Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 24.10.17 Fakhra Salimi Leder, MiRA- Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
MiRA-Senteret er: - En brobygger - En støtte- og hjelpeorganisasjon - En erfarings- og kompetanseformidler - En endringsagent MiRA-Senteret mottar over 12 000 henvendelser fra både privatpersoner, organisasjoner og det offentlige hjelpeapparatet hvert år.
Minoritetskvinner ved MiRA-Senteret feirer 8.mars og er med i kampen for likestilling.
Kampen mot vold mot kvinner Kampanjer mot tvangsekteskap
Vi drømmer om en verden fri fra vold
MiRA har kurstilbud og fritidsaktivitet er for mødre og barn! Språkkafeer, veilederforum, og rettighetsinformasjon er viktig for empowerment og kunnskap om det norske samfunnet. «Mødre som veiledere» gir kurstilbud og tilbud om fritidsaktiviteter. Over 500 kvinner og barn deltok på mer enn 20 fritidsaktiviteter og utflukter i 2016!
MiRA-Senterets krisehjelp- og rådgivningstilbud tall fra 2016 Tema Unge jenter* Kvinner Totalt Oppholdstillatelse** 15 40 55 Helseforebyggende arbeid*** 103 145 248 Kropp og seksualitet**** 41 15 56 Kjønns- og etnisk diskriminering inkl.religion 13 11 24 Tvangsekteskap 38 19 57 Vold og mishandling/skilsmisse 44 68 112 Annet 13 36 49 Sum 267 334 601
Vold i nære relasjoner sammensatt problemstilling Minoritetskvinner - sammensatt og mangfoldig gruppe. Bakgrunn fra over 200 land. Opplever alle former for vold: Partnervold og partnerdrap, voldtekt, både fysisk og psykisk mishandling i tillegg til spesielle former for vold knyttet til deres opprinnelsesbakgrunn som f.eks. tvangsekteskap, sosial kontroll, omskjæring mm.
Vold i nære relasjoner - minoritetskvinner Det som forener alle kvinner med minoritetsbakgrunn er at deres rettigheter og rettssikkerhet på en eller annen måte er knyttet til deres oppholds status, familiebakgrunn, religion, etnisitet mm. Familiegjenforente, asylsøkere og flyktningstatus, opphold på humanitært grunnlag, midlertidig opphold, barn av migranter mm. Vold i nære relasjoner for minoritetskvinner har alvorlige konsekvenser på flere plan.
Vold i nære relasjoner - minoritetskvinner I følge Kripos var 2013 det verste året for partnerdrap i Norge. Minoritetskvinner var overrepresentert i statistikken over antall drepte. Overrepresentert i krisesentrene. De fleste har opphold gjennom familiegjenforening.
Vold i nære relasjoner - minoritetskvinner Voldtektsstatistikken viser at minoritetskvinner er underrepresentert når det gjelder anmeldelser. Høy terskel, skam og skyld. Redd for rykter og represalier. Saken blir ofte henlagt.
«De sier det finnes rettferdighet, men gjør det virkelig det? Tror noen at det er lettere for voldtektsofre som meg å snakke om det i det hele tatt, og så føle at man ikke blir tatt på alvor? Jeg ønsker å få rettferdighet og prøver å gjøre noe med det. Systemet må jo beskytte voldsofre, sette overgripere inn i fengselet og sørge for at de får straffen sin. De skal ikke gå fri og voldta den neste fulle jenta de ser. Det skal de ikke». (Ung jente på MiRA- Senteret)
Vold i nære relasjoner - minoritetskvinner Når minoritetskvinner bryter ut av ekteskapet eller familien, risikerer de mye: Stigma. Må starte på nytt, språkbarriere, mangler nettverk og informasjon om rettigheter. Arbeid, selvstendig økonomi. Bolig. Å navigere i det nye landskapet er ofte ikke enkelt.
«Jeg levde 20-år i et voldelig forhold. Det var barna som til slutt sa at de ikke orket mer vold og at de kom til å flytte dersom jeg ikke forlot faren deres» (Kvinne til MiRA-Senteret). Eksmannen ble dømt til fengsel og kvinnen mottok erstatning for vold mot henne og barna. Hun lever fortsatt med voldsalarm, mens eksmannen er ut av fengsel og lever fritt. Han truer dem fremdeles indirekte ved å bruke felles bekjente, og han dukker plutselig opp i hennes nabolag. Hun orker ikke å anmelde han lenger, orker ikke å gå gjennom den lange prosessen hver gang hun føler seg truet. En anmeldelse går ikke bare utover eksmannen, men det er også en stor påkjenning for kvinnen selv og hennes barn.
Voldsspiralen Økonomisk avhengighet Mangel på rettighetsinfo, rasisme og diskriminering Bolig/ Familien Språk og Utdanning Sosiale nettverk, religiøs makt Fysisk/psykisk mishandling
Strukturelle forhold får alvorlige konsekvenser for voldsutsatte kvinner som ikke får den hjelpen de har behov for, og spesielt store konsekvenser får det for personer i særlig sårbare situasjoner (f.eks. de som mangler opphold på selvstendig grunnlag, mm). Gjennom MiRA-Senterets forebyggende arbeid er mange voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn blitt en ressurs for andre kvinner og motiverer dem til å bryte den onde sirkelen som hindrer deres utvikling.
Å fortelle sin historie Dilemma for å reprodusere diskursen om ekstreme patriarkalske kulturer. Individuell trauma og kulturell representasjon av traumatisk handling. Minoritetskvinners historie tolkes og presenteres ofte som en kulturell variasjon av vold i nære relasjoner. Slik blir minoritetskvinner kulturelt forskjellige versjoner av den universelle kvinnen (som er normen).
Å fortelle sin historie Etnisk norsk voldsutøver beskrives som et individ med enormt personlig og sosial makt over kvinnen, mens den etniske minoritetsmannen sies å hente sin makt fra sin kultur. Konklusjon er ofte at kvinnen ikke bare må forlate sin ektemann, men også hele kulturen. Vold og avhengighet til mannen er kulturifisert.
Utfordringer for å komme ut av voldsspiralen Interseksjonell tilnærming Utlendingsloven og 3. årsregelen Midlertidig oppholdstillatelse Kjønnsforfølgelse og asyl Menneskehandel Religion og familietradisjoner Manglende støttenettverk Brukervennlige lavterskeltilbud
Forebygging på flere plan Rettighetsinformasjon/ styrke rettsikkerheten Kunnskap om vold/ barnas rettigheter Språkopplæring og arbeidskvalifisering Styrke sosiale nettverk Bolig Økonomisk støtte Stressmestring og voldsforebygging
Rettssystem Religion Venner Skjæringspunkter for hjelp og støtte Utdanning Omsorg for barn Bolig Familie Race Velferd Rettighetsinfo Utlendingsloven Vold i nære relasjoner Arbeidsmarked Media Fattigdom
Kontakt MiRA-Senteret Mer informasjon om MiRA-Senteret, se: Eller følg oss på Facebook og Twitter: @MiRAressurssenter Send e-post til: post@mirasenteret.no