Hovedplan vei 2011-2021

Hovedplan vei 2011-2021 Utarbeidet av: Veiteknisk institutt 12.04.2011

2

Innholdsfortegnelse side Forord/ formål 5 1. Sammendrag 6 2. Øvrige styringsdokumenter og økonomiske begreper 7 3. Beskrivelse av kommunalt vegnett, Kongsberg kommune 9 4. Driftsbehovet på det kommunale vegnettet 9 5. Vedlikeholdsbehov på det kommunale vegnettet 11 6. Investeringsbehovet på det kommunale vegnettet 12 7. Dokumentert behov i fht tildelte rammer 14 8. Vedlikeholdsetterslep pr september 2010 15 9. Andre utfordringer og forhold som kan forsterke behovet for 18 drift og vedlikehold Vedlegg Vedlegg 1. Mengder 20 Vedlegg 2. Beregnet årlig driftsbehov 21 Vedlegg 3. Beregnet årlig vedlikeholdsbehov 22 Vedlegg 4. Beregnet årlig investeringsbehov 23 Vedlegg 5. Beregnet vedlikeholdsetterslep 24 3

4

Forord/ formål Rapporten Hovedplan veg (2011-2021) Kongsberg kommune er utarbeidet av Veiteknisk Institutt på oppdrag for og i samarbeid med Teknisk enhet, Kongsberg kommune. Formålet med hovedplanen er å dokumentere samt presentere det samlede drifts og investeringsbehovet på det kommunale vegnettet i Kongsberg kommune. Rapporten presenterer behovet for årlige drifts- og investeringsmidler for at vegstandarden skal opprettholdes over tid. Grunnlaget for rapporten er en oversikt og en fotografering av det kommunale vegnettet gjennomført høsten 2010. Teknisk enhet foretok selv opptellingen og oppdateringen av mengder av ulike vegobjekter på og langs vegnettet i hovedsak på grunnlag av vegbildene og med basis i egen lokalkunnskap om vegnettet. Drifts- og vedlikeholdsbehovet er beregnet ut fra de mengder av ulike vegobjekter som forefinnes, samt en vurdering av årlig behov ut fra erfaring og kjøpekraften i tidligere tildelte vegbudsjetter. Investeringsbehovet for å erstatte og fornye vegobjektene ved endt levetid er beregnet. Samlet beregnet drifts- og investeringsbehov er sammenstilt og sammenliknet med tidligere tildelte budsjettrammer til det kommunale vegnettet. I tillegg er vedlikeholdsetterslepet, samlet omfang av vegobjekter med for dårlig tilstand, pr september 2010 registrert og kostnadsberegnet. Tilstanden og det fysiske etterslepet på vegdekkene er vurdert av Veiteknisk Institutt ut fra en visuell bedømning av dekketilstanden. Etterslep på øvrige vegobjekter er også registrert. Rapporten foreslår en tidshorisont for å få fjernet en prioritert del av etterslepet som har størst betydning for trafikksikkerheten, miljø og bevaring av vegkapitalen. Teknisk enhet har bidratt med betydelige egne ressurser i utarbeidelsen av denne rapporten. Samtidig har enheten fått et eierforhold til rapporten, noe som var tilsiktet. Rapportens beregningsgrunnlag er angitt i rapportens vedlegg for å underbygge og dokumentere de behov som fremsettes i rapporten. Foruten Paul Senstad i Veiteknisk institutt har følgende personer aktivt deltatt i utarbeidelse av planen: Terje Dokken, Per Harald Aamodt, Trond Jarness, Marit Nyhus. Kongsberg, 12.4.2011 Marit Nyhus (s) 5

1. Sammendrag Det kommunale vegnettet i Kongsberg kommune har et dokumentert behov for 11,3 mill i årlige driftsmidler, 0,5 mill kr i årlige vedlikeholdsmidler og 11,0 mill kr i årlige investeringsmidler. Dette beregnede samlede behov på 22,8 mill kr årlig er nødvendige for å kunne tilby samt opprettholde vegnettet med akseptabelt kvalitet, fremkommelighet, trafikksikkerhet samt for å skifte ut og fornye de vegobjektene som over tid slites grunnet elde og bruk. Dette behovet omfatter ikke fjerning av eksisterende vedlikeholdsetterslep på det kommunale vegnettet. I tillegg påløper det et engangsbehov på 5,25 mill kr over investeringsbudsjettet for flytting av 75 eksisterende sikringsskap ut av dagens Nett-stasjoner. Kommunen må selv fastsette sin egen vegstandard, ta ansvar for dette samt bevilge midler til det eksisterende vegnettet over kommunens ordinære frie inntekter (samlet kommunale skatteinntekter). Det finnes ingen andre inntektskilder eller overføringer til det kommunale vegnettet, i motsetning til for eksempel vann- og avløp. Prioriteringer av det kommunale vegnettet vil og må derfor skje i konkurranse med øvrige kommunale tjenester. Hovedplanen er utformet for å dokumentere vegnettets behov og tilstand for på den måten å gi vegnettet et økonomisk løft i denne konkurransen. Det er viktig at disse midlene tildeles årlig over tid uten for store variasjoner. Dette gjelder især investeringsbehovet for utskifting og erstatning av fysiske objekter ved utgått levetid/ funksjonsnivå. Samtidig er det viktig at driftsnivået opprettholdes. Dersom vann ikke ledes bort fra vegen og vegkroppen vil vegens bæreevne bli redusert, noe som igjen vil redusere levetiden på eksisterende vegdekker. Konsekvensen vil være at tidligere investert vegkapital går tapt, og vegdekker må fornyes tidligere og hyppigere enn om vegnettet var tilgodesett med optimale økonomiske ramme. Dette vil igjen legge ytterligere press og beslag på sterkt tiltrengte vegmidler. Vegnettet må gis et snarlig økonomisk løft slik at bl.a. dagens grøfter og sluk kan renskes og tømmes. Overnevnte ordinære behov (22,8 mill kr) er relatert til det eksisterende kommunale vegnettet pr 2010; og inkluderer ikke vedtatte eller fremtidig behov for utbygging og utvidelse av vegnettet, fjerning av vedlikeholdsetterslepet eller en økt miljøprofil knyttet til det samme vegnettet. Legging av faste dekker på dagens grusveger, vedlikehold av nye boliggater, tilrettelegging av økt sykkelbruk vinterstid etc er ikke inkludert i den årlige rammen på 22,8 mill kr. Vedlikeholdsetterslepet pr september 2010 er registrert og kostnadsberegnet til 23,8 mill kr. Inkludert i beløpet er asfaltering av grusveier/arealer. Dersom bevilgningene til det kommunale vegnettet ikke økes vil dette etterslepet øke i omfang. Dette betyr at tidligere investert vegkapital går tapt. Utvalgte deler av vedlikeholdsetterslepet pr september 2010 som har størst negativ effekt på trafikksikkerheten og fremkommeligheten anbefales å gis prioritet. Dette representerer 16,8 mill kr, dvs 71% av samlet registrert etterslep. Vi foreslår at denne delen av etterslepet fjernes i løpet av perioden 2012-2014. Dette vil representere en samlet årlig investeringskostnad lik 5,6 mill kr pr år i perioden 2012-2014 i tillegg til det ordinære drifts- og vedlikeholdsbehovet på 22,8 mill kr årlig. Differansen mellom bevilget totalramme og forbruk er kostnader knyttet til bl.a. administrasjon og lønn, altså midler som ikke blir fysisk tilført vegnettet. 6

