Kulturminner i Nordland

Transkript

1 Kulturminner i Nordland Arkivsaknr. : 08/2286 Befaringsdato: juli 2009 Kommune: Bodø Gård: Hjertøya Gnr: 33 Bnr: 1 Formål: Kommunedelplan Ytre Havn Kontrollregistert: Askeladden ID nr , , Nyregistrert: Askeladden ID nr Rapport av: Anne Herstad Bakgrunn Fylkeskommunen mottok den høring av forslag til planprogram for kommunedelplan Ytre Havn fra tiltakshaver Bodø kommune. I fylkeskommunens kulturminnefaglige vurdering, datert , ble det påpekt at det er kjent tre steinalderlokaliteter på Lille Hjertøya. Muligheten for å kunne påvise hittil ukjente kulturminner fra steinbrukende tid innefor planområdet ble ansett som relativ høy. På dette grunnlaget ble det fra fylkeskommunens side gitt et tilbud om arkeologisk oversiktsregistrering på Lille Hjertøya i brev datert Registrering Registreringen fant sted den juli 2009 av arkeolog Rasmus Svensson og undertegnede under fine værforhold. Ansvarlig for båtskyss til og fra øya var Bodø Havn KF ved Vegard Smådal og Gjermund Lund. Lille Hjertøya ligger mellom Store Hjertøya og Bodø sentrum. Øya er ca 2,5 km lang orientert NØ-SV, og er omtrent 700 m på det breieste. Øya domineres av bergknauser og kupert terreng med noe vegetasjon, myr og mindre flater mellom knausene. Øyas høyeste punkt er på ca 100 meter. Kjente steinalderlokaliteter Lille Hjertøya har ikke blitt systematisk registrert fra arkeologisk hold, men tre steinalderlokaliteter er påvist gjennom mindre undersøkelser på 1990-tallet. De tre lokalitetene ligger på nord og nordvestsiden av øya, og en av oppgavene ved registreringen i 2009 var å få disse innmålt og kartfestet. Lokalitetene ligger nå inne i riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden med ID nr , og , (se vedlegg nr. 2). Nyregistrert steinalderlokalitet Nordøst på øya ble det påvist en steinalderlokalitet bestående av 11 tufter i et rullesteinsbelte ca m.o.h. i tillegg til tre positive prøvestikk mot et antatt havneområde mot nordøst. Tuftene avtegner seg som groper i rullesteinsbeltet og ligger på en flate orientert NØ-SV som Side 1

2 heller svakt mot SØ og Nyholmsundet. I NV avgrenses flaten av en forholdsvis bratt bergvegg. Øst for flaten er det en lav bergknaus, ellers er lokaliteten helt åpen for vær og vind fra sør og sørvest. Fra rullesteinsbeltet skråner terrenget ned mot nordøst, et område som ved en høyere vannstand ville ha vært en skjermet havn. Figur 1: Rasmus i tuft 5. Nyholmsundet og Bodø sentrum i bakgrunnen. Tatt mot SØ. Flere av tuftene er mer eller mindre innrast, noe som gjør at det indre målet opprinnelig har vært betydelig større for de fleste av tuftene enn det som er oppgitt i tabellen. Tuftene skiller seg klart fra hverandre med tanke på størrelse og oppbygging. Tre tufter skiller seg ut som store, tydelige tufter (nr. 5, 8 og 4), fire tufter er noe mindre, forholdsvis dype og svakt ovale (nr. 9, 3, 2 og 1), tre tufter er diffuse og kan ikke anses som sikre tufter (nr. 7, 10 og 11), mens den siste er markant mindre enn de sikre tuftene (nr. 6) (se figur 4). Forskjellene i størrelse og oppbygging gjør det sannsynlig at også funksjonen og bruken av tuftene eller gropene kan ha vært forskjellig. Selv om ikke alle gropene er sikre tufter kan alle sannsynligvis knyttes til tuftelokaliteten på grunn av sin beliggenhet. Flere av tuftene har større steinheller i midten av tuftene. Steinene ser ikke ut som om de ligger på sin opprinnelige plass, og deres funksjon er ukjent. Det ble også påvist en liten oppmuring av stein mellom tuft 2 og 3 som sannsynligvis tilhører lokaliteten uten at dens funksjon umiddelbart kan påvises. Side 2

