Rapport: Selvutvikling og empowerment Forbyggende psykisk helsearbeid blant jenter med minoritetsbakgrunn
|
|
- Sondre Andresen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport: Selvutvikling og empowerment Forbyggende psykisk helsearbeid blant jenter med minoritetsbakgrunn Forebygging (psykisk helse), 2009/ Selvutvikling og empowerment. MiRA Senteret 1
2 Sammendrag MiRA Ressurssenter for minoritetskvinner og unge jenter, og jobber for å bedre minoritetskvinner og unge jenters levekår i Norge. Vi tilbyr juridisk bistand, krisehjelp og veiledning, tilbud om individuelle samtaler, kurs og seminarer, og er et møtested for minoritetskvinner- og jenter. Vi ønsker å oppnå reell likestilling for innvandrer- og flyktningkvinner og jobber for en bedret integrering på egne premisser. MiRA-Senteret ønsker også å forebygge konfliktsituasjoner og vil hjelpe minoritetskvinner til å ta ansvar for egne liv ved å gi hjelp til selvhjelp. MiRA-Senterets hovedmålsetning innenfor arbeidet med unge jenter og seksuell helse er å bekjempe myter og tabuer som begrenser jentenes selvbestemmelse over egen kropp og seksualitet. I dette arbeidet har det også vært viktig å fokusere på bevisstgjøring, selvutvikling og informasjon. Dette er et forebyggende arbeid som setter minoritetsjenter i bedre stand til å bestemme over sin egen kropp, utvikle sunn seksuell helse og personlig integritet, samt tilføre dem økte kunnskaper om kropp og sex. Prosjektet Usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede hadde en overveldende respons. Deltagerne fulgte prosjektet over lengre tid, og uttrykte at de hadde fått stort utbytte av aktivitetene og over å ha blitt en del av et nettverk. Under prosjektet ble det gjennomført aktiviteter av forskjellig art som blant annet individuell samtaleterapi, samtalegrupper og sosiale aktiviteter. Dette helhetlige tilbudet ga deltagerne et større spillerom og la til rette for utvikling for individuell utvikling på flere plan. Erfaringene Den Usynlige smerte dannet et viktig grunnlag for dette prosjektet, gjennom usynlig smerte oppdaget vi at det å snakke om psykiske vansker var spesielt vanskelig hos den yngre generasjonen. Hovedmålgruppen for prosjektet var unge jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn Gjennom prosjektet har MiRA-Senteret arrangert en rekke aktiviteter av ulik karakter. Hensikten har vært å appellere til brukernes ulike og sammensatte behov. Til sammen har disse aktivitetene hatt en god bredde som har lagt til rette for at jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn kan utvikle og styrke seg på det personlige, individuelle og mellommenneskelige plan. Med Helse og rehabiliterings finansiering av Selvutvikling og empowerment, har MiRA- Senteret kunnet bygge videre på en mangeårig og unik erfaring fra arbeid med minoritetsjenter- og kvinner, og vi har kunnet tilby våre brukere et variert og helhetlig program for å forebygge psykiske helseplager. Muligheten til å opparbeide sosiale nettverk, finne trygghet og treffe andre i lignende situasjoner, har vært helt sentrale momenter i styrkingen av brukernes psykiske helse. Vi har også vektlagt å legge til rette for brobygging mellom generasjonene. 2
3 Innhold Sammendrag 2 Innledning 4 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet Målgruppen Målsetninger 5 Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Samtalegrupper Temakveld: Incest Ta ordet kurs med fokus på jomfruhinne problematikken Workshop Veivalg Workshop Glad i livet! Alle mine farger Tegne og malekurs Kompetanseheving av hjelpeapparatet 10 Kap 3. Resultatet og resultatvurdering 10 Kap 4. Oppsummering/konklusjon 11 3
4 Innledning Selvutvikling og empowerment Forbyggende psykisk helsearbeid blant jenter med minoritetsbakgrunn MiRA Ressurssenter for minoritetskvinner og unge jenter, og jobber for å bedre minoritetskvinner og unge jenters levekår i Norge. Vi tilbyr juridisk bistand, krisehjelp og veiledning, tilbud om individuelle samtaler, kurs og seminarer, og er et møtested for minoritetskvinner- og jenter. Vi ønsker å oppnå reell likestilling for innvandrer- og flyktningkvinner og jobber for en bedret integrering på egne premisser. MiRA-Senteret ønsker også å forebygge konfliktsituasjoner og vil hjelpe minoritetskvinner til å ta ansvar for egne liv ved å gi hjelp til selvhjelp. MiRA-Senterets hovedmålsetning innenfor arbeidet med unge jenter og seksuell helse er å bekjempe myter og tabuer som begrenser jentenes selvbestemmelse over egen kropp og seksualitet. I dette arbeidet er det også viktig å fokusere på bevisstgjøring, selvutvikling og informasjon. Dette er et forebyggende arbeid som skal sette minoritetsjenter i bedre stand til å bestemme over sin egen kropp, utvikle sunn seksuell helse og personlig integritet, samt tilføre dem økte kunnskaper om kropp og sex. Et av våre fokusområder er psykisk helse blant minoritetskvinner og unge jenter. I 2008 avsluttet vi vårt 3-årige prosjekt Den usynlige smerte- Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede. Prosjektet fikk enorm respons både fra hovedmålgruppen jenter, kvinner med minoritetsbakgrunn så vel som fra de deler av hjelpeapparatet som er opptatt av problemstillinger knyttet til minoriteter og psykisk helse. Vi ønsket derfor å videreutvikle deler av prosjektet Usynlig smerte. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet Prosjektet Usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede hadde en overveldende respons. Deltagerne fulgte prosjektet over lengre tid, og uttrykte at de hadde fått stort utbytte av aktivitetene og over å ha blitt en del av et nettverk. Under prosjektet ble det gjennomført aktiviteter av forskjellig art som blant annet individuell samtaleterapi, samtalegrupper og sosiale aktiviteter. Dette helhetlige tilbudet ga deltagerne et større spillerom og la til rette for utvikling for individuell utvikling på flere plan. Erfaringene Den Usynlige smerte dannet et viktig grunnlag for dette prosjektet, gjennom usynlig smerte oppdaget vi at det å snakke om psykiske vansker var spesielt vanskelig hos den yngre generasjonen. Temaer som identitet, vold tvangsekteskap, jomfruhinneproblematikk, isolasjon og seksualitet er temaer som spesielt unge jenter har vanskeligheter å snakke om. Vi vet bl.a. at undertrykkelse på grunnlag av kjønn, skjev sosial fordeling og religiøs diskriminering er dagligdagse erfaringer for mange minoritetskvinner i Norge. Isolasjon, savn, ensomhet, bekymringer for barnas fremtid, vold, problemer med kommunikasjon mellom 4