Oppsummering (alle beløp er i 2010-kroner): For å opprettholde vegstandarden over tid er det behov for å øke de økonomiske rammene til drift, vedlikehold og investering av det eksisterende kommunale vegnettet i Kongsberg. Denne rapporten dokumenterer følgende årlige behov for perioden 2011-2021: Årlig ordinært driftsbehov: 11,3 mill kr årlig. Årlig ordinært vedlikeholdsbehov: 0,5 mill kr årlig. Årlig ordinært investeringsbehov: 11,0 mill kr årlig. I tillegg er det behov for 5,25 mill kr som en engangsinvestering for flytting av sikringsskap fra Nett-stasjoner (veglys). Samlet vedlikeholdsetterslep registrert pr september 2010 er beregnet til 23,8 mill kr. Prioritert andel av vedlikeholdsetterslepet representerer 16,8 mill kr. Det anbefales at dette vedlikeholdsetterslepet utbedres i løpet av perioden 2012-2014. Dette representerer 5,6 mill kr årlig i nevnte 3 års periode. Samlet foreslått og anbefalt årlig ramme for det kommunale vegnettet er 28,4 mill kr årlig i perioden 2012-2014. Samlet foreslått og anbefalt årlig ramme for det kommunale vegnettet er 22,8 mill kr årlig i perioden 2015-2021. Tildelte budsjetter til drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet i perioden 2005-2010 har i snitt vært 11,85 mill kr årlig hvorav 10,70 mill kr er årlig omsatt til faktiske drifts- og vedlikeholdstiltak på vegnettet. Det kommunale vegnettet må gis et kraftig økonomisk løft for å kunne fremstå med ønsket kvalitet, fremkommelighet og trafikksikkerhetsnivå. 2. Øvrige styringsdokumenter og økonomiske begreper Teknisk enhet ønsker å gjøre Hovedplan veg 2011-2021 Kongsberg kommune til et levende dokument i perioden 2011-2021 der fremtidige tildelte rammer og iverksatte tiltak blir dokumentert. En ønsker med basis i hovedplan veg å rapportere og dokumentere utestående behov og vedtatte prioriteringer. Etter en politisk og administrativ behandling av hovedplanen vil Teknisk enhet utarbeide en tilhørende handlingsplan. Handlingsplanen vil være to-delt: ordinær drift og vedlikehold Oppgradering av vegnettet inkl fjerning av vedlikeholdsetterslepet. 7

Hovedplan veg må sees i sammenheng med øvrige rammevilkår relatert til kommunal veg og bestemmelser gjeldende for Kongsberg kommune: Kommuneplan definerer arealbruken Reguleringsplaner definerer arealer til offentlig veier og gater, gang- og sykkelveger, parkeringsareal og annet veiareal Sentrumplanen samme funksjon som en reguleringsplan. Trafikksikkerhetsplan (2011-2015) Sykkelplan (2006-2013) Lover og forskrifter vegloven, vegtrafikkloven, forskrift om avkjørsler, parkeringsforskriften, skiltforskriften, forskrift om universell utforming, internkontrollforskriften, Plan og bygningsloven Krav og retningslinjer ved vei, vann og kloakkarbeider i Kongsberg kommune Teknisk veilysnorm (Kongsberg kommune) Retningslinjer og håndbøker fra Vegdirektoratet. Drift: tiltak for å sikre daglig tilgjengelighet på vegnettet med en akseptabel fremkommelighet og trafikksikkerhet. Iverksatte driftstiltak gir ingen fysisk restverdi. Typiske driftstiltak er: renhold, tømming av sluk, rensk av grøfter og stikkrenner, drift av veglys, brøyting, strøing og høvling. Driftstiltak må ofte gjentas flere ganger pr sesong på samme vegstrekning. En vegeier blir aldri ferdig med driftstiltak. Vedlikehold: reparasjoner og tiltak for å utbedre skader og slitasje eller tiltak for å motvirke forfall. Vegen og vegobjektene blir utsatt for skader som følge av trafikken og klimapåkjenninger. Dette vedlikeholdet er nødvendig for å fjerne trafikkfarlige skader, utbedre lokale skader for å bevare og derfor forlengde levetiden på det aktuelle objektet. Investering: De ulike vegobjektene på og langs vegnettet har alle en begrenset levetid eller funksjonstid før objektene må fjernes og erstattes med nye objekter av samme type. Vegen skal brukes. Dette, sammen med klimapåkjenninger, medfører en tilsiktet og uunngåelig slitasje på vegnettet. Investeringsbehovet uttrykker det årlig økonomiske tapet av verdien på et vegobjekt som følge av reduksjonen i objektets levetid. Investeringen er nødvendig for å opprettholde det samme vegnettet og tilstand over tid. Det er viktig å være klar over at drift- og vedlikeholdskostnader påløper i tillegg til og uavhengig av investeringsbehovet. Vedlikeholdsetterslep: dette er normalt en beskrivelse av den fysiske andel av en type vegobjekt eller samlet andel av et helt vegnett som har for dårlig standard i fht vedtatt standard. Tilsvarende blir begrepet benyttet for å beskrive den samlede økonomisk ressurs som må stilles til disposisjon for at det fysiske etterslepet skal fjernes/ utbedres. I tillegg kan en se omtale av funksjonelt etterslep. En smal bru kan representere et funksjonelt etterslep; selv om brua er godt strukturelt vedlikeholdt uten nevneverdige skader. Denne hovedplan veg har ikke til hensikt å dokumentere eller omtale eventuelt funksjonelt etterslep på det kommunale vegnettet. 8

