Storelva ved Hakavik Verdi: 1 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Øvre Eiker Inventør: STO Kartblad: 1714 II Dato feltreg.: 09.10.08 H.o.h.: 81-281moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 112 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Storelva ved Hakavik ligger på vestsiden av Eikeren, rett nord for Fylkesgrensen til Vestfold. Storelva renner ut fra en demning i Øksnevatn og ut i Eikeren nord for Hakavik. Kløften er nordvendt i øvre deler, med en sving i midten som gir en mer øst-nordøstlig retning ned mot Eikeren. Kløftesidene er stedvis bratte og består flere steder av lodrette bergvegger, men disse er normalt bare noen få meter høye. Et par små fosser finnes i nedre del. Hellingen på lokaliteten er totalt på 200 m og ligger 80-280 m o.h. Berggrunnen i området består av granitt og grandioritt (NGU 2009a). Det er tynne løsmasser i størstedelen av kløften, med noe breelvavsetning i de nordøstligste delene (NGU 2009b). Lokaliteten ligger innenfor klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Nedre del ligger i sørboreal og den resterende delen av området i mellomboreal vegetasjonssone. Store deler av kløfta er påvirket av skogbruk de siste tiårene. Avgrensningen av området er i hovedsak begrenset til det gjenstående partiet med noe gammel granskog og løvskog i kløften, samt den til tider noe canyon-pregede kløften. En stor del av lokaliteten er dominert av ungskog. I kjerneområdet og i noen partier sør for kjerneområdet (lengre opp), er det en del eldre trær av gran, selje og spisslønn. Også enkelte grovre trær av osp og lind forekommer her. En del dødved av løv av mindre dimensjoner er vanlig i kjerneområdet og det forekommer også noe død ved av grovre dimensjoner. Helt i nordøst (lengst ned) er skogen ung og få trær overgår 25 cm i diameter brysthøyde. Blåbærskog (A4) med gran og bjørk og noe osp, selje og rogn er dominerende vegetasjonstype i området. Vegetasjonen går over i grandominert lavurtskog (B1a) flere plasser i nedre halvdel av kløften. Furu kommer inn på brekket i vest og noen plasser i øst. Alm-lindeskog - østlig utforming (D4a) kommer inn i kjerneområdet, der vegetasjonen stedvis er rikere med innslag av bl.a. alm (NT) (30 cm), lind (45 cm), spisslønn (50 cm) og hassel i tresjiktet. I feltsjiktet vokste det bl.a. myske, blåveis, liljekonvall, blåkoll, vendelrot og markjordbær. Alm var eneste registrerte rødlisteart på lokaliteten. Samlet sett vurderes Storelva ved Hakavik som en lokal verdifull bekkekløft (*). Feltarbeid Storelva ble undersøkt fra Øvre Hakavik og opp ovenfor utsiken, der kløften flater ut. Lokaliteten ble undersøkt i løpet av en dag. Tidspunkt og værets betydning Det var litt sent på året for karplanter, men bra for sopp. Det var noe duskregn tidlig på dagen, men ellers opphold og antydning til sol under befaringen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Buskerud i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfatter Storelva fra Hakavik opp til demningen i Øksnevatn. Tidligere undersøkelser Området har ikke vært systematisk undersøkt tidligere. Det foreligger ingen rødlistefunn innenfor området i fra før. Beliggenhet Storelva ved Hakavik ligger på vestsiden av Eikeren, rett nord for Fylkesgrensen til Vestfold. Hovedelva renner ut fra en demning i Øksnevatn og ut i Eikeren nord for Hakavik. Naturgrunnlag Topografi Kløften er nordvendt i øvre deler, med en sving i midten som gir en mer øst-nordøstlig retning ned mot Eikeren. Den øverste delen opp mot demningen har kløftepreg som lengre ned går over i et flatt parti. Helt nederst mot Eikeren flater også kløfta noe ut. De omtalte øvre delene og den aller nederste delen av Storelva, er ikke inkludert i lokaliteten. Den midtre delen har et tydelig kløftepreg, men med forholdsvis lave kløftesider. Kløftesidene er stedvis bratte og består flere steder