5 generasjonene og tap av nettverk er også noen av de tingene som tydelig preger kvinner og jenters psykiske helse. Også enkelte kulturelt betingede tradisjoner får alvorlige helsemessige konsekvenser for jenter og kvinner. Disse tradisjonene går i mot allment anerkjente menneskerettigheter, blant annet eierskap til egen kropp og retten til personlig integritet og god helse Vi ønsket derfor å videreutvikle enkelte aktiviteter i Usynlige smerte og gjennomføre noen nye workshops og kurs Målgruppen Hovedmålgruppen for prosjektet var - Unge jenter med minoritetsbakgrunn. - Kvinner med minoritetsbakgrunn Vi mener at det har vært viktig for prosjektet at flere generasjoner har møtes på samme arena, og at unge og eldre kvinner i felleskap har tatt opp problemstillinger som er av betydning for jenters psykisk helse Målsetninger Prosjektets hovedmålsetning har vært - Å styrke jenters og unge kvinners psykiske helse gjennom et helhetlig og forebyggende tilbud. - Å tilby jenter et sosialt felleskap av trygge rammer. Gjennom Den Usynlige smerte fikk MiRA-Senteret dypere innsikt i hvordan jenter med minoritetsbakgrunn forholder seg til psykisk helse, hvilke typer vansker som er utbredt og hvilke metoder jentene selv benytter for å lindre psykisk smerte. Med dette som utgangspunkt ønsket vi i dette prosjektet å videreutvikle noen aktiviteter og sette spesielt fokus på visse problemstillinger, blant annet jomfruhinneproblematikk, tabu, skam, identitet og vold. Vi ønsket derfor å sette et sterkere fokus på den yngre generasjonen, og legge til rette for arenaer og sosiale nettverk der disse kunne komme sammen å ta opp problemstillinger som berører deres psykiske helsesituasjon. Vi ønsket å støtte jenter i vanskelig prosesser og livsfaser. MiRA- Senteret ønsket å fortsette å tilby informasjon om minoritetskvinner og psykiske helse til andre deler av hjelpeapparatet da vi ser at deres behov for kompetanseheving fortsatt er tilstede. 5
6 Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Gjennom prosjektet har MiRA-Senteret arrangert en rekke aktiviteter av ulik karakter. Hensikten har vært å appellere til brukernes ulike og sammensatte behov. Til sammen har disse aktivitetene hatt en god bredde som har lagt til rette for at jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn kan utvikle og styrke seg på det personlige, individuelle og mellommenneskelige plan. For MiRA-Senteret har denne tilnærmingen vært både interessant og nyttig. Tilnærmingen har gitt oss lærdom om temaet psykisk helse knyttet til jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn. Unge jenter og kvinner har fått informasjon om prosjektet gjennom informasjonspakker som har blitt sendt ut per post og e-post. Det ble gitt informasjon ved individuelle samtaler per telefon og ved personlig oppmøte. Vi har vært opptatt av å tilby aktiviteter av ulik type og form. Hensikten har vært å appellere til brukernes ulike og sammensatte behov. Vi har både gjennomført aktiviteter som først og fremst er sosiale, for eksempel, tegne- og malekurs. I tillegg har vi tilbudt aktiviteter der den enkelte deltager får mulighet til å samtale med kompetente fagpersoner om det som er vanskelig i livet. Her kan nevnes individuell samtaleterapi, samtalegrupper og rådgivning. Opplysningstiltak har også vært nødvendig for mange jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn som har hatt behov for kunnskap om hvilke instanser de kan henvende seg til, om psykisk helse generelt og om ulike temaer. Til sammen utgjør disse aktivitetene en meget god bredde som har lagt til rette for at jenter, kvinner og barn med minoritetsbakgrunn kan utvikles og styrkes på det personlige plan Samtalegrupper Det ble gjennomført 8 samtale grupper i 2009, 4 til våren og 4 til høsten. Gruppene varierte fra 4-9 deltakere hver gang. Noen av kvinnene hadde vært med på de tidligere samtalegruppene, men de yngste deltakerne var med for første gang. Vi begynte først med en gruppe til våren og hadde en ny gruppe til høsten, flere av kvinnene fortsatte da videre til den nye gruppen som gikk på høsten. Samtalegruppene har hatt spesielt fokus på temaet vold i nære relasjoner, både av psykisk og fysisk art. MiRA-Senteret definerer tvangsekteskap som en form for vold, og dette er et av temaene som ble tatt opp selv av deltagerne. Det ble tatt opp andre former for vold som unge kvinner blir utsatt for. Deltagerne kom med eksempler om fysisk vold, trusler, utstøtelse, emosjonell utpressing relatert til bl.a. spørsmålet om ære, plikt, forventninger og tradisjoner. 6