3. Beskrivelse av kommunalt vegnett, Kongsberg kommune Samlet kommunal veglengde pr. 2010 er 194,174 km veg, inkl 40,800 km gang- og sykkelveger. Av dette er 40,930 km grusveger. Det er i alt 112,444 km med faste dekker. I tillegg til faktisk veglengde forefinnes det detaljerte oversikter over antall/mengder ulike vegobjekter med kommunalt ansvar på og langs det kommunale vegnettet, se vedlegg 1. Fagområde Enhet Mengde Hovedgater / sentrumsgater km 21,4 Samleveger km 40,6 Adkomstveger/ boliggater *) km 91,4 G/S veger km 40,8 Parkeringsplasser da 15,25 Tabell 1: Oversikt over veglengder kommunale veger, Kongsberg kommune Fotnote *): grusvegene (40,93 km veg) er primært lavtrafikkerte veger og derfor i denne oppstillingen (tabell 1) anført som adkomstveg/ boliggate. 4. Driftsbehovet på det kommunale vegnettet Driftstiltak er nødvendig å gjennomføre for bl.a. å sikre et åpent og tilgjengelig vegnett med et akseptabelt nivå på fremkommelighet og trafikksikkerhet. Driftstiltak omfatter normalt en fellesbetegnelse på tiltak og aktiviteter som gjentas flere ganger, gjerne i samme sesong og på samme veg. Typiske driftsaktiviteter er: vinterdrift (brøyting, strøing, høvling, bortkjøring av snø) og sommerdrift (kantklipp, renhold, grøfterensk, sluktømming, støvbinding av grusdekker, tilsyn av bekkeinntak, merking av gangfelt, osv.) samt drift av veglys. Driftstiltak gir ingen fysisk restverdi. Vinterdriften og medgåtte kostnader kan ikke gjenfinnes på vegnettet påfølgende sommer. En vegeier blir aldri ferdig med å drifte sitt vegnett; dette er en kontinuerlig og nødvendig prosess. Driftstiltak vil ved utilstrekkelige tildelte budsjetter derfor nesten uten unntak bli budsjettvinnere i fht investerings- og vedlikeholdstiltak. Vinterdriften prioriteres normalt f.eks på bekostning av oppgradering av skiltparken eller vedlikehold av vegdekker. Driftsbehovet for det kommunale vegnettet i Kongsberg er beregnet ut fra en oversikt av vegnettet og registrering av mengder ulike vegobjekter, erfaringer og kjøpekraften nedfelt i tidligere tildelte budsjetter samt hvilke tilhørende driftsbehov og måloppnåelse som tidligere er oppnådd. Det årlige samlede driftsbehovet er beregnet til 11,3 mill kr. Fordelingen av dette beregnede årlige driftsbehovet på utvalgte hovedaktiviteter er presentert i tabell 2 og i figur 1. Detaljer er vist i vedlegg 2. Dette dokumenterte årlige driftsbehovet inkluderer ikke administrasjon, lønnskostnader eller ressurser for å utøve byggherrefunksjonen og forvaltning av vegnettet på årsbasis; men inkluderer kostnadene knyttet til beredskapsvakten i fbm vinterdriften. Det er byggherren som står for utkalling av brøyteenhetene. 9

Årlig beregnet driftsbehov kr pr år Veglys (strøm, nettleie og pæreskift) 2 416 000 Renhold (17. mai, vedlikeholdsfeiing, tømming av 1 130 000 søppelstativ, søppel-plukking) Vinterdrift (brøyting, strøing, høvling, bortkjøring, 6 292 520 steaming) Sluktømming 210 000 Grusdekker (oppgrusing og støvbinding) 260 000 Kantklipp og plenklipping 230 000 Grøfterensk 500 000 Diverse øvrige driftstiltak 254 000 Samlet beregnet driftsbehov 11 292 520 Tabell 2: Samlet årlig driftsbehov Fordeling av årlig driftsbehov 11,3 mill kr 230 000 254 000 6 292 520 500 000 2 416 000 1 130 000 210 000 260 000 Veglys renhold sluktømming grusdekker vinterdrift grøfterensk diverse kantklipp og plenklipping Figur 1 Fordeling av beregnet årlig driftsbehov (11,3 mill kr årlig) Kostnadene knyttet til vinterdriften er beregnet til 6,3 mill kr årlig. Vinterdriften står altså for 56 % av samlet årlig beregnet driftsbehov. Vinterdriften er den største kostnadsbæreren. I beregningen av vinterdriften er bl.a. dokumenterte utgifter knyttet til bl.a. byggherrens beredskapsvakt og overtid, egenregiens gjennomsnittlige antall driftstimer over 3 siste vintre, gjennomsnittlig strøforbruk siste 4 vintre, bortkjøring av snø, driftsutgifter og avskrivning av vinterutstyr/ maskiner i egenregien samt bortsatt brøyting og strøing til private inkludert. Bortsatte vintertjenester til private representerer ca. 2,3 mill kr årlig. Maskiner og utstyr i egenregien er her avskrevet over hhv 10 år og 5 år. Samlet årlig driftsbehov (unntatt byggherrefunksjonen, forvaltning av vegnettet, lønnskostnader og administrasjon) er beregnet til 11,3 mill kr årlig. Vinterdriften (brøyting, strøing, høvling og bortkjøring av snø), drift av gatelys og sommerdrift (primært renhold, oppgrusing og støvbinding av grusdekkene, sluktømming og grøfterensk) er essensielle driftstiltak for å opprettholde og sikre framkommelighet og trafikksikkerheten. 10

Drift av veglys (2,4 mill kr årlig) og vinterdriften (6,3 mill kr årlig) representerer samlet 8,7 mill kr årlig; hele 77% av samlet årlig beregnet driftsbehov. 5. Vedlikeholdsbehov på det kommunale vegnettet Vegnettet brukes og utsettes derfor for skader. Dette kan f.eks være påkjørselsskader, skader som skyldes dårlig utførelse, feil materialvalg samt skader som skyldes vær og vind. Skadene må utbedres for å ivareta trafikksikkerheten men også for å få utnyttet restlevetiden av vegobjektet. Tabell 3 angir helt realistiske årlige reparasjonsbehov som må forventes over tid. Et årlig reparasjonsbehov lik kr. 512.000 er nøkternt beregnet. Det er ikke noe å gå på i dette overslaget. Vi har her inkludert forventede skader og erstatningskrav fra naboer i størrelsesorden kr. 200.000 pr år relatert til overvann/flom. Dette overslaget er også vist i figur 2 nedenfor. Detaljer er vist i vedlegg 3. Årlig beregnet vedlikeholdsbehov kr pr år Overvann/ekstremvær 200 000 Vegdekke-elementer (kjørebane, fortau, gsv, 178 000 parkeringsareal, torg og plasser, grusveger) Bruer, kulverter og murer 55 000 Veg-elementer (skilt, gatenavnskilt, rekkverk, 64 000 leskur, søppelstativ) Stikkrenner 15 000 Samlet beregnet årlig vedlikeholdsbehov 512 000 Tabell 3: Samlet årlig vedlikeholdsbehov Fordeling av årlig vedlikeholdsbehov 512 000 kr 178 000 200 000 Vegdekker Bruer, kulverter, murer Vegutstyr Stikkrenner Ekstremvær 15 000 64 000 55 000 Figur 2: Samlet årlig vedlikeholdsbehov (512 000 kr årlig) 11

