2009), og vil øke betraktelig i de neste årene. Økningen i kreftforekomst kan særlig relateres til høyere gjennomsnittsalder og det faktum at risikoen for å utvikle kreft tiltar med økende alder. Stadig flere overlever kreft, og over halvparten av kreftpasienter lever etter 5 år (Nasjonal strategi for kreftområdet 2006-2009, Helse- og omsorgsdepartementet). Helsepersonell er helsetjenestens viktigste ressurs. Det å sikre tilstrekkelig kvalifisert personell på alle nivåer i helsetjenesten for å imøtekomme de fremtidige behovene, er en stor samfunnsmessig utfordring. Parallelt med et økende antall krefttilfeller, skjer det en rask faglig utvikling innen forebygging og behandling. Den medisinske og tekniske utvikling har gjort at flere kreftformer i dag kan kureres, og omtrent halvparten av dem som får kreft vil bli helbredet. Kunnskaper om rehabilitering etter en kreftsykdom både fysisk, psykisk og sosialt, er nødvendig. Dette innebærer store krav og utfordringer til leger, sykepleiere og annet helsepersonell. Kreftsykepleiere ivaretar en viktig oppgave i kreftomsorgen og følger pasienten gjennom ulike faser av en kreftsykdom. Sykepleiernes oppgaver har endret seg som følge av nye metoder både innen kirurgi, stråle- og cytostatikabehandling. Dette innebærer sykepleiefaglige utfordringer blant annet knyttet til oppfølging av pasienten i en stadig mer krevende og komplisert behandlingssituasjon. Kreftsykepleier har en sentral funksjon overfor de pasienter som ikke blir helbredet fra sin sykdom og hvor døden er uunngåelig. Å gi tilfredsstillende sykepleie i livets sluttfase, krever betydelige kunnskaper og erfaring i å reflektere over etiske problemstillinger og dilemmaer. 3

Kreftsykepleier må forstå betydningen av og bidra til samhandling og kontinuitet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, samt andre aktører. God fagkompetanse er et viktig grunnlag for å utvikle et godt tverrfaglig samarbeid og nye samhandlingsformer. Brukermedvirkning er vesentlig og det er en utfordring å hjelpe pasientene til å leve et så normalt liv som mulig. Støtte til pårørende vil ofte innebære hjelp til pasienten. Fagutvikling og forskning er nødvending for å sikre kreftpasienter sykepleie av god kvalitet, og kreftsykepleier skal bidra til å identifisere behov for kvalitetsforbedringer og til at forskning integreres i praksis. Kreftsykepleier skal også sørge for at kunnskap formidles til pasienter, pårørende og annet helsepersonell (jfr. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.1999). 1.2 Verdiforankring Høyskolen Diakonova er verdiforankret i den kristne tro og diakoni med kjærlighet som drivkraft. Diakonovas fire kjerneverdier er helhetlig menneskesyn, menneskets iboende verdighet, barmhjertighet og solidaritet. Høyskolen ønsker gjennom de ulike studietilbud å stimulere studentene til en økt verdibevissthet slik at det å forholde seg til hele mennesket med barmhjertighet og solidaritet, og verne om menneskets verdighet, utgjør en naturlig del av yrkeskompetansen. Norge er blitt et multikulturelt samfunn. Dette utfordrer helsetjenesten fordi nye befolkningsgrupper bringer nye helseutfordringer, og i kritiske faser i menneskers liv er det viktig at ansatte i helsevesenet har høy kompetanse i forhold til spørsmål som berører kultur, tro og verdier. Her vil den diakonale kompetansen være et særlig viktig bidrag. Studentene blir gjennom studiet ved Diakonova utfordret til refleksjon omkring spørsmål vedrørende samfunnets og den enkeltes verdier. 1.3 Studieplanen ved Høyskolen Diakonova Studieplanen beskriver bakgrunn og innhold for videreutdanningen i sykepleie til pasienter med kreftsykdom. Studiet gir 60 studiepoeng og gjennomføres som et deltidsstudium over to år, eller som et heltidstudium over ett studieår. Studiet bygger på Rammeplan og Forskrift for videreutdanning i kreftsykepleie, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet (1.desember 2005). 4

1.4 Studiets overordnede mål Studenten skal i løpet av studiet utvikle en handlingskompetanse til å utøve kreftsykepleie og ivareta pasienter med kreft og deres pårørende på en forsvarlig måte i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Kreftsykepleieren skal ved sine helsefremmende, forebyggende, behandlende, lindrende, rehabiliterende og habiliterende funksjoner ivareta den kreftsyke i alle aldre og i alle faser av sykdommen. Det krever kunnskaper om ulike kreftsykdommer, årsaksforhold, symptomer, diagnostikk og relevante behandlingsformer. Det er også nødvendig å ha kunnskap om hvilke bivirkninger som kan oppstå ved behandling og hva som kan gjøres for å forebygge eller lindre disse. Forsknings- og erfarings basert kunnskap er sentrale kunnskapsformer, samtidig som brukerens / pasientens kunnskap og livserfaring må etterspørres og vektlegges. God kreftsykepleie fordrer en personlig faglig kompetanse. Utdanningen er opptatt av at studentene skal utvikle en verdibevissthet som innebærer en bevissthet om eget livssyn og moralske forpliktelse i møte med andre mennesker, samt en respekt for andres verdier og livssyn. 1.5 Relevant kompetanse og forventet læringsutbytte Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom er regulert gjennom Lov om Universiteter og Høyskoler av 1.april 2005 og følger bestemmelser gitt i Rammeplan og forskrift for Videreutdanning i kreftsykepleie fastsatt 1. desember 2005 av Utdanningsog forskningsdepartementet. Studieplanen følger nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt 20. mars 2009 av Kunnskapsdepartementet. Rammeplanen for videreutdanninger i kreftsykepleie stiller krav om minimum 2 års klinisk praksis etter gjennomført bachelorgradsstudium. Det er ønskelig at søkere i sin kliniske praksis har erfaring fra arbeid med pasienter med kreftsykdom. Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker å utøve sykepleie til mennesker som er rammet av kreft og å bistå deres pårørende i og utenfor institusjon på alle nivåer i helsetjenesten. Studenten skal etter fullført utdanning ha tilegnet seg følgende kompetanse i form av læringsutbytte: Kunnskap Har avansert kunnskap om begreper og teorier som gir forståelse for sykepleie som fag, profesjon og vitenskap 5

