MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 7 2002 36. ÅRGANG uristkontakt Jan Guillou: Ridderen som kjemper mot vår tids hekseprosesser Sigurd Knudtzon: Krever politisk søkelys på advokatrollen Line Ravlo: Byttet PC i Oslo mot pistol i Kosovo FORHANDLINGSLEDERNE SVARER PÅ SPØRSMÅL FRA MEDLEMMENE
www.gyldendal.no/akademisk/ Aktuell juridisk faglitteratur Inge Lorange Backer Innføring i naturressurs- og miljørett 4. utgave Boken gir en innføring i naturressurs- og miljørett med sikte på aktuelle miljøproblemer i Norge i dag. Forfatteren gir en oversikt over miljørettslige prinsipper og virkemidler, særlig blir emner som arealplanlegging med byggesaksbehandling, jordvern, naturvern og forurensning omtalt. ISBN 82-05-29891-2 Kr 398, Ole Gjems-Onstad og Tor S. Kildal MVA-kommentaren 2. utgave MVA-kommentaren er et nødvendig verktøy for å arbeide med de nye merverdiavgiftsreglene for næringsdrivende, advokater, regnskapsførere, revisorer ansatt i avgiftsetaten og for studenter ved videregående skattekurs. ISBN 82-05-29885-8 Kr 690, Ole Gjems-Onstad Skattelover og sentrale forskrifter Studiehefte 2002/2003 Heftet inneholder sentrale lover og forskrifter i skatterett. Utvalget av tekster er tilpasset grunnkurs i skatterett og skatteøkonomi. Denne 12. utgaven av heftet er à jour pr. 1. juli 2002. Siktemålet med heftet er at studentene på en hendig måte skal ha tilgang til de mest sentrale skattelovtekster, forskrifter og relevante utdrag av nærliggende lover. ISBN 82-05-29888-2 Kr 275, Peter Hammerich og Klaus Henrik Wiese-Hansen Kollektive og individuelle pensjonsavtaler Fremstillingen gir en oversikt over reguleringen av kollektive og individuelle pensjonsavtaler. Bokens aktualitet illustreres ved at det før lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon trådte i kraft 1. januar 2001 i realiteten kun var én alternativ måte å organisere en tjenestepensjonsordning på, mens det nå er toogførti alternative modeller å organisere tjenestepensjonsordning etter. Pensjonsavtalenes stilling ved strukturendringer og transaksjoner i næringslivet står også sentralt i fremstillingen. ISBN 82-05-30865-9 Kr 290, Olav Molven Helse og jus En innføring for helsepersonell. 4. utgave Helse og jus gir en grundig innføring i de fleste juridiske emner som berører helsepersonellets daglige arbeidssituasjon. Denne boken dekker hele den nye lovgivningen, og er bl.a. oppdatert på de siste lovene om helseforetak og pasientskade. ISBN 82-05-29886-6 Kr 365, Asbjørn Kjønstad (red.) Barnevern, fylkesnemnder og rettssikkerhet I denne boken evalueres rettssikkerheten ved fylkesnemndsbehandling av barnevernsaker. Perspektivene er historisk, nasjonalt komparativt, internasjonalt komparativt, menneskerettslig og rettsteoretisk. ISBN 82-05-30025-9 Kr 350, Morten Kjelland Hjemmearbeideres erstatningsrettslige vern Boken omhandler hjemmearbeideres formelle og reelle erstatningsrettslige vern etter personskade. Her gis det en oversiktlig fremstilling av de erstatningsrettslige grunnvilkårene, samt en utdypende fremstilling av rettsreglene om utmåling for tapt hjemmearbeidsevne. ISBN 82-05-28113-0 Kr 310, Asbjørn Kjønstad og Aslak Syse (red.) Velferdsrett III Doms- og materialsamling Denne doms- og materialsamlingen gjengir de mest sentrale dommer og kjennelser på velferdsrettens område. Til hver avgjørelse er det stilt studiespørsmål som legger opp til å stimulere studenter og andre interesserte til egen tenkning, gi veiledning for hvilke rettslige hovedproblemer som omhandles, og gi