6. Investeringsbehovet på det kommunale vegnettet Bruken av vegnettet vil, sammen med slitasjen og nedbrytningen fra vann, frost og andre klimapåkjenninger, over tid kreve at objekter på og langs vegen må skiftes ut og erstattes med nye objekter. Alle objekter og bestanddeler på eller langs vegen har altså en begrenset levetid og funksjonstid (holdbarhet). Fornyelsen av vegdekkene er et eksempel på et nødvendig investeringstiltak for å opprettholde ønsket trafikksikkerhet, reisetid, kjørekomfort og miljø-effekter. Veglengden, antall/ mengde ulike vegobjekter, fordelingen av alder på objekter, anslått levetid for de ulike objektstypene, kostnaden for å reparere eller å skifte ut et objekt samt valgte vegstandard er normalt bestemmende for investeringsbehovet. Det er derfor det er viktig at vegeier har inventert og registrert sitt vegnett og vet hva denne eier. Uten denne oversikten har vegeier ingen kunnskap om vegnettets investeringsbehov. Investering og fornyelse av objekter på og langs vegnettets er nødvendig for å opprettholde en ønsket fysisk/ teknisk standard og kvalitet over tid. Behovet for investeringstiltak vil derfor være av ulik art, kostnad, omfang og gjennomføres på ulikt tidspunkt. Levetid er bl.a. avhengig av valgte tekniske løsninger, kvaliteten på materialer som blir benyttet og det håndverket som blir utført (f.eks ved dekkefornyelse), samt lokalt klima og trafikkmengden. Dette investeringsbehovet er rett og slett årlig avskrivningskostnader og helt uavhengig av beregnede driftsbehov (se kapittel 4) og vedlikeholdsbehov (se kapittel 5), men ikke uavhengig av det faktiske utført drifts- og vedlikeholdsnivået. Dersom grøfter, stikkrenner, sluk og kummer ikke renskes tilstrekkelig vil vann trenge inn i vegkroppen. Dette vil svekke vegens bæreevne og dermed redusere vegdekkenes levetid. Vedlikeholdsbehovet for å utbedre lokale dekkeskader vil øke. Vegdekkene må altså reasfalteres hyppigere enn nødvendig. Investeringsbehovet vil øke. Kommunen får i en slik situasjon ikke ut den ønskede eller potensielle levetiden på allerede investerte objekter/ vegkapital. Dette er bare ett eksempel som belyser at driftsinnsatsen påvirker levetider på fysiske vegobjekter og dermed også investeringsbehovet. Grunnlaget for dokumentasjonen og beregningen av investeringsbehovet er en grundig oversikt og registrering av det kommunale vegnettet. Veiteknisk Institutt fotograferte hele det kommunale vegnettet høsten 2010. Teknisk enhet foretok selv opptellingen og oppdateringen av mengdene av ulike vegobjekter på og langs vegnettet med bruk av disse vegbildene samt med basis i egen lokalkunnskap om vegnettet. Det vises til vedlegg 1. Tabell 4 nedenfor presenterer dette årlige investeringsbehovet for over tid å kunne opprettholde vegstandarden fordelt på utvalgte hovedelementer. Årlig investeringsbehov er beregnet til 11,0 mill kr. Detaljer er presentert i vedlegg 4. Dette investeringsbehovet forutsetter at de oppgitte levetider på de ulike vegobjektene i vedlegg 4 oppnås. Investeringsbehovet forutsetter altså at der utøves et tilstrekkelig og forsvarlig drifts- og vedlikeholdsnivå på det samme vegnettet. 12

Årlig beregnet investeringsbehov kr pr år Veglys 3 500 000 Vegdekke-elementer (kjørebane, fortau, gsv, 4 941 918 parkeringsareal, torg og plasser, grusveger) Miljø-elementer (bommer, leskur, søppelstativ, 481 317 benker, sykkelstativ, støyskjerm, fartsdempere, skilt, gatenavnskilt) Veg-elementer (rekkverk, kantstein, sluk-kum, 2 070 438 pumper, stikkrenner) Samlet beregnet årlig investeringsbehov *) 10 993 673 Tabell 4: Samlet årlig investeringsbehov Fotnote *) samlet bru-masse (34 bruer og underganger) har en slått verdi lik 150 mill kr. Beregnet årlig investeringsbehov inkluderer ikke årlige avskrivingskostnader, riving og re-etablering av bruer og underganger ved utgått funksjonstid og heller ikke fornyelsen av kommunale murer. Disse kostnadene er ikke årlige forutsigbare faktiske utgifter og er derfor ikke beregnet eller tatt med i denne rapporten. Årlig investeringsbehovet relatert til vegdekke-elementene og veglys er tunge kostnadsbærere. Vegdekke-elementene og veglys alene vil over tid kreve i alt 8,4 mill kr årlig i investeringsmidler. Dette alene representerer 76% av vegnettets samlet beregnet årlig investeringsbehov. Det vises til figur 3. Fordeling av årlig investeringsbehov (11,0 mill kr årlig) 2 070 438 3 500 000 481 317 Veglys vegdekke-elementer miljø-elementer veg-elementer 4 941 918 Figur 3 Fordelingen av årlig investeringsbehov (11,0 mill kr årlig) Det årlige investeringsbehovet er nøkternt kostnadsberegnet til 11,0 mill kr årlig. Det er lagt realistiske levetider til grunn for beregningene. Dette investeringsbehovet samt antatte levetider forutsetter samtidig at drifts- og vedlikeholdsinnsatsen er opprettholdt og prioriteres. Grøfterensk er et eksempel på et nødvendig driftstiltak for å sikre trafikksikkerheten og samtidig opprettholde og muliggjøre ønsket levetid på vegdekkene. Vegnettets årlig driftsbehov (11,3 mill kr årlig) og årlig vedlikeholdsbehov (0,5 mill kr årlig) kommer i tillegg til dette årlige investeringsbehovet på 11,0 mill kr. 13

