OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST 1967

STAVA INGER MUSEU~1 / ÅRBOK, ÅRG. 77(1967), s. 47-78 OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST 1967 Av BENTE il'iagnus MYHRE 9309-9312 og 9357-58 er katalogisert av Odd Espedal. 9288. Skafthulløks av grønnstein av hovedtype som H. Gjessing: Rogalands stenalder fig. 142, men rygget og fint slipt på alle sider som fig. 138 samme sted. Øksen har gammelt brudd ved skafthullet slik at bare en svak fordypning etter dette finnes. Nakkepartiet har sekundære spor av tilhugning. St. l. 17 cm. St. bro over nakken 6,1 cm. H. over eggen 4,2 cm. Funnet for flere år siden på Trondhaug av Skadsheim, gnr. 50,11, Bore s., Klepp p. trolig like ved husene på bruket. Gave fra finneren Johan Holmebakken, Voll på Jæren. 9289. a. Flekkepil av gråhvit flint med kort, bred tange tilslått fra undersiden. Odden er avbrukket. L. 3,1 cm. Br. 1,7 cm. b. 2 skrapere av flint med utbuet skraperegg. Den ene er tildannet av et stykke aven stor flekke av mørk flint, l. 2,6, bro 2,1 cm. Den andre er til dannet av et stykke avfallsflint med rester av kalkskorpe. Stykket er avlangt og i en kortende er slått til en steil retusj 0,6 cm høy. L. 3,2 cm. Br. 2,1 cm.. c. 6 mikroflekker av flint. L. fra 2,3-0,8 cm. d. Stor flekke av flint. L. 6, l cm. Br. 2,2 cm. e. Fragment av konisk flekkeblokk av flint. Br. 2,3 cm. H. 2,2 cm. Stykket er ildsprengt. f. Liten høyrygget flekke av flint med grov retusj langs en side. L. 2,1 cm. Br. 0,5 cm. g. Strandstein av kvartsitt, rund og glatt med knusespor i begge ender. L. 7,1 cm. Br. 5,3 cm. h. 0,7 kg avfallsflint, lengder fra 0,8 til 4,0 cm hvorav et stykke med en liten, svakt innbuet retusj l. 2,8 cm. Funnet på Arstad av Hestnes gnr. 13,180 Eigersund s. og p. Gave fra fi~eren Leif Feyling, Egersund. Innlevert av Arvid Midbrød. 47

Bente Magnus Myhre 9290. En tresidig flintknoll med kalkskorpe. I nedre kant på et utstående stykke finnes en fin, svakt utbuet retusj, I. 1,5 cm. Slitespor finnes på et par steder langs ytterkanten. St. I. 8,2 cm, st. bro 5,8 cm. Funnet på Rogalands Avis tomt i Hillevåg. Gave fra finneren Otto Loddervik, Hamråsveien, Hillevåg. 9291. a. Eggpartiet aven tverrøks, muligens en Vestlandsøks av bergart. Stykket er fint slipt med svakt hvelvete bredsider og plane smalsider. Br. over eggen +,8 cm. St. I. 5,3 cm. b. Uregelmessig formet knute av mørk grå flint med rester av kalkskorpe. Bruksspor langs flere skarpe kanter. St. I. 7,0 cm. St. bro 5,8 cm. Funnet på Bø, gnr. 26,6+, Nærbø S., Hå p. ca. 300 m Sø for kommunal vannkum på lokaliteten <crosb, i utmark under dyrkning. Sml. St. 905+. Funnet av Jakob Haver. Gave fra finneren. 9292. a. Tverrpil av lys flint. Eggpartiet avbrutt. L. 1,7 cm. Br. 0,8 cm. b. Basisparti av tangepil av flint av type A2 hos C. J. Becker: <cden grubekeramiske kultur i Danmark,), c. 3 endeskrapere av flint med utbuet retusj, I. 2,8 cm, 2,+ cm og 1,5 cm. Den lengste har utbuct retusj på 2 motstående sider. d. 2 flekkeskrapere av flint med rett retusj langs en kortende. L. +,2 cm og 2,3 cm. e. 2 uregelmessig firsidige skiveskrapere, en av mørk grå flint og en av sandflint. Den ene har rett retusj på 2 motstående sidekanter, den andre har grov sammenhengende retusj langs 3 sidekanter. L. 3,+ cm, bro 3,3 cm og I. 3,2 cm og bro 2,8 cm. f. 3 skrapere av flint med rett skraperegg. Alle tildannet av flekkeliknende avslag. L. 2,5 cm, 1,6 cm og 1,+ cm. g. 3 avslagsskrapere av flint av tilfeldig form med innbuet retusj. L. 3,+ cm, 3,0 cm og 2,6 cm. h. + koniske mikroflekkeblokker av flint. L. 2,+ cm, 2,2 cm, 1,8 cm og 1,8 cm. i. 9 flekkeliknende avslag av flint og årekvarts med svak retusj eller bruksspor langs en eller flere sidekanter. L. fra +,1 cm til 2,7 cm. k. 8 flekkefragrnenter av flint og årekvarts. L. fra 2,1 til 1,2 cm. I. 3 ildflinter. L. 3,7 cm, 2,+ cm og 2,1 cm. m. 1 knute av årekvarts, st. tvm. 3,9 cm. n. 58 mikroflekker og deler av slike. Lengder fra 3,0 cm til 0,7 cm. O. 2,25 kg avfall av flint, bergkrystall og årekvarts. 48

Oldsaksamlingens tilvekst 1967 Funnet på østrem, gnr. 7, Kopervik s. og p., i dyrket mark i S.kanten av et lite dalføre, ca. 50 m N. for «Eidsbotm, og ca. 200 m SSV for våningshuset til Per Hystad. 10-12 m o. h. Sml. St. 9000, 9136 og 9255. Gave fra finneren Martin Jensen, Kopervik. 9293. a. Randskår av grovt, rettvegget kar. Godset er kleberholdig og godt brent. Munningsranden skrår 45 0 utover. L. 2,5 cm, bro 2,1 cm. 0,8 cm tykt. b. 4 skår av leirkar av grovt kleberholdig gods med spor av dekor i form av 3 parallelle hulkiler trukket vannrett muligens med tre-tannet kam. L. fra 4 cm til 1,8 cm. c. 13 skår av grove, uornerte leirkar. Godset er oppblandet med grus og kleber. Lengder fra 4,2 til 1,3 cm. d. 1 avslag av flint og l av kvarts. L. 2,5 cm og 1,6 cm. e. 2 stykker jernslagg. Lengde 4,8 cm og 2,9 cm. f. Rester av muslingskall og strandsnegl. g. Margspaltete bcinstykker. Funnet ved prøvestikk i en heller på Håheller, gnr. 20, Forsand s., Høgsfjord p. ca. 100 m ø for husene på gården i N kanten aven frukthage. Helleren er 18-20 m lang og ca. 3 m dyp orientert ø-v, høyden ved dråpefallet er fra 2 til 10 m. Helleren er sørvendt og ligger 10-15 m. o. h. Avstanden til Lysefjorden er ca. 50 m. Prøvestikket var ca. 30 cm i diam. og ca. 70 cm dypt. Kulturlaget var dypere enn prøvestikket og besto av svart jord. Utgravning ved Odd Espedal. 9294. Boplasser langs Hå-elva. Boplass 1. a. 7 skrapere av flint med utbuet skraperegg. 4 er tildannet av flekkeliknende avslag, 3 er tildannet av mere tilfeldig formete avslag. L. 2,9 cm, 2,8 cm, 2,4 cm, 2,3 cm, 2,1 cm, 2,0 cm og 1,4 cm. b. 4 skraperc av flint tildannet av tilfeldig formete avslag: 1 skiveformet stykke med kalkskorpe med to svakt innbuete retusjer på en kortside. L. 3,7 cm, bro 3,2 cm. 1 skiveformet avslag med en kort innbuet retusj. L. 3,5 cm, bro 2,5 cm. 1 skiveformet avslag med kalkskorpe, og med en innbuet og en rett retusj langs en langside. L. 3,5 cm, bro 2,1 cm. en firesidig avslag med to sterkt innbuete retusjer langs en langside. L. 1,5 cm, bro 1,5 cm. c. 2 flekkeliknende avslag av flint, hvorav et med kalkskorpe. L. 5,1 cm og bro 1,7 cm og l. 40,S cm og bro 1,4 cm. d. % kg flintavslag, de fleste uten bruksspor. 4 - Sta\'anger :\Iuseum 49

