Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no Johan Vorland Wibye j.v.wibye@jus.uio.no Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger, informasjon om materiale, eller annet). #Det kan være en fordel å ha lovsamling eller lovdataforbindelse. [1.g.] Normteori Hvilke spørsmål er det normteorien svarer på? Normative modaliteter Bruk Grunnloven og identifiser minst ett eksempel på normativt utsagn med henholdsvis plikt, kompetanse, kvalifikasjonsmodalitet, og minst ett eksempel på normative utsagn som uttrykker en fast norm, en avveiningsnorm og en retningslinje. Avveiningsnormer og retningslinjer Presentasjon av begrepene avveiningsnorm og retningslinje med særlig sikte på å vise hvordan de henger sammen. Diskusjon av kriteriene for grensedragningen mellom retningslinjer og andre normer. Diskusjon av avveininger: På den ene side: Diskusjon av argumenter for og imot å anse avveininger som umulige. På den annen side: Diskusjon av argumenter for og imot å anse alle rettsnormer som avveiningsnormer. Oppgave om normer og retningslinjer mv. Havrettskonvensjonen Artikkel 59 Grunnlag for løsning av konflikter om tilleggelsen av rettigheter og jurisdiksjon i den eksklusive økonomiske sone I tilfeller hvor denne konvensjon ikke tillegger rettigheter eller jurisdiksjon til kyststaten eller til andre stater i den eksklusive økonomiske sone, og det oppstår en konflikt mellom interessene til kyststaten og en eller flere andre stater, skal konflikten løses på grunnlag av hva som er rett og rimelig og i lys av alle relevante omstendigheter, idet det tas hensyn til den betydning de pågjeldende interesser har både for partene og for det internasjonale samfunn som helhet. Hvilke normative modaliteter kan vi finne i havrettskonvensjonen artikkel 59? Gir havrettskonvensjonen artikkel 59 uttrykk for faste normer og/eller avveiningsnormer? For det tilfelle bestemmelsen gir uttrykk for noen avveiningsnormer hvilke(n) avveining(er) skal i så fall foretas ved anvendelse av bestemmelsen? Angir bestemmelsen retningslinjer for eventuelle avveininger i så fall hvilke? 1
- Normers virkelighetskomponent og meningskomponent - Sammenhengen mellom kvalifikasjonsnormer og legaldefinisjoner - Avveiningsmodell og rangordensmodell [2.g.] Psykologiske og ikke-psykologiske normbegreper Hvorfor skille mellom psykologiske og ikke-psykologiske normbegreper? Diskusjon av skillet mellom psykologiske og ikke-psykologiske normbegreper. - Skandinavisk rettsrealisme - Utilitarisme - Kantiansk rettsfilosofi Frihet Diskusjon av sammenhenger for, og betydninger av, termene «fri», «fri vilje» og «frihet» (med nektelser som f.eks. «ikke fri» og «tvang») 1. Frihet som normativ modalitet. Frihet og plikt (påbud og forbud) 2. Frihet som begrep i rettsregler. Diskusjon av de mulige grunnlag for frihet i rettslig sammenheng. Diskusjon av den alminnelige handlefrihet: Hvordan definere den? Kan en handling både være innenfor den alminnelige handlefrihet og rettsstridig? 3. Frihet som grunnleggende verdi i et positivt rettssystem, som det norske av idag. 4. Frihet som metafysisk ide. Kan vi tenke vår handlefrihet bort? Hvordan skal vi definere den? Diskusjon av Kants argument for frihet som selvlovgivning (autonomi). Oppgave om ulike psykologiske og ikke-psykologiske normbegreper Kong Christian Den Femtes Norske Lov, Femte Bog. I Capittel. 1. Artikkel lyder: «En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.» Det er antatt at den siterte bestemmelser fra Kong Christian Den Femtes Norske Lov fortsatt gjelder. Diskuter grunnlaget for å etterleve bestemmelsen, og ta i den forbindelse stilling til holdbarhetene av følgende utsagn, og om de uttrykker psykologiske eller ikke-psykologiske normbegrep. 2