hjelp til å finne fram til den rettskildebruk som ligger til grunn. I tillegg til dommer og kjennelser inneholder denne samlingen alle eksamensoppgavene og noen fakultetsoppgaver som hittil er gitt i faget velferdsrett til offentlig rett grunnfag, samt utvalgte sensorveiledninger. ISBN 82-05-30441-6 Kr 285, Aslak Syse (red.) Norges Lover. Lovsamling for helseog sosialsektoren 2002 2003 Lovsamlingen dekker hele det velferdsrettslige feltet slik dette vanligvis avgrenses, og inkluderer blant annet helserett, sosial vernerett og trygderett. I tillegg er de lovene som regulerer retten til arbeid og retten til opplæring tatt med fordi disse reglene på mange måter utfyller retten til helseog sosialytelser. De viktigste lovene innen familieretten er også tatt med i samlingen. ISBN 82-05-29889-0 Kr 395, Thor Rasmus Bjerknes, Anne Bang Lyngdal og Svein Børre Lyngdal (red.) Norges Lover. Lovsamling for studieretning allmenne, økonomiske / administrative fag 2002 2003 Denne lovsamlingen er spesielt tilpasset studieretningen for allmenne og økonomisk/administrative fag. Lovsamlingen er à jour med ny lovgiving pr. 1. juli 2002. Noen lover er også dekket med forskrifter gitt i medhold av loven. Spesiallovsamlingen har den samme høye faglige standard som Norges Lover og inneholder det samme noteapparat som denne. Den er også utstyrt med et alfabetisk og et systematisk register. ISBN 82-05-29890-4 Kr 198, Kristian Andenæs Sosialtjenesteloven Norsk Lovnøkkel Norsk Lovnøkkel er en serie hefter som gir en lettfattelig og praktisk forklaring på hvordan de mest sentrale lovene skal forstås og praktiseres. Heftet inneholder lov, med lovtekst, kommentarer, sentrale dommer, forskrifter og praktisk veiledning. Denne utgaven er a jour pr. juni 2002. ISBN 82-05-30737-7 Kr 110, N ORGES STØRSTE FAGBOKFORLAG
Juristkontakt 7/02 6 Arvingen etter Arn Som sin romanhelt går forfatteren Jan Guillou til angrep på mistenksomhet og fordommer, før og nå. 5 6 Leder: Ny avtale om bank- og forsikringstjenester Forfatteren Jan Guillou: Advarer mot moderne vismenn 54 Fra PC til pistol Advokat Line Ravlo hoppet av karrieren på Oslo vest for en periode som jurist i KFORstyrkene. 9 11 17 22 Sosialantropologen Ida Hydle: Baserer rettens fagrådgivere seg på viten eller tro? Siden sist Advokat Sigurd Knudtzon Krever politisk søkelys på advokatrollen Ikke-diskriminerings- og likebehandlingsprinsippet: Mulig å omgå kravene om likhet i EU-retten? 24 Justisdepartementets aldersgrense for dommeres vigselsrett: Rettslig ryggdekning, men lite smidighet 17 Med flere hatter Sigurd Knudtzon savner debatt om advokaters dobbeltroller i sitt forhold til næringslivet. 27 28 32 Nettsted og bok parallelt: infomedia.no følger opp «Infomediarett» Bokhyllen Nyuteksaminert på arbeidsmarkedet: Ingen kamp om ferskingene 9 Tro eller viten Sosialantropolog Ida Hydle spør om rettens fagrådgivere vet når de uttaler seg eller bare tror. 34 36 41 42 44 Det nye jusstudiet i støpeskjeen: Større fokus på metode Meninger Kryssord NJ Forum Klart svar: Omstilling: Kinder-egget som oppfyller tre ønsker på en gang? 34 Master of Law I Bergen følger den juridiske studieordningen etter Fløibanen til skrothaugen men noe nytt er på gang. 46 48 49 53 Juristenes Utdanningssenter 10 år: Holder fortsatt stø kurs Forhandlingslederne svarer Jurister Ny bank- og forsikringsavtale: Alle betingelser blir bedre 54 Advokat er major i den norske Kosovo-styrken: Byttet PC med pistol 57 Karriereseminar for studentmedlemmer 58 På tampen: Æres den som æres bør?