Har inngående kunnskap om kreftsykdommer, behandlingsformer, symptomlindring og organisering av behandlingstilbudet Har kunnskap om samhandling i et forebyggende, rehabiliterende, behandlende og lindrende perspektiv på tvers av faggrupper og nivå Har videreutviklet sine pedagogiske kunnskaper, og har kunnskap om ledelsesprinsipper og organisering av helsetjenesten Har kunnskap om den sosial- og helsepolitiske utviklingen i helsetjenesten Ferdigheter Kan utøve avansert klinisk sykepleie til pasienter med kreft i alle faser av kreftsykdommen Kan arbeide selvstendig i møte med de ulike behov hos den alvorlig syke og pårørende uansett kulturbakgrunn, tro og verdier Har avansert etisk handlingskompetanse i sykepleie til pasienter med kreft og deres pårørende Kan anvende avansert kunnskap i kommunikasjonsprosessen med pasient og pårørende Kan vurdere og initiere samhandling i et forebyggende, rehabiliterende, behandlende og lindrende perspektiv på tvers av faggrupper og nivå Kan arbeide kunnskaps- og verdibasert med utgangspunkt i pasientens aktuelle behov og ressurser Kan bidra aktivt i kvalitetsutviklingsprosjekter under veiledning Generell kompetanse Har en faglig og etisk bevisst holdning til pasienter med kreft og deres pårørende preget av solidaritet, innlevelse, samarbeid og profesjonalitet Har vilje til å videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som kreftsykepleier og bidra til nytenkning og videreutvikling innen faget Har en åpen holdning til andre yrkesgrupper og tar selvstendig initiativ til tverrfaglig samarbeid 6

2 HØYSKOLEN DIAKONOVA 2.1 Omfang og organisering av studiet Studiet har en normert studietid på 40 uker, fordelt på 28 uker (heltid) / 13 uker (deltid) teoretiske studier og 12 uker praksisstudier. Forventet arbeidsmengde for studiet totalt er 1600 timer, fordelt på 2 semestre på heltid eller 4 semestre på deltid. Studiet er inndelt i 4 moduler som til sammen utgjør 60 studiepoeng. Modulene beskriver de ulike hovedemner. Forhold knyttet til alder, kjønn, kulturelle forskjeller, ulike faser av kreftsykdommen og omsorg for pårørende integreres kontinuerlig, men presenteres også som egne temaer. Modul 2 og 3 hører faglig sett sammen da det i klinisk praksis er glidende overganger mellom kurasjon og palliasjon. Modulinndelingen er imidlertid gjort av pragmatiske hensyn for å få en jevn fordeling av studiepoeng. Modulene er ikke identiske med semestrene. Innholdet i modulene vil spres gjennom alle semestrene for å få en naturlig integrasjon av fagstoffet og en god studieprogresjon. Høyskolen er i henhold til lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 ansvarlig for at undervisningen ivaretas av undervisningspersonale med formell og reell kompetanse innen de aktuelle fagområdene. Undervisningen vil være basert på det fremste innen forskning og erfaringskunnskap på det aktuelle fagfeltet. Praksisveiledning vil bli gitt av kvalifiserte spesialsykepleiere med oppdatert kunnskap på det aktuelle felt, og med pedagogiske kvalifikasjoner i veiledning. Modul 1 Kreftsykepleiens fundament (15 sp.) Kurs 1: Sykepleieteori, vitenskapsteori og etikk (9,5 sp.) Kurs 2: Kommunikasjon og psykologiske emner (5 sp.) Skriftlig gruppeoppgave i etikk (0,5 sp.) Modul 2 Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft I (15 sp.) Kurs 1: Pasienter med kreft (3 sp.) Kurs 2: Kreftsykdom og behandlingsformer (2,5 sp.) Skriftlig individuell oppgave i stråle /-eller cytostatikabehandling (0,5 sp.) Praksisstudier 6 uker (9 sp.) Modul 3 Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft II (15 sp.) Kurs 1: Følger av sykdom og behandling - rehabilitering (3. sp.) Kurs 2: Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt (2,5 sp.) Skriftlig individuell oppgave i lindrende behandling (0,5 sp.) 7

Praksisstudier 6 uker (9 sp.) Modul 4 Kreftsykepleie i et samfunnsperspektiv (15 sp.) Kurs 1: Forebygging av kreft (0.5 sp.) Kurs 2: Fagutvikling, pedagogikk og ledelse (0.5 sp.) Kurs 3: Tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid (0.5 sp.) Kurs 4: Prioritering og regelverk i helsevesenet (0.5 sp.) Fordypningsoppgave (13 sp.) 2.2 Pedagogiske metoder Studie- og arbeidsmåtene gjenspeiler det syn på kunnskap og læring som fremkommer i idégrunnlaget for Høyskolen Diakonova. Metoder velges ut fra læringsstoffets egenart. Studentaktive metoder som stimulerer til selvstendighet og kritisk tenkning vil være sentrale. Det legges stor vekt på å integrere teori og praksis. Studentenes erfaringer fra sykepleiepraksis vil derfor bli trukket inn i undervisningen. De pedagogiske metodene vil variere med forelesninger med dialog, grupper, rollespill, selvstudier og praksisstudier. Undervisning Aktuelle metoder i undervisningen er studentframlegg, prosjektarbeid, forelesninger, dialog i klasse og praktiske øvelser. Forelesningene er ressursforelesninger som skal gi utdyping i sentrale temaer. Veiledning Veiledning skal hjelpe studentene til faglig og personlig vekst. Gjennom fordypning i sykepleiepraksis siktes det mot en videreutvikling av faget og integrering av ny kunnskap i det kliniske omsorgsarbeidet. Gjennom veiledningsgrupper kan studenten arbeide med erfaringer fra tidligere praksis med pasienter med kreft og med studierelaterte erfaringer. Gruppearbeid Studenten skal delta aktivt i studiegrupper. I studiegruppene vil studenten arbeide med kommunikasjon og samhandling, pedagogiske metoder, problemløsning, ledelse, kvalitet, saksbehandling og vurdering. Hensikten med gruppene er å utvikle verdier, holdninger, kunnskap og ferdigheter som er relevant for praktisk yrkesutøvelse. 8