«I Norge bør man holde det man lover, skriftlig eller muntlig, fordi det er bestemt av en Konge og ikke senere opphevet av folkevalgte representanter på Stortinget.» «I Norge bør man holde det man lover, skriftlig eller muntlig, fordi løftebrudd kan medføre rettslige eller sosiale sanksjoner.» «I Norge bør man holde det man lover, skriftlig eller muntlig, fordi de fleste er opplært til det». «Man bør holde det man lover, skriftlig eller muntlig, fordi det i utgangspunktet er riktig for alle, uavhengig av tid og sted». - Trekk ved denne diskusjonen av frihet kan gjentas for «likhet», «rettferdighet», «rettssikkerhet», «verd» osv. Naturretten Hvilke spørsmål er det naturrettslige teorier, som utilitarisme og Kantiansk filosofi, søker å besvare? Hvilke spørsmål er det de tar for gitt? Rettsrealismen Hvilket spørsmål er det rettsrealismen søker å besvare? [3.g.] Rettspositivismedebatt Diskusjon med utgangspunkt i drøftelsene i Rettspositivismedebatt og utvalgte sider fra Ross, Hart, Dworkin og Raz: Presentasjon av noen hovedsynspunkter hos de nevnte forfatterne. Diskusjon av hva spørsmålsstillingen(e) er og av hva slags svar som gis. Sentrale spørsmål: Hva skiller eksklusiv fra inklusiv rettspositivisme? Hvilke spørsmål er det rettspositivismen forsøker å besvare? Hvilke spørsmål tar ikke rettspositivismen eksplisitt stilling til? Hvilken grunnholdning har rettspositivistene til Engs spørsmål (om vi kan finne frem til kriterier for vurdering av retten ved hjelp av vår fornuft)? 3
Hvilke likhetstrekk finner vi mellom rettsrealistene og rettspositivistene? I synet på retten? På rettsvitenskap? På moral? Hvordan kritiserer Dworkin rettspositivsmen? På hvilke punkter er Dworkins kritikk selv utsatt? 4
[4.g.] Rettighetsteori Bruk normteori, teorier om rett og praktisk fornuft, eller rettspositivismedebatt for å fastlegge et begrep om rettigheter Rettsrealisme: Hva kjennetegner rettsrealistenes syn på rettigheter (juridiske og moralske), og vår evne til å evaluere rettighetslovgivning ved hjelp av vår praktiske fornuft? Under rettsrealistenes forståelse av rettigheter aktualiseres begrepet koblingsord. Vis hvordan funksjonen av begrepet «u/gyldighet» har likheter med funksjonen til en rettighet å koble rettsfakta til rettsvirkninger. For Ross viste koblingsord-analysen at rettigheter «ikke eksisterer». Hva ligger i påstanden om at rettigheter «ikke-eksisterer»? Kan koblingsordsanalyse lede til andre til konklusjoner mht rettigheters eksistens. Tenk tilbake til diskusjonen av forskjellige måter å tenke på frihet. Hvilken betydning av «frihet» er det rettsrealistene i hovedsak befatter seg med når de driver rettsvitenskap? Rettspositivisme: Hvilke rammer oppstiller rettspositivistene for å fastlegge hvilke rettigheter som finnes? Hvilken betydning har eksistensen av en rettighet innenfor et rettssystem for den moralske vurderingen av rettigheten? Hvilke betydninger av «frihet» er det rettspositivistene i hovedsak befatter seg med når de driver rettsvitenskap? Utilitarisme og Kantiansk rettsfilosofi Hvilken betydning har eksistensen av en rettighet innenfor et rettssystem for den moralske vurderingen av rettigheten, og motsatt? Vil utilitarister og Kantianere kunne forsvare rettigheter? Hvilke betydninger av «frihet» er det naturrettsteoretikerne i hovedsak befatter seg med når de driver rettsvitenskap? Normteori og rettigheter: Hva er forholdet mellom normer og rettigheter? Har rettigheter deskriptiv eller normativ modalitet? Kan rettigheter opptre som regler, retningslinjer eller avveininger? 5
Kan rettigheter brukes til å uttrykket normer? Hva er en plikt, kompetanse eller kvalifikasjon i rettighetssammenheng? 6