7 Gruppens sammensetning: Aldersspredningen har vært fra 18 år til rundt 60 år. Deltakernes botid i Norge har variert fra seks måneder til 30 år, og det har vært jenter som har vært født og oppvokst i Norge, og de har opprinnelse fra mange deler av verden - Europa, Afrika og Asia. Nivået på norskkunnskapene blant deltakerne har vært svært varierende. Men alle snakket noe norsk, og alle forsto en god del engelsk. Selv om noen av deltakerne har relativt lavt kunnskapsnivå i norsk, har dette ikke hatt negative konsekvenser verken for den individuelle deltaker eller for gruppene som helhet. Samtalegruppene har funnet sted på dagtid, og har hatt en varighet på tre timer per gang. I forbindelse med gruppene har MiRA-Senteret hatt et tilbud for barnepass for de kvinnene som ønsket det. En stor del av kvinnene i samtalegruppene var skilte alenemødre med svært lav inntekt. Kvinnene har knyttet nye nettverk og viktige relasjoner til hverandre. Kvinnene har ikke vært i fulltidsarbeid, men flere har hatt praksisplass eller deltatt på norskkurs. Derfor har samarbeidet med voksenopplæringssentre og kvalifiseringstjenester vært spesielt viktig i forbindelse med gjennomføringen av samtalegruppene, slik at deltakerne har fått dispensasjon når det har vært nødvendig. Kvinnene har uttrykt stor takknemlighet for å kunne være med på en slik gruppe. De formidler gjennom samtaler med rådgiver at de har hatt stor utbytte av å være med, og at de også i fremtiden ønsker å være en del av slike grupper arrangert av MiRA-Senteret. Flere av deltakerne merket tydelig økt livskvalitet, og en av deltagerne sa etter siste gang: nå kan jeg smile Workshop om incest Incest er noe som mange synes er vanskelig å snakke om, spesielt fordi det ofte er en man er nært knyttet til som er misbrukeren. Derfor inviterte vi Støttesenter mot incest for å skape mer åpenhet om incest som er et veldig tabubelagt tema. Tall viser at hver 4. jente og hver 7. Gutt utsettes for incest av en person barnet har en nær relasjon til, og det ble lagt vekt på å gi informasjon om hvordan man kan hjelpe barn som viser tegn på å ha blitt utsatt for incest og seksuelle overgrep. I etterkant av foredraget om incest ble den prisbelønte dokumentarfilmen "Min elskede barn" vist. Dette er en meget sterk film som har fokus på incest og hvordan mennesker blir for livet. Filmen er viktig for alle, og er laget med den hensikt å forebygge seksuelle overgrep. Filmen tar opp temaer som fysiske, psykiske og seksuelle overgrep, familieproblemer, selvmord, dop, samfunnets ansvar, individets ansvar, senskader og traumer. Deltakerne var tydelig preget av stundens alvor og fikk mye ut av vårens temakveld. Det er gledelig å se at debattgleden og interessen for temaet er så stor blant unge kvinner med minoritetsbakgrunn. På grunn av det sterke temaet og reaksjonene fra jentene, ble det besluttet å holde en ekstraordinær temakveld uken etter, der deltakerne fikk mulighet til å komme tilbake og lufte de tankene og følelsene de satt inne med. Dette var også en vellykket 7
8 oppfølger, da deltakerne nå hadde fått mulighet til å fordøye informasjonen, og tenke litt videre rundt problemstillingen. Deltagerne ga uttrykk for at det var veldig fint å kunne snakke om et så tabubelagt tema. Noen av deltakerne hadde sine egne myter, og forklarte at hun hadde alltid trodd at der hvor hun kommer fra så fantes det ikke incest, og at det var noe hun først hørte om da hun hadde bodd i Norge i noen år gjennom noen saker i media. Det hadde vært spesielt fint for deltagerne å kunne lufte ut sine tanker uken etterpå etter å ha blitt konfrontert med et så vanskelig tema Workshop om jomfruhinnen Vi har arbeidet med jomfruhinne problematikken i lang tid, men spesielt de siste par årene. Etter at senteret utga brosjyren Redd for å miste jomfruhinnen? i 2006 har responsen vært enorm, både fra minoritetsjenter selv og fra hjelpeapparatet som arbeider med målgruppen til daglig. Det er tydelig at dette er et tema som engasjerer mange. Vi arrangerte derfor en workshop om jomfruhinnen. Workshopen handlet om jomfruhinnen og hvilken betydning den har for veldig mange unge jenter. Kurset hadde 9 deltakere hvor det var kvinner og unge jenter fra Asia, Afrika, Europa og Latin Amerika. Det ble tatt opp temaer som ære, skam, redsel og myter om jomfruhinnen, i tillegg til at det også ble fokusert på stolthet over egen kropp, integritet og styrke. Gjennom forskjellige aktiviteter som blant annet øvelser i grensesetting og rollespill, ble brukere mer bevisst på sin intimgrense samt sosiale og kulturelle myter om jomfruhinnen, som har sitt opphav i dype stereotypier om kvinners seksualitet. Dette var en veldig fin gruppe sammensetning, og deltakerne sa at de spesielt var glade for at det var en alderspredning, og også spredning i forhold til hvor hver enkelt deltaker kom fra. En av kvinnene fra Latin- Amerika fortalte om sine erfaringer som ung kvinne i Latin Amerika. En annen deltaker fra Nord- Afrika fortalte om hvordan hun under sin oppvekst ble fortalt hvor viktig det var at en jente tok vare på sin ære, altså sin jomfruhinne og hvordan hun fortsatt synes det er viktig at en jente er jomfru på bryllupsnatten. Kvinnene syntes det var godt å få noen av mytene om jomfruhinnen avkreftet, men samtidig var det noen av deltagerne som hadde vanskeligheter med og helt å gi slipp på de bilder som de var oppvokst med fra hjemlandet Workshop Veivalg Denne workshopen bygget videre på workshopen Unge jenter og relasjoner som ble avholdt høsten Denne workshopen fokuserte på hvordan man bedre kan kommunisere med omgivelsene, hvordan kan formidle sine egne behov uten å måtte utløse et brudd med for eksempel med familien, og hvordan man kan bli mer bevisste på sine egne ønsker. Det ble gjort ved blant annet øvelser som fokuserte på hvor deltagerne var i forhold til sine omgivelser. Deltakerne 8
