Fagdag Hverdagsrehabilitering Hege Steenberg og Ida Gjøvaag Fysioterapeut - Ergoterapeut
Tema Program for dagen Hvem Introduksjon med oppsummering Fysisk aktivitet og inaktivitet Funksjonsvurdering i ADL Motiverende intervju Hege og Ida Hege Ida Maria Bjerk Pause Case - Harald Teori Energibesparende arbeidsmetoder Avslutning Alle Hege Ida Hege og Ida
Definisjon: Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet.
Endring i tilnærming Gammel tilnærming: «Hva er problemet du trenger hjelp til?» Problemfokusert Ny tilnærming: «Hva er viktige aktiviteter som du ønsker å mestre?» Ressursorientert Fra kompensering og hjelp til aktiv deltagelse Større vektlegging av helse og ressurser fremfor sykdom og begrensninger
Fokus: Rehabilitering med fokus på hverdagsaktiviteter Brukerens aktiviteter i hverdagen Brukerens egne mål Brukerens hjem og nærmiljø Tidlig innsats Intensivt og tidsavgrenset Hverdagsaktiviteter som intervensjon: veiledning, trening, tilrettelegging, læring, motivering og teknologi Tverrfaglig tilnærming Støttende istedenfor hjelpende
Stortingsmelding «Rett tjeneste til rett tid» Hverdagsrehabilitering baserer seg på en grunnleggende antagelser om at mennesket har behov for meningsfulle aktiviteter: Påvirker helse og trivsel Organiserer livet og gir tiden struktur Gir livet mening Når det kommer til stykket så ønsker de aller fleste å klare seg selv i hverdagen og fortsette lengst mulig med de aktiviteter og gjøremål de er vant til og trygge på.
Fysisk aktivitet og inaktivitet
Alderdommens to sirkler
Anbefalinger Fysisk aktivitet Voksne over 65 år Minst 150 minutter hver uke Aktiviteten kan for eksempel deles opp i økter helst minst 10 minutter Styrketrening helst minst to ganger i uken Øvelser for balanse og styrke ved ustøhet eller nedsatt mobilitet helst minst tre ganger i uken Stillesittende tid bør reduseres med korte avbrekk av lett fysisk aktivitet
Konsekvenser ved inaktivitet Redusert energi Muskelatrofi Kontrakturer Trombose Ødemer Lungebetennelse Uro, rastløshet og nedstemthet Obstipasjon Nedsatt matlyst Urinretensjon Urinveisinfeksjon Trykksår Endret selvfølelse
Det er ikke alltid så mye som skal til Fysisk aktivitet overskudd til ADL og er sykdomsforebyggende Vanskeligheter med ADL viktig indikator på helsetilstanden Vanskelig å sette inn tiltak tidlig nok Kompenserer for sviktende funksjon De fleste oppdager at de har mistet en funksjon først når de har rundet 80 år
Aldersforandringer som påvirker fysisk funksjon Skyldes mange faktorer: Redusert syn Redusert hjerte- og lungekapasitet Redusert balanse Bevegelighet Koordinasjon Muskelstyrke Utholdenhet Kognisjon
Aldersforandringer som påvirker fysisk funksjon Muskelstyrken reduserer ytterligere ved inaktivitet Kvinner har større tap av muskelstyrke enn menn Mister lettere evnen til å utføre ADL Eksplosiv muskelkraft er viktig Spesielt i bena Yte stor kraft på kort tid Reduseres før generell muskelstyrke Eksplosiv kraft bedre mål enn generell muskelstyrke Kvinner mer utsatt for å falle For å rette opp balansen benyttes de eksplosive fibrene i mye større grad
Aldersforandringer som påvirker fysisk funksjon Klar sammenheng mellom muskelstyrke og muskelfunksjon Hvis styrken reduseres under en viss terskelverdi kan en miste evnen til: Å flytte seg fra stol Å gå på toalettet Utføre annen personlig hygiene Liten fremgang på muskelstyrke kan ha stor betydning for utføringen av ADL Ganghastighet på 1,2 m/s Nedre grense for avhengighet i ADL
Potensiale - Om ikke før MÅ trening igangsettes når grensen nærmer seg - Like trenbar når 85 år som 30: men har utfordringer - Observert stigning i muskelstyrke på langt over 100% etter få ukers trening - Økt muskelfunksjon har samtidig medført forbedring i ADL, som: ganghastighet, reise og sette seg, trappegang, og dermed mulighet til å være selvstendig i eget hjem
Hvordan få fysisk aktivitet inn i daglige gjøremål? Hverdagsaktiviteter er en form for fysisk aktivitet. Noen eksempler kan være?