3 Rullesteinsbeltet stekker seg videre utover flaten og under lyngen, men ingen flere tufter ble påvist her. Området ble ikke fingransket, og det er ikke umulig at det kan skjule seg flere grunne og overgrodde tufter under lyngen. Figur 2: Tuft 8 med en større stein i bakkant og en stor og avlang stein i midten av tufta. Målestokk 1 m. Tatt mot NV. Lokaliteten er kartfestet og beskrevet i riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden under ID nr ID nr Tuft 1 Tuft 2 Indre mål 2 x 1,5 m, 60 cm dyp 1,7 x 1,2 m, 70 cm dyp Tuft 3 1,7 x 1,2 m, 50 cm dyp. Tuft 4 Tuft 5 2 m i diam, 30 cm dyp. 3,2 m i diam, 1 m dyp. Tuft 6 1,5 x 1,2 m, cm dyp. 2 x 1,5 m, 20 cm dyp 2 m i diam, 80 cm dyp. 1,4 x 1,2 m, 50 cm dyp 1,5 m i diam, cm dyp 1,5 x 1 m, cm dyp Tuft 7 Tuft 8 Tuft 9 Tuft 10 Tuft 11 Beskrivelse Oval, delvis overgrodd. Mulig brisk av flatere stein i N-ende Oval. Svært innrast, spesielt i N-ende. Liten oppmuring mellom tuft 2 og 3. Oval og innrast. To større steinheller, den ene i midten, den andre ved ytterkanten, begge ca 80 x 60 cm Rund og tydelig. Grunn. Større rund stein i midten. Rund og tydelig. Indre krans av flatere stein med en dyp grop i midten med en diameter på 1,3 m. Rund. Usikker som tuft. Rund. Stor og tydelig. Større steinhelle i midten. Oval og innrast. Usikker som tuft. Svært overgrodd. Helt overgrodd, vises som et ovalt søkk i lyngen. Det ble tatt en prøvestikk i denne tufta, men steinene i tufta ble ikke fjernet. Side 3

4 Figur 3: Rullesteinsbeltet og vika mot NØ hvor tre positive prøvestikk ble gravd. Tatt mot NØ. Det ble tatt fem prøvestikk i overgangen mellom rullesteinsbeltet og det antatte havneområdet, ca 30 m.o.h. Her var det minerogene masser under torva, og tre av prøvestikkene var positive. Videre nordøstover og lavere i terrenget ble det ikke prøvestukket på grunn av ur, steinblokker og mangel på minerogene masser. Et prøvestikk ble tatt nord for ura, ca m.o.h, men dette var negativt. Alle prøvestikkene ble vannsåldet. Prøvestikkene er innmålt med håndholdt GPS og har en feilmargin på opp mot 2 meter. De oppgitte koordinatene er i UTM 33N. RS 16: 0-10 cm: Torv, cm: Lys grå fin sandgrus over rullestein. Funn av et mulig avslag i kvarts, ca 40 cm dypt. Koordinater: E: , N: AH 17: 0-15 cm: Torv, cm: Grått utvaskningslag, cm: Rødbrun sandgrus. Funn av et flintavslag, sannsynlig distalende av en mikroflekke og en skjørbrent stein, ca cm dypt. Koordinater: E: , N: AH 18: 0-25 cm: Torv, cm: Lys grå grov sandgrus. Funn av et bergkrystallavslag, ca cm dypt. Koordinater: E: , N: Side 4

5 Figur 4: Tufter, positive og negative prøvestikk på lokalitet ID nr Figur 5: Rullesteinsbeltet med tufter inntil bergveggen. Rasmus prøvestikker ned mot vika i NØ. Tatt mot V. Side 5

6 Den påviste lokaliteten ligger ca m.o.h. Basert på at aktiviteten har vært standbundet, kan lokaliteten sannsynligvis dateres innefor tidsrommet f. Kr. Figur 6: Strandlinjekurve fra Sealevel 32 (1998: Møller og Holmeslet), isobasevalg etter Møller (1987). Referanser fra Storvik 2007 ( Prøvestikking Hele øya ble raskt overflatebefart og potensielle flater for lokaliteter fra steinbrukende tid ble undersøkt ved hjelp av jordbor for å avgjøre om det var minerogene masser under torva. Et generelt inntrykk var at kløfter og terrasser orientert omtrent nord-sør ikke hadde minerogene masser, men kun myr over berg, mens det på alle flater orientert omtrent øst-vest ble påvist løsmasser under torva. Det største området som ikke ble undersøkt var myra orientert NØ-SV midt på øyas nordende. Myra var her over 1 meter tykk, og moderne torvuttak vises i nordenden. Det ble prøvestukket etter lokaliteter fra steinbrukende tid på fem ulike områder i tillegg til området rundt tuftlokaliteten med ID nr De ulike områdene blir her kort beskrevet (se vedlegg nr. 3). Område 1: Det ble tatt ni negative prøvestikk i en liten dal orientert ca N-S omkranset av til dels bratte bergknauser. Området ligger ca m.o.h. Prøvestikkene viste torv over fuktig grå sand som var endel humusblandet i toppen. Prøvestikkene var mellom cm dype, og alle ble tørrsåldet på grunn av forholdsvis stor avstand til vann. Et grunnmur til et mulig sommerfjøs, en grunnmur til en sannsynlig løe, steingjerder og en bekk som delvis er lagt i en hellelagt Side 6