Bente Magnus Myhre Funnet på Nærland, gnr. 7, Nærbø s., Hå p. like ved hengebroen på oppsiden av et sommerhus som ligger der. Området er planert med bulldozer og er nå oppdyrket. Funnene er gjort i overflaten på åkeren spredt over 3-4 mål. H. o. h. 5-10 m. Funnet og gitt av Kåre Skretting, Nærbø. 9295. Boplass 2 ved Hd-el'ca. a. Fragment av tangepil av flint av Beckers type A 3. L. 2,1 cm, bro 0,7 cm. b. Bor av flint tildannet av flekkeliknende avslag. Spissen avbrutt ytterst. L. 2,3 cm, bro 1,2 cm. C. 2 kantstikler av flint, den ene tildannet av et flekkeliknende avslag. L. 3,6 cm, bro 1,3 cm. Den andre er tildannet av et skiveliknende avslag. L. 2,5 cm, bro 2,3 cm. d. 2 skrapere av flint tildannet av flekkeliknende avslag. En har en utbuet retusj. L. 2,8 cm, bro 1,2 cm, den andre har en utbuet retusj og en liten svakt innbuet retusj i fortsettelsen av denne. L. 2,1 cm og bro 1,6 cm. C. Skraper av flint tildannet av et flekkeliknende avslag. På to motstående sidekanter er tilslått en svakt innbuet og en svakt utbuet retusj. L. 3,7 cm, bro 2,5 cm. f. 6 små skrapere av flint til dannet av tilfeldig formete avslag: 4 stykker med rett retusj lengs en sidekant. L. fra 3,5 cm til 1,8 cm. 2 stykker med en innbuet retusj langs en sidekant. L. på begge 1,7 cm. g. 55 flekker og flekkeliknende avslag av flint og kvarts. L. fra 4,1 til 1,4 cm. 2 mikroflekker av flint, l. 2,1 cm og 1,2 cm. h. 6 høyryggete flekker av flint. L. 4,1 til 3,6 cm. i. 4 sylindriske flekkeblokker av flint samt 1 uregelmessig konisk mikroflekkeblokk. L. 4,5 til 2,3 cm. k. % kg avslag av flint. Funnet på Njærheim, gnr. 8, Olav Olsets bruk, Nærbø S., Hå p. Funnene er gjort over ca. 10 mål i en sørskråning ved husene. Det fantes to særlige konsentrasjoner skilt ved et lite sokk i terrenget, ca. 5-10 m. O. h. Funnet og gitt av Kåre Skretting, Nærbø. 9296. Boplass 3 [atlgs Hdelva. a. 3 flekkepiler av flint med tangen tosidig tilslått fra undersiden og med skjev egg. På 2 av spissene er ytterste odden avbrukket. L. 3,0 cm, bro 1,2 cm, l. 3,0 cm og bro 1,1 cm og l. 3,0 cm og bro 1,1 cm. 50

Oldsnksamlingens tilvekst 1967 b. 2 flekkepiler av flint. Den ene med tangen tosidig tilslått fra oversiden og med ytterste spiss avbrukket. L. 2,5 cm, bro 0,9 cm. Den andre har tangens ene side tilstått fra oversiden, den andre siden er ubearbeidet. Spissen er avbrukket. L. 2,0 cm, bro 0,9 cm. C. 2 skrapere av flekkeliknende avslag av flint, begge med en høy utbuet skraperegg langs en kortside. L. 2,9 cm, bro 1,7 cm og I. 2,4 cm, bro 0,6 cm. d. 4 skrapere av flint tildannet av tilfeldig formete flintstykker. Alle har en rett retusj langs en sidekant. L. 3,6 cm, 2,8 cm, 2,2 cm og 1,7 cm. e.lflekke av flint med kraftig retusj tilsi ått fra undersiden langs hele ytterkanten. L. 4,2 cm, bro 1,2 cm. f. 37 flekker av flint hvorav endel er uregelmessige i formen. L. fra 4,4 cm til 2,0 cm. g. 21 flekkeliknende avslag av flint. L. fra 4,8 cm til 2,2 cm. h. 10 sylindriske blokker av flint. L. 5,3 cm til 3,7 cm. i. 2 runde knuter av flint, tvm. 5,2 cm og 4,4 cm. 2 diskosformete knuter av flint, tvm. 6,5 cm og 3,5 cm. Fragment aven stor skive av rødbrun flint med en 0,7 cm lang utbuet retusj på en kortside. L. 6,0 cm. k. 4 flekker av flint hvorav 3 har en liten rett retusj øverst på en langside og 1 har en kraftig innbuet retusj på en langside. L. 3,0 cm, 2,8 cm, 2,4 cm og 2,6 cm. 3 av disse er muligens forarbeider til stikler, men mangler det karakteristiske stikkelavslaget. I. 200 gr flintavfall, mest tynne flak. Funnet på Njærheim, gnr. 8, 47, Nærbø S., Hå p., på samme lokalitet som St. 9295. Funnet og gitt av Kåre Skretting, Nærbø. 9297. Boplass 4 langs Hdelva. a. Flekkepil av flint med tangen tilslått som type A2 hos Becker: «Den grubekeramiske kultul'l> S. 175. Ytterste spiss er avbrukket, men bruddstedet er retusjert. L. 3,5 cm, bro 1,2 cm. b. Flekkepil av flint med tangen ensidig retusjert fra oversiden. L. 2,1 cm, bro 0,8 cm. C. Flekkebor av flint med borspissen tosidig retusjert fra undersiden. L. 4,6 cm, bro 1,3 cm. d. Skraper av flint med høy, utbuet skraperegg langs en kortende. L. 2,1 cm, bro 1,3 cm. 51

Bente Magnus Myhre e. 4 skrapere av flint tildannet av tilfeldig formete avslag, alle med en rett retusj. L. 2.4 cm, 2,2 cm, 1,8 og 1,5 cm. f. 4 skrapere av flint tildannet av tilfeldig formete avslag, alle med en innbuet retusj. L. 3,5 cm, 3,3 cm, 2,4 cm og 1,4 cm. g. 17 flekker av flint, de fleste med bruksspor eller en grov, takket retusj langs en sidekant. L. fra 5,0 cm til 1,9 cm. h. 3 sylindriske flekkeblokker av flint hvorav 2 er uregelmessige i formen. L. 6,0 cm, 4,2 cm og 4,2 cm. i. 200 gr avslag av flint hvorav 2 knuter, tvm. 4,5 cm og 3,7 cm. k. En ildflint, l. 3,2 cm, bro 1,7 cm. l. 1 flekke fragment med retusj langs en lengdekant. L. 1,5 cm, bro 0,7 cm. Funnet på Njærheim, gnr. 8, Nærbø S., Hå p. på en forhøyning ved Håelva, ca. 5-10 m. O. h. Funnet og gitt av Kåre Skretting, Nærbø. Muligens er St. 8290 a-c funnet her tidligere. 9298. a. Skiveskraper av flint med retusj langs ytterkanten hele veien rundt. L. 5,7 cm, bro 3,4 cm. b. Avlangt tresidig flintstykke som på den ene kortsiden går ut i (let nebb,). Stykket har rester av kalkskorpe og er grovt tilslått langs en lengdekant. Langs en annen lengdekant finnes en mindre mere regelmessig retusj. ~Nebbeb) har retusj på alle tre sidene. L. 4,3 cm. Br. 1,1 cm. C. 4 sylindriske flekkeblokker av flint, alle ujevne i formen. L. 4,6 cm, 3,6 cm, 3,3 cm og 3,0 cm. d. 1 konisk mikroflekkeblokk av flint. L. 2, l cm. e. 5 avslag av flint hvorav 2 er stykker av flekker. L. 3,0 cm til 1,1 cm. Funnet ovenfor Lode Mølle på begge sider av bekken der den boyer mot V, ikke langt fra Dampen av Nesheim. gnr. 16, 8, Nærbo s., H. p., 5-10 m. o. h. Funnet og gitt av Kåre Skretting, Nærbø. 9299. a. Flekke av flint med innbuet retusj i den ene kortenden og en utbuct retusj i den andre. L. 4,0 cm, br. 0,8 cm. b. 1 flekke og 1 flekkefragment av flint. L. 4,2 cm og 1,9 cm. C. 10 avslag av flint, med lengder fra 5,1 til 2,2 cm. Funnet på Botne, gnr. 57, Strand S. og p., i utmark på toppen av et sandtak (Botne og Forsand), 20-30 m fra stranden. Gave fra finneren Tone Lise Andersen, Boygen 27, Stavanger. 9300. 39 stkr. flint, dels ubearbeidete knoller, dels knuter og dels store grove avslag. 52

