Åsane bydel, Bergen kommune 130 elever fra 1. til 7. klassetrinn. Prosjektområdet gjelder for småskoletrinnet 1. - 4. klasse SALHUS SKULE
OPPRUSTING AV SKOLENS UTEAREALER Rapport fra møte og befaring 11.04.2012 Salhus skule Åsane bydel, Bergen kommune Tilstede: Claus Jacobsen / arbeidsgruppen Kari Schøyen / landskapsarkitekt mnla FORORD Hageselskapet tilbyr alle barne-, ungdom- og videregående skoler rådgivning for utvikling av gode uteområder. Arbeidet delvis finansiert av Utdanningsdirektoratet. Rapporten er ment å fungere som utgangspunkt for diskusjon og som underlag for en eventuelt mer detaljert planlegging. Målet er å tilrettelegge skolens uteområder for økt trivsel og aktivitet for skolens elever. Skolen som arena for økt fysisk aktivitet er et sentralt tema i et folkehelseperspektiv. Barn og unge oppholder seg i dag lenge på skolens område både i undervisningssammenheng og på fritiden. Skolen har derfor et større ansvar for å fremme god helse gjennom økt fysisk aktivitet. I tillegg har man mulighet til å fremme gode aktivitetsvaner uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Sandstuveien 60A 0612 Oslo Tel.: +47 94 00 93 01 postkasse@hageselskapet.no www.hageselskapet.no Et av kravene til skolenes fysiske utemiljø er at uteområdene skal være utformet slik at de gir mulighet for lek, aktivitet og hvile (Opplæringslovens 9a). Skolens uteområder skal gi rom for mange ulike aktiviteter og være et trygt og utfordrende sted for lek, læring og opplevelser. Ideelt sett bør skolegården by på variert terreng, variert vegetasjon og variert utrustning. Uteområdene bør stimulere barn med ulike interesser og behov, både jenter og gutter. En rekke undersøkelser som er gjort angående skolens utearealer viser at varierte omgivelser utvikler barn og unges fantasi, konsentrasjon, fysikk, motoriske utvikling, evne til konfliktløsing og å ta hensyn til hverandre. Her har kommunen et viktig ansvar i å imøtekomme gjeldende krav. Kari Schøyen har tegnet ut ideer og skrevet. Oslo, 15.06.2012 Karen Flinder for Det norske hageselskapet INNHOLD 1.0 Prosjektområde, grunnkart 3 1.1 Kort om skolen 3 2.0 Registrering med planskisse 4 2.1 Dagens situasjon og problemstilling 4 3.0 Forslag og tiltak 5 3.1 Område A - skolens adkomstparti 5 3.2 Område B - skolegården 7 3.5 Område C - passasjen 12 4.0 Planskisse av ny situasjon 13 5.0 Inspirasjon 14 6.0 Tilgjengelighet for alle 15 7.0 Aktuelle nettsteder 16 7.1 Aktuell litteratur 16
1.0 Prosjektområde - grunnkart over Sahus skules arealer 1.1 Kort om skolen og omgivelsene Salhus skule er en kommunal barneskole fra 1916 beliggende i Salhus, Åsane bydel i Bergen, nord for Bergen sentrum. Her var det tidligere fergeforbindelse til Holsnøy. Salhus var tidligere et betydelig trafikknutepunkt, hvor «fjordabåtene» var innom på vei nordover til bygdene i Nordhordland. Salhus grunnkrets hadde pr 1. Januar 2012, 824 innbyggere og et areal på 0,81 km². Salhus kan i dag ikke by på andre lekeplasser, derfor fungere skolens uteområder som bygdas samlingspunkt også utenom skoletiden. Salhus skule ligger midt i det gamle sentrum, omgitt av private boliger og med utsyn til Salhusfjorden. Hovedinngang A Skolehus 1-4. trinn + SFO B C Ballbinge Skolehus for 5. - 7. trinn Inngang bakvei Kommunalt grunnkart lastet ned fra nettet. Kartgrunnlag: Grunnkart Bergen 15 meter / Bergen kommune og Statens kartverk (Tillatelsesnr. MAD12003) Bergen Etat for p Te Nedlasting og bruk er tillatt til private formål. Kartdata er beskyttet gjennom Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. av 12. mai 1961. Kartbilder kan ikke gjengis i trykte publikasjoner eller gjengis som digital informasjon uten innhenting av tillatelse fra Bergen kommune, Plan- og miljøetaten, geodata. Kartutskrift 3 fra Bergen kommune er som eier av nettstedet Bergenskart.no uten juridisk ansvar for feil, mangler og overfullstendighet i kartgrunnlaget. Kartutskriften kan ikke benyttes som situasjonskart ved søknader/meldinger om tiltak etter plan- og bygningsloven (bygge- og deletiltak), eller som Koordinatsystem: UTM(EUR