7 veite, viser til bruk av området i moderne tid. Området rett sør for prøvestikkene hadde ikke løsmasser under tova. Figur 7: Område 1 med steil bergvegg i Ø og slakere bergparti i V. Det gikk en bekk i en hellelagt veit midt gjennom dalsøkket. Tatt mot NNØ. Område 2: En flate orientert NØ-SV med svak helling mot NØ og Hjertøysundet ble på grunn av sin topografi ansett som velegnet for steinalderbosetning og dermed undersøkt ved hjelp av prøvestikk. Flaten er avgrenset av bratte bergknauser i SØ og lave bergknauser mot N og sundet, og ligger ca m.o.h. Det ble tatt sju prøvestikk som alle var negative. Statigrafien viste torv over lys grå grov sandgrus med stein av varierende størrelser. De to sørligste prøvestikkene kom ned på rullestein under et tynt lag med sandgrus. Alle prøvestikkene ble tørrsåldet på grunn av lang avstand til vann. Område 3: Område 3 er en tilsvarende flate som område 2, og ligger ca m.o.h. Også denne flaten var orientert NØ-SV med en svak helling mot NØ og Hjertøysundet, og flaten hadde bratte bergknauser i SØ og lave bergknauser mot N og sundet. Dette var den fineste flaten vi undersøkte med tanke på steinalderbosetning på Lille Hjertøya, og den ble undersøkt ved hjelp av ni prøvestikk. Stratigrafien viste torv over grå grov sandgrus med mye småstein, og de to østligste stikkene viste torv over sand mellom rullestein. Sju av prøvestikkene ble tørrsåldet, men på grunn av den fine topografien med tanke på steinalderbosetning, ble de to siste prøvestikkene tatt midt på flata og vannsåldet for å sikre at ikke funn ble oversett. Ingen av prøvestikkene viste funn. Side 7

8 Figur 8: Område 3 før prøvestikking. Hjertøysundet og Store Hjertøya i bakgrunnen. Tatt mot V. Område 4: Det går et smalt daldrag orientert NØ-SV over den nordvestlige delen av Lille Hjertøya. Toppen ligger ca 35 m.o.h. og daldraget skrå nedover mot havet på begge sidene, mot NØ, hvor de to kjente steinalderlokalitetene ID nr og ligger, og mot SV og Samuelsvika. Stikk med jordbor viste at undergrunnen består av rullestein, noe prøvestikkene bekreftet. De tre sørligste prøvestikkene bestod kun av små rullestein (ca cm i diameter), mens det nordligste stikket viste småstein blandet med fin sandgrus. Alle stikkene var negative. Området ble raskt overflatebefart med tanke på tufter i rullesteinen, men ingen ble påvist. Område 5: En heller ble påvist sørvest på øya, og her ble det tatt et negativt prøvestikk. Prøvestikket ble tørrsåldet. Helleren danner et rom hvor gulvet består av flate steinheller med noe sand i mellom. Rommet har en flate på ca 15 x 4 meter, er orientert NNØ-SSV og gulvet heller svakt mot S. Mot vest er rommet avgrenset av en bergrygg, men vind og regn fra vest og sørvest vil gjøre rommet vått, noe som gjør det lite sannsynlig at helleren har vært brukt til langvaring opphold i eldre tid. Mellom område 5 og område 2 og 3 er det flere kløfter/daldrag orientert ca N-S. Her ble det ikke påvist minerogene masser under myrtorva. Nyere tids kulturminner Det ble under registreringen påvist flere kulturminner fra nyere tid på øya i form av båtstøer, grunnmurer til et sannsynlig sommerfjøs og flere løer og ulike former for steingjerder og oppmuringer i stein. De fleste ble påtruffet i område 1, ved Samuelsvika på nordsiden av øya og rundt område 4. Denne typen kulturminner vitner om øyas tidligere funksjon som beiteområde, og bør sannsynligvis sees i sammenheng med moderne tids bosetning på Store Hjertøya. Bosetningen på Store Hjertøya kan gå langt tilbake i tid da det er kjent en gravhaug på øya (Askeladden ID nr ) i tillegg til et funn av en glassperle som kan stamme fra et ytterligere gravfunn (Askeladden ID nr ). Side 8

9 På Lille Hjertøya er det også rester etter en betonggrunnmur og utfylling til kai nederst i vika ved tuftelokaliteten ID nr , en utfylling som sannsynligvis har sammenheng med utfyllingen på Nyholmen i retning Lille Hjertøya. Moderne kulturminner ble ikke dokumentert og kartfestet under den arkeologiske registreringen. Vurdering Den arkeologiske registreringen av Lille Hjertøya i forbindelse med kommunedelplan for Ytre Havn i Bodø kommune påviste et nytt automatisk fredet kulturminne i form av en lokalitet fra steinalder. Lokaliteten består av 11 tufter i et rullesteinsbelte i tillegg til tre positive prøvestikk, og har fått ID nr i riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Tre tidligere kjente steinalderlokaliteter på samme øy ble ved registreringen kartfestet, og disse har fått ID nr , og Bodø Vedlegg: 1. Ortofoto, oversikt over undersøkte områder 2. Ortofoto, detalj, automatisk fredete steinalderlokaliteter 3. Ortofoto, detalj, områder undersøkt ved prøvestikking Side 9

10 Side 10

11 Side 11

12 Side 12

13 Side 13