Oldsaksamlingens tilvekst 1967 ---------~---~~-------- ---------------- Funnet på Steinteigen av Njå, gnr. 24,23 Time s. og p. rundt husene på bruket. Gave fra finneren Svenn Egeland Lye, Bryne. 9301. Spinnehjul av kleber dekorert med uregelmessige streker som går radiært ut fra begge ender av gjennom boringen. Stykket står nærmest fig. 1 a-b, Pl. XLI hos Jan Petersen: Gamle gårdsanlegg Il, men er mer konisk i formen. Diam. 3,2 cm, h. 2,2 cm. Funnet på Bru, gnr. 44,7, Mosterøy s., Rennesøy p., i åker ca. 50 m S for våningshusene på bruket. Gave fra finneren, gårdbruker Edvard Eriksen, Bru. 9302. Spinnehjul av serpentin av type som fig. 6 b, Pl. XV i Jan Petersen: Gamle gårdsanlegg I. Stykket er ornert med 4 konsentriske sirkler på hver side. Diam. 4, l cm, h. 2,5 cm. Funnet på Sørestad, gnr. 87,3, Hjelmeland s. og p. midt mellom et gammelt båtnaust og en saltvannspoll kalt (tsøylo), ca. 50 m fra sjøkanten på svaberg under et torvdekke som ble skrelt av med traktor. Gave fra finneren Tormod Sørestad, Randa. Innlevert av Synnøve Egenberg, Stavanger. 9303. Klubbe av granitt, tildannet aven strandrullet oval stein med flat underside. I den ene kortenden er hugget inn en 0,4 cm dyp og 0,9 cm bred fure rundt hele stykket. Et stort stykke av den andre kortenden er slått av på undersiden. L. 18,7 cm, bro 8,0 cm. Funnet på Molaug, gnr. 52,1, Forsand S., Høgsfjord p. i 1963 i en rydningsrøys, ca. 15 m V for våningshuset på eierbruket. Gave fra Jakob Moluf, Frafjord. 9304. a. Avlangt bryne av kvartsitt med plan underside og hvelvet overside. Avbrukket i en ende. L. 11 cm, bro 3,2 cm. b. Stor rombeformet ildslagningsstein av kvartsitt med en 4,3 cm lang fure midt på. L. 12,4 cm, bro 7,3 cm, h. 5,3 cm. Funnet på Hodnefjell, gnr. 10,51, Mosterøy S., Rennesøy p. i en flatmarksgrav som lå ca. 175 m V for våningshuset på eierbruket. (Reg. nr. X 5. Flyfoto 2095 U 2-3.) Gave fra finneren Lars G. Hodnefjell, Mosterøy. 9305. a. Skiveskraper av flint med en rett retusj langs en langside samt en sterkt innbuet og en svakt innbuet retusj langs en annen. L. 3,8 cm, bro 3,1 cm. b. Såleformet slipestein av rød sandstein med 3 glattslipte sider. L. 17,8 cm, bro 6,1 cm. Funnet på Fjøløy, gnr. 54,9, Mosterøy S., Rennesøy p. under jordarbeid på bruket. Gave fra finneren Olav O. Njå, Fjøløy. 9306. Halvkuleformet spinnehjul av kleber ornert med rundtløpende linjer. På undersiden består dekoren av buete korte streker som går radiært ut fra gjen- 53

Bente Magnus Myhre nomboringen. Spinnehjulet er endel skadd og har en mulig sekundær loddrett striping på oversiden. Diam. 3,1 cm, h. 1,6 cm. Funnet på Vestvoll, gnr. 1, 130, Vats s., Skjold p. ved reparasjonsarbeid nær grunnmuren av gammelt ildhus. H. o. h. ca. 50 m. Gave fra finneren Reidar Landa, Holteveien 2, Kolbotn. 9307. Skjeformet skraper av lys grå flint. Stykket har buet lengdesnitt og er retusjert langs hele ytterkanten bortsett fra kortenden. L. 10,5 cm, bro over bladet 5,0 cm. Funnet på Hovland, gnr. 8, 127, Eigersund S. og p. ved grunnarbeid til våningshuset på bruket i 1965 (X 9 - Flyfoto 1891 J 6). Gave fra finneren Jostein Hovland, Hovland, Egersund. 9308. Øks av grønnstein av Sigersvolltypen, sml. H. Gjessing: Rog. st. a. fig. 40. Stykket har trekantet tverrsnitt og er ikke slipt. L. 16,4 cm, bro 3,8 cm. Funnet på Eie, gnr. 47,230, Eigersund S. og p., ved hagearbeid i overgrodd hage ovenfor Bådavik, 45 m V for våningshuset på bnr. 231. Sml. St. 7843 a-c. (X 2. Flyfoto 1891 G 8 N. del). Gave fra finneren Tollef Åse, Nygaten 13, Egersund. 9309. a. Skår av leirkar med rett avskoren overkant, av form omlag som S.M.Å. 1912 nr. IV fig. S. 16, men dette eksemplaret har eit noko kortare halsparti. Dimensjonane usikre. b. Stykke av leirkar av same type som a., men med avrunda overkant. H. ca. 8 cm. Stykket er samansett av 7 små skår. c. Ca. 80 skår av eit dobbeltkonisk leirkar som i form truleg står b. nokså nær. Diameter ved botn ca. 12 cm. d. Ca. 170 skår av minst 4 uornerte leirkar. e. Ca 60 gr. brente bein. f. Forkola hasselnøtt. g. Pimpestein med slipespor på ei side. L. 6,6 cm. h. Tre skiveskraparar av flint, to har utbua og ein innbua skraparegg på ei side. L. 4,8-4,9 cm. i. Ca. 125 stk. avfall av flint og bergkrystall, derav 6 stk. av bergkrystall. k. Tre vassrulla steinar, derav to av kvartsitt og ein av annan bergart. D. 2,2-3,3 cm. l. Jordprøve med brente bein. m. Trekolprøve. Funne på N. Sunde, gnr. 41, 17-18, Madla S., Håland p. i haug I som var 54

Oldsaksamlingens tilvekst t 967 5,80 m i tverrmål og ca. 0,75 m h. a-k og m er funne i haugfyllen 0-20 cm over auren, l vart funne i eit gravkammer ca. 1 m SA for sentrum i haugen. Kammeret var grave ned i auren og dekka av ei helle, det var ca. 0,55 m 1., 0,25 m b. og 0,20 m h., orientert NA-SV. Utgraving og innberetning i tap. ark. ved Odd Espedal. 9310. a. Fragmentarisk leirkar av grovt raudbrunt gods, ornert med tre horisontale strekar under munningen som er svakt avrunda og har same tjukkleik som karveggen. Av form omlag som Erling Albrectsen: Fynske jernaldergrave I, tavle 17 c, men vårt eksemplar har større bukvidde i forhold til høgda. Munningsdiameter 19 cm, diam. ved botn 11 cm, største bukvidde ca. 29 cm, h. 38 cm. Fragmentet er samansett av fleire skår. b. Munnings-veggfragment av leirkar med omlag same fonn og gods som a. Munningen er fortjukka på utsida. Under munningen er karet ornert med 2-3 uregelmessige strekar som synest å vera danna nokså tilfeldig. Munningsdiameter ca. 30 cm. Samansett av fleire skår. c. Botn-veggfragment av leirkar av same type som a. Diameter ved botn ca. 9,5 cm. Samansett av fleire skår. d. Skår av eit leirkar med raudbrun ytterside og gråsvart innerside, ornert med horisontale strekar under munningen. Fonn og dimensjonar usikre. e. Botnfragment av leirkar av grovt raudbrunt gods. Truleg av same fonn som a, men meir buka. Diam. ved botn 10-12 cm. Samansett av fleire skår. f. Munnings-veggfragment av leirkar av grovt gråsvart gods. Form som a, men med fortjukka avrunda overkant. Karet er ornert med 4 horisontale furer under munningen. Munningsdiameter 26-30 cm. Samansett av fleire skår. g. Ca. 2,4 kg skår av fleire leirkar, derav 6 overkantstk. ornert med horisontale strekar eller furer. (SA-sektor). h. Ca. 1,75 kg som g (SV-sektor). i. Ca. 640 gr som g (NA-sektor). k. Ca. 425 gr skår av uornerte leirkar (NV-sektor). L Tre uomerte leirkarskår med kornavtrykk. m. Ca. 55 gr brente bein. n. Nakkefragment av dolk av flint, type usikker. L. 4,6 cm. o. Hjarteforma pilspiss av gråbrun flint, sl. H. Gjessing: Rog. st. a. fig. 192. L.3cm. p. Fragmentarisk pilspiss av flint, truleg av same fonn som 0., berre spissen er bevart. L. 2,2 cm. 55

S6 Fig. 1. S. 9310a) l..eirkar fra N. Sunde, Madla. Ca. 1: 2.