Chorus Mixtus 20 år!! Chorus Mixtus er blandakoret ved det Juridiske Fakultet i Oslo. Koret består av ca. 30 jusstudenter, og repertoaret er allsidig med størst innslag av populærmusikk. Chorus Mixtus fyller i disse dager 20 år, noe som bl.a. markeres med en stor jubileumskonsert i Universitetets Aula fredag 18. oktober kl. 19.30. Til tross for et stramt program, tar koret gjerne sangoppdrag ved ulike tilstelninger i Oslo i både privat og offentlig regi, og både ved høytidlige og mindre høytidlige arrangement. Eventuelle henvendelser kan rettes til Øyvind Vavik på tlf. 980 48 963. INVITASJON Har du tidligere sunget i Chorus Mixtus? I forbindelse med det forestående jubileum, forsøker jubileumskomitéen å få kontakt med så mange «gamle» korister som mulig. Du inviteres derfor herved til jubileumskonsert fredag 18. oktober, og til stor jubileumsgallamiddag dagen efter. Bindende påmelding skjer ved betaling av kr. 680,- til konto nr. 7038 14 54507 (husk avsenderinformasjon), eller ved henvendelse til Lotte Neumayer på tlf. 986 06 339. Velkommen!! KONTORFELLESSKAP/UTLEIE Vi har ledige kontorer i vårt kontorfellesskap i Storgata10A, 6 etg. (NAF-hus kvartalet). Representative lokaler. Hyggelig og uformelt miljø. Vi er 4 advokater og har plass til ytterligere 5 kollegaer. Forskjellige tilknytningsformer kan diskuteres. Vi søker etter advokater, rettshjelpere, revisorer el. Lavt kostnadsnivå. For ytterligere informasjon, kontakt Tore Hessen, tlf 24 14 64 06/926 25 983. KONTORFELLESSKAP Vi har ledig plass for advokat. Forskjellige tilknytningsformer aksepteres. Fra nyttår eller tidligere. ADVOKATFIRMAET ARNTZEN, KJOS-HANSSEN & JOHANSEN DA Fr. Nansens pl. 6, 0160 Oslo. Tlf. 22 33 05 36. 4 Juristkontakt 7 2002
LEDEREN Ny avtale om bank- og forsikringstjenester Norges Juristforbund har bestemt seg for å videreføre samarbeidet med DnB-konsernet om bank- og forsikringstjenester. Gjennom dette samarbeidet forventer vi at medlemmene skal få tilgang til en produktpakke som er godt utbygd og konkurransedyktig. Den nye avtalen gjelder fra 1. januar 2003, og vi kommer tilbake med detaljene. Denne gangen har medlemsorganisasjonene i Akademikerne forhandlet samlet med de største aktørene på markedet. Ved å slå seg sammen ønsket man å oppnå gode avtaler, ordninger som er tilpasset våre medlemskategorier og en solid kunderelasjon. Forhandlingsutvalget anbefalte akademikerforeningene å satse på Den norske Bank/Vital/Postbanken, en anbefaling de fleste foreningen har valgt å følge. Dermed blir vi samlet en svært viktig kunde, noe som gjør oss i stand til å videreutvikle tilbud som er til beste både for Norges Juristforbunds medlemmer og DnB-konsernet. Det finnes sikkert enkeltstående tilbud innenfor bank og forsikring som kan fremstå som bedre eller like gode som dem vi nå har forhandlet frem. Akademikerne og Norges Juristforbund har imidlertid lagt vekt på å oppnå et bredt og samtidig tilpasset sett av tjenester, der kravene til kvalitet og langsiktighet hele tiden har vært viktige. Vi har prioritert dette fremfor å jakte på de lavest prisede tilbudene. Gode bank- og forsikringstilbud vil aldri bli noen hovedoppgave for Norges Juristforbund. Som profesjons- og fagforening har vi en lang rekke oppgaver som må høyere opp på dagsordenen. Medlemsundersøkelser viser at denne typen medlemsfordeler anses som en nyttig bieffekt av medlemskapet. Noen hovedgrunn til at man står som medlem er det ikke. Samtidig er det viktig at vi er konkurransedyktige, og målet er helt klart: Medlemmer som benytter seg av våre tilbud, skal kunne spare inn hele kontingenten gjennom de kollektive rabattene som oppnås. Vi kan konstatere at dette målet langt på vei er oppnådd gjennom den nye avtalen. Kollektiv sikring av medlemmenes interesser har vært en viktig oppgave i yrkesorganisasjonenes historie. Medlemmene går sammen i felles ordninger og oppnår gjennom dette økt økonomisk trygghet i tilfelle død, sykdom, ulykke eller tap av eiendom. Denne