2.0 Planskisse over dagens situasjon 2 1 2.1 Dagens situasjon og problemstilling Prosjektområdet gjelder uteområdet for småskoletrinnet 1-4 klasse. Området består av asfalterte flater, noe grus og sand. Et umiddelbart inntrykke forteller om likegyldighet og/eller dårlig ressurstilgang. 1 23 1 2 Det ble på befaringen registrert behov for opprustning av hele uteområdet, både av sikkerhetsmessige, pedagogiske, estetiske og funksjonelle årsaker. Eksisterende lekeapparater er av eldre dato, fallunderlag er slitt, asfalt er sprukket opp og hullete. 3 4 22 3 4 4 Registreringer med dokumentasjon i bilder: 1. Skolen ønsker velkommen med en grå plass og en slitt lekestue. 2. Innslag av dårlig etablert vintergrønt i snaut bed kantet med gatestein. 3. Hullete asfalt. Her er fort gjort å vrikke en fot i aktiv lek. 4. Rutsjebane og huskestav i bassenger av av sand/grus. Rutsjebanen er ødelagt, også påpekt av elev som et problem. 5. Oppsprukket asfaltdekke. 6. Betongrør som del av hinderløype og ramme med klatrevegg og tau. Slitt og ikke tilfresddtillende fallunderlag. 7. Leskur i tre med tre vegger for lek og opphold. 8. Slitt underlag, jord og grus, dårlig drenering med ansamlinger av vann midt i gangveien. 9. Ikke utnyttet areal, jordbakke og ugras. Ballbinge og uteplass for de høyere skoletrinnene kan også benyttes av barna for 1-4 klasse, her er plass for ballspill. 21 5 5 6 7 Skolens representant har redegjort for følgende prioriterte ønsker: Forsterking av inngangsparti. En av mange gode god idéer var å erstatte lekestuen med et maritimt innslag; gammel båt man kunne pusse opp. Det er store ønsker om sykkelbane. Ønske om klart definerte grenser og flere rom som inspirerer til aktiv lek, samling eller kontemplasjon. Amfi og en plass for opptreden. Hinderløype og nye lekeapparater. RAMMEBETINGELSER: Universell utforming. 8 8 9 6 87 8 9 5 0 10 1: 200 meter 4
3.0 Forslag og tiltak Forslagene er ment som prinsippskisser. En detaljert prosjektering av prioriterte områder vil kreve nøyaktige oppmålinger. 3.1 Område A - Skolens adkomstparti Hvilke lekeapparater eller byggematerialer man velger vil avhenge av skolens ønsker og budsjett. VEDLIKEHOLD et sentralt tema også i planleggingsfasen Alle skolegårder utsettes for intens bruk, og i dette tilfellet spesielt er skolegården et møtested for barn, unge og voksne også etter skoletid. Slitasjen er stor og risiko for hærverk vil alltid være til stede. Et forbedringsprosjekt bør derfor planlegges og utføres med tanke på denne utsattheten, og vi anbefaler at vedlikehold bør være et sentralt tema allerede i planlegingsfasen. Nedlagte ressurser bør tas vare på, og et forfall vil uten unntak aksellerere om ikke vedlikehold utføres kontinuerlig. Vedlikeholdsdugnader fra foreldre/elever/lærere kan være en tanke, men dette fungerer sjelden over sikt. INTENSJONER OG UTFORDRINGER Det er i forslaget lagt vekt på følgende: Å lage en ramme for uterom som kan suppleres med lekeapparater eller andre aktivitetstilbud etterhvert som økonomiske midler kan skaffes til veie. Etablere et møtested for voksne og barn også utenom skoletiden. Lekeapparater, husker og stativer krever etter forskriftene en relativt romslig sikkerhetssone, vi har ikke mye plass til rådighet. Tilføre grønne verdier. DAGENS SITUASJON: Inngangspartiet er på rundt 8 x 12 meter, og ligger vendt mot nord med de slagskygger dette gir plassen fra hovedbygget. Arealet gir begrensede mulighetene for installasjon av lekeapparater når man skal overholde krav for tilgjengelighet av utrykningskjøretøyer. Plassen gir et grått inntrykk, det lille som er av grønt er dårlig etablert. Det er satt opp et enkelt overbygg mot regn