Selvstudium Det forventes stor grad av selvstudier. Det forventes at studentene kan lese og forstå engelsk språklig litteratur. Artiklene er tilgjengelig online eller i biblioteket. 2.3 Bruk av IKT Studenter ved Høyskolen Diakonova er knyttet til It s learning. For å kunne nyttiggjøre seg It s learning, må studentene disponere PC med internett-tilgang. Pedagogiske metoder i studiet vil innebære bruk av informasjonsteknologi. Det er viktig at studentene aktivt bruker internett / e-post i forhold til litteratursøking og som et hjelpemiddel til å holde kontakt med hverandre gjennom studieukene. Det legges opp til diskusjonsgrupper på nettet. Søking etter litteratur i databaser og kritisk vurdering av denne, samt å finne og bruke pålitelig informasjon vektlegges. Andre pedagogiske metoder vil bli vurdert og prøvd ut underveis ut i fra hva som er faglig mulig og hensiktsmessig. Det er et mål å tilrettelegge for så optimale læresituasjoner som mulig og samtidig være fleksibel med hensyn til tid og sted for læringen. 2.4 Praksisstudier Målet med praksisstudier er at studenten utvikler handlingskompetanse innen kreftsykepleie. Studentene må kunne reflektere ut fra ulike kunnskapskilder, ta beslutninger og handle på grunnlag av gjennomtenkte alternativer. Kompetanse i kreftsykepleie blir utviklet gjennom øvelse og refleksjon. Den personlige faglige kompetansen en kreftsykepleier skal ha, er uttrykt i mål og læringsutbyttet for studiet. 2.4.1 Mål for praksisstudier Etter avsluttede praksisstudier har studenten i følge Forskrift til rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet: Fått erfaringer med og utviklet kompetanse i kreftsykepleie i forhold til hyppig forekommende kreftsykdommer, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner. 9

Under kyndig veiledning praktisert og videreutviklet sine kunnskaper, holdninger og ferdigheter i direkte samhandling med pasienter. Tilegnet seg yrkesspesifikke kunnskaper, holdninger og ferdigheter i samarbeid med kreftsykepleiere og annet helsepersonell. Fått innsikt i kommunehelsetjenestens sykepleie til pasienter med kreft. 2.4.2 Rammer Praksisstudiene utgjør 18 studiepoeng, det vil si 12 uker av studietiden. 6 uker av praksisstudiene er på avdeling som gir stråle- og cytostatikabehandling. De resterende 6 uker av praksisstudiene er i hjemmesykepleien og / eller institusjon med hovedfokus på forebygging, rehabilitering og palliativ behandling og sykepleie. Praksisstudiene har 40 timers uke. Alle praksisstudier er veiledet og obligatoriske. Studenten vurderes ut fra individuelle mål og læringsutbyttet av praksisveileder og veileder fra høyskolen. Praksisstudiene vurderes til bestått / ikke bestått. Studenten skal planlegge praksisstudiet og skrive individuelle læringsutbyttebeskrivelser uti fra forventet læringsutbytte for praksisstudiet, praksisstedets egenart og egne læringsbehov. Studentens læringsutbyttebeskrivelser skal godkjennes av høyskolens veileder og brukes aktivt i studentens selvvurdering og i sluttvurdering sammen med veilederne. Ellers forventes det at studenten: Tar initiativ til målsamtale med praksisveileder innen 3 dager etter påbegynte praksisstudier. Er aktiv og tar initiativ til å lære. Utarbeider arbeidsplan og vaktplan for praksisperioden. Forbedereder seg til veiledningssamtaler. Melder fra til praksisstedet ved sykdom eller annet fravær (Studentreglement 7, 8, 15). Høyskolen disponerer studieplasser. Om studentene har egne ønsker, må det søkes spesielt om dette og praksisstedet skal godkjennes av høyskolen. Praksisstudier skal ikke gjennomføres på egen arbeidsplass, Studentreglementet 8-1 og (1). 10

2.4.3 Studiekrav knyttet til praksisstudier I forbindelse med praksisperiodene skal studenten levere følgende skriftlige studiekrav: Praksisperiode 1: Individuelle læringsmål og en skriftlig oppgave knyttet til pasient som får strålebehandling eller cytostatikabehandling, evt. begge typer behandling. Praksisperiode 2: Individuelle læringsmål og en skriftlig oppgave knyttet til Palliativ behandling og sykepleie 2.4.4 Kriterier for vurdering av praksisstudier Vurderingen av praksisstudiet skjer i forhold til mål og læringsutbyttebeskrivelser for utdanningen, praksisstedets egenart og studentens egne læringsbehov. Veileder fra Høyskolen har ansvar for vurderingen. Praksisveileder har ansvar for å tilrettelegge oppholdet i avdelingen slik at målene kan nåes. Praksisveileder har også et oppfølgingsansvar med fortløpende tilbakemeldinger overfor studenten og bidrar på denne måten i vurderingsprosessen. Det vil bli foretatt en muntlig og skriftlig midtvurdering. 2.4.5 Innfrielse av kriterier for bestått praksisstudier Dersom studenten ikke viser den nødvendige progresjon i forhold til oppsatte mål og forventet læringsutbytte, er det praksisveileders ansvar å gi studenten og høyskolens fagpersonale tilbakemelding om dette. Ved fare for ikke bestått praksisstudier, skal studenten underrettes skriftlig om dette så snart problemstillingen synliggjøres eller senest 3 uker før praksisperiodens slutt. Ved kortere praksisperioder skal varsel om ikke bestått praksisperiode gjøres kjent for studenten og lærerveileder umiddelbart etter at dette synliggjøres. Dersom studenten i siste halvdel / de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan praksisperioden vurderes til ikke bestått selv om forutgående melding ikke er gitt. Varselet begrunnes ut fra ikke innfridde kriterier for praksisstudiet, og skriftlig avtale inngås om hvilke holdninger studenten skal forbedre for å få bestått praksisstudiet. Dersom studenten ikke forbedrer seg, vil praksisstudiet ikke vurderes som bestått. Dersom målene for praksisstudiet ikke nåes, må praksisperioden tas på nytt neste gang praksisperioden avholdes. Dersom praksisstudiene er vurdert til ikke bestått to ganger, må studenten avslutte videreutdanningen. 11