Oldsaksamlingens tilvekst 1967 q. To bor, danna av tilfeldige flintavslag, begge har tresidig spiss. L. 2,6 og 3,3 cm. r. Tre skiveskraparar av flint, ein har utbua skraparegg på tre sider, mens to har henholdsvis utog innbua egg på ei side. L. 3,7-5,4 cm. s. Ca. 70 stk. avfall, derav 3 stk. bergkrystall, resten flint. t. To slipesteinar av raudbrun sandstein, den eine har slipespor på ei side, den andre som er fragmentarisk, har slipespor på to sider. 21 X 16 cm og 12 X 11 cm i utstrekning, 5,1-2,2 cm tjukke. u. Trekolprøve. v. Jordprøve. Fig. 2. Del av leirkar fra N. SIll/de, llfadla. Ca. 1:3 w. Langoval slagstein av kvartsitt med slagmerke i begge endar og slipespor langs ei side. L. 13,5 cm. Funne på N. Sunde, gnr. 41, 17-18, Madla s., Håland p. i haug Il som var 10,5-12,5 m i tverrmål og ca. 0,9 m høg. a-m og u-v vart funne omkring ein jordfast stein som stod sentralt i haugen, mens n-t og w låg spreidt over det meste av haugens grunnflate. Utgravning og innberetning i top. ark. ved Odd Espedal. 9311. a. Uornert leirkarskår av grovt raudbrunt gods. b. Ca. 5 gr brente bein. c. 2 stk. avfallsflint. Funne på N. Sunde, gnr. 41, 17-18, Madla s.,håland p. i haug III som var 3,50 m i tverrmål og 0,40 m h. Haugen var bygd over ein jordfast stein. Oldsakene låg ved ytterkanten av haugen. Utgravning og innberetning i top. ark. ved Odd Espedal. 9312. a. Ca. 40 skår av minst 2 leirkar, det eine ornert med horisontale strekar under munningen. b. 2 stk. brente bein. c. 5 stk. avfallsflint. 57

Bente Magnus Myhre Funne på Sunde, gnr. 41, 17-18, Madla s., Håland p., i haug V som var ca. 4,50 m i tverrmål og ca. 0,5 m høg. Oldsakene låg mellom steinane omlag midt i haugen. Utgravning og innberetning i top. ark. ved Odd Espedal. 9313. Eggparti av øks av bergart med sirkelrundt tverrsnitt. Stykket er muligens del aven øks av samme type som Rog. st. a. fig. 77. Det er vel slipt og med spor av prikkhugging. L. 5,6 cm, tvm. over bruddstedet 3,4 cm. Funnet i Nordre vika ved Tengsvågen på Eie, gnr. 47, Eigersund s. og p. Gave fra finneren Torleif Svanes, Hestholan pr. Egersund. 9314. a. Eggparti av tverrøks av bergart med fasetterte sidekanter muligens en Vestlandsøks, Rog. st. a. fig. 98. Stykket er vel slipt og har spor av sekundær prikkhugging langs sidekant. L. 6,4 cm, bro over eggen 5,0 cm. b. Konisk flekkeblokk av mørk grå flint. Stykket har en grov retusj langs nedre kant. L. 2,2 cm, tvm. 2,1 cm. C. Del av et bryne av skifer med rundovalt tverrsnitt. Det er avbrutt i begge ender. L. 8,4 cm, tvm. 2,6 cm. Funnet på Skjelbred, gnr. 6,3, Eigersund S. og p. ved jordarbeid på bruket. (X 2, flyfoto 1891 H 6). Gave fra finneren Lars Skjelbred, N. Eigerøy. 9315. a. Meisel eller miniatyrøks av bergart som fig. 91 i Rog. st. a. Stykket er uslipt og eggen er brukket ut på en side. Av selve eggfasetten er det gått et skår. L. 5,9 cm, bro over eggen 2,9 cm. b. Bryne av skifer med firsidig tverrsnitt, avsmalnende i en ende og avbrukket i den andre. L. 9,4 cm, bro over bruddstedet 2,2 cm. Funnet på Skjelbred, gnr. 6,3 Eigersund S. og p., eier Sivert Støylen, da man grov grunnen til våningshuset på bruket. Sakene er funnet i selve husgrunnen. Gave fra finneren Jan Kåre Støylen, Skjelbred pr. Egersund. 9316. a. 4 mikroflekker av flint. L. 3,1 cm, 2,0 cm, 2,0 cm og 1,8 cm. b. Stykke av sylindrisk flekkeblokk av brunspettet flint. L. 3,9 cm, bro 1,5 cm. C. 17 avslag av flint hvorav 3 flekkeliknende, og 1 skive formet med 1 cm grov retusj langs sidekanten. St. bro 3,4 cm. Funnet på Hafsø, gnr. 46,7, Eigersund S. og p., eier Walma Andersen, i en hage 40 m SV for våningshuset. På et område 15 m NØ-SV og 10 m NV-SØ beliggende i en svak helling mot SV, kan man plukke <cubegrensetcl) mengder flint. Gave fra finneren Hans Gustav Andersen, Jembaneveien, Egersund. (X 9, flyfoto 1891 H 8). 9317. a. Flekkepil med tange av grå sandflint med tangen tilstått på en side. 58

Oldsaksamlingens tilvekst 1967 Den andre siden av tangen fortsetter uten overgang i bladets sidekant. Ytterste spiss avbrukket. L. 3,9 cm, bro 1,2 cm. b. Uferdig flekkepil av lys sandflint med tangen grovt retusjert langs en sidekant. Den andre siden har muligens svake spor av tilhugning. Oddpartiet består av flekkens rotende. L. 3,7 cm, bro 1,1 cm. C. 15 flintavslag hvorav 2 flekkeliknende. Funnet på Hestnes av Årstad, gnr. 13, 180, Eigersund S. og p., 15 m fra sjøen, i oppgravd masse fra grunnarbeid til våningshuset på bruket. Gave fra finneren Leif Feyling, Hestnes, Egersund. (X l, flyfoto 1891 J 8). 9318. a. Skiveskraper av flint som går ut i et (l nebb) på en side. Stykket er retusjert langs hele ytterkanten. L. 4,7 cm, bro 4,6 cm. b. Flekkebor av mørk grå flint med borspissen tilhugget fra flekkens underside. Ytterste spiss avbrukket. L. 2,5 cm, bro 1,3 cm. C. 2 skrapere av flint tildannet av store flekker. Den ene har en rett retusj langs en langside. Den andre har en rett og en innbuet retusj langs en langside. L. 1,9 cm, bro 1,7 cm og L. 1,8 cm, bro 1,5 cm. d. Konisk flekkeblokk av flint, litt uregelmessig i formen. L. 2,3 cm, bro 1,1 cm. e. Flekke av lys, grå transparent flint avrundet i begge ender, og med spor av tilhugning langs hele ytterkanten. L. 2,0 cm, bro 1,0 cm. f. Mikroflekke av hvit flint. L. 1,1 cm, bro 0,4 cm. g. 31 stkr. flintavfall. Funnet på Øglend, gnr. Il, 3, Eigersund S. og p. i kupert, steinet utmark ca. 260 m NNØ for våningshuset på bruket, ca. 5 m O. h. Antakelig boplassfunn. (X l, flyfoto 1891 J 6). Gave fra finneren Anders Øglend, Boks 63, Egersund. 9319. a. Halvdelen av tverrøks av grønnstein, av type nærmest som en overgang mellom en Vestlandsøks og en Vespestadøks. (Se G. Gjessing: Norges steinalder, S. 218). Stykket har skarpt markerte sidekanter og tydelig eggfasett. Det er kløvet i to langsetter, antakelig i nyere tid. Langs bruddkanten på begge sider er langsgående huggmerker som fra en metallmeisel. L. 9,4 cm, bro 4,3 cm. b. Stykke av brynestein av skifrig bergart, med firsidig tverrsnitt. Stykket er avbrutt i begge ender. L. 9,6 cm, bro 2,2 cm. Funnet på Haneberg, gnr. 46, 4, Sokndal S. og p., under jordarbeide på gården. Gave fra finneren Olaus Haneberg, Hauge i Dalane. Innlevert av konservator A. E. Christensen jr., Oslo. 9320. Del av tverrøks av bergart, mulig nær fig. 87 i Rog, st. a. Bruddet går 59