inntil den ene veggen. Det finnes ingen sitteplasser. FORSKRIFTER - LOVER - REGLER TILGJENGELIGHET FOR BRANNBIL OG SYKEBIL Det må være tilgjengelighet for utrykningskjøretøyer fram til skolens innganspartier. FORSLAG: En brukt båt synes som en god idé, dessuten passer dette langt bedre inn i miljøet enn en leikestue. Båten må plasseres slik at inngangspartiet ikke sperres. En sykkelsti (som skissert på ønskelisten) bør være et par meter bred og krever plass, andre elementer er derfor prioritert her. Sykkelstien starter ved hushjørnet. Deler av asfalt fjærnes og erstattes med sand/grus/rullesteiner kantet med gatestein. Store steiner og store stokker av eks. drivved settes inn. Både som miljøskapende elementer, for å sitte, klatre på og leke rundt, samt bidra som støtte for båten. Benker å sitte på i glade farger under tak. En benk formet som bølge i tre myker opp. Det etablerte smale bedet bygges om, lages høyere ( 40 cm) og med såpass blede kanter at man kan sitte her. Ny beplantning vurderes (se forslag neste side). Et par trær vil gi området en hyggeligere atmosfære. Nedsenkede plantekar kan installeres, rotsystemet må kunne utvikles og man må sikre drenering. Før et slikt prosjekt settes i sving bør anleggsgartner kontaktes for konsultasjon. Talleker og paradis kan males på asfalten om ikke barna selv synes dette er best å gjøre selv. 5
Aktuell, nøysom beplantning for inngangspartiet som tåler skygge, fungere ved kysten og ikke har store krav til vokseplassen FOR INFORMASJON: Reiersøl Planteskole har startet produksjon av ferdighekk i 80 cm lange seksjoner (bags) d.v.s at plantene er dyrket i en blanding av torv og jord som følger med til plantestedet. Dermed trenger man bare grave en renne til seksjonene og sette dem ned i rekkefølge. I praksis dekker en 80 cm lang seksjon 100 cm, slik at du måler opp den fulle lengde på hekken i meter og bestiller tilsvarende antall seksjoner. Leveres på europaller med 4 stk. 80 cm seksjoner på hver pall. Ferdige hekktyper opptil 2 meters høyde. Alle hekktyper er ferdigklipt. Paradis og talleker Svenskeasal Sorbus intermedia H 7 Ofte flerstammet tre med bred krone. Hvite duftende blomster (5-6). Røde bærepler (8-9). Kalkholdig jord. Frittstående, trerekker, lé, hekk. Nøysom, sterk mot vind og salt (kystklima). Godt drenert jord. Godt gatetre. Planteavstand hekk: 0,3-1 m Planteavstand gruppe: 5-10 m Høyde 8-10 m Grossulariaceae Alperips Ribes alpinum H 7 Opprett vekst og stor forgreining. Tidlig bladsprett. Ubetydelige blomster i april mai Fri eller klipt hekk. Best i næringsrik jord, tåler tung (leirholdig) jord. Tørketålende Tåler noe skygge, saltsprut, mye vind. Kalkholdig jord Planteavstand hekk: 0,8-1,8 m Høyde: 1-2 m Europa agnbøk Carpinus betulus H 4 De gule bladene sitter gjerne på utover vinteren. Frittstående i parker, hager eller klipt hekk Nøysom tåler skygge, men ikke salt i jorda. Kalktolerant Planting:Et par bøtter god matjord pr. meter. Veksttorv Klipping: Ettersommeren. Sidegrenene klippes, toppskuddene får stå til ønsket høyde. Planteavstand hekk : 0,3 m Høyde: 2 m i løpet av 10 år Rosaceae Bjarkøyspirea Spiraea chamaedryfolia H 8 Opprett vekst opprett busk med lange skudd, hvite blomster i mai juni. Nøysom, næringsfattig jord, bra i kalkjord. Tåler lett (sandholdig) jord, noe skygge og tørke. Den kan plantes både på kysten og i innlandet. Planteavstand gr.: 1 3 m Planteavstand hekk: 30 50 cm Høyde: 1,5 2 m Fargerike benker frisker opp. Barlind Taxius baccata H 4-5 Busk eller tre - fra søyler til flate markdekkere. Lange, myke nåler - vintergrønn. Hekk, klipte former, grypper. Moldrik, godt drenert jord gjerne skygge. klipp: 2 - sommer - + tidlig høst Kan bli gammel. Planteavstand gr. : 2-5 m Planteavstand hekk : 0,2-0,5 Høyde: 5-10 m Junisøtmispel Moelv E Amelanchier spicata Moelv E 7 Løvfellende, opprett og tett busk. Hurtigvoksende. Solitær, i gruppe eller som hekk. Kan holdes smal. God gjødsling er viktig i etableringsfasen. Hvite blomster i mai. Sorte spiselige bær. Røde høstfarger. Små krav, liker kalk og noe tørr sandjord. Planteavst. hekk. 0,3 m Planteavst. gr. 1 m Høyde:3-4 m H 6