Ett eller flere momenter, som er nevnt nedenfor, må være til stede for at praksisstudiet vurderes til ikke bestått. En helhetsvurdering må legges til grunn. Omsorgen for pasienten i den daglige utøvelse av sykepleien, etisk adferd, ansvarlighet og samarbeid danner utgangspunkt for kriteriene, som er: Planlegger og utøver sykepleien sjelden eller aldri ut fra pasientens individuelle reaksjoner og behov; fysisk, psykisk, åndelig og sosialt. Feilvurderer ofte pasientens behov og situasjon p.g.a. manglende kunnskaper og / eller manglende data om pasientens totale situasjon. Viser manglende evne / kunnskap i kommunikasjon. Handler ikke ut fra yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Overholder ikke taushetsplikten. Tar sjelden / aldri hensyn til pasientens rett til delaktighet i sykepleie og behandling. Viser liten respekt for det enkelte menneskets egenverdi og rett til likeverdig behandling, og er ukritisk til den sykepleie og behandling pasienter og pårørende får. Rapporterer ikke handlinger som kan føre til negative konsekvenser for pasienten. Viser liten evne til å etablere og vedlikeholde en åpen og omsorgsfull atmosfære. Tar sjelden / aldri initiativ til å støtte pasient og pårørende i vanskelige situasjoner. Tar sjelden / aldri hensyn til pasientens behov for informasjon og veiledning. Viser liten interesse for evaluering og justering av sykepleien (individuelt og generelt). Handler ikke i overensstemmelse med sin kompetanse. Oppsøker ikke nye og / eller vanskelige læresituasjoner. Søker sjelden / aldri veiledning. Viser liten interesse / evne til å arbeide med seg selv. Har ikke oppfylt Høyskolen Diakonovas studiekrav i praksisstudier. Er ofte upresis, holder sjelden / aldri avtaler, gir sjelden / aldri beskjed ved fravær, mangler oversikt over fravær. 12

2.4.6 Bruk av lærerveileder Høyskolens lærer: Informerer praksisveileder og student skriftlig om innhold og læringsutbytte for praksisstudiet Støtter praksisveileder i veiledningsarbeidet med studenten og gjør avtaler om veilednings- og vurderingssamtaler Veileder studenten med utarbeidelse av individuelle læringsmål og godkjenner disse Har det formelle ansvar for godkjenning av praksisstudiet 2.4.7 Praksissted og praksisveileder Det forventes at praksisstedet / praksisveileder: Gjør seg kjent med utdanningens mål og læringsutbyttebeskrivelser Legger forholdene til rette for at studenten skal bli godt mottatt i personalgruppen Informerer studenten om mulige læresituasjoner og praksisstedets egenart slik at studenten kan administrere sin praksisperiode hensiktsmessig Setter seg inn i studentens individuelle læringsutbyttebeskrivelser og legger til rette for relevante læresituasjoner Veileder studenten før, under og etter gjennomførte læresituasjoner. Praksisveileder vurderer studenten ved en formell vurderingssamtale med lærer og student ved midtvurdering. Ved spesielle behov kan lærer delta på sluttvurdering. Praksisveileder varsler lærerveileder ved fare for ikke bestått praksisperiode minst 3 uker før praksisperiodens slutt eller umiddelbart når problemstillingen blir synliggjort. Praksisveileder tar kontakt med lærer dersom uforutsette hendelser vanskeliggjør oppfølgingen av studenten. 2.5 Regler ved fravær 2.5.1 Fravær fra teoriundervisning Det henvises til 7-3 i Diakonovas Studentreglementet. Det er 100 % obligatorisk fremmøte i all undervisning. 13

2.5.2 Fravær fra praksisstudier Det er 100 % obligatorisk fremmøte i praksisstudier. Se videre Studentreglementet 7-3. 2.5.3 Fravær fra eksamen Forfall / gyldig fravær ved eksamen er beskrevet i Studentreglementet 11. 2.5.4 Vurderingsform Videreutdanningen i sykepleie til pasienter med kreftsykdom har ulike eksamener, og i tillegg studiekrav som er nærmere definerte under de forskjellige modulene. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A F eller med bestått / ikke bestått. Praksisstudier vurderes med bestått / ikke bestått. Studiekrav er arbeidskrav som ikke vurderes med karakter men får betegnelsen gjennomført / ikke gjennomført. Antall forsøk på å gjennomføre eksamener er 3, mens antallet på å gjennomføre studiekravene er satt på 2 forsøk. 2.6 Utdanningsplan På Diakonova defineres et studieår som 1600 timer. Studiet vil i hovedsak fordele seg på: Undervisning: 370 timer Veiledning: 40 timer Praksisstudier: 480 timer Selvstudium: 710 timer Fordelingen av de forskjellige undervisningstimer kan variere noe. I tillegg til undervisningstimene kommer selvstudier (se vedlegg). 14