solidaritetstanken er fortsatt viktig, og den viderefører en god tradisjon fra tidligere tiders laug og profesjonsforeninger. Erik Staff Generalsekretær i Norges Juristforbund Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 1. oktober 2002 Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: www.juristforbundet.no E-post: njpost@jus.no Telefon: 22 03 50 50 Telefaks: 22 03 50 30 Bankgiro: 6058 05 04291 Postgiro: 0801 2034874 NJ-akutten: Telefon: 22 03 50 27 E-post: NJ-akutten@jus.no Bank/forsikring: Medlemsrådgiveren Telefon: 04700 Adresse- og stillingsendringer: E-post: medlemsarkiv@jus.no Hovedstyret: Leif Lie (leder) Kari Østerud (nestleder) Nina Sandborg Stephensen Ansten Klev (NJ-S) Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) Jan Erling Berg (NJ-P) Per Ragnar Bronken (NJ-Stud) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Svein Kristensen (NJ-D/DnD) Generalsekretær: Erik Graff Juristkontakt 7 2002 5
HEKSEPROSESSER I VÅR TID Forfatteren Jan Guillou: Advarer mot moderne vismenn Bjugnsaken er det perfekte eksemplet på en hekseprosess i vår tid, sier den svenske forfatteren Jan Guillou. I sin siste bok tar han et kraftig oppgjør med psykologer og psykiatere som opptrer som allvitere. Parallellen mellom vår egen tid og 1600-tallets hekseforfølgelser er påfallende, mener Guillou. Av Ole-Martin Gangnes Bjugnsaken er det perfekte eksemplet på en hekseprosess i vår tid, sier den svenske forfatteren Jan Guillou. I sin siste bok tar han et kraftig oppgjør med psykologer og psykiatere som opptrer som allvitere. Med sin nye bok «Heksenes forsvarere» har han skrevet en historisk reportasje om hekseforfølgelser, både på 1600-tallet og i vår egen tid. Guillou slår fast at vi ikke har lært så mye av historien som vi kanskje tror. Han trekker frem Bjugnsaken fra Norge som et eksempel på det. Det har vært en periode der psykologer og psykiatere har fått for mye å si i rettssystemet, hevder Jan Guillou. Fra Sverige forteller han historien om hvordan alle tilståelsene til den drapsdømte Thomas Quick har kommet frem. Boken viser dessuten hvordan ringen er sluttet i forhold til 1600-tallet, i en sak hvor det sentrale vitnet var et barn på sytten måneder som vitnet gjennom moren som medium. Det var nemlig tilfellet i en av de mest omtalte drapssakene i nyere svensk historie. Barnevitner var vanlig også under en rekke av hekseprosessene på 1600-tallet. Skråsikre eksperter Den gang var det teologer, vismenn og diverse selvutnevnte eksperter som påviste hvem og hvor heksene var. I vår tid er det i følge Guillou en del psykologer, psykiatere og andre eksperter som har samme rolle. Han tenker på dem som klarer å lokke fram «fortrengte incestminner», finner barnehager som har vært hemmelige møteplasser for overgripere og bekrefter historier om masseofringer av barn på svarte messer. Problemet er at de skråsikre ekspertene har tatt feil i mange saker, noe som har fått grusomme konsekvenser for mange mennesker. I Sverige var det på 90-tallet et førtitalls saker der psykologer sa de hadde klart å få frem ukjente minner det påståtte offeret hadde fortrengt. Den gangen var akkurat dette på moten blant psykologer her i Sverige. Når en datter forteller at hun er voldtatt av sin egen far, og en psykolog attesterer at det er sant, har ikke retten så stort handlingsrom. Nå kommer imidlertid mange av sakene opp igjen etter at det viser seg at psykologene har tatt feil. Resultatet er at pendelen svinger andre veien. Barnehistorier har nå vanskelig for å bli trodd i domstolene, forteller Jan Guillou. Han sikter til saker der det til nå har vært over tjue menn som har fått sakene sine opp på nytt og blitt frikjent. Den svenske stat har måttet utbetale over ti millioner kroner i erstatninger. Denne «moteretningen» i psykiatrien er det nå slutt på, men i en tiårsperiode ble så godt som alle dømt som stod tiltalt på et slikt grunnlag, sier han. Heksejakt i Bjugn Her i Norge bruker Guillou Bjugnsaken som et eksempel på heksejakt i moderne tid. Den saken er det perfekte eksemplet på en moderne hekseprosess. Saken inneholdt alle de klassiske elementene vi ser går igjen, fastslår Guillou. Det hele begynte da en selvlært ekspert på seksuelle overgrep på barn holdt et foredrag i bygda en februardag i 1992. Budskapet var at slike overgrep var mye vanligere en man tidligere hadde trodd. Det viste tall fra USA. Det var ikke tilfeldig at tallene kom derfra. All denne vitenskapen hadde sitt 6 Juristkontakt 7 2002