3.2 Område B - Skolegården DAGENS SITUASJON: Skolegården er en tradisjonell asfaltert skolegård uten mange tilbud til barna, men utsikten er vakker, skolehuset likeså, her er gode lysforhold og skolegården ligger fritt og fint til tross for tett bebyggelse. Den rundt 26 meter lange plassen heller svakt på tvers med en høydeforskjell på underkant av en meter, bredde er på rundt 19 meter. Mot vest grenser plassen opp mot en hage avgrenset med et tradisjonelt gjerde av netting, litt buklete og skjevt. Her er det fjell i dagen, jord og grus. I enden av skolegården, der stien går mot det andre skolebygget for de større barna - sydøst - står gode trær i klynge. Arealet bærer preg av slitasje. Av lekeapparater finnes en dobbelt huske, en klatrevegg på en ramme med noen tau og en sklie. Alle elementene er lagt i opphøyde basseng av sand/grus som er tråkket godt ned. Et betongrør og noen trestokker å balansere på og kampesteiner utgjør skolens hinderløype. Et par parkbenker og noen plantekasser står nærmest tilfeldig plassert i asfaltjungelen. 7
FORSLAG: Skolens kontaktperson Claus Jacobsen presenterte en rekke glimrende ideer til hva man kan fylle uterommene med da jeg var på befaring, å repetere dette vil ikke bidra med noen nye tanker - denne ressursen sitter dere allerede på. Jeg har derfor konsentrert arbeidet om å løse en overordnet disposisjon av arealet med en sykkelbane som 1. prioritet, amfi, utescene, plass for benker og bord og et par soner man kan fylle området etter behov. Hinderløype er lagt til område C. Sand/grusbasseng med plass for lekeapparater etter ønske Bølgebenk i trevirke Stille sone - grønt Trehytte Fyrtårn - utsiktspost Ballvegg Vann Plass for opptreden eller lek. Sykkelbane Amfi med platting på toppen - bord og benker. Sykkelbanen som skissert er 2 meter bred. Jeg har valgt å gi den en farge, rød asfalt eventuelt støtdempende belegg. Vi har begrenset plass til rådighet derfor er sykkelbanen trukket så langt ut til kanten som mulig for å gi størst mulig plass i kjerneområdet til andre aktiviteter. Banen som skissert bør ende opp så realistisk som mulig med veimerking, midtstripe, forgjengerfelter og skilter. Lek og læring på en slik bane er verdifull, elevene trenes opp til observasjon, se andre trafikanters perspektiv, velge fornuftig hastighet og plassering. Her er også rom for rollelek. Flerbruk er en annen sak - ikke 60-meter n men jeg ser vi har 40 meter rådighet om banen blir trukket helt inn mot hovedporten. For løping er det en fordel at banen er laget i støtdempende materiale. Rom for lekeapparater Rampe Området innenfor sykkelbanen kan utnyttes på flere måter, enten man ønsker å la rommet stå åpent og fylle det med lekeapparater, eller gi plass for en terrengform eller et belegg som bryter med resten av området. Romdannende elementene som skissert kan benyttes som sittebenker og er tenkt murt opp i råbetong. 8
Bølgen som form og funksjon Vi ser ut over havet, så jeg synes det kan være passende å gi skolegårdens elementer en form som gjentar seg - bølgen. Denne formen går igjen gjennom hele formspråket som er benyttet for å gi rommet et visst særpreg knyttet til omgivelsene. Barna skal føle at nettopp deres skolegård er laget for dem - akkurat der de befinner seg - ved havet. Et miniatyr fyrtårn passer godt inn, et utsiktspunkt og et signal. Legg merke til formen på sykkelbanen som følges opp med kubber satt ned i bakken som avgrensing mot sand/grus området. Plankegjerdet mot nabohuset skaper intimitet og formen er leken. Dette kan enkelt settes opp på dugnad og barna kan være med på å gi form. Det er morsommere å være med på å lage noe som er uforutsett og krever en viss form for samarbeidsevne. På skissen over er trær markert inn mot scenen, til venstre har jeg satt opp nett og stokker. Poenget er å gi scenen en transparent bakvegg, som forsterker rommet og som avgrenser rommet uten å stenge det inne, husker i form rundt kan også passe fint om det er plass nok. Scenegulvet kan være støtdempende belegg. H A G E S E L S K A P E T S R ÅDGIV NINGSTJ ENESTE FOR B AR NE-, UN G D O M-, O G VI D EREG Å END E SKO LER 9