I tillegg påløper det et engangsbehov for flytting av ca. 75 sikringsskap ut fra Nett-stasjonene. Dette er et behov ift at funksjonskontrakt på gatelys kan i neste omgang bli tildelt annen aktør enn EB. Dette representerer en investering på ca. 5,25 mill kr. Denne kostnaden påløper i tillegg til og uavhengig av det gjennomsnittlige årlige investeringsbehovet lik 11,0 mill kr. 7. Dokumentert behov i fht tidligere tildelte rammer Beregnet og dokumentert årlig drifts- og investeringsbehov for det kommunale vegnettet (22,8 mill kr) unntatt administrasjons- og lønnskostnader er her sammenstilt med de faktiske samlede tildelingene i perioden 2005-2011. Dette er gjort for å belyse og dokumentere at der pr i dag er et misforhold mellom vegnettets samlede behov og faktisk tildeling/ prioritering. Samlet over tid krever det eksisterende kommunale vegnettet i Kongsberg å bli tilført i alt 22,8 mill kr årlig til drift og investering/ fornyelse av vegobjekter for å opprettholde vedtatt standard og for å hindre forfall og unngå etterslep på vegnettet. Gis ikke det kommunale vegnettet høyere prioritet enn pr i dag vil dette misforholdet mellom faktisk behov og tildelte rammer medføre at vedlikeholdsetterslepet vil øke i omfang. Det vises til presentasjonen av vedlikeholdsetterslepet i kapittel 8. Tabell 5 nedenfor presenterer de ordinære årlige tildelte totalrammer til drift og vedlikehold av det kommunale vegnett i perioden 2005-2010, samt samlet årlig forbruk av drifts- og vedlikeholdstjenester som er tilkommet vegen. Tildelte rammer og forbruk er i hht Kostra-kodene 3331, 3335, 3341 og 3342. Budsjettet for 2011 er også vist, forbruk for 2011 er naturligvis ukjent. Differansen mellom bevilget totalramme og forbruk som vist i tabell 5 er kostnader knyttet til bl.a. administrasjon og lønn, altså midler som fysisk ikke ble tilført vegnettet. Budsjettmessig er det kun 95% stilling i administrasjon som er knyttet til vegforvaltningen/ byggherrefunksjonen. Øvrig personale som i praksis jobber innenfor fagområdet finansieres innenfor VA-området. Budsjett/ tildelt ramme **) Forbruk drift og vedlikehold ute på vegen, inkl gatelys Kommunale Kommunale veger, Trafikksikkerhet, veger, gatelys Miljø, Kostra 3331 Kostra 3335 Kostra 3341 Kostra 3342 Samlet forbruk år Totalt 2005 11 656 000 7 364 303 1 593 121 0 0 8 957 424 2006 12 124 000 7 844 817 1 761 647 0 0 9 606 464 2007 11 966 000 6 171 428 1 579 696 584 248 892 080 9 227 452 2008 10 140 000 7 372 189 2 123 742 792 030 1 431 210 11 719 171 2009 *) 11 771 000 8 091 900 1 839 334 602 845 927 898 11 461 977 2010 13 442 000 6 466 380 2 912 537 688 649 3 163 093 13 230 659 sum 2005-2010 71 099 000 43 311 017 11 810 077 2 667 771 6 414 281 64 203 147 årlig beløp 2005-2010 11 849 833 7 218 503 1 968 346 444 629 1 069 047 10 700 525 2011 12 995 000 6 532 000 2 260 000 707 000 3 496 000 Ikke kjent Tabell 5: Årlige tildelte rammer og forbruk i perioden 2005-2010 14

Fotnoter: *) I tillegg ble det bevilget ekstra totalt 6,6 mill kr i 2009, jmf den ekstraordinære tiltakspakken fra staten. Det ble investert 5,5 mill kr til post 3331 i 2009, herav 1,4 mill kr ble anvendt på veglys. Samlet 2,6 mill kr av den samme tiltakspakken ble anvendt til reasfaltering i 2009 og 2010. **) I tillegg ble det over investeringsbudsjettet (post T771) bevilget 2,4 mill kr til reasfaltering i 2004. Tabell 5 viser at i perioden 2005-2010 er det kommunale vegnettet via de ordinære tildelingene blitt prioritert med og tilført i gjennomsnitt 10,7 mill kr årlig. Dette representerer 95% av samlet årlig beregnet driftsbehov; eller kun 47% av samlet beregnet årlig behov på 22,8 mill kr. 8. Vedlikeholdsetterslep pr september 2010 Begrepet vedlikeholdsetterslep er normalt benyttet for å beskrive en tilstand eller et kvalitetsavvik til en konstruksjon eller konstruksjonselement i forhold til et vedtatt eller ønsket kvalitetsnivå. Etterslepet omtales og presenteres ofte som en fysisk størrelse og/eller som en investeringskostnad for å få fjernet etterslepet. Utilstrekkelige budsjett-rammer tvinger vegeier å prioritere driftstiltak fremfor vedlikehold og investeringer på det eksisterende vegnettet. Driften vil nesten uten unntak være budsjett-vinneren i slike situasjoner. Driftstiltak vil på kort sikt medvirke til et fremkommelig vegnett med akseptabel trafikksikkerhet. Drift av gatelys, gjennomføring av vinterdrift, renhold, grøftetiltak og en minimum kontroll på vegetasjon langs vegen er typiske og nødvendige driftstiltak. Konsekvensen av at øvrige driftstiltak og investeringstiltak ikke iverksettes eller blir utsatt i tid vil resultere i akselererende skader, uønsket tap av investert vegkapital samt redusert trafikksikkerhet. Bruker/innbygger og veieier blir begge lidende dersom vegkvaliteten forfaller. Trafikksikkerheten reduseres (økte ulykkeskostnader), reisetiden forlenges, drivstoff-forbruket øker og slitasjen på kjøretøy øker. Vegbruker blir påført merkostnader. I tillegg vil redusert vegkvalitet føre til økte miljøutslipp. Driftsbehov og investeringsbehov påvirker hverandre. En utsettelse eller forsømmelse av vedlikeholdet eller fornyelsen av vegobjekter vil bety at driften av det samme vegnettet blir mer utfordrende samt resultere i en mer kostbar gjennomføring. Tildelte rammer rekker ikke så langt som om vegnettet er driftet og vedlikeholdt optimalt. Eksempelvis vil vinterdrift på veger med dårlige vegdekker resultere i behov for flere gjennombrøytinger, økt strøforbruk (sand og salt) og økt behov for høvling. Dermed blir også vinterdriften mer kostbar for vegeier. For et saltet vegnett vil en dårlig dekketilstand medføre økte miljøutslipp. Det har mao ikke vært mulig å holde tritt med slitasjen og bruken av vegnettet. Resultatet har vært at deler av vegnettet har forfalt; som dokumenteres med et nøkternt beregnet vedlikeholdsetterslep på 23,8 mill kr. Tabell 6 nedenfor lister opp de mest sentrale etterslepselementene. Opplistingen i tabell 6 angir samtidig en ønsket prioritering mht fjerning av etterslep, se post 1-12. Det tas et forbehold vedrørende det endelige oppgraderingsbehovet av veglys. Her er det planlagt en ytterligere registrering av tilstand og behov. Detaljene i beregningene av vedlikeholdsetterslepet er vist i vedlegg 5. Det samlede vedlikeholdsetterslepet er også vist i figur 4. 15