Bente Magnus Myhre fra eggen og skrått opp til nakken. Stykket har hatt sterkt skrånende sideflater og må ha vært kort. Overflaten er jevnt slipt. Eggen har 2 spor etter sekundær tilhugning, og bruddflaten har samme patina som selve overflaten på oksen. Ytterste gjenstående spiss av nakken synes å være brutt av nylig. L. 9,2 cm, bro over eggen 6,5 cm. Funnet på Arstad, gnr. 47, Sokndal s. og p. Gave fra finneren Thorvald Arstad, Hauge i Dalane. Innlevert av konservator A. E. Christensen jr., Oslo. 9321. a. Flekke av lys brun flint med en 2 cm lang skrå retusj langs en sidekant. Ytterst på spissen finnes en 0,3 cm lang retusj. Pilespiss? L. 4,0 cm, bro 1,1 cm. b. Flekke av grå sandflint. L. 2,3 cm, bro 0,8 cm. c. 4 stkr. flintavslag hvorav ett med slitespor langs en rett sidekant. Funnet på Moksheim, gnr. 147,4, Torvastad s. og p. i åkrene ø og NØ for tunet på bruket. Gave fra finneren Magnus Sørhaug, Moksheim pr. Haugesund. (R 2, flyfoto 651 E 24.) 9322. a. Flekkepil av grå sandflint, med tangen tosidig tilslått fra undersiden. Nederst på begge sidekantene finnes en 0,5 cm lang retusj. L. 3,3 cm, bro 1,6 cm. b. Flekkeliknende avslag av grå flint med slitespor eller en kort, ujevn retusj langs hele sidekanten. L. 3,2 cm, bro 1,5 cm. c. Firsidig flintstykke med slagbule og en kraftig retusj 2 cm lang langs en sidekant. Stykket synes å ha vært brukt som ildflint. L. 3,4 cm, bro 2,2 cm. d. Konisk flekkeblokk av hvit flint, ujevn i formen. Grove bruksspor finnes langs foten. L. 4,6 cm, bro 3,3 cm. e. Tverroks av gronnstein med rundt tverrsnitt av type som fig. 73 i Gjessing: Rog. st. a. Overflaten er forvitret og stykket kan opprinnelig ha vært slipt over det hele slik som en av kortsidene. Eggfasetten er skjev slik som på typeeksemplaret og egglinjen har spor etter sekundær tilhugning. L. 9,0 cm, bro over eggen 3,8 cm. f. Tverrøks av samme type som foregående, men mere ujevn i formen. Overflaten er forvitret, og mange sekundære huggspor finnes. Eggpartiet er slipt på 2 sider, men ellers finnes ikke spor av slipning. Nakken er avslått. L. 7,5 cm, br. 3,8 cm. Funnet på Moksheim, gnr. 147, 4, Torvastad s. og p. Flintsakene ble funnet i drivhuset, ca. 200 m S for tunet på bruket. Øksene ble funnet i en åker 50 m ø for tunet på bruket. Gave fra finneren Harald Sørhaug, Moksheim pr. Haugesund. (R 2, flyfoto 651 E 24). 9323. Grønnsteinsøks av Sigersvolltypen, jfr. Gjessing: Rog. st. a. fig. 41 med 60

Oldsaksamlingens tilvekst 1967 -~-"'---- tresidig tverrsnitt. Stykket er brukket i to omtrent på midten og bare nakkehalvdelen foreligger. Overflaten er grovt slipt slik at tydelige huggspor sitter igjen. Funnet på gården Fjordheim, gnr. 159,27 Skjold s. og p., ved potetsetting i mai 1967 i dyrket sandjord, 50 m fra sjøen i øverste jordlag. Ca. 2,5 m o. h. Gave fra finneren Serina Frøyland, Skjold. Innlevert av fru Helga Backmann, Gullskogen, Drammen. 9324. Korsformet spenne av bronse nærmest identisk med fig. 80 hos Shetelig: othe cruciform brooches of Norway». Den eneste forskjellen synes å være at ornamentet på det bredeste på bøylen går ut i 2 fliker. Dyrehodet er litt skadd rundt ytterkanten, nål av jern samt nåleøsken mangler. L. 12,3 cm, bro over korsarmene 5,2 cm. 9325. Tidlig korsformet spenne. identisk med fig. 20 i Shetelig: «The cruciform brooches of NorwaY.I) L. 6,8 cm, bro 2,6 cm. Fra ukjent sted på Jæren. 9326. Nederste del av foten på en korsformet spenne nær fig. 96 i Shetelig: «The cruciform brooches of Norwa)'l). Dyrehodet er ikke så flatklemt i formen som typeeksemplaret og har en tydelig nese. Ørene synes å være av samme form, men resten av spennens fot ser ut til å ha vært rygget, uten list som på typeeksemplaret. L. 2,6 cm, bro 2,0 cm. 9327. Bøylespenne av bronse, av form nær fig. 69 i Shetelig: «Små spænder fra folkevandringstiden,), men uten dennes vulster på armene. Nålen og nålefestet er avbrutt. Stykket er forvitret. L. 3,9 cm, bro 1,0 cm. 9328. Ring av bronse med rundt tverrsnitt, mulig bæreøsken til et bronsekar. Tvm. 4,6 cm, tykkelse på ringen 0,5 cm. 9329. Oval dobbeltskallet spenne av bronse av type som fig. 51 e i J. Petersen: (Nikingetidens smykkel'l). Spennen er dårlig støpt slik at ornamentikken blir rotet og usammenhengende. Midtknoppen og en sideknopp på overskallet er avbrutt, likeledes nålen og ytterkanten på underskallet. L. 9,9 cm, bro 5,8 cm. 9330. 2 ovale spenner av typen R 657. De synes å være identiske. Den ene er omtrent hel og mangler bare knoppene og endel av ytterkanten på underskallet. Rester av forgylling finnes på både over- og underskallet. Nålen og nålehoder samt fastrustete tøyrester sitter igjen inni underskallet. Den andre spennen er mere defekt, og mangler foruten knoppene og deler av underskallets ytterkant også endel av overskallet. Ved en av stiftene for sideknoppene finnes ca. 1 cm snodd solvtråd. Nål og nåleholder mangler. L. 10,8 cm, bro 7,2 cm. 9324-9330 er funnet uten nummer i museets utstilling og magasin. 9331. a. 25 uornerte skår av et leirkar. Godset er grovt og sandblandet med 61

