8.2. Helse i nærmiljøet motivasjon og barrierer for å ta naturomgivelsene i bruk

8.2. Helse i nærmiljøet motivasjon og barrierer for å ta naturomgivelsene i bruk Margrete Skår, Norsk institutt for naturforskning, NINA Innledning For min egen del er det helsebringende å komme til Kristiansand. Jeg var her første gang i 2005, og fikk umiddelbart lyst til å komme tilbake til byen - og ta omgivelsene i bruk. Men for meg er ikke Kristiansand hverdag, det er ikke mitt nærmiljø. Selv om ferieminner og opplevelser er viktig, består livet som kjent av flest hverdager. Trivsel og helse i hverdagen er rett og slett grunnleggende for et godt liv. I et helseperspektiv burde fokus på hverdagsbruk av natur være viktig av flere årsaker. De positive effektene er mange og kjente, men de varierer for ulike mennesker, i ulike livsfaser og ikke minst i ulike situasjoner. Tidlig på ettermiddagen kan kanskje rusleturen med to-åringen gi rom for ettertanke, litt seinere kan du konkurrere med deg sjøl, under intervalltreninga i skogen. Og kanskje droppa du turen sist søndag, det ville uansett bare blitt stress mellom alle avtalene som plutselig dukka opp. Akkurat som naturopplevelsen er dynamisk og situasjonsbestemt, kan også fysiske og mentale effekter av naturbruk være vanskelig å skille. Jeg velger å legge an et bredt helseperspektiv. I denne sammenhengen lar vi helse være å ta natur i nærmiljø i bruk. Det gir livskvalitet, og det er livsutfoldelse! Med utgangspunkt i to ulike studier vil jeg si noe om hva som motiverer og hva som hindrer oss i å ta naturomgivelsene våre i bruk. For det er ikke en selvsagt ting, at vi kommer oss over dørstokken, selv om vi vil, selv om vi vet vi burde. Det blir ikke alltid som vi har tenkt, eller som det tenkes, hos helsemyndigheter, i friluftslivspolitikken eller her vi er samlet i dag. Hvorfor er det slik at vi vil, men ikke får det til? Foredraget tar utgangspunkt i to studier jeg deltar i. 1: Kartlegging av bruk av friluftsområder i Kristiansand. 2: Bruk og opplevelse av natur i nærmiljø, en kvalitativ case-studie i Brumunddal, Hedmark. I den første studien undersøkes forvaltning av friluftsliv i pressområder (se også Knut Bjørn Stokke og Atle Omland sitt innlegg). For å vurdere ulike virkemidler belyser vi tre områdetyper; kystsona, grønne korridorer og bymark. En brukerundersøkelse er en del av denne studien, og det er denne jeg tar utgangspunkt i her. Den ble gjennomført i 2005/2006 og representerer befolkningen i Kristiansand (se Tennøy, A. 2007: Bruk av bynære friluftsområder i Kristiansand. NIBRnotat 2007:104). Den andre studien er en pågående studie som bygger på livsløpsintervjuer med 20 personer i alderen 18 72 år. Bruk av friluftslivsområder i Kristiansand La oss først se litt på Kristiansand (tab.1). Vi er i en sommerby, og kystområdene brukes flittig. Hele 63 % bruker kystområdene minst en gang i uka, mens ca 1/3 er i båt like ofte. Ca. 30 % bruker bydelsmarkene og grønne korridorer minst en gang i uka. Hva med ikke-brukerne? ¼ av befolkningen er ute i båt mindre enn en gang pr. sommer. Bare 6 % er ved sjøen like sjelden. I underkant av ¼ bruker korridorer og bydelsmarker mindre enn en gang pr. sommer. Ca. halvparten av befolkningen bruker de grønne korridorene og bydelsmarkene max 6 ganger pr. sommer mens 23 % bruker kystområdene i dette omfanget. 80