Amfi, uteklasserom og rennende vann. Amfiet er naturlig plassert i terrenget slik at høydeforskjellen på plassen utnyttes. En rampe - er lagt inn for universell utforming. Denne bør optimalt ha et fall på 1:12, belgg kan være steinsetting med betongstein. Amfiet er forøvrig tenkt bygget i råbetong kraftige dimensjoner i treverk for å holde vedlikeholdsbehovet på et minimalt nivå. Det var ønsker om lek med vann. Regnvann og takvann kan naturlig samles i renner og små basseng med overløp. Dette er dessverre ikke ferdig løst og ville ha krevd tid utover det jeg har til rådighet i denne fasen. Det ble imidlertid informert om at et utløp var mulig å legge med vann fra huset, en løsning er skissert hvor man kan pumpe rent drikkevann opp ved hjelp av håndpumpe. Vannet ledes ned en vannrenne man kan mure opp med rullestein satt i mørtel, med små skålformede kulper som kan dekoreres med mosaikk. Her kan man legge til rette et arbeide som barna kan være med å forme. På tegningene vist her er det antydet trær og/eller busker. Grunnen er fjell i dagen, man bør derfor plante etter hvor det ligger til rette for at plantene kan trives. Et opphøyd bed gir ekstra vekstmedium, bedet kan bygges så høyt at det gir plass å sitte på kanten. Egnet beplantning Svarthyll Sambucus nigra H5 Stor busk eller lite tre. Blomst: flate halvskjermer, hvite (6,7 brukes til hyllblomstdrikk. Bær: (9-10) Brukes til saft. Solrik, varm, næringsrik og kalkholdig jord. Tåler vind (kystklima) Høyde: 4-6 m Tilvekst:40-50 cm pr år Plasskrav: 3-5 m Søtkirsebær Prunus avium H 3 Tre med bred kjegleformet krone. Duftende blomster (5, 6) Tåler sterk beskjæring. Nøysom, men trives best på kalkholdig, godt drenert jord, tåler noe skygge. Planteavstand: 5-15 m Svartsurbær Aronia melanocarpa H6-7 Busk med opprett bred vekst. Høstfarger: Sterkt rød. For sur jord Blomst: Hvite (6) Frukt: Spiselige. (8-9) Nøysom, tåler vind og skygge, best farge i sol. Planteavstand gr. :1,5-2 m Planteavstand hekk : 0,3-0,5 Høyde: 1-2 m 10
Motoriske ferdigheter er viktig men også stimulering av sanseapparatet. Barn har behov for å bevege seg, henge, slenge, klatre. Det finnes mye man kan fylle rommene med og dyre lekeapparater behøver ikke være den beste løsningen. Trehytten vil fungere som en portal inn mot område C og den andre utgangen. Her kan barna være med å bygge, male og planlegge. Hytten jeg har skissert opp er bygget på påler slik at treet ikke tar skade. Ved å bygge i høyden utnutter vi plassen, både oppe og nede. For å komme opp i hytten/broen kan man variere vanskelighetsgarden - fra tau til stige. En hinderløype kan legges inn i sonen bakenfor, dermed har man et godt strekk med sammenhengende hinder å forsere. Rutsjebane passer naturlig inn her, åpen eller som tube. På hyttebroen kan man skape et klangrom - ikke bare løvet som rasler, men xylofoner å spille på og hule rør som kan henge både ned fra hytten og i treet. UNDERLAG 1 Naturstein, betongdekke 2 Asfalt 3 Hard jord og slitt gress 4 Gress i god stand 5 Fin sand (sandkassesand) 6 Sand, grus 7 Bark, flis 8 Gummidekke eller støtdempende matter FALLHØYDER VIKTIGE MOMENTER VED ETABLERING AV EN NATURLEKEPLASS: UNDERLAG Fallhøyde og fallunderlag (når underlaget er gress eller dempende skogsbunn skal direkte fallhøyde ikke overskride 1,5 meter). Åpninger og avstander; faste installasjoner skal ikke ha åpninger mellom 9-23 cm (for å unngå å sette fast hodet). Ved bruk av tau må en unngå vinkler som gjør at barnet kan hekte seg fast. Unngå ender på tau som kan knyttes rundt halsen. Forskriftene sier også at på en lekeplass skal tau på apparater med minst 18 mm tykkelse. Her vet vi at inspektører vurderer dette ulikt. Lek med tennisball på vegg vil på vil vel aldri gå av moten, eller har 7-ern gått i glemmeboken. Veggen som skissert enkel å bygge uten store kostnader. Blinker males på for presisjonskastene, så forankres det hele godt i bakken. 11