Post Registrert vedlikeholdsetterslep Behov, kr 1 Grøfterensk (forsømt) 4.000.000 2 Sluktømming (forsømt) 500.000 3 Stikkrenner (utskifting av skadde stikkrenner) 150.000 4 Utskifting av skilt i hht ny forskrift pr. 1.7.2011 294.000 5 Veglys (utskifting av utgått/ødelagt armatur) 6.000.000 6 Veglys (utskifting av 200 stolper/ master) 2.000.000 7 Endeavslutning på rekkverk 400.000 8 Fornyelse av asfaltdekker (8 km), inkl justering av kummer 3.450.400 9 Fast dekke på utvalgte grusveger (5,0 km) 3.864.270 10 Utskifting av skadde gategods 2.029.500 11 Behov for nye (flere) sluk 540.000 12 Asfaltering av kommunal parkeringsplass (grusdekke i dag) 544.000 Samlet beregnet vedlikeholdsetterslep 23.772.170 Tabell 6: Samlet vedlikeholdsetterslep Fordeling av etterslepet pr setember 2010 294 000 400 000 3 450 400 6 000 000 3 864 270 2 000 000 544 000 540 000 4 000 000 2 029 500 150 000 500 000 Figur 4 Fordelingen av etterslepet pr september 2010 (23,8 mill kr) vegdekker asfaltering grusveg asfaltering parkingsareal grøfterensk sluktømming stikkrenner gategods nye sluk veglys nye punkter veglys armatur rekkverk ender skilt Tiltak for å få fjernet vann, opprettholdelse av ønsket vegdekketilstand, oppgardering av skiltparken og oppgradering av veglys er gitt høyest prioritet, da disse tiltakene er nødvendige for at vedlikeholdsetterslepet ikke skal øke ytterligere og for heving av trafikksikkerheten. Dette foreslåtte prioriterte vedlikeholdsetterslepet (se post 1-8) representerer ca. 16,8 mill kr. Vi anbefaler derfor at denne andelen av vedlikeholdsetterslepet utbedres i løpet av perioden 2012-2014. Samlet etterslep registrert pr september 2010 er kostnadsberegnet til 23,8 mill kr. Etterslepet på veglys, grøftesystem og vegdekker representerer samlet 16,8 mill kr (71%). Dette etterslepet (16,8 mill kr) anbefales utbedret i perioden 2012-2014 grunnet trafikksikkerhet og bevaring av vegkapitalen. Dette betyr at vegnettet bør tildeles 5,6 mill kr årlig i ekstra midler utover årlig beregnet drifts- og investeringsbehov i perioden 2012-2014. 16

Tildelingen til vegformål har vært så lav i forhold til det faktiske behovet at en bl.a. ikke har hatt midler til å opprettholde et forsvarlig driftsnivå på det kommunale vegnettet. Der har ikke vært midler til en planmessige og preventivt rensk av grøfter eller tømming av kummer og sluk. En har kun rensket grøfter og tømt de kummer som allerede er blitt gjenslammet. Det årlige behov for fornyelse av de faste dekkene tilsier at over tid må 7,4 km veg årlig reasfalteres. Dette for å holde tritt med en nøkternt anslått forventet dekkelevetid på hhv. 10, 15 og 20 år på vegdekkene på de ulike delene av vegnettet. Samlet i perioden 2004-2010 er i alt kun 8,7 km veg blitt reasfaltert. Det reelle behovet for dekkefornyelse har i samme periode vært i størrelsesorden (7,4 x 7) 51,8 km veg. Dette er med på å forklare at pr september 2010 har hele 33,6 km asfalterte kommunale veger (30% av samlet veglengde med asfaltdekker) et snarlig behov for dekkefornyelse. Dette er dokumentert basert på en tilstandsregistrering av alle vegbilder tatt hver 10. meter. Dette representerer et investeringsbehov lik 14,5 mill kr. Av samlet veglengde med asfaltdekker (112,444 km) er i alt 106,058 km vært gjenstand for en tilstandsregistrering. En har benyttet 4 ulike nivåer i bedømningen av dekketilstanden, det vises til tabell 7 nedenfor: Dekketilstand km veg med Forklaring asfaltdekke 1 2,430 Ingen nevneverdige dekkeskader; tilnærmet nylagte dekker 2 62,100 Normal brukstilstand; forventning om mange års restlevetid 3 33,564 Dekketilstand tilsier et snarlig behov for fornyelse 4 7,964 Utslitte vegdekker, vedlikeholdsetterslep 106,054 Samlet veglengde gjenstand for tilstandsregistrering av dekker Tabell 7: Dokumentert dekketilstand fordelt på km veg Installasjon av kabler i vegbanen og vegkroppen, samt oppgraving og utskifting av eksisterende ledningsnett, resulterer i gravesår i vegbanen. Det har i senere tid vært utstrakt fiberutbygging i kommunen. Disse gravesårene er observert og dokumentert på hele 47,4 km av de 106,1 km veg der vegdekkene er fotografert og tilstandsvurdert. Dette representerer 45% av fotografert veglengde. Kongsberg kommune har en graveinstruks med bl.a. bestemmelse om forringelsesgebyr som inntekt. Dette er i hht vedtak fra april 2008 inntekt som skal føres tilbake til vegen. Gjennomføring av dekkevedlikehold bør samkjøres med annen infrastruktur som separering av overvannsledninger, nedlegging av kabler og eventuell fjernvarme. 17