Statistikk hjelpebehov for hjemmeboende 76 år og 86 år Aktivitet: Reise seg fra stol Toalettbesøk Bade/dusje Klippe tånegler Gå utendørs Handle Gjøre husarbeid
Statistikk hjelpebehov for hjemmeboende 76 år og 86 år Aktivitet 76 år 86 år Reise seg fra stol 1% 3% Toalettbesøk 1% 6% Bade/dusje 5% 19% Klippe tånegler 25% 52% Gå utendørs 4% 14% Handle 14% 38% Gjøre husarbeid 30% 39%
Lært avhengighet Dersom personer som i utgangspunktet klarer å stelle seg selv, blir stelt av andre, står personen i fare for å bli avlært denne funksjonen. Klarer ikke å stelle seg selv Blir pasifisert Behov for flere kompenserende tjenester Etter opptrent skade funksjonen må holdes ved like
Funksjonsvurdering i ADL
Sekvensanalyser Funksjonsvurdering i ADL Eksempler på hvor sammensatt en enkelt aktivitet er Mange elementer i en aktivitet: Greier bruker å gjennomføre deler av aktiviteten selv? Selvhjulpenhetsnivå Viktig å kunne identifisere grad av selvhjulpenhet
Pusse tenner 1. Finne tannbørste og tannkrem 2. Åpne springen og væte tannbørsten 3. Åpne tannkremtuben og smøre på tannkrem 4. Pusse tennene på en systematisk og gjennomtenkt måte i 1-2 minutter 5. Spytte ut og skylle tannbørsten innimellom 6. Ta vann i vannglass. Skylle og spytte ut 7. Skylle tannbørsten og legge utstyret på plass i tannglasset 8. Stenge av springen 9. Tørke seg rundt munnen 10.Evt. Bruk av tanntråd, fluortablett eller tannstikker
Barbere seg 1. Ta den elektriske barbermaskinen opp av batteriladeren 2. Skru på barbermaskinen 3. Barbere under nesen 4. Barbere kinnet på den ene siden 5. Barbere kinnet på den andre siden 6. Barbere haken 7. Barbere skjegget under haken og på halsen 8. Skru av barbermaskinen 9. Åpne barbermaskinen 10.Rengjøre barbermaskinen 11.Sette barbermaskinen sammen igjen og i batteriladeren
Pause
Case - Harald
Teori
Lårhalsbrudd Opptil 30% over 65 år faller hvert år, og enda flere etter fylte 75 år 80% av skader/ulykker blant eldre Over 9000 behandles for hoftebrudd hvert år Kostnader på minst 3 milliarder kr hvert år Redusert livskvalitet for den enkelte
Alder og kjønn Risikofaktorer Osteoporose, slitasjegikt, synshemming, neddsatt leddsans, nevrologiske tilstander, depresjon, angst, inkontinens og underernæring Nedsatt muskelstyrke, balanse, halting, smerter,redusert bevegelsesutslag, nedsatt gangfunksjon Legemidler og alkohol
Snubler Sklir Skal skynde seg Trår feil Dårlig tilrettelegging Uoppmerksom Endringer i miljøet Når skjer fallene
Ytre risikofaktorer Dårlig fottøy Terskler Glatte gulv og trapper Dårlig belysning Løse ledninger og tepper Møbler i veien/ustabile møbler Is, dårlig forttau, blinkende lys
Fallforebyggende tiltak Holdningsendring: tips, råd, brosjyrer, undervisning Påvirke bruker til å bli mer fysisk aktiv i hverdagen Atferdsendring: treningsgrupper, egentrening, etc. Strukturelle tiltak: bedre strøing, planlagte turstier, etc. Tverrfaglig tilnærming fungerer best
Aktivitet og fallforebyggende trening Hjemmeøvelser Individuell trening Gruppetrening Lokalt, tilpasset den enkelte, meningsfull målsetning og kontinuitet Forslag til hvordan fange opp disse før det er for sent?