av lodrette bergvegger. Et par små fosser finnes i nedre del. Hellingen på lokaliteten er totalt på 200 m. Geologi Berggrunnen i området består av granitt og grandioritt (NGU 2009a). Det er tynne løsmasser i størstedelen av kløften, med noe breelvavsetning i de nordøstligste delene (NGU 2009b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 80% (ca 90daa) sørboreal 20% (ca 20daa). Området går fra sørboreal i nederste del, til mellomboreal vegetasjonssone i den resterende delen av området. Økologisk variasjon Med hensyn til vegetasjonstyper, er området lite variert. Lågurtgranskog dominerer i nedre deler, med innslag av mindre partier med blåbærgranskog. Lengre sør (opp) i området dominerer blåbærgranskog. Variasjonen i treslag er stor, med minst 12 registrerte treslag. variasjonen i skogalder er i hovedsak liten, der ungskog av gran, bjørk og osp dominerer (utenfor kjerneområdet), eller med ung suksesjonsfase dominert av boreale løvtrær, med unggraner under (i kjerneområde 1). Vegetasjon og treslagsfordeling Blåbærskog (A4) med gran og bjørk og noe osp, selje og rogn er dominerende vegetasjonstype i området. Vegetasjonen går over i grandominert lavurtskog (B1a) flere plasser i nedre halvdel av kløften. Furu kommer inn på brekket i vest og noen plasser i øst. Alm-lindeskog - østlig utforming (D4a) kommer inn i kjerneområdet, der vegetasjonen stedvis er rikere med innslag av alm (NT) (30 cm), lind (45 cm), spisslønn (50 cm), hassel, hegg og gråor (20 cm) i tresjiktet (største antatte diameter angitt i parentes). I feltsjiktet vokste det bl.a. myske, blåveis, liljekonvall, blåkoll, vendelrot, skogfiol, skogsalat, gjøksyre, kratthumleblom, blåklokke og markjordbær. Langs elva er det stedvis mosegrodde, loddrette bergvegger. Bergveggene er oftest bare noen få meter høye. Skogstruktur og påvirkning En stor del av området er dominert av ungskog. I kjerneområdet og i noen partier sør for kjerneområdet (lengre opp), er det en del eldre trær av gran, selje og spisslønn. Også enkelte grovre trær av osp og lind forekommer her. En del dødved av løv av mindre dimensjoner er vanlig i kjerneområdet og det forekommer også noe død ved av grovre dimensjoner. Helt i nordøst (lengst ned) er skogen ung og få trær overgår 25 cm i diameter brysthøyde. Også i sør (helt øverst) er skogen forholdsvis ung, men er i snitt eldre enn i nederste del, og grana ligger i snitt på rundt 25-30 cm dbh. Her er det også en del mer død ved, særlig av gran og osp. Selv om det ikke er så mange tydelige hogstspor innenfor lokaliteten, må det ha vært drevet gjennomhogster i mesteparten av området. Mindre og lettere tilgjengelige partier har nok også vært flatehogd. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Storelva ved Hakavik. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Geitryggen Naturtype: Rik edellauvskog - Alm-lindeskog BMVERDI: C Hoh: 140-180 moh Området ble registrert av Stefan Olberg (BioFokus) 9. oktober 2008 i forbindelse med bekkekløftregistrering i Buskerud. Området ligger i svingen i midtre del av bekkekløften dannet av Storelva, mellom Geitryggen og Gråbeinsletta. Her har skogen et noe eldre og litt mindre påvirket preg. Kløftepreget er her også tydelig, med flere mosegrodde bergvegger og en mindre foss. I tillegg er det rikere her, særlig langs kanten i nord og nærmest bekken. Her er det rik edelløvskog av alm-lindeskog utforming (D4a) i deler av området. Lind, spisslønn, hassel, gråor, alm (NT), selje, bjørk og gran dominerer tresjiktet, mens bl.a. blåveis, myske, vendelrot og markjordbær finnes i rikere partier. Grandominert blåbærskog (A4a) finnes langs ytterkanten og lågurtgranskog (B1a) er vanlig forekommende. Grana er ikke spesielt gammel, med diameter på rundt 30 cm. Ungskog dominerer, men enkelte middels grove trær forekommer og det er en del død ved på lokaliteten, men mye er av mindre dimensjoner. Området er lite, men inneholder den hensynskrevende vegetasjonsutformingen alm-lindeskog. Med unntak av alm ble det ikke registrert noen rødlistearter i området, men mose og lav ble ufullstendig undersøkt og lokaliteten kan inneha interessante arter av disse gruppene i tillegg til trelevende insekter. Forekomsten av en hensynkrevende vegetasjonsutforming trekker opp verdien. Men på grunn av lite areal, dårlig kontinuitet, lite død ved av større dimensjoner og få rødlistearter, vurderes området kun å ha lokal verdi (C-verdi). Artsmangfold Karplantene blåveis, myske, teiebær, skogsalat, liljekonvall, lind, alm (NT), hassel, markjordbær, vendelrot og blåklokke ble registrert på lokaliteten. Skorpekjuke, fiolkjuke, knuskkjuke, ospeildkjuke, seljekjuke og rekkekjuke ble funnet på ved. Flere individer av kjukeboreren Cis dentatus (NT) ble funnet ca 150 meter sørøst for lokaliteten, i et lite område med mye falne granlæger. Dette er en art som sikkert også kan finnes innenfor lokaliteten. Det foreligger et funn av praktvokssopp (NT) fra 1999 rett nedenfor lokaliteten (ved Øvre Darbu) i furuskog på sandbunn. Sandfuruskog forekommer ikke innenfor lokaliteten og det er derfor liten sjanse for at arten skal forekomme her. Ingen rødlistearter ser ut til å være registrert innenfor lokaliteten fra tidligere undersøkelser.