3.3 Område C - Passasjen DAGENS SITUASJON: For en tid tilbake ble en gangsti etablert, duk ble lagt med grus på toppen og stien ble bygget opp med stein på det høyeste nivået mot treklyngen. Her har tydeligvis vedlikehold ikke blitt utført. Da jeg var på befaring var det best å gå utenom stien. Bakken rundt gangveien består av hardtrampet jord. Lengst mot ballbingen finner vi et ubenyttet område med jord og gress. FORSLAG: Her er det fint å anlegge hinderløype. Bakken dekkes med et tykt lag flis og bark som støtdempende underlag. Ønskede hinder settes opp. For å utnytte plassen bedre kan det være en tanke å justere gangstien noe, den kan også være litt smalere enn det den er i dag. Gangstien repareres, duken legges til rette og det kjøres på en ny ladning med grus. Hinderløype Skolekjøkkenhage med opphøyde plantebed. Om mulig settes en liten redskapsbod opp for oppbevaring av redskap. På motsatt side av hinderløypen lages opphøyde plantebed som barna kan plante enkle vekster i. Erteblomster, reddiker og tomater mm. Om mulig - plass for en liten redskapsbod. Her kan naturfagsundervisningen anskueliggjøres. 5 0 10 1: 200 meter Hinderløype er en fin aktivitet for barnas fysiske utvikling og bør kunne brukes av alle elever fra første til syvende klasse. Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Forskriften stiller krav til både nytt og eksisterende lekeplassutstyr til kollektiv bruk, uavhengig av hvor det er plassert: www.dsb.no Store steiner, naturlige trestokker, underlag av sand. Naturlige produkter med lang levetid er fellesnevner. Rammer å plante i kan tilpasses plassen man har til rådighet, Prinsippet vist over er meget enkelt å snekre sammen. Sokkene slås ned i jorda og man har stabile fine opphøyde bed man kan fylle med jord og planter. (Eksempel fra Steinerskolen på Nesodden) 12
4.0 Planskisse av ny situasjon 23 22 21 For informasjon: Markering viser plasskrav forbundet med avbildet huske. 5 0 10 1: 200 meter 13
5.0 Inspirasjon Slak line - stor utfordring med enkle midler. Eksempel hentet fra kommunal lekeplass i Frankrike. Støtdempende matter under lekeapparatene og betongformer å sitte på som skaper romdeling. Enkle midler - store dekk som del av hinderløype. Huske med plass for mange. Belegg med armert gress av gatestein, et grønt inntrykk opprettholdes i tillegg til at gulvet blir slitesterkt. Store kampesteiner - eks. hentet fra Sande skole - Sunndalsøra. Eksempel hentet fra Sunndal videregårende skole hvor støtdempende grus er lagt på større områder med plass for apparater. Store steiner å sitte på, gatestein forsterker formen, gressvoller. Klatrevegg og sandkasse - flerbruk. Klatreelementene bør kunne flyttes slik at vansklighetsgrad kan justeres. Bålplass med stubber og stein på lekeplassen (Sickla Park - Stokholm), merk bruk av armert gress på gangstien - slitesterkt. Foto ks 14