Bente Magnus Myhre lys brunrøde ytterftater. Det har latt seg gjøre å sette sammen endel av skårene av karets bunn. De viser en utvendig rett ståflate, innvendig er den svakt konveks. Karveggen skrår svakt den første cm for så å få en sterkere skråning. 4,3 cm er bevart av karets høyde målt fra bunnen av. Bunnens ytre diam. har vært ca. 12 cm. Resten av karet består av usammensettbare biter. Men de viser at karet har hatt en svak skulderaysats og et halsparti som skråner svakt innover og har tynnere gods cnn karet forøvrig. Munningsranden er rett avkuttet. Karet har sannsynligvis vært av liknende type som S. 9142 a fra Espeland i Høyland. Se Stav. Mus. Arbok, tilvekst 1965. b. Brente bein. c. Et stykke aven skiferhelle (bakstehelle) med dype furer. L. 8,9 cm, bro 5,8 cm. Funnet på Haneberg, gnr. 46,4, Sokndal s. og p. under pløyning på en stor gravhaug i 1964. Plogen traff stein og ødela et leirkar som hadde stått på en trekantet helle. Intet kammer ble iakttatt. Haugen måler ca. 20 m i diam. og er ca. t m høy og ligger 10-15 m SV for uthusbygningen på bruket. c har muligens ikke forbindelse med funnet. Funnet av Olaus Haneberg, Hauge i Dalane, innlevert av konservator Arne Emil Christensen jr., Oslo. 9332. Et bladformet flekkeliknende avslag av flint med tydelig slagbule på en side. Stykket er retusjert ujevnt langs hele ytterkanten. Ytterste spiss synes å ha gammelt brudd. Muligens har stykket vært benyttet som bor. L. 3,8 cm, største bro 2,5 cm. Funnet på Våge, gnr. 6/7 {eiendommen til Vilhelm Våge}, Austre Bokn, Bokn S., Tysvær p. Gave fra finneren Ester Våge, Austre Bokn. 9333. a. 5 skrape re av flint tildannet av tilfeldig formete ayslag: 4 stykker har en rett retusj langs en langside, det ene av disse har kalkskorpe og har bruksspor eller en svak retusj i kanten av denne. L. på skraperene: 2,8 cm og 3,3 cm, 2,8 cm og 1,6 cm. Ett stykke har en sammenhengende utbuet og innbuet retusj langs en sidekånt. L. 5,1 cm. b. 8 flekker av flint, hvorav 2 med slitespor langs to sidekanter. L. fra 4,0 til 1,8 cm. C. 3 uregelmessige sylindriske flekkeblokker av flint, alle med rester av kalkskorpe. L. 5,2 cm, 5,1 cm og 4,7 cm. d. 14 Aekkclikncnde avslag av flint. L. fra +,1 til 2,4 cm. e.lknute av flint. Tvm. 6, l cm. f. 300 gr. flintavfall. 62

Oldsaksamlingens tilvekst 1967 Funnet på Bråstein, gnr. 32, 6 Høyland s. og p. under jordarbeide på dyrket mark ca. 200 m NV for husene på bruket. Funnene ble gjort i overflaten og representerer sannsynligvis en boplass. Sml. St. 4747. Gave fra finneren Lars R. Bråstein. 9334. Oval spenne med dobbelt skall av typen R 657. Av overskallet er bevart et lite stykke som etter parallellene å dømme har sittet midt på en av langsidene. Ornamentet viser et par fuglefigurer stilt mot hverandre. Sml. fig. 42 i J. Petersen <cvikingetidens smykker,). Av underskallet er bevart ca. en halvpart med defekt nålefeste og nåleholder og med et par svungne støpte linjer som går ut i fortsettelsen av hver av disse. Sml. (isrnykkefl) s. 48. L. 9,7 cm, bro 5,1 cm. Funnet under opprydning i museets magasin med feil nummer. Finnested ukjent. 9335. En likearmet spenne av bronse nærmest fig. 71 i Shetelig (ismaa spænder fra folkevandringstideol>. Oldtiden 1910. Begge armene er sterkt defekte og på den ene finnes svake spor av tversgående vulster. Spiralen og deler av nåleholderen er bevart. L. 3,9 cm, bro midt på bøylen 1 cm. Funnet uten nummer under opprydning i museets magasin. 9336. Bolleformet kleberkar med liten ståflate. øverste del av karveggen er slått av bortsett fra et lite parti hvor det er mulig å måle karets høyde. Et stykke av ytterflaten nær bunnen har vært slått av i gammel tid. På innsiden av karet finnes en del loddrette furer antakelig etter bearbeidingen. Rester av organisk materiale sitter fast langs hele karets innside. H. 12,7 cm, antatt diam. over munningsranden (utvendig målt) CE. 23 cm. Ståflatens diam. 9 cm. Tykkelse på munningsranden 1,2 cm. Funnet på Lauvsnes, gnr. 24,S, eier Halvard Lauvsnes, Hesby S., Finnøy p. vinteren 1961/62 ved vandring over en åker ca. 200 m S for naustet til Halvard Lauvsnes. Gjenstanden lå i overflaten. Gave fra finneren Johs. Flesjo, Judaberg. 9337. Celt av bronse av type VII lb, Tafel V i E. Baudou: (idie regionale und chronologische Einteilung der jiingeren Bronzezeit im Nordischen Kreis). Vårt eksemplar har smalere hempe og mangler den ornamentale vutsten som finnes på typeeksemplaret. H. Fig. 3. S. 9337. Celt av broiile fra Hegreberg, v. Amoy. Ca. 1: 1. 63

Bente Magnus Myhre 4,8 cm, bro over eggen 3,6 cm, tvm. over skafthullet (innvendig målt) 2,2 cm. Trerester i bunnen av skafthullet. Funnet på Hegreberg, gnr. 43,7 Vestre Åmøy, Mosterøy S., Rennesøy p. i 1967 under luking av maineper på en åker, ca. 500 m ø for dampskipskaia, i overflaten, ca. 10 mo. h. Innkommet fra finneren Eiven Hegreberg, Vestre Åmøy. 9338. a. Sigd av jern av type som fig. 443 i Shetelig: V. ]. G. Stykket er sterkt forrustet og brukket i flere stykker. Ytterste spissen på bladet mangler. Kordelengde 19,5 cm, bro på bladet ca. 2,2 cm. b. 5 forrustete stykker av jern. 4 av dem representerer muligens hanken på en stekepanne av type som fig. 441 i Shetelig: V. J. G. De har alle smalt rektangulært tverrsnitt. Den femte biten er flat og uregelmessig i formen, og det er tenkelig at den er en bit av selve pannen. L. 5,1 cm, bro 3,6 cm. Lengde på de 4 bitene: 11,5 cm, 8,0 cm, 6,5 cm og 4,8 cm, bredden 1,7 cm. c.lnagle av jern. L. 3,3 cm, bro på platen 1,9 cm, 1 jernbit 1,8 cm i tvm., 1 stk. brent leire 2,8 cm i tvm. d. 620 gr. brente bein. e. Kullbiter. Funnet under utgravning av haug 157, Laksesvela, gnr. 61,4 & 16, Bjerkreim S., Helleland p. Haugen var rund, ca. 5 mitvm. og 0,5 m høy. Funnene ble gjort i et sentralt brannflak 2,25 m i tvm. og 10 cm tykt på midten. De brente beina lå spredt over hele brannflaket. Se innberetning fra Odd Espedal i top. ark. 9339. Kull og brente bein. Funnet på Dirdal, gnr. 78,1, Forsand S., Høgsfjord p. på en åker ca. 130 m Sø for tunet på eierbruket og ca. 20 m NV for skiftet med gnr. 78,11. Her lå tidligere en gravrøys, reg. nr. 78 X3 - VIII. Funnet og innlevert av Sveinung Bang Andersen, Stavanger. 9340. 4 ildflinter fra ukjent tid samt l lite flintavslag. L. fra 3,9 cm til 1,3 cm. Funnet ved prøvestikk i en heller nær NØ del av Øvre Tverråtjønn, på Østebø gnr. 63, Forsand S., Høgsfjord p. Ildflintene ble funnet ca. 0,5 m under overflatcn i et mørkt, kullblandct kulturlag. Se melding i top. ark. fra Sveinung Bang Andersen. 9341. a. Fragmenter av et spannformet leirkar av lyst gult kleberholdig gods. Av karet er endel av munningsranden med deler av karveggen bevart samt endel av bunnen. Karet har vært dekorert med båndfletningsornamentikk trukket med 4- og 5-tannet kam utfylt med grupper av perlestempcl innimellom båndflet- 64