9 brukte tegninger til å se hvordan deres behov kommer i annen rekke. Det var 10 deltagere med spesiell overvekt av unge jenter. Kvinnene og de unge jentene uttrykte at workshopen hadde gitt dem en del a-ha opplevelser i forhold til hvordan de organiserer sitt liv, og at workshopen hadde hjulpet dem til å se sine egne behov i forhold til andre rundt dem. 2.5 Workshop Glad i livet! Jeg kommer for å lære å bli glad i livet? En av deltakerne som kom hadde det som sin første setning da hun kom inn døren til MiRA- Senters lokaler. Workshopen hadde som hovedmålsetning å motvirke de tabuer som er knyttet til psykisk helse, skape bevissthet om dette og dermed også bidra til å forebygge plager knyttet til psykisk helse. Gjennom ulike gruppeøvelser fikk deltagerne anledning til å kjenne på seg selv, og komme fram til hvilke ressurser de innehar, og hvordan de har gått gjennom store forandringer i sine liv, men allikevel har kommet gjennom det helskinnet. Det var 6 forskjellig kvinner med ulik livserfaring på denne workshopen, de fikk også instruksjoner i enkle puste- og yogatenikker som ga dem kunnskap om hvordan de kan koble av og takle en stresset situasjon eller hverdag. Kvinnene var veldig glade for å kunne lære seg teknikker som gjøre deres hverdag enklere, og utrykte at de ønsket seg flere slike workshop, hvor de i en trygg atmosfære kan bli bevisst på sine egne ressurser for å håndtere stress og depresjon Alle mine farger Tegne og malekurs MiRA-Senteret arrangerte i høst et tegne og malekurs. Kurset ble ledet av en lærer i kunst og håndverk. Hun lærte deltagerne ulike teknikker innenfor tegning og maling. Hensikten var å skape et individuelt rom der hver enkel deltager kunne uttrykke seg gjennom farge, form og kreativitet. Kursholder begynte med å vise noen enkle teknikker på tavlen, resten av kurset fikk jentene anledning til å utøve det de har lært. Kursholder gikk da rundt og veiledet kursdeltagerne. Det var 15 deltagere med alders spredning fra 7år til 40år. Geografisk kom kvinnene fra Øst- Europa, Asia og Afrika. 9
10 Kvinnene og spesielt de yngre deltakerne uttrykte at dette hadde vært en kjempe fin workshop, hvor de både kunne være sosiale, og også kunne uttrykke seg selv og sitt ståsted gjennom tegning. Det var stor interesse for at det skal bli arrangert flere slike kurs Kompetanseheving av hjelpeapparatet kurs, foredrag og møtevirksomhet. Som del av opplysningsarbeidet og informasjonsarbeidet om minoritetsjenter- og kvinner og psykisk helse har MiRA-Senteret i løpet av prosjektåret holdt en rekke foredrag for ulike instanser og organisasjoner. Aker Universitetssykehus, klinikk for psykisk helse. Den usynlige smerte Rikshospitalet Tabuenes andre ansikt (Jordmordagene) Høyskolen Diakonova. Presentasjon om MiRA-Senteret og forelesning: Innvandrerkvinner, barneoppdragelse og vold. Deltakelse på fargerike dager på Via kvalifiseringssenter på Holmlia. Kap 3. Resultater og resultatvurdering Prosjektets målsetning har hele tiden vært å forebygge psykiske helseplager blant målgruppen. Det store flertallet av brukere har vært kvinner og unge jenter som opplever store eller små utfordringer i livene sine, og som opplever at disse har gitt dem en eller annen form av psykisk stress som de ønsker å komme ut av, forebygge eller lære seg å leve med. Flere av deltakerne i prosjektet har en generelt sunn psykisk helse og har ønsket å benytte seg av aktivitetene for å forebygge eventuelle fremtidige utfordringer i livet, mens en relativt stor andel faktisk har slitt med varierende grad av psykiske vansker. Her kan nevnes: depresjon, angst lavt selvbilde, følelse av maktesløshet og utilstrekkelighet, prestasjonsangst, avmaktfølelser, savn, ensomhet, og identitetsvansker. Prosjektet har som det foregående prosjektet Den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede har hatt en god respons både fra hovedmålgruppen jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn så vel som fra de deler av hjelpeapparatet som er opptatt av problemstillinger knyttet til minoriteter og psykisk helse. MiRA-Senteret anser prosjektet som svært vellykket. Dette har vært pga. vårt allerede etablerte nettverk, og at MiRA- Senterets forbyggende psykisk helsearbeid er godt kjent ved tidligere gjennomførte prosjekter. Mange av deltagerne var kvinner som hadde gjennom tidligere prosjekt har blitt kjent med MiRA-Senterets aktiviteter, men det kom også nye kvinner, da spesielt yngre kvinner som 10
11 ønsket å være med på aktivitetene, det var vi veldig fornøyd med da den gruppen var en hovedmålgruppe for prosjektet. Vår rådgiver mottok i henvendelser fra kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn som definerte sin psykiske helse som problematisk. Dette var spesielt i tilknytning til seksuell helse for unge kvinner. Unge kvinner som skal inngå ekteskap, men som av ulike årsaker er usikre på om de har en jomfruhinne og har spørsmål rundt det. Gjennom prosjektet har MiRA-Senteret fått muligheten til å fortsette sitt arbeid i forhold til forskjellige problemstillinger som berører den psykiske helsesituasjonen til kvinner, unge jenter og barn med minoritetsbakgrunn. Vi har nådd de målsetningene vi satte for prosjektet Kap 4. Oppsummering/konklusjon Med Helse og rehabiliterings finansiering av Selvutvikling og empowerment, har MiRA- Senteret kunnet bygge videre på en mangeårig og unik erfaring fra arbeid med minoritetsjenter- og kvinner, og vi har kunnet tilby våre brukere et variert og helhetlig program for å forebygge psykiske helseplager. Muligheten til å opparbeide sosiale nettverk, finne trygghet og treffe andre i lignende situasjoner, har vært helt sentrale momenter i styrkingen av brukernes psykiske helse. Vi har også vektlagt å legge til rette for brobygging mellom generasjonene. Mange av brukerne har fulgt prosjektet Den usynlige smerte fra dets begynnelse og fortsatt videre i dette prosjektet og flere har benyttet seg av så å si alle tilbudene innunder prosjektet, samt aktiviteter og arrangementer MiRA-Senteret selv finansierte utenfor. Denne helhetlige tilnærmingen til psykisk helsevern har vist seg effektig både i behandlingen av psykiske helseproblemer og i forebyggingen av sådanne. Det er viktig og ikke undervurdere betydningen av nettverk, møtesteder, og fristeder i psykisk helsevernsarbeid. I løpet av prosjektet har vi igjen blitt minnet om at MiRA-Senterets virksomhet er en helt nødvendig ressurs og aktør i mange jenters og kvinners liv. 11