9. Andre utfordringer og forhold som kan forsterke behovet for drift og investering Man har de senere årene opplevd klimaendringer som kan forsterke behovet for midler til drift, vedlikehold og investering. De ustabile vintrene med hyppig skifte mellom mildt og kaldt vær sammenholdt med tung trafikk og høyt ringtrykk vil raskere bryte ned vegdekker og vegfundament. Dette skyldes også at man på vinteren ikke får ledet vannet godt nok bort fra vegkroppen til sluk og grøfter. Vi tror dette vil føre til økte kostnader for håndtering av overvann, bl.a. med behov for etablering av flere kummer og utskifting eller økning av dimensjonen på stikkrenner. Klimaendringene vil også ha innvirkning på driften ved at vektssesongen blir lengre med dertil økt behov for stell og vedlikehold. Og en må regne med hyppigere flom-situasjoner og økt skadeomfang og erstatningsansvar som følge av flomskader. Beregnet årlig vedlikeholdsbehov presentert i kapittel 5 tar kun høyde for dekning av nevnte skader for kr. 200.000 pr år. Det kommunale vegnettet, med mange nedslitte og oppsprukne asfaltdekker har i tillegg ført til ytterligere reduksjon i levetiden på dagens vegdekker. En reduksjon i levetider vil kreve en hyppigere dekkefornyelse og dertil økte årlige kostnader. Dertil må en forvente at Sentrumsplanen vil føre til etablering av nye objekter på og i tilknytning til det eksisterende vegnettet. Sammen med økt fokus på estetikk og kravet til universell utforming (UU) vil dette føre til en kostnadsøkning i fht dagens nivå og beregnet behov som er presentert i denne rapporten. Kongsberg som den formelle sykkelbyen vil sannsynligvis måtte intensivere innsatsen til vinterdriften. Dette gjelder især vinterdriften av gang- og sykkelveger og fortau. En må forvente krav om hyppigere brøyting av snø samt økt bruk av salt. Dette vil øke dagens driftskostnader. En økning i standarden på kollektivtilbudet, med bl.a. bedre tilrettelegging og framkommelighet til og fra bussholdeplasser og på holdeplassen sommer og vinterstid, vil medføre økte kostnader. I Lov om eigedomsregistrering (Matrikkelloven) framgår at offentlig grunn skal matrikuleres/ registreres i matrikkelen. En stor del av veggrunnen i Kongsberg er umatrikulert. Det er overgangsordninger fram mot 31.12.2012 som tilsier at etter denne dato kreves full oppmåling og følgelig en vesentlig høyere kostnad. Uansett vil dette tiltaket utgjøre en kostnad som en pr i dag ikke har fullstendig oversikt over. 18

VEDLEGG 19

Vedlegg 1: Mengder Oversikt over antall ulike vegobjekter på og langs vegnettet registrert pr september 2010 (jmf. kap. 3) objekter antall (stk), areal (m2), veglengde (lm) enhet Veglys (anslått) 4 200 stk Fortau 10 400 lm Skilt 1 197 stk bommer 28 stk bruer 34 stk rekkverk 5 547 lm kantstein (granitt) 6 965 lm kantstein (betong) 10 884 lm gategods 2 851 stk sluk-kummer (anslått) 4 200 stk leskur 9 stk parkeringsareal (asfalt) 7 550 m2 parkeringsareal (grus) 7 700 m2 torg og plasser (hovedsakelig gatestein) 3 250 m2 pumper 1 stk søppelstativ 60 stk benker 75 stk sykkelstativ 230 stk sittegrupper 4 stk vegdekker (samleveger/ bygater, adkomstveger, bliggater) 112 444 lm vegdekker GSV 40 800 lm grusveger 40 930 lm stikkrenner 170 stk Gatenavnskilt (anslått) 730 stk fartsdempere 132 stk trær 130 stk sandkasser 20 stk varmekabler 300 lm bekkeinntak 33 stk murer Ikke registrert Alle mengder vegobjekter er registrerte faktiske mengder, bortsett fra anslåtte mengder relatert til veglys, sluk-kummer og gatenavnskilt. Omfang av murer er ikke registrert. Det finnes ikke kommunale støyskjermer. Registreringene er i hovedsak gjennomført på grunnlag av vegbilder, andre manuelle lister/oversikter samt lokalkunnskap. 20

Vedlegg 2: Beregnet årlig driftsbehov Beregningsgrunnlag for årlig driftsbehov (jmf kap. 4) vegobjekter og utvalgte driftstiltak antall (stk), areal (m2), veglengde (lm) årlig drift (kr/år) merknader Veglys 4 200 2 416 000 årlig strømforbruk, nettleie, pæreskift bommer 28 10 000 tilsyn, smøring, maling, refleks Kantklipp, rabatter 230 000 samlet årlig behov inkl klipping av rabatter renhold 1 130 000 17. mai samt vedlikeholdsfeiing, inkl tømming av søppelstativ, søppelplukking i gate/sideareal sluktømming 4 200 210 000 årlig behov, differensiert på vegnettet, inkl dep. av slam klipping av plen-areal i fbm veg 10 000 plenareal på kommunal grunn i tilknytning til veg merking gangfelt 78 50 000 årlig remerking merking av plasser, sykkelfelt, buss-stopp 30 000 årlig remerking årlig remerking (forvarsel og sebraskilt) gjøres i liten grad i merking av fartdempere 132 20 000 dag grusdekker 50 000 260 000 oppgrusing, høvling og kloring (støvbinding) siktrydding 12 000 årlig behov (forbruk til nå: kr. 7.000) pumper 1 1 000 tilsyn, smøring, årlig vedlikehold og strømforbruk benker 75 30 000 beising, oljing, reparasjoner, inn/uttaking sykkelstativ 230 5 000 utskifting, utsetting av løse + rep sittegrupper 4 2 000 beising/ oljing, inn/uttakning grøfterensk 500 000 vinterdrift 6 292 520 ferister 1 4 000 tømming av sandfang samlet årlig behov. Til nå ikke hatt midler til grøfterensk, kun brannslukking årlig behov for en 'normal-vinter' i hht utgifter egenregi og eksterne kontrakter varmekabler 3 20 000 årlig strømforbruk i hht 3 målere sandkasser 20 10 000 påfyll av strøgrus (inkludert i vinterdriften?) trær 130 10 000 tre-pleie, beskjæring, utskifting bekkeinntak 33 40 000 tilsyn, rensk og utskifting sum 11 292 520 21