Tab. 1: Hvor ofte bruker du følgende områder i eller i nærhet av Kristiansand i ommerhalvåret? Mindre enn en gang per sesong 1-6 ganger per sesong 2-3 ganger per måned Ca en gang i uken Flere Ganger i uken På sjøen (båt) 24,5 32,4 8,7 10,7 23,7 100 506 Ved sjøen 6,4 16,5 14,2 19,7 43,2 100 527 Bymarka 22,5 34,8 14,8 14,3 13,6 100 515 Grønne 21,7 30,0 17,9 15,5 14,9 100 507 korridorer Parker, løkker 14,5 37,6 21,0 14,3 12,6 100 512 Sum N Det er ikke sommer hele året heller ikke i Kristiansand. I underkant av ¼ bruker bydelsmarkene og korridorene minst en gang i uka om vinteren. 14 % bruker kystområdene like ofte. Noen flere er ikke-brukere om vinteren enn om sommeren. Ca. 30 % bruker alle områdetypene mindre enn en gang pr. sesong om vinteren. Ca 2/3 bruker bydelsmarkene og grønne korridorer max 6 ganger pr. sesong mens 71 % bruker kystområdene i dette omfanget. Tab. 2: Hvor ofte bruker du følgende områder i eller i nærhet av Kristiansand i vinterhalvåret? Mindre enn en gang per sesong 1-6 ganger per sesong 2-3 ganger per måned Ca en gang i uken Flere ganger i uken Sum N På sjøen 80,1 12,9 3,3 2,6 1,1 100 481 (båt) Ved sjøen 28,6 42,3 15,5 6,4 7,2 100 507 Bymarka 27,6 31,9 18,5 12,8 9,2 100 514 Grønne 31,4 31,3 13,0 13,7 10,6 100 509 korrid. Parker, løkker 28,0 36,2 16,8 10,2 8,8 100 513 Hovedfunn: Vi kan se at kystområdene brukes flittig, men ikke om vinteren. Bydelsmarkene og grønne korridorer brukes flittig av mellom 1/4-1/3 av befolkningen, men minst like mange er ikke-brukere. Variasjoner i befolkningen (tab. 3): Kvinner bruker friluftsområdene hyppigere enn menn om sommeren. De med barn er flittigere brukere enn de som ikke har barn. Bruken øker med økende utdanning. Særlig tydelig; de som bor sentralt er flittigere brukere enn de som bor mindre sentralt. 81

Tabell3: Oversikt over hvilke faktorer som påvirker bruken av bynære friluftsområder i Kristiansand. I tabellen er det satt + ved faktorer med T>2, og ved faktorer med T< -2 i den multiple regresjonsanalysen2. Det betyr at + her viser at det er positiv sammenheng mellom variabelen og høy bruksfrekvens, mens viser at det er negativ sammenheng mellom variabelen og høy bruksfrekvens. Type områder På sjøen Kystområdene Bymark Grønne korridorer Parker, løkker Alle områder Faktorer, sommerhalvåret Økende alder - + + Kvinne - + + + + Har barn + + + + Høyt + + + + utdanningsnivå Bor sentralt + + + + Eier eller har + tilgang til båt Faktorer, vinterhalvåret Økende alder + + + + + Kvinne - Har barn - + + + Høyt + + + utdanningsnivå Bor sentralt + + + + Eier eller har + tilgang til båt 2 Hvis T-verdien er høyere enn 2 (lavere enn -2 ved negativ samvariasjon) er sammenhengen statistisk signifikant på 5 %. 82

Hva kan vi lære av dette? Sentrumsnære brukere er i flertall, vær obs i fortettingspolitikken. Brukere med barn er flittige brukere, ta hensyn til den kommende generasjons behov for grøntområder. Kystområdene et potensial om vinteren! Mer brøyting av stier og korridorer en idé? Motivasjon for bruk av friluftslivsområder i Kristiansand Det å oppleve naturen, å gå tur/skitur og ro og stillhet oppgis som de viktigste grunner til å bruke bymarka og de grønne korridorene (tab. 4). Når det gjelder kystområdene er svarene litt annerledes, her oppgis å bade som den viktigste aktiviteten, fulgt av å oppleve naturen og ro og stillhet. Å gå tur er mindre viktig i kystområdene enn i de andre områdene. Bare 22 % bruker kystområdene til samme formål. Kun 7 % bruker kystområdene til trening. Å legge til rette for fysisk aktivitet langs kysten bør derfor ses på som en positiv utfordring i helsesammenheng. Muligheter for å bevege seg fordrer bevissthet rundt allmennhetens tilgjengelighet for aktiv bruk av allemannsretten. Tab. 4: Hvorfor drar du vanligvis til dette området? Respondentene kunne sett inntil tre kryss. Tabellen viser andel av respondentene som har satt et kryss ved hvert av alternativene. Bymark Kystområder Grønne korridorer Oppleve natur 43% Bade 48% Gå tur/skitur 37% Gå tur/skitur 41% Oppleve natur 39% Oppleve natur 32% Ro og stillhet 28% Ro og stillhet 30% Ro og stillhet 28% Sport, trening 25% Være i båt 29% Ute med barna 20% Ute med barna 23% Ute med barna 27% Sport, trening 14% Bade 15% Gå tur/skitur 22% Komme til et annet sted 10% Oppleve landskap 9% Fiske 19% Oppleve landskap 10% Plukke bær, sopp etc. 8 % Bål/piknik 12% Bade 9% Lufte hund 7 % Oppleve landskap 11% Lufte hund 7% Tenne bål/piknik 7% Sport, trening 7% Plukke bær, sopp etc. 6% Fiske 4% Plukke bær, sopp