HEKSEPROSESSER I VÅR TID Guillou mener historiene fra Bjugn er nesten identiske. Også de som den gang påviste hekser, var overbevist om at de hadde rett og gjorde noe riktig. Da var det diverse teologiske eksperter som ble brukt. Dessuten dukket det opp unge menn som var selvutnevnte eksperter og gjorde karriere på å kjenne igjen hekseri. I dag har vitenskapen legitimitet fra universitetshold. Vi ser ikke Bloksberg i vår egen tid, hevder Jan Guillou. Jakten på 1600-tallets hekser ble ansett som så viktig at normale prinsipper om rettssikkerhet måtte settes til side. I dag opplever vi at det i USA i fullt alvor diskuteres om tortur er akseptabelt under jakt på terrorister. utspring der, og det ble operert med enorme mørketall på seksuelle overgrep mor barn. Det var en rekke slike saker i USA på 80-tallet, og bølgen nådde Europa ti år senere. Bjugn er bare ett eksempel på saker med svært mange fellestrekk, helt ned til detaljnivå. Alle menn var en potensiell overgriper, sier Guillou. En uke etter foredraget begynte snøballen å rulle i Bjugn. Barnehageansatte så plutselig tegn til misbruk på flere av barna, og psykologer ble kalt inn. Snart fortalte barna de mest utrolige og grufulle historier om hvor og hvordan overgrepene skulle ha funnet sted. Den mannlige barnehageansatte Ulf Hammern ble snart utpekt som hovedmann bak overgrepene. Etter hvert som panikken bredte seg, ble over tjue personer, inkludert bygdas lensmann, utpekt som medlemmer av en hemmelig pedofiliring. Påtalemyndigheten nøyde seg imidlertid med å anholde og varetektsfengsle sju personer. Etter hvert stod bare Ulf Hammern igjen med en tiltale for overgrep mot ti barn. I den påfølgende rettsaken sverget psykologer på sin vitenskapelige ære at barnas historier var sanne. Medisinsk ekspertise påviste dessuten fysiske bevis på barna. Saken endte imidlertid med frikjennelse. De medisinske funnene som ble presentert, har senere vist seg å være ubrukelige, sier Guillou. Nylig la Hammeren frem saken sin for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg fordi han mener den etterfølgende erstatningssaken viser at han ikke er 100 prosent renvasket. Identiske historier Problemet er ikke bare at vi ikke lærer av historien. Vi forteller heller ikke hele historien usensurert. I vår tid ser vi at pressen har sensurert seg selv i omtalen av slike saker. De forklaringene og historiene som har vært for vanvittige eller usannsynlige, kommer ikke frem. Historiene gjenfortelles bare opp til et visst punkt. Men det er jo selvfølgelig mer morsomt for pressen om historiene er sanne, sier Guillou. I boken påviser han alle likhetstrekkene i de klassiske heksehistoriene, enten det dreier seg om Bloksbergmytene på 1600-tallet eller saker i vårt moderne samfunn. Bloksberghistoriene representerer et mørkt kapittel i svensk rettshistorie, og over tre hundre mennesker ble henrettet. Det dreide seg om fantastiske seksualorgier som ble iscenesatt av djevelen, og hundrevis av barn ble brukt som vitner i sakene, forteller han. En industri Da svenske Thomas Quick kom i kontakt med psykologer og terapeuter på 90- tallet, klarte også disse å lokke frem fortrengte minner. Gradvis husket han det ene drapet etter det andre. I dag regnes han som kanskje den verste forbryteren i nordisk historie. Han skal ha tilstått minst trettifem drap, men er dømt for åtte, tre av dem begått i Norge. Alle sakene er basert på Quicks egne forklaringer. Det er en fast