6.0 Tilgjengelighet for alle Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Se veiledning til plan og bygningsloven (www.be.no). HENSYN VED ULIKE GRUPPER FUNKSJONSHEMNINGER Mange barn med funksjonshemning har behov for et tilpasset utemiljø. Avhengig av funksjonsutfall vil det være ulike hensyn å ivareta. Flere diagnoser og syndromer medfører et kompleks symptombilde og mange barn har nedsatt funksjonsevne på mer enn ett område. God planlegging er ofte alt som skal til for å ivareta kravene til universell utforming. Følgende grupperinger må tas med i betraktning: Bevegelseshemmede Synshemmede Hørselshemmede Utviklingshemmede Astmatikere og allergikere 6.4 Klima, utelek i all slags vær Det bør legges omtanke i utformingen av uteoppholdsarealer slik at disse orienteres mot sol og skjermes mot vind. Når vi utsettes for vind, vil den følte temperaturen alltid være lavere enn den vi leser av på et termometer. En moderat vind som laber bris medfører at den følte temperaturen senkes med 10-12ºC i forhold til den temperaturen som kan leses av på termometeret. Ved frisk bris oppstår stor forfrysningsfare ved moderate temperaturer (ca. -10ºC). FAKTORER SOM VIRKER MEST HEMMENDE PÅ BARNS UTELEK Kombinasjon vind og snøfall Kombinasjon vind og kulde Ekstrem kulde Mørke / mørketid Regn Kulda synker, altså kan en utendørs lekeplass som ligger i en grop bli svært ubehagelig å oppholde seg i. Uteområdet bør inneholde elementer som kan stimulere alle barns sanser, både fysisk og psykisk. Huskestativ, sandkasser og andre lekeapparater bør være lett tilgjengelige også for barn med dårlig gangfunksjon. For dem som sitter i rullestol eller vogn kan sandkasser i rullestolhøyde være et godt tiltak. Huskestativ må kunne tilrettelegges med ekstra fester og kroker slik at barn som har behov for spesialsete også kan delta. Farger, lukter og lyder kan gi rike opplevelser og stimulere sansene. Til dette kan eksempelvis blomster, urter og vann brukes. Med god planlegging kommer man langt. 6.1 Terrengforhold Når terrenget er kupert kan det være nødvendig å supplere trapper med slakt skrånende gangveier. Ved sittebenker, bord og lignende bør det være minst mulig tverrfall for å unngå velt av ganghjelpemiddel. Svakt fall vil imidlertid bidra til god avrenning av vann. En universelt utformet sandkasse er tilgjengelig for barn med forskjellige funksjonsevner. Kassen bør etterfylles jevnlig. 6.2 Overflater Det er viktig å differensiere overflatene slik at de passer til ulik bruk. Gangveier bør være mest mulig jevne, slik at de er lette å kjøre på. Ulike materialer kan med fordel benyttes for å vise retning og avgrense ulike arealer fra hverandre, f.eks. gangveier fra oppholdsarealer. 6.3 Beplantning Ved valg av planter og trær må det tas hensyn til astmatikere og allergikere. Planter som avgir allergifremkallende pollen bør plasseres i god avstand fra oppholdsplasser. Tresortene or, hassel, hegg og bjørk samt burot og gressarter som timotei og hundegress er kjent for å avgi allergifremkallende pollen. Følgende planter er meget giftige og farlige selv når de inntas i små mengder: gullregn, selsnepe, barlind, liguster og tysbast. Eksempel på leplantning. En tett levegg skaper turbulens, mens en en luftig vegg siler vinden og fungerer langt bedre som et vinddempende element. Trestorter som anbefales er asal, rogn og bartrær. 15
7.0 Aktuelle nettsteder Nettsteder som kan gi inspirasjon og kunnskap til skoler som har planer om å ruste opp uterommene: FAGSTOFF: Uteområder, diverse artikler. www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no Kunnskapsdepartementet/Barnehager/veiledere http://www.regjeringen.no Husbanken: Universell utforming. www.husbanken.no Statens bygningstekniske etat: Veiledning og regelverk ved byggesøknader http://www.be.no/beweb/regler/regeltop.html Sosial og helsedirektoratet: Publikasjoner/Rapporter; skolens utearealer Arealnormer og virkemidler (IS-1130). www.shdir.no Deltasenteret/Universell utforming/publikasjoner bl.a. En grunnskole for alle. www.bufetat.no/bufdir/deltasenteret/uu/ SINTEF Byggforsk Tilgjengelighet til og i skolebygninger (220.315) Lekeplasser (381.301). http://bks.byggforsk.no/documentview.aspx?sectionid=2&docu mentid=3092 Barnas landskap v/ Frode Svane http://home.c2i.net/swan/skolensutemiljo.htm Prosjekter/Barnetråkk- Barns tilgjengelige uteareal. www.norskform.no