Tabell: Artsfunn i Storelva ved Hakavik. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT 2 1 2 Avgrensing og arrondering Området er i hovedsak avgrenset rundt et rikere parti med gammelskog i midtre deler og langs den smale, men markerte bekkekløften. Arronderingsmessig er lokaliteten ikke opptimal, da nedre og øvre del av kløften ikke inngår i lokaliteten. Grunnet kjerrevei på vestsiden langs den øverste delen av kløften, og ung fattig skog på østsiden, er lokaliteten smal og strekker seg flere steder bare noen titalls meter på hver side av elva. Det totale arealet er lite. Det hadde vært mulig å ta med mesteparten av de slake skråningene ned mot selve bekkekløften i avgrensningen og laget et stort område, men grunnet grusveier og mye hogstpåvirket fattigskog, ble dette ikke gjennomført. Andre inngrep Mye av vannet i Storelva kommer fra Øksnevatn som er regulert. Utløpet til Storelva er fra demningen i Øksnevatnet. Fra demningen går det også vannrør ned til Hakavik kraftverk nede ved Eikeren. Oppdemningen har antagelig en påvirkning på vannføringen i elva, som kan gi uheldige konsekvenser for deler av artsmangfoldet knyttet til selve vannstrengen, eller for arter knyttet til elvens kantsone. Inntil lokaliteten ved Geiteryggen er det et par bygninger. Sørover fra bygningene ved Geitryggen går det en kjerrevei som utgjør grensen til lokaliteten i sørvest. Vurdering og verdisetting Store deler av kløfta er påvirket av skogbruk de siste tiårene. Avgrensningen av området er i hovedsak begrenset til det gjenstående partiet med noe gammel granskog og løvskog i kløften, samt den til tider noe canyon-pregede kløften. Slik området er avgrenset, med et noe eldre gammelskogsområde som kjerne, må det likevel kunne sies at nyere tids påvirkning totalt sett er middels (**). Mengden av død ved er middels høy i kjerneområdet og langs elvestrengen og får derfor middels verdi (**). Kontinuiteten i død ved vurderes som lav for hele området (*), selv i kjerneområdet er innslaget av riktig gamle trær lavt (*). Innslaget av gamle edelløvtrær, vurderes som lite (*), men viktig. Med minst 12 påviste treslag, dominans av løvtrær i ungskogen, vurderes treslagsfordelingen som høy (***). Variasjonen i vegetasjon vurderes som middels (**). Den topografiske variasjonen vurderes som derimot som begrenset (*). En stor andel lågurtskog og innslag av edelløvskog, tilsier middels score på rikhet (**). Forekomst av kun 1 rødlisteart, tilsier lavt artsmangfold (*). Arronderingen sikrer den mest markerte delen av kløfteformasjonene, men øverste og nederste del av elva er ikke inkludert og lokaliteten er smal og er derfor dårlig (*). Alm (NT) var den eneste påviste rødlisteart på lokaliteten. Det vurderes likevel som sannsynlig at det i tilknytning til edelløvtrærne og grovere død ved kan finnes andre rødlistearter innenfor området. Området oppfyller kriterier påpekt i mangelanalysen av skogvern, men kun på et noe mindre areal i kjerneområdet (Framstad 2002, 2003). Av de generelle mangler oppfyller kjerneområdet kriteriet rike skogtyper. Av regionale mangler oppfyller samme areal rik edelløvskog. Alm-lindeskog er en hensynskrevende (LR) utforming av rik edelløvskog (Fremstad & Moen 2001). Forekomsten av rik edelløvskog trekker verdien opp, men forekomstene er små, bestående av mye ungskog og med kontinuitetsbrudd i tresjiktet. Det er en del død ved på lokaliteten, men lite død ved av grove dimensjoner. Samlet sett vurderes Storelva ved Hakavik som en lokalt verdifull bekkekløft, det vil si verdi 1. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Storelva ved Hakavik. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Geitryggen * ** * ** * * *** * - ** * - - - * Totalt for Storelva ved Hakavik ** ** * * * * *** ** ** * ** * * * 0 1 Referanser Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001-4: 1-231.
Storelva ved Hakavik (Øvre Eiker, Buskerud). Holtungen Hak Geiteryggen 1 Øvre Storelva 6610000mN Utsikten Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:6 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert 01.04.2009 413 553000mE
Bilder fra området Storelva ved Hakavik Midtre del av bekkekløften. Foto: Stefan Olberg kløftekanten ovenfor kjerneområde 1, sett sørover. Foto: Stefan Olberg Bekkedraget i nedre del av Storelva Foto: Stefan Olberg Parti med edelløvskog i kjerneområde 1. Foto: Stefan Olberg