Hofteopererte
Restriksjoner
Reise og sette seg
Pause
Energibesparende arbeidsmetoder
Energibesparende arbeidsmetoder Handler ikke om at man skal spare på alle kreftene Bevisst bruk av pust og energi Minske grad av tungpust og slitenhet ved aktivitet Lettere mestre det å bli sliten og tungpustet Øke bevissthet på hvordan aktiviteter utføres Rasjonalisering av krefter Viktig å tenke gjennom hensikten med aktiviteten
Hva er anstrengende og hvorfor? Svært individuelt Fysisk anstrengelse er ofte det som utløser tungpust Vanlig for personer med lungesykdom å oppleve tungpust ved aktiviteter som innebærer: Arbeide i bøyd stilling Arbeide med armene over skulderhøyde Mye bruk av armene Bære, skyve, løfte Stå eller gå over tid Stress, angst eller annen psykisk belastning Ikke en spesiell enkeltaktivitet, men summen av alt som skulle vært gjort i løpet av dagen eller uka
All bevegelse krever energi og dermed oksygen Daglige aktiviteter krever ofte bevegelse i form av bøying, strekking og bruk av armene En må stå og gå mye Lungesyke bruker ofte mer muskelkraft og energi på det å puste Bøying under aktivitet kan oppleves tyngre da lungene klemmes sammen når man bøyer seg
Viktige prinsipper Prioritere Planlegge Tempo Pusteteknikk Arbeidsstillinger Tilrettelegging av fysiske omgivelser Bruk av tekniske hjelpemidler
Prioritere Viktig å bruke tid på samtale med brukeren om det å være bevisst på hva tid og krefter blir brukt til Hverdagen består ofte av aktiviteter som: Må gjøres - Ønsker å gjøres - Ting man forventer å gjøre Ofte knyttet opp til rollene personen har Lystbetonte aktiviteter fungerer ofte som påfyll av energi Blir ofte ubevisst prioritert bort Viktig å sette av tid til lystbetonte aktiviteter Hvilke aktiviteter ønsker brukeren å mestre selv, og hvilke ønsker en hjelp til
Planlegge Variasjon i dagsform er ofte en utfordring for personer med lav utholdenhet Viktig å hjelpe bruker til å fokusere på hvordan dagen kan planlegges slik at man får gjort de aktivitetene man ønsker å prioritere Porsjonere kreftene utover dagen Fordele ulike aktiviteter eller tyngre enkeltaktiviteter utover flere dager Viktig å kunne begrense brukeren i at det som er ugjort ikke skal tas igjen når formen er bedre
Temporegulering: Starte rolig Jobbe i et moderat tempo Ta små pauser underveis Tempo Aktivitetsnivået øker Aktiviteten kan opprettholdes over lengre tid Hvilestillinger Kunsten å lære seg «å skynde seg langsomt» Styres i stor grad av tidligere vaner Ønske om effektivitet Som hjelper er det viktig å gi rom for temporegulering
Gode råd til brukeren kan være: Planlegg med god tidsmargin og gjør en aktivitet om gangen Arbeid i et moderat tempo, med rolige bevegelser og ta pauser underveis Ved pauser Finn en god hvilestilling sittende eller stående Fokuser på hvilket tempo som er best for deg Husk tid til avslapping og hvile
Pusteteknikk Bevisst bruk av pusteteknikk kan lette utførelsen av daglige aktiviteter Mange holder pusten når de gjør, eller skal gjøre, noe anstrengende Ofte ubevisst Koordinere pusten med bevegelsen Puste ut under de tyngste bevegelsene i aktiviteten Leppepust ved tungpust Benytte «åpnermedisin»
Arbeidsstillinger Gode arbeidsstillinger - like prinsipper som ved annen ergonomiveiledning Arbeide kroppsnært Rettest mulig rygg Bøye knær fremfor ryggen Tyngdeoverføring Gjøre aktiviteten sittende
Gode råd til brukeren kan være: Ved å arbeide med rett overkropp vil lungene få optimale arbeidsforhold, og belastningen av ryggsøylen vil være mindre Bøy knær og ikke ryggen ved tyngre løft Plasser arbeidet foran og nært kroppen Bruk beina og benytt tyngdeoverføring ved stående arbeid i stedet for å strekke armene langt ut fra kroppen og det du skal jobbe med. Belastningen blir da fordelt på større deler av kroppen og ikke bare armene Et alternativ til å stå kan være å utføre arbeidet sittende
Fortsettelse Skal du bøye deg, - Bøy knærne eller støtt deg med den ene hånden på en benk eller bord samtidig som du løfter/strekker det motsatte beinet litt ut. Da holder du ryggen rettere samtidig som du holder den ene armen i ro og det blir lettere å puste Et alternativ til å bære tyngre gjenstander er å frakte dem på utstyr med hjul som f.eks. trillebord, trillebag eller rullatoren Hvis en skal støvsuge kan dette gjøres ved å ta slangen bak ryggen. Da holder du ryggen rettere og må bevege beina framfor å skyve støvsugerslangen frem og tilbake
Tilrettelegging av fysiske omgivelser Praktiske løsninger kan være både hemmende og fremmende for brukerens aktivitetsutførelse Legg til rette for gode arbeidsstillinger Eliminer høydeforskjeller Plassering av brukeren med tanke på hva brukeren skal jobbe med på «arbeidsplassen» Plassering av utstyr og møbler i hjemmet Plassering av gjenstander/utstyr i kjøkkenskap, klesskap, kjøleskap, ved badeservanten m.m. Mulighet for «hvilestasjoner»
Bruk av tekniske hjelpemidler Tekniske hjelpemidler kan bidra til å redusere belastning og anstrengelse ved daglige gjøremål Viktig med god veiledning for å sikre hensiktsmessig bruk av hjelpemidler Viktig å kunne forskjellen på om hjelpemidlet: Pasifiserer brukeren under aktivitet Ivaretar brukers selvstendighet i gjennomføringen av aktivitet Kompenserer eller forenkler bruk av hjelpemidlet aktiviteten? Om hjelpemidlet har en energibesparende og nødvendig hensikt
Avslutning https://www.youtube.com/watch?v=ugsuidsko_i&fe ature=player_embedded
Takk for oss!!