12 12
den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede
den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede psykisk helse en viktig del av vår velvære Når vi snakker om helse, tenker vi ofte først og fremst på vår fysiske helsetilstand.
DetaljerOpplysningsmateriale om psykisk helse
Sluttrapport: Opplysningsmateriale om psykisk helse UngHjelp Forord UngHjelp har lenge hatt et ønske om å skape videoer hvor flere av våre frivillige kan stå frem å by på seg selv. Vi har hatt troen på
DetaljerSluttrapport Selvutviklingskurs Trygg i eget uttrykk Barn og unge født i feil kropp Prosjektnummer: 2014/FBM9256
Sluttrapport Selvutviklingskurs Trygg i eget uttrykk Barn og unge født i feil kropp Prosjektnummer: 2014/FBM9256 Prosjektets varighet: 2. januar 2014 31.desember 2014 Harry Benjamin ressurssenter (HBRS):
DetaljerEn varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!
Rapport; Prosjekt Chat med meg, Snakk med meg Søkerorganisasjon; Redd Barna Virksomhetsområde; Rehabilitering Prosjektnummer; XHDEZE Forord For de fleste ungdommer er internett en positiv og viktig arena
DetaljerKjønnskreative barn i kjønnskreative omgivelser
Kjønnskreative barn i kjønnskreative omgivelser Forord jobber for et samfunn der alle åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten
DetaljerÅ KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN
Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 24.10.17 Fakhra Salimi Leder, MiRA- Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
DetaljerVålerenga fotball Prosjekt: Vålerengas Eldreenergi År:
Vålerenga fotball Prosjekt: Vålerengas Eldreenergi År: 2013-2015 Virksomhetsområde: forebygging Prosjektnummer: 2013/FBM5738 Søkerorganisasjon: Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2014/FBM9233. Prosjektnavn: Hjertet Snakker. Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2014/FBM9233 Prosjektnavn: Hjertet Snakker Søkerorganisasjon: Mental Helse Forord Hjertet Snakker er et prosjekt i regi av Voksne med Medfødt
DetaljerSex og samliv. Utvikling av kursopplegg rettet mot unge synshemmede
Sex og samliv Utvikling av kursopplegg rettet mot unge synshemmede Forord Prosjektnavn: Sex og samliv. Referansenummer: HHAUAS Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) gjennomførte høsten 2012 kurs med temaet
DetaljerSamarbeid i grenseland. Kropp, seksualitet, grenser, vold og overgrep
Samarbeid i grenseland Kropp, seksualitet, grenser, vold og overgrep Hvordan forebygge? Gjennom økt kunnskap Forebygging av vold og seksuelle overgrep handler om å gi kompetanse om følelser, egne og andres
DetaljerS M I L SAMMEN MIDT I LIVET 2012/2013
S M I L SAMMEN MIDT I LIVET 2012/2013 SMIL ønsker kontakt med deg som er i LAR og har barn under 2 år. SMIL inviterer til nytt prosjektår 2012/2013. 10 mødre m/barn i alder 0-2 år får tilbud om å være
DetaljerBarnas Plattform. Brukerundersøkelse 100 familier. Av Herman Johansen
Barnas Plattform Brukerundersøkelse 100 familier Av Herman Johansen Oversikt Antall kursdeltakere kontaktet på telefon mai 2017: 371 stk. Var på kurs i november 2016: 194 kursdeltagere Var på kurs i desember
DetaljerELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi
NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING - 2007/3/0124 ELDREBØLGEN Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi 2009 Eva H. Johnsen N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D ELDREBØLGEN Kartlegging
DetaljerÆren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll
Æren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll Temadag 16. mars 2017 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Eva Torill Jacobsen Regionalkoordinator, IMDi Øst etj@imdi.no +47 957 70 656 Handlingsplanen
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil Søkerorganisasjon: Foreningen for hjertesyke barn 1 Forord: Denne rapporten tar for seg
Detaljer«Aviskafé for blinde og svaksynte» Prosjektnr: 2011/1/0353. Forebyggingsprosjekt
2011-2013 «Aviskafé for blinde og svaksynte» Prosjektnr: 2011/1/0353 Forebyggingsprosjekt Prosjektleder Aina Kaupang Norges Blindeforbund Oslo 2011-2013 Forord Norges Blindeforbund Oslo vil takke ExtraStiftelsen
DetaljerSLUTTRAPPORT- EXTRASTIFTELSEN HELSE & REHABILITERING
SLUTTRAPPORT- EXTRASTIFTELSEN HELSE & REHABILITERING Jentekonferansen Våg å velge- våg å være Forord Jentekonferansen Våg å velge- våg å være ble avholdt på Valhall Arena den 15. September 2011. Dette
DetaljerTrygg i egen seksualitet. Kurs om kjønn, seksualitet og grenser for ansatte med utviklingshemmede brukere
Trygg i egen seksualitet Kurs om kjønn, seksualitet og grenser for ansatte med utviklingshemmede brukere Hva er Trygg i egen seksualitet? Fagdag/kurs for ansatte som har brukere med lett og moderat utviklingshemming
DetaljerLÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste
DetaljerOslo SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
Oslo 28.02.19 Innspill til høring om forslag til nasjonale retningslinjer (fase 2) Nasjonalt SRHR 1 -nettverk vil takke for muligheten til å sende skriftlig innspill til høring om forslag til nasjonale
DetaljerBli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!
Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig
DetaljerABLOOM BRYTER NED TABUER!
ABLOOM BRYTER NED TABUER! FESTIVALDIREKTØR OG GRUNNLEGGER AV ABLOOM - FARIDAH NABBAGALA Jeg kom til Norge for godt over 20 år siden. Jeg har hele livet hatt et engasjement for barn og unge på Tøyen - Grunnlegger
DetaljerSLUTTRAPPORT «UNG MESTRING»
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «UNG MESTRING» Forord Denne sluttrapporten avslutter prosjektet «Ung Mestring», som var et kurs for
DetaljerLyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram
Lyst på livet Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram Lyst brosjyre 15x15.indd 1 09.01.12 16:23 2 Lyst brosjyre 15x15.indd 2 09.01.12 16:23 Jeg har blitt mer bevisst på hva som gir meg lyst på livet
DetaljerForeldremøter for foreldre med rusproblemer.
Foreldremøter for foreldre med rusproblemer. Forord I 2014 fikk Voksne for Barn prosjektmidler fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering til å gjennomføre et prosjekt med å gjennomføre Foreldremøter til foreldre
DetaljerMestringskurs for ungdom med epilepsi. Rapport. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom
Mestringskurs for ungdom med epilepsi Rapport Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Forord Stressless rapport Helse og rehabiliteringsprosjektet Stressless, mestringskurs for ungdom med epilepsi, ble arrangert
DetaljerTiltak for de med diagnosen NF i alderen år. De unge voksne med NF sliter med kroppslige og psykiske vansker. De ønsker faglig påfyll.
Sluttrapport Nettverksbygging for NF- ungdom FORORD Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Det er totalt 253 medlemmer i Helseregion Midt og Nord. Derav er det 58 medlemmer med diagnosen NF i alderen 14-30
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerSluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn
Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn 1 Forord Rapporten beskriver arbeidet med å rekruttere flere kompetente verger for enslige
DetaljerSluttrapport fra prosjekt 2011/3/0179 Ivrige hender
Sluttrapport fra prosjekt 2011/3/0179 Ivrige hender Tredreiing var populært. Prosjektleder: Helena B. Redding Dette prosjektet er finansiert med midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering FORORD
DetaljerForeldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen
Foreldreinformasjon «Se meg, hele meg» i barnehagen I Nordre Follo kommune skal barnehagene jobbe med å forebygge vold og seksuelle overgrep Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er et problem for
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2009/3/0280. Prosjektnavn: MUV Mestring, Utvikling og Vekst
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2009/3/0280 Prosjektnavn: MUV Mestring, Utvikling og Vekst Søkerorganisasjon: Forord MUV Mestring, Utvikling og Vekst er et sett av aktiviteter
DetaljerRing oss på tlf eller send en epost til
Har du eller er du i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse? Står du nær noen som strever med en spiseforstyrrelse? Hos ROS kan du snakke med en som forstår. Ring oss på tlf. 948 17 818 eller send en
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper
Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, februar 2009 1 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. Utviklingsprosjekt august 2006 desember 2008 2 Nasjonal
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerUsynlig manus. NEFU Norsk Epilepsiforbunds Ungdom 2008/3/ Rehabilitering
Usynlig manus NEFU Norsk Epilepsiforbunds Ungdom 2008/3/0339 - Rehabilitering 2 USYNLIG MANUS Innhold Forord. s.3 Sammendrag. s.4 Kapittel 1- bakgrunn for usynlig manus og prosjektets målsetning. s.6 Kapittel
DetaljerEvaluering etter Utøya-samling
Evaluering etter Utøya-samling Sørmarka, 30.9. 2.10.2016 Nils Petter Reinholdt, spesialrådgiver Evalueringen etter samlingen på Sørmarka 30.9.-2.10.2016 viser stor overvekt av fornøyde deltagere. Det som
Detaljernettressursen ) Hvordan kan du variere undervisningen?