Oldsaksllmlingens tilvekst 1967 ningene. Dekoren har strukket seg ned til 0,9 cm fra bunnen. Nedenfor munningsranden finnes rester av et l cm bredt jernbånd. Antatt diam. i bunnen 9,5 cm. Se tegning av ornamentikken. b. Fragmenter av karveggen på et spannformet leirkar av mørkt kleberholdig gods. Ornamentikken har bestått av geometriske stempelavtrykk satt loddrett nedover karveggen og adskilt av loddrette linjerekker trukket med kam. Enten oventil eller nedentil avsluttes den loddrette ornamentikken med de samme stempelavtrykk satt vannrett. Sml. St. 4749 a fra en kvinnegrav fra Reve, Bore i Klepp, S. M. A. 1925-28/ Il. Lengde på det største karfragmentet (sammenlimt) 6,3 cm. Fig. 4. Uttegning av dekoretl på et spannformet leirkar. ø. Hallgland, Time. Ci/. 1: 3. c. Hankekar av typen R 361 av tynt, hardbrent gods, lys gråbrunt av farge, blanket både inni og utenpå. Karet har dekor på hals og skulder bestående av vannrette rundtløpende linjepar adskilt av korte skråstilte linjepar og en rundtløpende rekke korte, vannrette linjer. StåAaten er avgrenset av korte vannrette linjer. Buken er udekorert. Se fig. 91 hos Bøe: Jernalderens keramikk. Karet er sterkt fragmentarisk og på tross av at deler av det er limt, er det ikke mulig å gi -, ",, \,, I,. Fig. 5. Uttegning av dekor og profil pd leirkar fra ø. Haugland, Time. Ca. 1 : 3. noen eksakte mål. d. Ca. 100 skår av hankekar av typen R. 361 av tynt hardbrent gods, mørk gråbrunt av farge og blanket både inni og utenpå. Karet er dekorert med vannrette og skråstilte linjepar på hals og skulder og med hengebuer på buken. Se uttegnet ornamentskjema. e. Rektangulært beslag av bronse med en stift 0,3 cm fra en kortside. L. 2,7 cm, bro 1,1 cm. f. 4 fragmenter av minst ett hektepar av sølv. Deler av to hekter finnes, samt S - Stavanger Museum 65

Bente Magnus Myhre et stykke som muligens har vært en krok. Stykkene er flate, firsidige og har 2 hull til fastsying på underlag. L. 1,6 cm, bro 1,1 cm målt på det best bevarte fragmentet. g. 3 jernbiter hvorav to med trerester. Det største stykket er firsidig og avbrutt i en kortende, muligens er det en del av et beslag. L. 5,2 cm, bro 2,2 cm. Lengden på de 2 andre jernfragmentene 3,2 cm og 2,1 cm. h. Ca. 30 skår, til dels svært små av et uornert leirkar av grovt sandblandet gods. I. 12 biter av harpikstetning antakelig fra et trekar. St. 1. 2,6 cm. k. 2 flintstykker med retusj. L. 5,1 cm og 1,5 cm. l. Prøve av jord med ubrente beinrester. m. 1 hvit pæreformet strandstein, L. 3,8 cm. 1 flintavslag av hvit flint, L. 3,0 cm. 1 stykke kvarts, L. 2,0 cm. 1 leirkarskår. L. 0,9 cm. Funnet under utgravning aven langhaug (R 5 flyfoto 514 G 8) på ø. Haugland, gnr. 7,2, Time S. og p. Haugen var 30 m lang og 8 m bred og ca. 1,25 m hoy. I S fantes et gravkammer bygget av store steiner: L. 2,8 m, ca. 1,2 m bredt orientert N-S. Oldsakene lå vesentlig samlet i N kant av kammeret. m) ble funnet i ø kant på bunnen av sjakt 1 og 2 (haugens N del). Utgravning ved Odd Espedal, se melding i top. ark. 9342. a.1veggskår av uornert leirkar av grovt sandblandet gods. L. 7,8 cm, tykkelse 1,0 cm. b. Ca. 100 skår av vekslende størrelse av uornert leirkar av grovt sandblandet gods, antakelig samme kar som a). Bunnen har vært 1,8 cm tykk og karets vegger som har skrådd svakt ut fra bunnen har vært 1,6 cm tykke nederst ved overgangen til bunnen og 0,9 cm tykke ved overgang til munningsranden. Denne er rett avkuttet og skrår svakt utover. Endel av skårene passer sammen, men ikke mange nok til at det gir noe inntrykk av karets form, høyde og diameter. c. Brente bein. d. Prøve av brannflaket. e. KuUprove fra grustaket. Funnet under utgravning av delvis ødelagt rundrøys på Gitlesåbrotet, Dirdal gnr. 78,2, Forsand S., Hogsfjord p. Ved veianlegg var ø halvdel av røysa blitt fjernet og endel på NV siden var rast ned i grustaket, tvm. 10,5 m, h. ca. 1 m. På bunnen av røysa fantes rester av et brannflak med a) in situ. Resten av funnet 66

Oldsaksamlingens tilvekst 1967 ble gjort i skråningen ned mot veien, der det hadde rast ut. Se innberetning i top. ark. vi Reidar Bertelsen. 9343. Veggskår av leirkar av grovt sandblandet gods med rødgul ytterflate og gråbrun innerflate. L. 3,6 cm, bro 3,2 cm. Funnet på Horve, gnr. 18,1, Høle S., Høgsfjord p. under jordarbeid på dyrket mark trolig nær husene på bruket for 3-4 år siden. Gave fra finnerne Gunnleiv og EgilOsaland, Ims. 9344. Utgravning på Nubben av miland, gnr. 4,4, Time S. og p. Haug 1. Sø sektor: a. 4 grove uornerte leirkarskår, som stammer fra minst 3 forskjellige kar. b. 6 biter brent bein. Sø sektor, samlet i N. kant av S. jordfaste stein: C. 21 skår av et uornert leirkar av grovt sandblandet gods. Enkelte av skårene er fra hals og munningsrand og viser at halsen har vært svakt innsvunget og hatt mindre diameter enn karet forøvrig. Selve munningsranden har vært avflatet og vært både innboyd og utbøyd og ligget som et flatt bånd oppå karets avslutning. Karets diam. over munningsranden har muligens vært ca. 13-14 cm. Bredde på munningsranden har vært 1,7 cm. Sø sektor på NV side av den største jordfaste steinen ~ d. 15 skår av trolig uornert leirkar av grovt grusblandet gods. De fleste skårene tilhører karveggen, mens 5 skår har latt seg lime sammen. De danner en sterkt innbrettet munningsrand trolig av samme type som c, men bredere, 2,4 cm. Skårene er rødgule på utsiden og mørk gråbrune på innsiden, se tegning. Sø sektor, midt i denne: e. 9 uornerte leirkarskår antakelig fra samme kar som d. 3 av skårene har latt seg sette sammen til en liknende innbrettet munningsrand som beskrevet under d. og de er sannsynligvis deler av samme kar. Denne varierer i bredde fra 2,5-2,8 cm. De andre skårene er fra karveggen. Sø sektor mellom de store jordfaste steinene lengst i Sø: f. 75 skår av trolig uorncrte leirkar av grovt sand- eller grusblandet gods. De fleste er små og representerer avskalling. 4 skår er biter av munningsrender: En er svakt utbrettet og skrått avflatet mot innsiden av karet, en annen er rett, 67

Bente Magnus Myhre.'. og skrått avaatet inn mot innsiden av karet; en tredje er rett oppå, og på den fjerde skrår karveggen svakt innover og er avrundet øverst uten egentlig munningsrand. r.. 5 9344g, Sø sektor: spredt mellom de 2 jordfaste steinene og sentrum av haugen: g. 99 veggskår og 3 randskår av uornerte leirkar av grovt sand- og/eller grusblandet gods. De Aeste av skårene er ca. 1 cm lange. Av randskårene er to ca. 1 cm lange og det tredje 2 cm langt. Sistnevnte er svakt utbrettet og er skrått avaatet mot karets utside. De to andre er så små at man ikke får noe klart inntrykk av dem. h. En Aat stein av kvartsitt med plan overog underside og sidekantene grovt tilhugget slik at stykket er blitt tilnærmet rundt. Muligens et lokk. Tvm. 12,4 cm, h. 3,9 cm., NV sektor: Fig. 6. Fragmel/' av rmldparti av Inr- Iwr fra Nubben av Hdland, Time. i. 13 skår av muligens ett og samme uornerte leirkar av grovt sandblandet, hardbrent gods. 11 av skårene er limt sammen og viser endel av munningsranden, halsen og buken på et kar som står nær fig. 15 i Shetelig: «Kar av kleberstein fra jernalderem. Oldtiden Il. Vårt stykke har i motsetning til typeeksemplaret en mere markert munningsrand som er skrått avaatet utover og fasettert. H. 10,5 cm, st. bro 9,2 cm. NØ sektor: k. 6 små skår av et trolig uomert leirkar av grovt, sandblandet gods. SV sektor: l. 1 flat helle av kvartsitt tilhugget langs yttekanten slik at formen er blitt tilnærmet rund. Tvm. 13,6 cm, h. 1,9 cm. Muligens et lokk. SV sektor nær sentrum: m. 26 uornerte veggskår og 1 randskår av forskjellige leirkar av grovt grus- 68