Vedlegg 3: Beregnet årlig vedlikeholdsbehov Beregningsgrunnlag for årlig vedlikeholdsbehov (jmf kap. 5) vegobjekter og utvalgte driftstiltak antall (stk), areal (m2), veglengde (lm) årlig drift (kr/år) Fortau 10 400 2 000 utbedring av lokale punktskader merknader Skilt 1 197 15 000 fjerning av tagging, oppretting av skjeve/skadde skilt bruer/kulverter 34 50 000 rengjøring av fuger og terskler, reparasjoner av fuger, betongskader rekkverk 5 547 4 000 lokale reparasjoner kantstein (granitt) 6 965 3 000 utskifting av ødelagt stein kantstein (betong) 10 884 5 000 utskifting av ødelagt stein leskur 9 25 000 renhold, beising, skifte knuste ruter, utbedring av hærverk (forbruk pr i dag: kr. 10.000) parkeringsareal (asfalt) 7 550 3 000 kun utbedring av lokale punktskader parkeringsareal (grus) 7 700 10 000 oppjustering av høyder og påfyll av grus lapping faste dekker 112 444 150 000 årlig behov for utbedring lokale dekkeskader (forbruk til nå: kr. 80.000) torg og plasser (steinheller) 3 250 5 000 fuging, festing av stein (forbruk som pr i dag) søppelstativ 60 10 000 utskifting og reparasjon stikkrenner 170 15 000 tilsyn, spyling, utbedring av skader gatenavnskilt 730 10 000 reparasjoner fartsdempere 132 0 Vedlikeholdet av demper i fbm re-asfaltering av gate murer Ikke registrert 5 000 tilsyn, raparasjon av lokale skader ekstremvær 200 000 anslått årlig behov for utbedring av flomskader mm. sum 512 000 22

Vedlegg 4: Beregnet årlig investeringsbehov Beregningsgrunnlag for årlig investeringsbehov (jmf kap. 6) objekter antall areal veglengde kostnad nytt objekt (kr), inkl montering kostnad samlet nytt objekt (kr) levetid (år) for objektet årlig avskrivning/ utskifting av objektet (kr/år) Veglys 4 200 stk 25 000 105 000 000 30 3 500 000 Fortau 10 400 lm 1 640 17 056 000 25 682 240 Skilt 1 197 stk 2 000 2 394 000 15 159 600 bommer 28 stk 15 000 420 000 20 21 000 bruer *) 34 stk 75 merknad PCB-utskifting er tidligere gjennomført. Se 'drift' for strøm, nettleie og pæreskift avdekket nov/ des 2010 i alt 22 ekstremt dårlige skilt. 27 bommer på GSV og 1 bom i gate/ veg brumassen har en anslått verdi lik 150 mill kr rekkverk 5 547 lm 650 3 605 550 30 120 185 nkl 2-300 lm stabbestein kantstein (granitt) 6 965 lm 1 100 7 661 500 40 191 538 kantstein (betong) 10 884 lm 160 1 741 440 25 69 658 gategods 2 851 stk 4 500 12 829 500 35 366 557 sluk-kummer 4 200 stk 10 000 42 000 000 35 1 200 000 Antall beregnet ut fra vegnorm om sluk pr 60 lm veg, og i kryss leskur 9 stk 70 000 630 000 25 25 200 innkjøp inkl. montering parkerings-areal (asfalt) 7 550 m2 100 755 000 25 30 200 fornyelse av asfaltdekket (årlig kostnad) torg og plasser (hovedsakelig gatestein) 3 250 m2 800 2 600 000 50 52 000 innkjøp av og legging av ny stein = kr 800/m2 pumper 1 stk 30 000 30 000 25 1 200 søppelstativ 60 stk 5 000 300 000 15 20 000 benker 75 stk 10 000 750 000 15 50 000 sykkelstativ 230 stk 3 500 805 000 20 40 250 sittegrupper 4 stk 10 000 40 000 10 4 000 vegdekker (samleveger/ bygater, adkomstveger, boliggater) 112 444 lm 400 44 921 378 diff levetid 2 944 000 følgekostnad reasfaltering av faste dekker i gater og veg 112 444 lm diff levetid 227 550 vegdekker GSV 40 800 lm 204 8 323 200 25 332 928 grusveger 40 930 lm 14 573 020 1 673 000 stikkrenner 170 stk 15 000 2 550 000 30 85 000 gatenavnskilt 730 stk 1 000 730 000 15 48 667 fartsdempere 132 stk 7 000 924 000 15 61 600 trær 130 stk 15 000 1 950 000 50 39 000 sandkasser 20 stk 3 000 60 000 10 6 000 varmekabler 300 lm 400 120 000 20 6 000 bekkeinntak 33 stk 55 000 1 815 000 50 36 300 Renhold inkl tømming av stativ, se 'drift' Re-asfaltering av asfaltdekker i eget notat. Antatt 100 kg/ m2 og 4,7 m vegbredde. Følgekostnader i tillegg Heving og justering av sluk (27 stk pr km veg) + utskifting av ødelagte sluk/ rister Re-asfaltering, se eget notat; antatt 80kg/m2 oppgrusing og kloring (100.000 kr/ år) pr år detalj-kunnskap om antall stikkrennene på 6 lokale veger antall ut fra 1,5 skilt pr gate/ veg (ca. 500 gater) tining og åpne sluk og stikkrenner detaljkunnskap og instrukser (pga forsikringsselskap) murer *) Ikke registrert sum årlig 10 993 673 23

investeringsbehov Vedlegg 5: Beregnet vedlikeholdsetterslep Samlet beregnet vedlikeholdsetterslep pr september 2010 (jmf kap. 8). Tilstand/ grad av etterslep kostnad for Antall, fjerning av Post Etterslep 1 2 3 4 lm, m2 Enhet tiltak/ enhetspris etterslepet 1 Grøfterensk 200000 400000 lm 20 kr/lm. Rensk av 50% av alle grøfter 4 000 000 2 Sluktømming 1000 4200 500 kr/ stk. Tømming av 1000 sluk 500 000 3 Stikkrenner 30 170 stk 5.000 kr/ stk. Utskifting av 170 eksisterende stikkrenner 150 000 4 skilt 140 1 197 antall 2.100 kr/ stk. Utskifting av 170 skilt. 294 000 5 Veglys 1200 4200 stk 5.000 kr/ stk. Ødelagt armatur 6 000 000 6 Veglys 200 stk 10.000 kr/ stk. Utskifting av 200 master/ stolper 2 000 000 4.000 kr/ stk. Montering av 7 rekkverk 100 stk endeavslutninger 400 000 170 kr/m2. Reasfaltering av 8 Asfaltdekker 2430 62100 33564 7964 112444 lm 8,0 km vegdekker 3 450 400 9 grusdekker 5 010 170 kr/m2 asfaltering av grusveg 3 864 270 10 slukkummer 451 2 851 stk 4.500 kr/ stk. Utskifting av ødelagte slukkummer 2 029 500 11 nye sluk 45 stk 12.000 kr/ stk. Etablering av nye sluk 540 000 12 parkeringsareal grusdekke 3200 3 200 m2 175 kr/m2 asfaltering av grusareal 544 000 etterslep september 2010 23 772 170 Vedlikeholdsetterslepet er vist i kolonne for tilstand 4. Vedlikeholdsetterslepet i post (1-8) foreslås prioritert og utbedret i perioden 2012-2014. Dette prioriterte etterslepet representerer 16,8 mill kr. 24