Viktig før oppstart: Sett deg godt inn i målene for hvert enkelt tema. Hva er det viktigste deltakerne skal lære om emnet, og hvordan kan du sjekke om de har forstått det? Lag en klar plan med disponering
DetaljerSluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering
Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering Søkerorganisasjon: Lymfekreftforeningen Søknadsnummer: 2014/RBM9710 Prosjektnavn: «Lymfomdagen 2014» Prosjektnummer: 2013-3-281 Kapittelinndeling Forord Sammendrag
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebyggings- og rehabiliteringsprosjekt. Prosjektnummer: 2016/RB Prosjektnavn: Venninne Prosjekt
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebyggings- og rehabiliteringsprosjekt Prosjektnummer: 2016/RB76137 Prosjektnavn: Venninne Prosjekt Søkerorganisasjon: Forord Helseforum for kvinner har siden år 2000
DetaljerSluttrapport SHAKY I KROPPEN - RETT I KOPPEN
Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2008/3/0305 Prosjektnavn: Shaky i kroppen - rett i koppen Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund Sluttrapport SHAKY I KROPPEN - RETT I KOPPEN 2008/3/0305
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 4194 Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn Søkerorganisasjon: Forord Prosjektet «Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn» ligger under
DetaljerSikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg
Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt
DetaljerInnspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo
Oslo, 10. oktober 2016 Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo 2017-2020 Sex og samfunn vil takke for muligheten til å komme med innspill til ny Folkehelseplan for Oslo
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt
DetaljerPROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING -SLUTTRAPPORT- REKRUTTERINGSGRUPPE - RIDDERRENNET REHABILITERING: 2008/3/0395
PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING -SLUTTRAPPORT- REKRUTTERINGSGRUPPE - RIDDERRENNET RIDDERRENNETS VENNER REHABILITERING: 2008/3/0395 RAPPORT REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET Motivere fysisk
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, mai 2009
Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, mai 2009 2 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. 3 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet med den
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerSluttrapport fra prosjektet
Sluttrapport fra prosjektet Vi tar styringa Prosjektleder: Karin Hanson Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering FORORD Denne sluttrapporten skal beskrive arbeidet med
DetaljerDeborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det
Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt
DetaljerVold i oppveksten Likestillingssenteret
Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter
DetaljerNorsk Epilepsiforbund PANDORAS ESKE Rehabilitering 2009/3/0115. Prosjektrapport
Norsk Epilepsiforbund PANDORAS ESKE Rehabilitering 2009/3/0115 Prosjektrapport Forord Mennesker med epilepsi har ofte behov for informasjon knyttet til sin diagnose. Denne informasjon må igjen ofte tilpasses
DetaljerHøstkonferanse 1. og 2. oktober 2013
Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2010/1/0266. Prosjektnavn: Når kjærlighet ikke er nok. Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2010/1/0266 Prosjektnavn: Når kjærlighet ikke er nok Søkerorganisasjon: Forord Prosjektet Når kjærlighet ikke er nok, med prosjektnummer 2010/1/0266,
DetaljerReviktimisering og sårbarhet
Line Kolstad Rødseth Sosialkonsulent 25. APRIL 2018 Individuell oppfølging Vernepleier med spesiell interesse for voldtekt, reviktimisering og sårbarhet Variert brukergruppe med svært varierte behov Støttesamtaler
DetaljerEvalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1
Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet
DetaljerBo for seg selv. Kurs i temaer knyttet til det å bo for seg selv for unge synshemmede
Bo for seg selv Kurs i temaer knyttet til det å bo for seg selv for unge synshemmede Forord Prosjektnavn: Bo for seg selv. Referansenummer: S2HQ7Z Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) avholdt helgen 15.-
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge
Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge - et nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? - Nasjonal plan for selvhjelp - Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver
DetaljerHøringsuttalelse fra MiRA-Senteret vedr. NOU 2008:4 Fra ord til handling Bekjempelse av voldtekt krever handling
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner jobber for å bedre innvandrer- og flyktningkvinners levekår i Norge. Vi tilbyr juridisk bistand, krisehjelp og veiledning, kurs og seminarer, og er
DetaljerSamtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER
Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER BAKGRUNN FOR Å DRIVE PIS-GRUPPER 20 25 000 barn pr år opplever foreldrenes samlivsbrudd Barn og ungdom med skilte foreldre
DetaljerHva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen
Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid
Detaljer2.Temakurs organisasjon - påbyggingsmodul psykososial førstehjelp
Kursbeskrivelser KURSHELG 3-4.NOVEMBER 2018 1.Kurs i ledelse og organisering av lokalt Røde Kors Hensikten med kurset er å bidra til at alle som tar en ledelsesfunksjon i Røde Kors, gjennom, oppgaver,
DetaljerInnspill til høring om forslag til nasjonale retningslinjer (fase 2)
Oslo, 01.03.19 Innspill til høring om forslag til nasjonale retningslinjer (fase 2) Sex og samfunn vil takke for mulighet til å komme med skriftlig innspill til høring om forslag til nasjonale retningslinjer
DetaljerFra avmakt til makt minoritetskvinner og helse
Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse Karl Evang konferanse Fakhra Salimi Leder MiRA Resurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, Oslo 17. oktober 2013 Oslo Litt om MiRA Senteret MiRA senteret
DetaljerE R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet
V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med
DetaljerNedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)
Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,
DetaljerPROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406
PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING SLUTTRAPPORT REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406 Motivere fysisk funksjonshemmede ungdom/nyskadde til å delta i skiidrett for å
DetaljerRehabilitering del 1. Støtteark
Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel
DetaljerSluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson
Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson Forord Yngre mennesker med Parkinsons sykdom er en gruppe som ofte blir glemt. De er ikke så mange, men de skal leve med denne alvorlige sykdommen lenge.
DetaljerEVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008
EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)
DetaljerTildeling av midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (HR) for 2010
1 Sluttrapport Tildeling av midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (HR) for 2010 Prosjekttittel: Nærheten på prøve Prosjektnummer: 2009/3/0047 Innholdsfortegnelse: Side 2-3 Side 3-4 Side 4-5
Detaljer«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent
«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for
DetaljerHVA GJØRES I VESTFOLD?
Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016
DetaljerOslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.
Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk
DetaljerKURSPLAN ÅPEN DIALOG OG NETTVERKSMØTER BERGENSMODELLEN
KURSPLAN ÅPEN DIALOG OG NETTVERKSMØTER BERGENSMODELLEN Et samarbeid mellom Haukeland Universitetssjukehus Avdeling for rusmedisin og Kronstad DPS og Fjell kommune Kursplan 2019-2020 Målgruppe: Kurs i Åpen
DetaljerSluttrapport Prosjektnummer: 2008/3/0428 Virksomhetsområde: Rehabilitering
Sluttrapport Prosjektnummer: 2008/3/0428 Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnavn: Trygge rammer. Søkerorganisasjon: Kirkens Sosialtjeneste 2010 Forord Prosjektet er over og det er på tide å evaluere
DetaljerAurskog-Høland Afasiforening
SLUTTRAPPORT PROSJKETLEDER: Logoped Sissel Tønneberg, Nesveien 132, 1960 Løken Prosjekttittel: Prosjekttema: Slagferdig kunst Kunstopplevelser og egen produksjon for eldre slagrammede er viktig kommunikasjonshjelpemiddel
Detaljer(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)
Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerGRØNN FRAMTID FOR SYNSHEMMEDE I ØSTFOLD
Forebygging Prosjektnummer: 2007/1/0060 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET GRØNN FRAMTID FOR SYNSHEMMEDE I ØSTFOLD Norges Blindeforbund Østfold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Kap. 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2010/1/0275. Prosjektnavn: Aktiviteter på Møtestedet. i Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2010/1/0275 Prosjektnavn: Aktiviteter på Møtestedet i Søkerorganisasjon: Forord Denne sluttrapporten beskriver prosjektet Aktiviteter på Møtestedet
DetaljerSENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge
SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge Grønland 29.05.15 v/ Linda Bakke Daglig leder i FMSO- Fellesskap mot seksuelle overgrep Presentasjon av Norges sentre
DetaljerSluttrapport! Frisk Opp kurs! et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare! Prosjektnummer 2012/1/0482! Forebygging!
Sluttrapport Frisk Opp kurs et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare Prosjektnummer 2012/1/0482 Forebygging Norsk Krisesenterforbund Forord Norsk Krisesenterforbund arrangerte grunnkurs
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:
DetaljerRus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
DetaljerNorges Blindeforbund Telemark
Prosjektnummer: SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET Kom ut, kom fram, kom i gang. Norges Blindeforbund Telemark INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forside side 1 Innholdsfortegnelse side 2 Forord side 2 Sammendrag side 2 Kap
DetaljerMine øyne, ikke min tjener! Utvikling av guide for ledsaging av unge synshemmede
Mine øyne, ikke min tjener! Utvikling av guide for ledsaging av unge synshemmede Forord Prosjektnavn: Mine øyne, ikke min tjener! Referansenummer: 4QIMBW Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) gjennomførte
DetaljerTil deg som ønsker å henvende deg til eller som nettopp har tatt kontakt... Velkommen! Vi vil gjerne gi deg litt informasjon.
Til deg som ønsker å henvende deg til eller som nettopp har tatt kontakt... Velkommen! Vi vil gjerne gi deg litt informasjon. Innhold Velkommen som ny bruker!... 3 Hva betyr det å være en bruker?... 3
DetaljerLyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram. Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK
Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK Lyst på livet Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram Trulte Konsmo, Ellen Udness (seniorrådgivere) og Ole Kr Hetlesæther (deltaker) Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerErfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.
Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap
DetaljerPROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET 2012 REHABILITERING: 2011/3/0044
PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING SLUTTRAPPORT REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET 2012 REHABILITERING: 2011/3/0044 Motivere syns og bevegelseshemmede deltagere i prosjektet til å drive fysisk
DetaljerSLUTTRAPPORT. Prosjekttittel: Sommerleir 2014, Williams syndrom. Prosjektnr: Virksomhetsområde: Forebygging.
SLUTTRAPPORT Prosjekttittel: Sommerleir 2014, Williams syndrom Prosjektnr: 2013-1-590 Virksomhetsområde: Forebygging Organisasjon: Foreningen for hjertesyke barn, Foreningen for Williams Syndrom 1 Forord
DetaljerSluttrapport Felles start
2019 Sluttrapport Felles start Ung Kreft 01.04.2019 Sluttrapport Felles Start 2018 Sammendrag I 2018 arrangere Ung Kreft en aktivitetskamp med tilpasset fysisk aktivitet for 40 unge kreftrammede. Vi hadde
DetaljerSe på meg når jeg snakker til deg. Kurs i nonverbal kommunikasjon for unge synshemmede Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU)
Se på meg når jeg snakker til deg. Kurs i nonverbal kommunikasjon for unge synshemmede 15.06-17.06.12 Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) Parfyme og duft v/ Solfrid Hogstad, Esthetique parfymeri Kroppsspråk
DetaljerExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Sluttrapport
ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Sluttrapport Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2011/01/0448 Prosjektnavn: Ut på ski- Polar Bear -klubben slår til Søkerorganisasjon: Mental Helse Forord
DetaljerNaturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer HE Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse
Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer. 20187HE1-213442 Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse Forord Med denne sluttrapporten ønsker vi å gi et bilde av våre erfaringer med NaturligVis sitt prosjekt
DetaljerDen doble sorgen; besteforeldre i sorg
Den doble sorgen; besteforeldre i sorg Prosjektnummer: 2011/1/0561 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Foreningen for hjertesyke barn Prosjekttema: Besteforeldre opplever en dobbel sorg:
DetaljerPSYKISK HELSE PÅ BYGDA
PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske
DetaljerSYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.
Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.
DetaljerHaile, daglig leder THI
Regional konferanse om menneskehandel, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. 10 og 11 oktober Bodø Haile, daglig leder THI 16.11.2018 1 Tverrkulturell Helseinfo (THI) THI er en
Detaljer