Oldsaksamlingens tilvekst 1967 blandet gods. Randskåret viser en svakt utbrettet munningsrand skrått avflatet mot karets ytterside. I profilen: n. + små uornerte veggskår og ett randskår av grovt grusblandet gods. Randskåret viser en smal, rett avrundet rand. o. Flat helle av kvartsitt, tilslått langs ytterkanten slik at den har fått en tilnærmet rund form. Muligens et lokk. Tvm. 1+,2 cm, h. 2,1 cm. Funnet under utgravning av haug 1 på Nubben av Håland, gnr. +,+, Time s. og p. Haugen var 7,5 m lang ø-vog 6,3 m bred N-S, oppbygd av kultstein med litt jord imellom. Ingen grav ble iakttatt, og de fleste leirkarskårene ble funnet på undergrunnen under haugen, men endel også i selve fyllmassen. I ø halvdel fantes 3 store jordfaste steiner. Utgravning vi Bjørn Myhre, se innberetning i top. ark. 93+5. a. 19 små uornerte veggskår og 1 randskår av forskjellige leirkar av grovt grus- eller sandblandet gods. Randskåret er lite og viser en smal, svakt utbrettet, avrundet rand. b. Leirklining med avtrykk av gress. Funnet under utgravning av haug 2 på Nubben av Håland, gnr. +,+, Time s. og p. Denne lå 7 m S for haug l og var 9,1 m lang, 3,6 m bro og 0,6 m høy. Ingen grav ble iakttatt og funnene er fra haugfyllen. Utgravning og innberetning i top. ark. vi Bjørn Myhre. Restanser fra 1893: 9346. a. 10 veggskår og et randskår av et spannformet leirkar av tynt, fast, kleberholdig gods. 3,1 cm under munningsranden begynner en ornamentikk som består av vekslende horisontale linjerekker og parvise rekker med små firkantete groper. Der karveggen begynner å skrå mot bunnen skifter ornamentikken til vertikale linjegrupper med fire i hver gruppe adskilt aven vertikalt stilt vulst. b. 1 lite veggskår av et buket, svartpolert kar. Skåret er dekorert med 2 horisontale furer. L. 2,3 cm. c.lbunnskår og l hankefragment av et leirkar av grovt sandblandet gods, rodgult av farge. Fra bunnskåret skrår en bit av karveggcn ut i 45. d. 1 jernfragment. L. 2,4 cm. e.lstk. harpiks. L. 3,6 cm. f. Store trekullbiter. 69

Bente Magnus Myhre Funnet i 1893 under Gustafsons utgravning på Ødemotland, gnr. 18, Nærbø s., Hå p. Funnene var ledsaget aven lapp fra Gustafson med påskriften GØdemotland 93 hustomter længst is.» 9347. a. 6 uomerte veggskår av flere forskjellige leirkar av grovt sandblandet gods. Det største skåret, lengde 40,S cm, synes å ha hatt en sort blanket overflate. b. Brente bein. Funnet under Gustafsons utgravning aven haug på Kvia, gnr. 19, Nærbø s., Hå p. i 1893. Haugen var 15-16 m i diam. og funnene ble gjort langs kanten aven stor jordfast stein på bunnen av haugen. De eneste opplysninger Gustafson la ved funnene er en liten lapp med påskriften «Kvia, Nærbø 93. Den største Haugem. De øvrige opplysninger er tatt fra hans dagboksnotater om utgravningen. 9348. a. 99 uomerte veggskår av flere forskjellige leirkar av grovt sand/eller grusblandet gods. b. 1 bit kull og 1 stk. brent bein. Funnet under Gustafsons utgravning ca. år 1900 i en av de små haugene på Borsheim, gnr. 43, Klepp s. og p. Funnene var ledsaget aven lapp fra Gustafson med påskriften «Fra en av de små lave hauge i Peder Børsheims hage. ø for gdnl) (gården). Antakelig er dette bnr. 1 eller 4. Se S. M. A.I90S, s. 75 nederst. 9349. a. Brente bein samt 5 kullbiter. 1 b. Keramikk funnet i haugfyllen : 1 randskår og 1 veggskår av leirkar av godt brent, rødlig gods ornert med horisontale rekker med pinnestikk m. tvm. 0,1-0,2 cm. Hullene går halvveis gjennom karveggen. Selve munningsranden er utbrettet (se 5 9349~. tegning). Fig. 7. Rand/ragment av leirkar. Gusta/som utgravni"ger. Ca. 1 : 1. c.1veggskår av leirkar av grovt sandblandet gods. Skåret er dekorert med en horisontal pålagt list. En liknende løs list 1,2 cm bred antakelig fra samme kar. d. Randskår av leirkar av fint sandblandet gods. Randen er opprettstående og rett avkuttet. Br. 0,3 cm. e. Bunnskår av et leirkar av grovt sandblandet gods. Skåret viser at bunnen må ha vært rett med en svak konkavitet på innsiden eller utsiden. L. 3,5 cm. f. 2 randskår eller bunnskår av leirkar av grovt, sandblandet gods. L. 5,0 cm og 4,2 cm. g. 1 stykke leirklining iblandet store kvartskom. L. 4,6 cm. 70

Oldsaksamlingens tilvekst 1967 h. 3 små biter brent bein. Funnet under Gustafsons utgravning av Stavhaug på Borsheim, gnr. 43. Klepp s. og p. i 1899 og 1900. a) ble iflg. notat fra Gustafson funnet i «det lille gravkammer Nr. Ilh. b-h) må være funnet i haugfyllen. Se B. M. Å. 1899, Beretning fra den historisk antikvariske avdeling s. 57 og S. M. Å. 1905 s. 75, 2. 9350. a. Rester av skjoldbule av jern. Selve bulen synes å ha vært halvkuleformet, og bremmen skrår svakt og er 1,9 cm bred. Sml. Shetelig: V. J. G. s. 184, fig. 421. b. Rester aven kniv av jern. Kniven har sittet i en lærslire med søm bak og som nå er fastrustet til jernet. Kniven har hatt treskaft. L. på knivbladet 9 cm. L. på tangen 5,6 cm. Kniven var trolig hel da den ble funnet. c. Ca. 50 veggskår og 2 randskår av minst 2 forskjellige trolig uornerte leirkar av grovt sand blandet gods. Den ene munningsranden er svakt utbrettet og avrundet, den andre er rett oppstående og avflatet oppå. L. 4,7 cm og 3,6 cm. d. Brente bein samt et par kullbiter. e.lstykke jernslagg. f. 1 flekkepil av flint med tangen tilslått fra undersiden, øverste del avbrukket. L. 2,4 cm, bro 0,9 cm. 2 flintavslag. Funnet under Gustafsons utgravning aven rundhaug på Borsheim, gnr. 43,2, Klepp S. og p. antakelig i 1900. Haugen var 11 mitvm. og l m høy. Se S. M. Å. 1905, S. 75 punkt 3. Sammen med funnene lå et notat fra Gustafson: «Fra den mindre haug i stengjærdet nær NØ for Stavhaug, Ole Martinssens grund på Borshciml). 9346 til og med 9350 er ukatalogiserte funn fra Gustafsons utgravninger på Jæren i 1890 årene og rundt 1900. De lå samlet i sigarkasser i magasinet i Historisk Museum, Bergen med en lapp fra Håkon Shetelig: «(Kan ikke katalogiseres før etter nærmere diskusjon med Gustafson. H. S. 1904.1) Ved hjelp av Gustafsons dagbok fra utgravningene på Jæren i 1891-93 og dennes lapper med de nevnte opplysninger ved hvert funn, samt Helliesens registreringer med opplysninger om hvilke hauger Gustafson hadde gravd i, har det lykkes å identifisere disse 5 funnene. 9351. Redskap av sort skifer, muligens en kniv. Stykket står nær fig. 61,3 i G. Gjessing: Norges steinalder, men har bredere skaft. Det er ingen markert overgang mellom eggpartiet og skaftet. Bestemmelsen er usikker. L. 10,9 cm, bro 2,7 cm. 71