Modul 2 Modul 1 Diakonova, Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Studieplanoversikt Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom gjennomføres som et heltidsstudium over 1 år og som deltidsstudium over 2 år. Modul Innhold Kurs 1: Sykepleieteori, vitenskapsteori og etikk Sykepleieteori Sykepleiens historiske, filosofiske og etiske grunnlag Timer undervisning Studiepoeng 150,5 9,5 Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode Kurs 2: Kommunikasjon og psykologiske emner Kommunikasjon Krisehåndtering og mestring 71 5,0 Skriftlig gruppeoppgave i etikk bestått / ikke bestått 0,5 15 Modul Innhold Kurs 1: Pasienter med kreft Kreftsykdom Sykdom og død i ulike kulturer Individuelle læringsmål til praksisstudiet Kurs 2: Kreftsykdom og behandlingsform Medisinsk utredning og behandling Praksisstudier 6 uker Skriftlig individuell oppgave / strålebehandling / cytostatikabehandling Timer undervisning Studiepoeng 20 3,0 Vurderingsform Vurderingsform gjennomført / ikke gjennomført 20 2,5 240 9,0 bestått / ikke bestått 0,5 15 15

Modul 4 Modul 3 Diakonova, Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Modul Innhold Timer undervisning Vurderingsform Studiepoeng Lindrende behandling Eksistensiell omsorg og omsorg ved livets slutt Modul Praksisstudier 6 uker Skriftlig individuell oppgave / lindrende behandling Innhold Kurs 1: Forebygging av kreft Kurs 2: Fagutvikling, pedagogikk og ledelse Organisering og ledelse Pedagogiske metoder Timer undervisning 240 9,0 bestått / ikke bestått 0,5 15 Kurs 1: Følger av sykdom og behandlingrehabilitering 20 3,0 Kreftsykepleiens forebyggende og rehabiliterende funksjoner gjennomført Individuelle læringsmål til praksisstudiet / ikke gjennomført Kurs 2: Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 20 2,5 Vurderingsform Studiepoeng 17 0,5 17 0,5 Kurs 3: Tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid Kreftomsorg i primær- og sekundærhelsetjenesten Sosialt nettverk, omsorg for og samarbeid med pårørende Kurs 4: Prioriteringer og regelverk i helsevesenet Lovgrunnlag og jus 17 0,5 17 0,5 Fordypningsoppgave i form av artikkel A -F 13 15 Total timer: 1600 Total studiepoeng: 60 16

3 STUDIETS MODULER 3.1 Modul 1 - Kreftsykepleiens fundament (15 sp.) Målet for studiet i Modul 1 er at studentene skal få kunnskap om og bli bevisstgjort grunnleggende verdier i omsorgen for kreftsyke og deres pårørende, samt videreutvikle sykepleiefaglig forståelse innen sykepleieteori og sykepleievitenskap. Det forutsettes at studentene har kunnskaper om grunnleggende etiske teorier og prinsipper. Studentene skal i denne modulen tilegne seg kunnskap om ulike psykologiske begreper og ha kunnskap om kommunikasjonsprosessen generelt og om det som er spesielt i møtet med pasienter med kreftsykdom og deres pårørende. Modul 1 - Kurs 1: Sykepleieteori, vitenskapsteori og etikk (9,5 sp.) Kursets innhold Omsorgsbegrepet i et historisk og filosofisk perspektiv Sentrale begreper og teorier i sykepleie Kreftsykepleierrollen og faglig identitet Utviklingen i kreftsykepleien Etiske teorier og etiske vurderinger i praksis Vitenskapsteori og ulike forskningsmetoder Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har avansert kunnskap om begreper og teorier som er grunnleggende for forståelse av sykepleie som fag, profesjon og vitenskap Har inngående kunnskap om etiske teorier og prinsipper som danner grunnlag for omsorg for pasienter med kreft Har grunnleggende kunnskap om vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske retninger Ferdigheter Kan kritisk anvende etiske begreper og teorier i møte med pasient 17

Generell kompetanse Kan analysere etiske problemer og reflektere kritisk i valgsituasjoner Kan analysere og forholde seg kritisk til forskning og anvende dette for å arbeide kunnskaps- og verdibasert med utgangspunkt i pasientens behov og ressurser Pedagogiske metoder Undervisningen vil veksle mellom forelesninger og dialog, selvstudium og gruppearbeid. Vurderingsform Skriftlig gruppeoppgave i etikk (0,5 sp.). Oppgavens lengde er på ca.1750 ord og fremlegges av gruppene i plenum. Vurderes med bestått / ikke bestått. Forventet arbeidsmengde Totalt 150,5 timer teoriundervisning, 84 timer selvstudium og 5 time veiledning. Modul 1 - Kurs 2: Kommunikasjon og psykologiske emner (5 sp.) Kursets innhold Kommunikasjon og samhandling generelt Kommunikasjon med alvorlig syke og døende Kommunikasjon med pårørende til alvorlig syke, inkludert barn og unge Krise og stress Lidelse i møte med sykdom og død Mestringsteorier Egne og andres følelser i samhandlingsprosessen Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har økt kunnskap og forståelse for kommunikasjonsprosessen Har inngående kunnskap om psykologiske begreper og teorier som utfordrer kommunikasjonsprosessen 18

Ferdigheter Kan kritisk anvende psykologiske begreper og teorier i møte med pasient og pårørende Kan anvende kommunikasjonsprosessen i møte med alvorlig syke og døende og deres pårørende på en helsefremmende måte Generell kompetanse Anvende kommunikasjonsprosessen for å informere, veilede og støtte pasienter og deres pårørende ved alvorlig sykdom og død Har en bevissthet om egen adferd i samhandlingsprosessen Pedagogiske metoder Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, dialog, og rollespill. Vurderingsform Inngår i grunnlag for vurderingen av fordypningsoppgaven Forventet arbeidsmengde Totalt 71 timer teoriundervisning, 84 timer selvstudium og 5 timer veiledning. 3.2 Modul 2 - Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft I (15 sp.) I modul 2 er hovedmålet at studentene skal få videreutvikle sine kunnskaper om kreft og om den kreftsyke. Studentene skal tilegne seg kunnskap om kreftsykdommer, årsaker, behandlingsformer, epidemiologi og forebygging. Studentene skal på grunnlag av medisinske og sykepleiefaglige kunnskaper kunne bidra aktivt i pasientens rehabiliteringsprosess. Kreftsykepleier har oppgaver knyttet til det å observere, informere og støtte pasienter under utredninger og krevende behandling. Sykepleieren skal administrere cytostatikabehandlingen, og det er viktig med sykepleietiltak som kan iverksettes for å lindre plagsomme symptomer og bivirkninger. Modulen inkluderer 6 ukers praksisstudier. 19

