Hverdagsfriluftsliv: Hverdagsfriluftsliv betydning og rammebetingelser. Natur i hverdagsliv. en natur i bevegelse. en kultur i bevegelse

Transkript

1 Hverdagsfriluftsliv: Hverdagsfriluftsliv betydning og rammebetingelser Å ikke reise bort for å utøve friluftsliv, men å bruke og oppleve natur i det daglige Margrete Skår Natur i hverdagsliv (Skår 2010) Forvaltning av urbane friluftsområder (del av NINA, NIBR og NIKU SIP ) I hverdagsfriluftslivet er naturopplevelsen tett sammenvevet med det sosiale liv Hvem tar ansvar for friluftsliv i lokal planlegging og forvaltning? (Skår, Stokke og Vindenes 2008, ÙTMARK) Natur i hverdagsliv Brumunddal Kvalitativ case-studie Forskningssamtaler utendørs i nærmiljønaturen Erfaringsbasert tilnærming Livsløpsintervjuer Natur som ramme for hverdagsliv Hverdagsliv som ramme for naturbruk og naturopplevelse en natur i bevegelse en kultur i bevegelse et liv i bevegelse 1

2 å se det store i det små Nei, den skogen synes jeg er litt mørk, litt skummel. Jeg liker det mer åpent, sånn som her. At jeg kan se bortover. Kvinne 43, om Buttekvernskogen Jeg liker meg godt i denne skogen, det er trygt og godt, du føler at du er litt sånn pakka inn Kvinne 34, om Buttekvernskogen noen ganger går jeg sakte for å sjå Her er det mer åpent att, så du ser i gjennom, det er liksom et eller anna her! Litt trolsk, det er jo så fint! Se alt dette her, kvister og alt dette lyset! Nei, det er litt spesielt for meg, altså. Kvinne, 52 Da bare var vi ute, da, uten at vi tenkte over det Nå er det mer sporadisk Fra arbeid, transport og plikter i nærmiljønatur til å evt. velge den som arena for rekreasjon. Gjøremålsorientering. Bruk av nærmiljønatur er blitt et eventuelt valg blant mange andre aktuelle gjøremål. det sosiale og så skal jeg si deg en ting til, at helt i fra vi har vært 16 og 20 år, så har vi gått og leid hverandre. ( ) Der har vi fått klart opp i veldig mye. Altså mannen min, i førstninga av ekteskapet, hvis det var noe vi hadde kontrovers om, så vek han unna. Men, jeg hadde tak i handa slik, da vi gikk, og da var det ikke mulig å vike unna! Så da kan du si vi brukte naturen. Kvinne, 72 Barn: Fra uformell og egeninitiert bruk av nærmiljønatur til organiserte, tidsstyrte og voksenstyrte aktiviteter. det gjentakende jeg går den samme turen hver dag, men den er forskjellig for hver gang. Hundeeier 2

3 Å knytte seg til naturens egne rytmer W, 56: jeg har alltid vært ei sånn.. høstjente, jeg ( ) det er noe med lyset. Det er et spesielt lys om høsten, det går litt saktere, liksom. Ja, det er noe som ligg i høsten..alt går litt saktere. Det er ikke så veldig eksplosivt. Da roer alt seg, slik følelse har jeg, da. M: Så da føler du at det går saktere, også? Desentralisering og nye rammer i areal- og friluftslivspolitikken Egengodkjenning av kommunale planer i 1985 MIK-reformen fra 1986 til 1992 Endringer i Friluftsloven i 1993 der kravet om egen fylkesfriluftsnemnd frafalt Interkommunale friluftsråd W,56: Ja.. det er behagelig! Jeg føler det behagelig. ofte før kanskje ikke så mye nå men før syntes jeg liksom at våren var veldig sånn eksplosiv, jeg greide liksom ikke følge med på det som skjedde. Jeg følte at jeg kom litt på etterskudd, at det ble kasta over meg, det som skjedde. ( ) når høsten kommer får jeg en slik ekstra ro. Hvem ivaretar friluftsinteressene i et desentralisert forvaltningssystem? Henry Bergsson ( ): konkret tid Durée: tiden som varighet knyttet til den intuitive erfaring Klokketiden er abstrakt, lineær, avgrenset og målbar tid, uavhengig av erfaring I naturopplevelsen kan vi forbinde oss til naturens egen rytme Hverdagsfriluftslivet i et spenningsfelt mellom naturens konkrete tid og den abstrakte klokketiden Friluftslivsområdet i den kommunale forvaltningen Varierende plassering, lokal tilpasning Kultur,- oppvekst-, idrett-, teknisk-, parketat Eventuell miljøvernkonsulent Ofte som et vedheng til en rekke ulike etater Også ikke-kommunale organisasjoner har en viktig rolle, som turistkontor, velforeninger, pensjonister, idrettslag m.fl. Rammebetingelser for hverdagsfriluftsliv: Hvem tar ansvar i lokal planlegging og forvaltning? NINA, NIBR og NIKU Forvaltning av urbane friluftsområder Case-studier fra Kristiansand og Bodø Fokus på kyst, grønne korridorer og bymark Betydningen av lokale planer Grønnstrukturanalyser, markaplaner, sentrumsplaner, idrettog friluftsliv m.fl. Veiledende eller bindende? Hvordan blir planene brukt? Hvem kjenner til planene? Økonomi og politikk bestemmer til slutt? 3

4 Regionalt forvaltningsnivå Overordnet rolle ift kommunenes friluftslivsplanlegging Men lite kommunisert og etterspurt kompetanse Innflytelse avhenger av engasjement i kommunale planprosesser Innsigelsesrett: Samarbeid eller detaljstyring? Friluftsliv også uklar plassering regionalt Hvordan fungerer desentralisert planlegging Den fungerer bra for bymark, men mindre bra for kystsonen. Med korridorer i en mellomposisjon. Mens kystsonen bygges ned bit for bit, makter man å ivareta bymarkene som attraktive friluftslivsområder gjennom PBL og andre virkemidler. Hvorfor er det slik? Frivillige organisasjoners rolle Engasjementet er personavhengig og ustabilt (prioriteringer, engasjement, personlige ressurser, kompetanse) Sporadisk engasjement i kommunale planprosesser Ulike interesser kan spille på lag (eks. naturvern og friluftsliv) Ad hoc foreninger: med betydning for noen plansaker Bymark - kyst Bymarkene oppfattes som en kollektiv eiendom. Kystsonen oppfattes som privat, hvor grunneier og utbyggingsinteresser dominerer. Resultat: I bymarkene finnes tydelige forsvarere for allmennhetens friluftslivsinteresser, noe kysten mangler. Lokaldemokrati PBL bygger på prinsipper om deltakelse, men hva når deltakerne uteblir? Praktisk friluftslivsarbeid eller tidkrevende høringsrunder og lobbyvirksomhet mot politikerne? Resultat: En mer sporadisk deltakelse i planprosesser, og kanskje også en sporadisk innflytelse, i kommunal planlegging og forvaltning. Friluftsliv et privat anliggende? Tilrettelegging av arealer, øke det kommunale ansvaret? Tilbake til parketat? Priorotere arbeidet til barn- og unges representant (hva med eldre)? Egne kommunale friluftslivskonsulenter for å sikre helhetstenkning og stimulering til frivillig arbeid? Tilbake til en politisk valgt, kommunal friluftsnemnd? Friluftsliv tydeligere plassering på reg. nivå. 4

5 Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Foto: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto 5