Grønn skolegård, Skolens uteområde, Undersøk hvordan det er å orientere seg på skolen www.miljolare.no Norsk institutt for by - og regionforskning: Skolegården, jungel eller luftegård? Barn og fysisk aktivitet i skolegården http://www.nibr.no/publikasjoner/rapporter/116/ Norsk institutt for by - og regionforskning: Kunstgress i vekst svømmehall i forfall www.nibr.no/publikasjoner/rapporter/36/ Danmarks største naturlegeplads og sansehager http://www.sansehaver.dk (Høgskolen i Bodø, Torgeir Limstrand har skrevet rapporten Bingenes herre.) http://www.nfk.no/kunde/filer/bingenes.pdf Barnas Landskap - Aktivt Arkiv v/spesialpedagog, arkitekt Frode Svane http://home.c2i.net/swan/ SLIK SKAL DE SKAPE BEDRE ELEVER Jord under neglene og blod på knærne. Berlin-pedagogene gir den polstrede barndommen et spark bak. www.dn.no/d2/article1725262.ece LOVER, FORSKRIFTER OG STANDARDER: Justisdepartementet og Det juridiske fakultet http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html www.lovdata.no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. www.dsb.no NS- EN 1176 Lekeplassutstyr og NS- EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag www.standard.no Departementene, informasjon om spillemidler til nærmiljøanlegg Hvor søke økonomisk støtte? http://www.dep.no/kkd/norsk/dok/andre_dok/veiledninger/043071-120006/dok-bn.html Kulturdepartementet, informasjon om spillemidler til idrettsanlegg http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/tema/idrett/soknad-omspillemidler-til-idrettsanlegg.html?id=86916 Universell utforming/tilskudd/ Kompetansetilskudd eller ta kontakt med det aktuelle regionkontor, Kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området. www.husbanken.no 7.1 Aktuell litteratur 1. Bjerke, M. & Ramfjord, H. 2005. Gode råd er grønne. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Sør Trøndelag Fylkeslag. ISBN 82-993403-1-4. 248 s. 2. Buaas, E.H. 2002. Med himmelen som tak: Uterommet som arena for skapende aktiviteter i barnehage og skole. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01511-8. 162 s. - 2. utg.. - Oslo : Universitetsforl., cop. 2009. 3. Deltasenteret 1999. Lekeplassen for alle. Om hvordan tilrettelegge barnehagens uteområde også for barn med funksjonshemning. Kun elektronisk utgave: http://www.shdir.no/deltasenteret 4. Dyring, A.-K. 1986: Natur i boligområder. Landbruksforlaget 5. Fjørtoft, I. 2000. Landscape as Playscape. Doctoral Dissertiation. Norwegian University of Sport an Physical Education, Oslo 6. Flemmen, A. 1990: Skileik. Universitetsforlaget 7. Hageselskapet og Landbruks- og matdepartementet. 2006. Hvordan dyrke frukt og bær i barnehagen, og Dyrking av grønnsaker i barnehagen. Hefter 8. Harvard, I. 2006. Mer åt fler på lekplatsen. Sveriges Kommuner och Landsting. Stockholm. ISBN 978-91-7164-141-0. 87 s. 9. Hågvar, S. & Støen, H.A., 1996. Grønn velferd. Vårt behov for naturkontakt. Kommuneforlaget 10. Nebelong, H. 2008. Vi leger at. Dafolo forlag. Fredrikshavn. ISBN 978-87-7281-291-5. 111 s. 11. Nilsen, A.B., Vestre, Ø., Askim, T.J. 1996. Barnas uterom. Lek og samvær. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-41780-8. 252 s. 12. Norges byggforskningsinstitutt. Byggforskserien, Blad nr.: 381.301 Lekeplasser 13. Redalen, G. (red.). 2005. Hageselskapets sortsliste. Hageselskapet. ISBN 82-995640-2-1. 284 s. 14. Strandhede, S.-O. 1995. Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Sør Trøndelag Fylkeslag. ISBN 82-993403-0-6. 122 s. 15. Sigmundsson H., Pedersen A. V., 2005. Motorisk utvikling. Nyere perspektiver på barns motorikk, Sebu forlag 16. Thorén, K. H., (red) Sosial- og helsedirektoratet 2003. Rapport skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler. Salten Friluftsråd i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland: Prosjektene Ut er in og Ut er In - ung www.uterin.salten.no 16