Modul 2 - Kurs 1: Pasienter med kreft (3 sp.) Kursets innhold Diagnosen kreft-opplevelsesdimensjonen Onkologi, ulike kreftformer, epidemiologi, årsak og diagnostikk Kreft i øre-, nese- og halsregionen Cancer mammae Lungekreft Gastroenterologisk kreft Gynekologisk kreft Urologisk kreft Kreft i sentralnervesystemet Kreft i muskel- og skjelettsystemet Hematologiske kreftsykdommer Lymfomer Hudkreft og maligne melanomer Spesielle kreftsykdommer hos barn Akutte tilstander som kan oppstå ved kreftsykdom Kreftsykdom med ukjent utgangspunkt Sykdom og død i ulike kulturer Innføring i ulike ritualer og holdninger til død i fremmede kulturer og religioner Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har forståelse for sykdommens betydning for den som blir syk Har bredde- og dybdekunnskap om kreftsykdommer Har kunnskap om sykdom og død i ulike kulturer Ferdigheter Kan anvende kunnskap i yrkesutøvelsen for å gi god informasjon, undervisning og veiledning tilpasset pasientens og / eller pårørendes behov Kan møte de ulike behov hos alvorlig syke pasienter og deres pårørende fra ulike kulturer 20

Generell kompetanse Kan integrere sine faglige kunnskaper i utøvelsen av sykepleie og reflektere kritisk over egen faglig praksis Har innsikt i og forståelse for menneskets psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner relatert til å få en kreftsykdom Pedagogiske metoder Forelesninger og dialog, arbeid i grupper, selvstudium, studiekrav og veiledet praksis. Vurderingsform Individuell skriftlige læringsmål til praksisstudiet. Vurdere med gjennomført / ikke gjennomført Forventet arbeidsmengde Totalt 20 timer teoriundervisning, 55 timer selvstudium og 5 timer veiledning. Modul 2 - Kurs 2: Kreftsykdom og behandlingsformer (2,5 sp.) Kursets innhold Kjemoterapi, celle- og tumorbiologi, farmakologi og administrering av cytostatika Strålebehandling, strålefysikk, biologi og strålevirkning Hormonbehandling Aktuelle behandlingsmetoder i fremtidig kreftbehandling Hypertermi, cronoterapi Medisinsk og / eller kirurgisk kreftbehandling, patologi, diagnostikk, utredning og behandling ved: Kreft i øre-, nese- og halsregionen Cancer mammae Lungekreft Gastroenterologisk kreft Gynekologisk kreft Urologisk kreft Kreft i sentralnervesystemet Kreft i muskel- og skjelettsystemet 21

Hematologiske kreftsykdommer Lymfomer Hudkreft og maligne melanomer Spesielle kreftsykdommer hos barn Akutte tilstander som kan oppstå ved kreftsykdom Kreftsykdom med ukjent utgangspunkt Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har bredde- og dybdekunnskap om kurative behandlingsformer Har inngående kunnskap om behandling og administrering av cytostatica i praksisfeltet Har kunnskap om strålebehandlingsprosessen i praksisfeltet Ferdigheter Kan anvende kunnskap i yrkesutøvelsen for å gi god informasjon, undervisning og veiledning tilpasset pasientens og / eller pårørendes behov Kan arbeide tverrfaglig og koordinere tverrfaglig samarbeid for å sikre sømløst pasientløp mellom første-, andre- og tredje linjetjenesten Kan administrere cytostatika og håndtere avfall og avfallsprodukter på en forskriftsmessig måte Kan identifisere og kartlegge bivirkninger av behandling og kan iverksette relevante tiltak for å forebygge, lindre og / eller behandle disse Kan anvende faglig kunnskap kritisk i utførelse av praktisk sykepleie til pasienter som mottar cytostatika og / eller strålebehandling Generell kompetanse Kan integrere sine faglige kunnskaper i utøvelsen av sykepleie og reflektere kritisk over egen faglig praksis Kan formulere komplekse faglige konklusjoner, og ta initiativ til faglig refleksjon over praksis Kan anvende inngående kunnskap om krisereaksjoner og ta medansvar for å gi tilpasset informasjon til pasient og pårørende før, under og etter cytostatika- og strålebehandling 22

Pedagogiske metoder Forelesninger og dialog, arbeid i grupper, selvstudium, studiekrav og veiledet praksis. Obligatorisk undervisning i cytostatikabehandling og strålebehandling, samt studentframlegg av sykepleie ved kreftdiagnoser. Vurderingsform Individuell skriftlig oppgave (0.5 sp.) med tema Sykepleie til pasient som får strålebehandling eller cytostatikabehandling, evt. begge typer behandling. Oppgavens lengde er ca. 1750 ord. Studenten(e) formulerer problemstilling ut fra ovennevnte tema, og skal i oppgaven fremvise kunnskaper om strålebehandling og bivirkninger, egne erfaringer fra praksisstudier og hvordan pasienter kan oppleve behandlingen. Studenten(e) kan knytte oppgaven til en bestemt pasient. Studiekravet vurderes med gjennomført / ikke gjennomført. Praksisstudier (9 sp.) evalueres med bestått / ikke bestått på bakgrunn av individuelle mål og Høyskolens læringsutbyttebeskrivelse. Forventet arbeidsmengde Totalt 20 timer teoriundervisning, 55 timer selvstudium og 5 timer veiledning. Praksisstudiet utgjør 240 timer i modul 2. 3.3 Modul 3 - Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft II (15 sp.) En kreftsykdom kan føre til store endringer i et menneskes liv og behandlingen kan føre til senskader som inntil nå har vært lite vektlagt. Kreftsykepleieren trenger kunnskaper om dette for å kunne være en aktiv medaktør i rehabiliteringsprosessen. Kreftsykepleieren trenger kunnskaper om prosesser som knytter seg til alvorlig sykdom og død og hvordan avansert sykepleie kan utøves i livets sluttfase, både i og utenfor institusjon. Det er også nødvendig å ha kunnskaper om ulike kulturers syn på sykdom og død og vite hvordan en best kan bruke sine kunnskaper og erfaringer i forhold til pasienter og pårørende. Gjennom faglige og etiske diskusjoner skal studentene videreutvikle bevissthet om egne tanker, følelser og holdninger til alvorlig sykdom og død. Modul innbefatter 6 ukers praksisstudier. Fokus for praksisstudiet er informasjon og forebygging, tverrfaglig samarbeid, nettverksarbeid, rehabilitering og sykepleie til døende pasienter og deres familier. 23