psykolog, en terapeut og en politimann som bare arbeider med Quick. Det hele er jo en industri der mange har gjort karriere, mener Guillou. I boken beskriver han hvordan tilståelsene kommer i stand med god hjelp av denne faste staben. Quick prøver seg først frem med en «prøvefortelling» som, i følge Guillou, inneholder så mange feil at Quick ikke kan være drapsmannen i henhold til denne. Men etter måneders arbeid kommer han og avhøreren frem til en sammenhengende historie som kan holde vann. Da gjenstår det lite av den opprinnelige «prøvehistorien». De gangene han sier noe som er beviselig feil, eller ikke husker ting, blir det forklart med at han fortrenger minnene, forteller Guillou. Han mener Thomas Quick tilstår drap han ikke har begått for å lage en oppdiktet versjon av seg selv som den verste seriemorder i nordisk kriminalhistorie. Med god hjelp av medhjelpere og assistenter. Disse finnes også i avisene, mener Guillou. Han beskylder en rekke ukritiske journalister for å berømme og oppmuntre kretsen rundt Quick. De eneste som har rast mot min fremstilling av saken er en del av Juristkontakt 7 2002 7
Unntaksforbrytelser den gang og nå Crimen exceptum var forbrytelser som ble oppfattet så grusomme at vanlige krav til bevis og etterforskning ikke gjaldt. I dag ser vi det samme i jakten på terrorister, mener Jan Guillou. Jakten på 1600-tallets hekser ble ansett som så viktig at normale prinsipper om rettssikkerhet måtte settes til side. Det var f.eks. vanlig å bruke tortur for å fremtvinge tilståelser og opplysninger. I dag opplever vi at det i USA i fullt alvor diskuteres om tortur er akseptabelt under jakt på terrorister, sier han. Målet helliger middelet Guillou sikter til debatten om bruk av tortur i terrorkrigen som foregikk i USA tidligere i år. Mange mente det måtte være i orden å bruke middelalderens avhørsteknikker med alle de tekniske og kjemiske hjelpemidlene som finnes i det 21. århundre. Militære eksperter har uttalt at slike metoder ikke bør utelukkes. Her i Norge er det debatten om den nye terrorlovgivningen som har rast. Kritikerne frykter for rettssikkerheten etter den panikken som oppstod i kjølvannet av 11.september. Dette er mye av den samme tankegangen som bredte seg under heksejaktene på 1600-tallet. Alle metoder ble akseptert i jakten, så som bruk av små barn som vitner og diverse torturmetoder, sier Guillou. Han mener ekspertisen fra den gang ville nikket gjenkjennende til en del av synspunktene i debatten. Den rettslærde Jean Bodin konstaterte på slutten av 1500-tallet at dersom vanlige spilleregler skulle følges, ville det knapt bli brent hekser. Han advarte mot dette og sa at den som gikk i mot unntaksregler, forsvarte hekseri og dermed var heks selv, sier Guillou. Også Martin Luther ville bruke hard lut mot heksene. Han syntes juristene maste for mye om krav til beviser og at heksenes gjerninger var bevis nok i seg selv, forteller Guillou. Thomas Quicks hoffpoeter, ironiserer Guillou. Vitne på 17 måneder Guillou beskriver også hvordan et av de yngste vitner i rettshistorien ble brukt i en svensk drapssak som utspant seg på 80-tallet. Det gjelder det såkalte parteringsdrapet, en sak der skyldspørsmålet fortsatt er svært omdiskutert. En lege og en obdusent stod tiltalt for å ha drept og partert en prostituert kvinne, men ble frikjent i retten. Uten å ta stilling til hva som virkelig skjedde, er det et faktum at et barn på 17 måneder var et sentralt vitne, sier Guillou. Barnet, som var datter av den tiltalte legen, ble trukket inn i saken av moren. Moren mente hun kunne tolke skjulte og fortrengte minner hos barnet. Fortrengningene skulle skrive seg fra grusomme ting barnet hadde sett faren utføre sammen med den medtiltalte. Historiene handlet om de klassiske rituelle handlingene vi hører om i disse sakene. Og barnepsykologer attesterte på at morens tolkninger av barnet var riktige, sier Guillou. Barnet ble blant annet tatt med til det som skulle være åstedet for