Sjøørretens hemmelige liv. Vandringsatferd og livshistoriestrategi. Jan Grimsrud Davidsen Forsker

Sjøørretens hemmelige liv Vandringsatferd og livshistoriestrategi Jan Grimsrud Davidsen Forsker

Foredragets innhold Lidt bakgrunn for våre prosjekter Presentasjon av to prosjekter Sjøørret i anadrom strekning av Nidelva Sjøørret i Hemnfjorden og Snillfjorden

Årlig fangst av sjøørret 66 % (!!)

Ørretens livssyklus Audun Rikardsen

Kunnskapsmangel Vitenskapelig Råd for lakseforvaltning (2010) Direktoratet for Naturforvaltning (2010) ICES WGTRUTTA (2014) etterspør alle i status rapportene sine om bedre kunnskap om: VANDRINGER OG OMRÅDEBRUK TIL SJØØRRET I SJØEN HELE ÅRET

Flere tanker i hoved samtidig

Fordeler ved å vandre til sjøen Bedre vekst Større kropp

Kostnader ved å vandre til sjøen Energi til å svømme i havet Økt risiko for å dø eller bli borte Predasjon Sykdommer Parasitter

Stasjonær og anadrom ørret Partiell migrasjon: I mange vassdrag kan ørret være stasjonær (brunørret) eller anadrom (sjøørret) I teorien skal ørret gå til sjøen når den oppnår betre betingelser her (betre fitness) enn ved bare å bli i ferskvann

Brunørret + Sjøørret = Sant

Fiskemerker Akustisk telemetri Lyttestasjon Merking Utplassering av lyttestasjoner Dataanalyse

Sjøørretsmolt i Nidelva 50 juvenil ørret fra Lundamo klekkeri ble hvert år merket med elektroniske merker (akustisk telemetri) og sluppet ved Valøya i Nidelva.

Antall smolt Beite strategi 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Elv Estuarie Estuarie/fjord Fjord Beite habitat

Nederste del av elva er viktig for ørretsmolten

Vandringsatferd hos voksen sjøørret i Nidelva Tidligere undersøkelser av strontiuminnholdet i fiskeskjell fra sjøørreter fanget i Nidelva har indikert same trend som hos ørretsmolten: At overgangssonen mellom Nidelva og Trondheimsfjorden er et viktig oppvekstområde for sjøørreten.

Nederste del av elva er viktig for voksen sjøørret Konsekvensen av at fiskene oppholder seg mye i overgangen mellom elv og hav er, at de ikke er så blanke som vanlige sjøørreter og at de stadig kan ha noen av de røde prikkene som kjennetegner brunørreten

Noen ganger er det vanskelig å skjelne mellom brunørret og sjøørret For en sportsfisker langs elvebredden har det derfor vært vanskelig å avgjøre om en nyfanget ørret var en fredet sjøørret som skulle gjenutsettes eller en brunørret som det var lov å hjemtage Vår oppfordring: på anadrome strekninger bør al ørret forvaltes likt uansett farge

Oppfølging i 2013 I samarbeid med Statkraft gjennomførte vi i 2013 en undersøkelse på om fôring i klekkeri påvirket vandringsvillighet hos ørretsmolten 3 fôringsgrupper de siste 6 måneder før utsetting (40 smolt) i hver gruppe 100% rasjon 50% rasjon 0% rasjon

Teorien bak Partiell migrasjon: I mange vassdrag kan ørret være stasjonær (brunørret) eller anadrom (sjøørret) Hypotese: Individer som ikke får nok næring i bestemte deler av den tidlige livsfase i ferskvann vandrer til sjøen (sjøørret). Får de nok mat blir de i ferskvann (brunørret). Konsekvens: Foringsregimet i klekkeriet vil påvirke vandringsvilligheten til den juvenile sjøørret

Grønn = 0% Gul = 50% Rød = 100%

Sjøørret i Hemn- og Snillfjorden

NTNU Vitenskapsmuseet Norsk Institutt for Naturforskning Universitetet i Tromsø Dalhousie University/Ocean Tracking Network (Canada) Danmarks Tekniske Universitet Hemne kommune Aqua Gen AS Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Fylkeskommune Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Rovatnet Grunneierlag TrønderEnergi

Sammenligne elve- og innsjølevende populasjoner Innsjølevende bestand i Rovatnet (Kyrksæterøra) Elvelevende bestand i Snilldalselva (Krokstadøra) Forventer eksempelvis at elvelevende bestander bruker estuarie/fjord mere aktivt om vinteren

Lidt resultater

Bruk av fjorden ~sommer (april september) Stor variasjon i oppholdstid (7-183 dager) Innerste deler ble brukt hele sommeren ytterste deler ble mest brukt tidlig på sommeren

Bruk av fjorden ~ vinter (desember mars) Tre strategier: 1. Overvintrer i eget vassdrag 2. Overvintrer i fjorden 3. Overvintrer i nabovassdrag

Forvaltning på populasjonsnivå er viktig Krever god kunnskap om lokale variasjoner genetiske sammenhenger

2012 2013 blå natt gul dag Oppvandring til Søa

De som vandrer lengst ut Fristende å tro at dette kan være årsaken til den tidligere tilbakevandring returnerer tidlig Det er flere lakselus lengre ute i fjordsystemet (nærmere Hitra )

De som vandrer lengst ut Fristende å tro at dette kan være årsaken til den tidligere tilbakevandring Men her må vi klare å ha flere tanker i hodet på samme tid returnerer tidlig Det er flere lakselus lengre ute i fjordsystemet (nærmere Hitra )

To oppvandringsperioder De som vandret lengst ut returnerte tidlig Men også enkelte sjøørret som vandrer kort returnerer tidlig Hadde spist nok? Fikk ikke nokk mat? Populasjonsgenetiske forskjeller Kjønnsforskjell? Størrelsesforskjell??

Åpne vannområder Strandsone Svømmedybde

Brunørret ~ sjøørret Vi merket en ørret i Rovatnet i april og noterte at den var brunlig Lokal grunneier gjenfanget den i Rovatnet i august. Antok at det var en brunørret

Brunørret ~ sjøørret Vi merket en ørret i Rovatnet i april og noterte at den var brunlig Telemetridataene viste at den hadde vært en uke i sjøen.. Lokal grunneier gjenfanget den i Rovatnet i august. Antok at det var en brunørret

«Take home message» Sjøørret har et variabelt livsmønster og må forvaltes i forhold til det Viktig å få god kunnskap om sjøørretens ferden i sjøen - oppholdsområder og årstidsvariasjon Det er ikke nødvendigvis enkelt å atskille brunørret og sjøørret

Takk for oppmerksomheten!!

Skjellanalyser

Sjøørret på 70 cm (3,6 kg) fra Rovatnet. Fisken ble fanget i Eidselva. (Siste vintersone er noe usikker, fisken er 11-12 år gammel) Mulig kjønnsmodning (??) Smolt

Lengde ved ulik alder og tilvekst per år hos ørret nr. 62 fra Rovatnet. (Smoltlengde; 14,9 cm. Smoltalder; 3 år).

Sjøørret på 43 cm (0,7 kg) fra Snilldalselva (Første vintersone er noe usikker. Fisken er 5-6 år gammel)

Lengde ved ulik alder og tilvekst per år hos ørret nr. 2 fra Snilldalselva. (Smoltlengde; 13,4 cm. Smoltalder; 3 år)