etc. 5% Fiske 4% Lek el. spill 3% Lek el. spill 4% Lek el. spill 4% Historiske ting 1% Lufte hund 4% Bål/piknik 3% Være i båt - Oppleve historiske ting 1% Oppleve historiske ting 3% Komme til et annet sted - Komme til et annet sted - Være i båt - Annet 3% Annet 3% Annet 1% Hindre for bruk av friluftslivsområder i Kristiansand I tab. 5 ser vi at en stor andel oppgir at de bruker områdene så ofte de kan. Grunnene som oppgis for at de ikke bruker områdene (enda) oftere er hovedsakelig at de drar andre steder, eller at en ikke har tid/har annet å gjøre. Andelen som oppgir kvaliteter ved selve områdene som et hinder er lav. 83

Tab. 5: Hva er de viktigste grunnene til at du ikke bruker de bynære friluftsområdene (enda) mer? Respondentene kunne sette inntil tre kryss. Tabellen viser andel av respondentene som har satt et kryss ved hvert av alternativene. Bymark Kystområder Korridorer Bruker området så ofte jeg kan! 37% 56% 36% Jeg drar andre steder 38% 25% 38% Jeg har ikke tid/ jeg har annet å gjøre 30% 24% 24% Det tar tid/ er vanskelig å komme seg dit 9% 7% 7% Jeg føler meg utrygg 7% 3% 4% Jeg er ikke så interessert i friluftsliv 7% 4% 6% Jeg har for dårlig helse 5% 5% 5% Det mangler servering eller andre tilbud 4% 3% 3% Naturen er kjedelig/ uinteressant 1% 0,3% 2% Det er ikke godt nok tilrettelagt for mine aktiviteter 1% 3% 3% Området er slitt eller dårlig vedlikeholdt 0,5% 1% 1% Annet 10% 9% 7% Bruk og opplevelse av nærmiljønatur langs Mjøsa Hvis naturområdene i nærmiljøet oppleves som bra nok, hvorfor drar man andre steder? Hvorfor gjør man andre ting? I et helseperspektiv bør fokus på hindre være viktig. Hvis målet er å ta naturen i nærmiljøet i bruk, fordi naturopplevelse og fysisk aktivitet til sammen gir økt livskvalitet livsutfoldelse - så må vi vite hva det er som hindrer oss i å gjøre det. Jeg skal ta dere med til Mjøsa, til Brumunddalen. Selv om jernbane, E6 og industri utgjør fysiske hindre, er tilgangen til mange og flotte grøntområder likevel god. Her møter dere en kar som minte lite om en grønnkledd friluftsmann da jeg traff han. En stivnakka, prins-røykende og kaffedrikkende bilmann, men med mange turer bak seg i nærmiljøet. Jeg jobba et år i parkvesenet, det var i 1995. Da var jeg med på å rydde strandsona etter storflommen. Da hadde jo Mjøsa gått ned igjen, det lå igjen mye søppel og brask. Da fant jeg mange, mange fine steder nede ved Mjøsa. Som er så idylliske! Jeg har prata på det mange ganger etterpå, at vi skal ta oss en tur dit, bare være der en kveld, en helgekveld for eksempel, en sommerkveld slik som nå, en kunne reist på noen sånne, bare sånne småflekker, det er så idyllisk. Men du vet - det blir ikke noe av. Mann 49 Mellom intervjuet og bekjentskapet hans med naturperlene ved Mjøsa er det altså gått 11 år. Og mellom boligen og Mjøsa er det fem minutter i bil. Den neste sekvensen av intervjuet med den samme mannen forteller oss noe om hva slags effekter nærmiljøturen kan ha på kropp og sinn. Sitatet forteller oss også noe om hvor vanskelig det er å komme over dørstokken når en ikke har en spesiell grunn til det. M: Det er dørstokkmila? M49: Ja. Det er det. M: Det er mange av oss som tenker de tankene, men som ikke kommer dit. M49: Ja, det ror jeg. M: For dere to.. du har ikke noe drivkraft i kona di? Hun pusher ikke på hun for å komme ut? M49: Nei. Nei. M: Ikke venner heller, som sier at nå tar vi oss en tur til Mjøsa? M49: Nei. Jeg har ikke det men nå skal vi ta en tur etterpå nå, da skal vi gå nedi skauen her, for her er det noen fine stier som jeg sa i stad, som jeg gikk tur med bikkja. Og så jeg trur jeg må få meg bikkje igjen, skal jeg komme ut. 84