forbrytelsen, men gjorde ingen tegn på å kjenne seg igjen. Det ble tatt som bevis på at hun faktisk hadde vært der. I følge ekspertene prøvde hun bare å fortrenge det ved å ikke kjenne seg igjen. I det tilfellet kan ikke psykologen ta feil uansett. Feil blir riktig og riktig blir feil helt etter som det passer, sier Guillou. Skeptisk jurist En av heltene i «Heksenes forsvarere» er den svenske juristen Anders Stiernhöök. Han var medlem av en kommisjon som på 1600-tallet skulle undersøke hva som egentlig foregikk midt under de verste hekseprosessene i Norden. Prosessene var på ingen måte blitt bedre etter reformasjonen. Martin Luther arvet heksetroen direkte fra katolikkene, påpeker Guillou. Anders Stiernhöök var en mann som med sin tvil og sunne fornuft reddet mange menneskeliv. Han mente at hekseri var et problem og at det måtte I Sverige var det på 90-tallet et førtitalls saker der psykologer sa de hadde klart å få frem ukjente minner det påståtte offeret hadde fortrengt. Den gangen var akkurat dette på moten blant psykologer her i Sverige. bekjempes, men nektet å godta historier som beviselig var usanne og helt urimelige, sier Guillou. I motsetning til en del andre forklaringsmodeller på hekseforfølgelser, mener ikke Guillou at hysteriet var noe som kom fra samfunnets elite for å spre seg nedover. Det forholdt seg helt motsatt. Det var faktisk mennesker med utdannelse som fikk slutt på galskapen den gang, mener han. Forfatteren synes for øvrig vi feiltolker de historiske hekseprosessene for å tilpasse dem til vår egen politiske dagsorden. Blant annet har den romerske inkvisisjonen fått en altfor negativ fremstilling, mener han. Guillou gir da også et positivt inntrykk av den spanske inkvisitoren Salazar. Han klarte nesten på egen hånd å snu heksehysteriet i Baskerland på begynnelsen 1600-tallet. Ved kritisk gjennomgang av vitnemål og andre inkvisitorers dommer snudde han opinionen. Historien viser at noen klarte å holde hodet kaldt. Dessuten at vi aldri må tro at disse fenomenene er døde og begravet, mener Jan Guillou. 8 Juristkontakt 7 2002
HEKSEPROSESSER I VÅR TID Gir rettens aktører mytologiske roller: Heksedoktorer og magikere lever videre Sakkyndige i rettssaker fungerer som moderne seere, sier antropolog og medisiner Ida Hydle. Hun stiller spørsmål om kunnskapsgrunnlaget til rettens aktører. Grensen mellom tro og viten er mindre enn vi vil ha det til, mener hun. Hydles antropologiske blikk på det som skjer i retten etterlater mange utfordrende spørsmål. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Tilfeldighetene ser ut til å være store i en straffesak. Uenigheten kan være stor mellom fagfolk som etterforskere, journalister, sakkyndige og ulike jurister, sier Ida Hydle. Tvil er viktig Hun mener de forskjellige retningene vekker uro og spør om det ikke er på tide med en grundigere gjennomgang av norsk konflikthåndtering. Jeg ønsker å så tvil, fordi all tvil er viktig. Det finnes flere grusomme eksempler på null tvil i vår nyere historie, som f.eks. Holocost og Hiroshima/Nagasaki, minner hun om. Hydle mener også at teknokratene overtar stadig flere arenaer i samfunnet og at de blir tillagt svært stor myndighet. Det skjer jo på alle felt og er viktig å huske i debatten om juryordningen i norsk rett. Vi ser at tilfeldighetene og spredningen i meninger er minst like stor blant de profesjonelle ekspertene, sier hun. Ser inn i hoder Ida Hydle har skrevet en antropologisk doktoravhandling basert på hendelsene i en straffesak. Her stiller hun spørsmål om tro, viten og rasjonalitet. Hun mener folks forestillinger om hekser og magi fremdeles lever videre. Vår tids «heksedoktorer» eller seere er de rettpsykiatrisk sakkyndige. De kan se det som ingen andre kan se. De kan for eksempel se hva som har foregått inne i hodet på en person i sekundene før vedkommende trykker på en avtrekker, sier Hydle. Vår tids «heksedoktorer» er de rettpsykiatrisk sakkyndige. De kan f.eks. se hva som har foregått