Modul 3 - Kurs 1: Følger av sykdom behandling og rehabilitering (3 sp.) Kursets innhold Seksualitet og kroppsoppfatning Supplerende og alternativ behandling Nedsatt immunforsvar mikrobiologi og hygiene Mentale endringer Ernæring og ernæringsfysiologi Livskvalitet og rehabilitering Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har kunnskap om de endringer kreft medfører for den enkelte i forhold til oppfattelse av seg selv, sin kropp, seksualitet og livskvalitet Har kunnskap om rehabiliteringens betydning i kreftbehandling Ferdigheter Kan utøve avansert sykepleie relatert til forebyggende og rehabiliterende tiltak Generell kompetanse Kan integrere sine faglige kunnskaper i utøvelsen av forebyggende og rehabiliterende sykepleie og reflektere kritisk over egen faglig praksis Pedagogiske metoder Forelesninger og dialog, arbeid i grupper, selvstudium og veiledet praksis. Vurderingsform Individuell skriftlige læringsmål til praksisstudiet. Vurderes med gjennomført / ikke gjennomført Forventet arbeidsmengde Totalt 20 timer teoriundervisning, 55 timer selvstudium og 5 timer veiledning. 24

Modul 3 - Kurs 2: Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt (2,5 sp.) Kursets innhold Smertebehandling Ulike former for smerte Sykepleiers rolle i smertebehandling Sykepleie til den døende pasient og dens pårørende Symptomlindring Sorg og sorgarbeid Innføring i hospicefilosofien Å dø hjemme Eutanasi Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskaper Har inngående kunnskap om alvorlig syke pasienters behov, om palliasjon og det palliative tilbudet Ferdigheter Kan utøve avansert sykepleie til alvorlig syke og døende pasienter Generell kompetanse Kan integrere sine faglige kunnskaper i utøvelsen av sykepleie og reflektere kritisk over egen faglig praksis Har innsikt i og forståelse for menneskets psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner og bidrar til at pasienten får et verdig liv i møte med døden Kan utvise avansert støttende kommunikasjon i møte med pasienter og pårørende ved lindrende behandling og livets slutt Pedagogiske metoder Forelesninger og dialog, arbeid i grupper, selvstudium, og veiledet praksis. Obligatorisk undervisning i palliasjon. 25

Vurderingsform Individuell oppgave (0.5 sp.) med tema Palliativ behandling og sykepleie. Oppgavens lengde er ca. 1750 ord. Studenten(e) formulerer problemstilling ut fra ovennevnte tema, og skal i oppgaven fremvise kunnskaper om lindrende behandling, egne erfaringer fra praksisstudiet og hvordan pasienter kan oppleve behandlingen. Studenten(e) kan knytte oppgaven til en bestemt pasient. Eksamen vurderes med bestått / ikke bestått. Praksisstudiet utgjør 9 sp.. Forventet arbeidsmengde Totalt 20 timer teoriundervisning, 55 timer selvstudium og 5 timer veiledning. Praksisstudier i modul 3 utgjør 240 timer. 3.4 Modul 4 - Kreftsykepleie i et samfunnsperspektiv (15 sp.) I modul 4 blir forebygging av kreft belyst. Likeledes betydningen av kontinuitet og samhandling mellom nivåene i helsevesenet. Det sosiale nettverket til pasienten har stor betydning for hvordan de mestrer sykdomsperioden. Mellommenneskelige og miljømessige aspekter i forholdet mellom pasient, familie og andre pårørende vil være i fokus. Barn og ungdom som pårørende vil også belyses. Studentene skal få kunnskap om hvilke private og offentlige tilbud som finnes utenfor sykehuset. Denne modulen inneholder kunnskap om lovverk, politiske og administrative virkemidler som prioriteringer og regelverk i helsetjenesten, samt trygderettigheter og økonomiske forhold knyttet til det å være kreftsyk. Studentene skal i denne modulen videreutvikle pedagogiske kunnskaper og ferdigheter slik at de kan ivareta sitt pedagogiske ansvar overfor pasienter, pårørende, kolleger og studenter samt ledelsesprinsipper. Kreftsykepleie skal være kunnskapsbasert og hva som skjer nasjonalt og internasjonalt innen forskning og utvikling når det gjelder fagområder står sentralt i modulen. Modul 4 - Kurs 1: Forebygging av kreft (0,5 sp.) Kursets innhold Forebygging av kreft. Kreftsykepleiers rolle i forebyggingsarbeidet. Helseopplysning og atferdsendring. Livsstil og levekår Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: 26

Kunnskap Har kunnskap om ulike nivåer i kreftforebygging, og kreftsykepleiers rolle i forebyggingsarbeidet Ferdigheter Kan vurdere og initiere samhandling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten, i oppfølging og omsorg av den kreftsyke og deres pårørende Generell kompetanse Har videreutviklet sine pedagogiske ferdigheter slik at de kan ivareta sitt undervisnings- og veiledningsansvar overfor pasienter, pårørende, kollegaer og studenter Pedagogiske metoder Forelesninger og dialog, selvstudium Vurderingsform Inngår i grunnlag for vurderingen av fordypningsoppgaven Forventet arbeidsmengde Totalt 17 timer teoriundervisning, 80 timer selvstudium og 2,5 timer veiledning. Modul 4 - Kurs 2: Fagutvikling, pedagogikk og ledelse (0,5 sp.) Kursets innhold Organisering av helse- og omsorgstilbudet til pasienter som har kreft, i kommuner, fylker og på landsbasis Ledelse, organisering og konsekvenser av dette Generelle prinsipper for planlegging og administrasjon av sykepleietjenester Anvendt organisasjonsmønster belyst i relasjon til eksemplene primærsykepleie og gruppesykepleie Sykepleierens pedagogiske funksjon, informasjon, veiledning, støtte og undervisning - individuelt og i grupper. Gruppepsykologi / gruppedynamikk som grunnlag for ledelse av samtalegrupper og pasientundervisning i grupper for kreftsyke og etterlatte 27

Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har kunnskap om ledelsesprinsipper og organisering Ferdigheter Kan vurdere og initiere samhandling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten, i oppfølging og omsorg av den kreftsyke og deres pårørende Generell kompetanse Har videreutviklet sine pedagogiske og organisatoriske ferdigheter slik at de kan ivareta sitt undervisnings- og veiledningsansvar overfor pasienter, pårørende, kollegaer og studenter Pedagogiske metoder Forelesninger og dialog, selvstudium, veiledet arbeid med fordypningsoppgaven Vurderingsform Inngår i grunnlag for vurderingen av fordypningsoppgaven Forventet arbeidsmengde Totalt 17 timer teoriundervisning, 80 timer selvstudium og 2,5 timer veiledning. Modul 4 - Kurs 3: Tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid (0,5 sp.) Kursets innhold Organisering av helse- og omsorgstilbudet til pasienter som har kreft, i kommuner, fylker og på landsbasis Primærhelsetjenestens målsetting og organisasjonsmessige plassering i kreftomsorgen og konsekvensene av dette for utøvelsen av tverrfaglig samarbeid på tvers av nivåene i helsevesenet Viktigheten av tverrfaglig samarbeid og kjennskap til ulike yrkesgruppers oppgaver og kompetanse i kreftomsorgen. Ulike samarbeidsmodeller 28

Omsorg i hjemmet Brukermedvirkning Helsearbeiderens holdning til pårørende Barn og ungdom som pårørende Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har kunnskap om ulike nivåer i helsetjenesten Har kunnskap om sin administrative rolle i det tverrfaglige teamet Ferdigheter Kan vurdere og initiere samhandling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten, i oppfølging og omsorg av den kreftsyke og deres pårørende Generell kompetanse Har innsikt i betydningen av det sosiale nettverket for hvordan kreftpasienter mestrer sykdomsperioden Har videreutviklet sine pedagogiske ferdigheter slik at de kan ivareta sitt undervisnings- og veiledningsansvar overfor pasienter, pårørende, kollegaer og studenter Pedagogiske metoder Forelesninger og dialog, selvstudium, veiledet arbeid med fordypningsoppgaven Vurderingsform Inngår i grunnlag for vurderingen av fordypningsoppgaven Forventet arbeidsmengde Totalt 17 timer teoriundervisning, 80 timer selvstudium og 2,5 timer veiledning. 29

Modul 4 - Kurs 4: Prioritering og regelverk i helsevesenet (0,5 sp.) Kursets innhold Offentlige trygderettigheter og pasientorganisasjoner Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har kunnskap om ulike lover og rettigheter som berører kreftsykepleiers rolle og pasientens sykdom Har grunnleggende kunnskap om lovverk, offentlige utredninger, samt politiske og administrative virkemidler som har betydning for kreftomsorgen Beviser kunnskap om vitenskapsteoretisk og forskningsrelatert arbeid gjennom fordypningsoppgaven Ferdigheter Kan vurdere og initiere samhandling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten, i oppfølging og omsorg av den kreftsyke og deres pårørende Generell kompetanse Beviser sin kompetanse som kreftsykepleier og sin vitenskapsteoretiske forståelse gjennom fordypningsoppgaven Pedagogiske metoder Forelesninger og dialog, selvstudium. Obligatorisk studentfremlegg av fordypningsoppgaven. Vurderingsform Fordypningsoppgave i form av artikkel med framlegg i plenum (13 sp.). Fordypningsoppgaven vurderes etter gradert karakterskala fra A F, hvor F er ikke bestått. Forventet arbeidsmengde Totalt 17 timer teoriundervisning, 80 timer selvstudium knyttet til fordypningsoppgaven og 2,5 timer veiledning. 30

4 VEDLEGG TIL STUDIEPLANEN Studieplan med timefordeling STUDIEPLAN med timefordeling Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom 1. års studium / hel- og deltid 2 år Timetall 1600 timer (40 uker) A B C D Undervisning Veiledning Praksisstudier Selvstudium MODULER Timer Timer Timer Timer Timer Modul 1 15 sp. A -undervisning 221,5 221,5 0,0 0,0 0,0 B- veiledning 10,0 0,0 10,0 0,0 0,0 C- praksisstudier 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 D -selvstudium 168,5 0,0 0,0 0,0 168,5 Total Modul 1 400,0 Modul 2 15 sp. A -undervisning 40,0 40,0 0,0 0,0 0,0 B- veiledning 10,0 0,0 10,0 0,0 0,0 C- praksisstudier 240,0 0,0 0,0 240,0 0,0 D -selvstudium 110,0 0,0 0,0 0,0 110,0 Total Modul 2 400,0 0,0 Modul 3 15 sp. A -undervisning 40,0 40,0 0,0 0,0 0,0 B- veiledning 10,0 0,0 10,0 0,0 0,0 C- praksisstudier 240,0 0,0 0,0 240,0 0,0 D -selvstudium 110,0 0,0 0,0 0,0 110,0 Total Modul 3 400,0 Modul 4 15 sp. A -undervisning 68,5 68,5 0,0 0,0 0,0 B- veiledning 10,0 0,0 10,0 0,0 0,0 C- praksisstudier 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 D -selvstudium 321,5 0,0 0,0 0,0 321,5 Total Modul 4 400,0 TOTALT 1600 370 40 480 710 31