For da gikk vi tur. Vi måtte gå tur hver kveld. Slik var det egentlig fra da vi fikk bikkja. Og uansett vær og føre, det var ut å gå! Og det har en så forferdelig godt av! Ja bare tenk på seg sjøl, bare det å komme ut og lee litt på skrotten, så har du jo så kjempegodt av det! M: Hva gjør det med deg? M49: Nei, du blir mye sprekere av det. Altså fysisk. Ja, du får jo.. sjøl om den bikkja vi hadde, vi trengte ikke gå noe langt, bare det at vi var ute og gikk, da roa en seg, en fikk ro i sjela. M: Så det var ikke bare kroppen? M49: Nei, det var ikke bare kroppen. M: Hva tror du det er som gjør det? M49: Nei det er i alle fall veldig sånn avstressende å komme ut. Og det er sikkert litt psykologi i dette med å komme ut og være ute med dyr som en er glad i. Det blir aldri slik om kjerringa og jeg går tur, vet du Jeg håper dette sitatet kan gi et ørlite innblikk i et komplekst tema. Erfaringer i naturbruk, følelser knytta til naturbruk, dyr, sosialt liv, motivasjon og hindre. Er det sånn at alle må ha bikkje? Nei. Men bikkja gjør at vi faktisk ikke kan velge andre ting. Denne karen gikk hver dag, men har ikke gått seg en eneste tur etter at siste bikkja døde. Og det er seks år sida. Vi kan ikke velge bort bikkja, men vi kan velge bort vår egen helse. Tida vi lever i er nettopp prega av de mange valgene, de mange prioriteringene. Og mange kan velge på øverste hylle. Flere enn før har bil, og fredagsavisa er sprekkfull av annonserte familiearrangementer. Hvis du da ikke skal være med på treningsleir, stå vakt på fotballcupen, bruke helga i en idrettshall eller selge pølser på et arrangement som jeger- og fiskeforeninga har. Eller bli kursa i ski-leik, det som ungene før ikke hadde navn på, men dreiv med hele ettermiddagen uten at de voksne så på. Når spurte du sist naboen om å bli med på tur i skogen? Når kom du deg på hytta? Dette er dagligdagse ting, men det er viktig å lete etter mønstre i hverdagslivsforskningen. Livsløpsintervjuene viser blant annet at det velorganiserte, planlagte fritidssamfunnet gir mindre fri - tid, og at dette har konsekvenser for bruken av nærmiljøet. Dette er helt i tråd med resultatene fra Kristiansand. En aktivitetsstyrt fritid gir mindre fri tid, mindre tid for la humla suse. Aktivitetstilbud og biltilgang (og status?) tilsier transport til attraktive områder/arrangement lengre vekk. Bruk av natur i nærmiljø en overskuddsaktivitet det ikke alltid blir tid og overskudd til. En tilrettelagt fritid gjør dørstokkmila lengre, vi gjør oss avhengig av et planlagt tidspunkt for å komme oss ut. Ungene arver vår måte å leve på. Planlagte, organiserte og voksenstyrte aktiviteter overtar for fri leik i natur i nærmiljø. Dagens planlagte og tidsstyrte fritid har altså konsekvenser for naturbruk i nærmiljø, og også for naturopplevelsen. Jeg har i dag valgt å fokusere på tidsbruk som hinder for bruk av natur i nærmiljø. I den grad vi bekymres for barnas bruk av nærmiljø bør disse bekymringene fordeles, mot økende inaktivitet men også mot over-aktivitet. Og kanskje er jeg for bekymra, kanskje er den organiserte naturbruken et godt alternativ til inaktivitet. Selv om fotballøkka i dag gror igjen noen steder til fordel for ballbingen eller idrettshallen, så kan trendene skifte. Men en nedbygd nærmiljønatur kan aldri vinnes tilbake. Bit-for-bit utbygginger er en stor utfordring. For å vinne brukerne tilbake må forvaltningen prioritere, og jeg har tro på å lage og gjenskape attraktive sosiale og fysiske naturmøteplasser i nærmiljøet. Dette kan vi finne gode eksempler på i Kristiansand. Langs sjøkanten vest for Bystranda, et lite steinkast fra sentrum, finner vi et flott nærmiljø der det er lagt til rette for en mengde aktiviteter og naturopplevelser. Her kan du for eksempel se barn og småbarnsforeldre fra mange land på en stor og flott lekeplass. Her kan du se folk fra andre kulturer spille slåball, ungdom benytte seg av skateboard rampa og folk i alle aldre som benytter strandpromenaden til spaserturer eller joggeturer. Havet danner bakgrunnen og blomsterbyen har ikke spart på beplantningen. Det gjør området svært innbydende og tilrettelegginga gir lav terskel for bruk. Dette er grønt, det er inkluderende og det er aktivt! 85