inne i hodet på en person i sekundene før vedkommende trykker på en avtrekker, kommenterer sosialantropolog Ida Hydle. Arbeider for å kvalitetssikre Kunnskapsnivået endrer seg, men vi må forholde oss til de kunnskapene vi har der og da, sier An-Magritt Aanonsen, leder av Norsk Psykologforening. Psykologisk ekspertise står sentralt i mange straffesaker og er en viktig del av beslutningsprosessen i domstolene. Innad i fagmiljøet pågår en diskusjon om det skal innføres en sertifiseringsordning for rettspsykiatere og om miljøene bør samles i større grad. Vi jobber for å kvalitetssikre arbeidet vårt. Kunnskapene våre øker også på dette feltet. Det har nok skjedd at både retten og psykologer har hatt for store forventninger til kunnskapen og tatt ting for bokstavelig, sier Aanonsen. Bommet på diagnose Psykiatere og psykologer kommer under press både når de reagerer og når de unnlater å reagere. Etter at en 23 år gammel småbarnsmor nylig ble stemplet som psykisk utviklingshemmet og nå trues med å bli fratatt barna, har kritikken haglet. Det er nemlig ingen andre i kvinnens nærmiljø som har oppfattet henne som psykisk utviklingshemmet. Sentralt i saken står en IQ-test utført av en psykolog. En annen sak gjelder drapet på den 11 år gamle jenta i Steinkjer. Jentas stefar er siktet for drapet og har i følge politiet innrømmet at han drepte jenta ut fra et seksuelt motiv. Mannen er tidligere drapsdømt, men ble av rettspsykiaterne ansett å ikke være i faresonen for gjentakelse. Vi bommet stygt, sier psykiater Børre Husebø til Aftenposten.
Det forhandles om det som skjer der og da inne i rettssalen, selv om retorikken er rettet inn mot en rekonstruksjon, mener Ida Hydle. Hun fulgte en straffesak og utførte feltarbeid i et miljø der en mann ble skutt og drept. I forbindelse med rettssaken intervjuet hun også alle aktørene i saken. Hun mener både rettspsykiatere og journalister spiller viktige roller i strafferettsprosessen og i hvordan det skapes norsk selvforståelse. Strafferetten er interessant for de som ønsker å vite noe om hva det vil si å være menneske i Norge i dag, mener antropologen. Hun ønsker å løfte strafferetten inn i en sentral diskusjon om norsk kultur. Det er få som har studert hva som faktisk skjer, ikke bare hva folk mener har skjedd. Det er også viktig å forstå dem som befinner seg utenfor retten, men som likevel preger eller preges av det som skjer i retten, mener hun. Seere i Kamerun Hun setter norsk selvforståelse inn i et ytre perspektiv ved å sammenligne våre Vil finne ofre for justismord «seere» med seere i det afrikanske landet Kamerun. I Kamerun har seere en viktig rolle og spiller på noen måter samme rolle som våre rettspsykiatere. Landet var en gang fransk koloni og har fransk lovgivning. De har likevel inkorporert hekserimodellen i den moderne lovgivningen. På samme måte har vi føyd inn medisinen som fag i vår lov, sammenlikner Hydle. Hun mener seerne er gitt en viktig rolle både i Norge og Kamerun. De har en høy status og kan legge frem en vitneførsel ingen annen kan se og skjønne. Magikere overtar Ida Hydles doktoravhandling har navnet «Murder without motive an anthropological study of a criminal case». I saken hun studerte, var det nemlig vanskelig å finne et motiv for ugjerningen. Den drapstiltalte hadde skutt, men de ulike Det skal nå opprettes en uavhengig kommisjon som skal identifisere mulige justismord og avgjøre om saken skal gjenopptas. Fra 1.september neste år skal kommisjonen være på bena. Flere sedelighetsdømte, som hevder de er feilaktig dømt, venter på denne kommisjonen, skriver Aftenposten. Det kan sitte flere feilaktig dømte i norske fengsler, sier justisminister Odd Einar Dørum. aktørene i retten klarte ikke å bli enige om hvorfor. Det var minst fire forskjellige historier og versjoner som møttes i retten. Alle var helt forskjellige ut fra hvilke ståsteder de ble fortalt fra. Drapet ble tolket som både overlagt, forsettlig, selvforsvar og uaktsomt, sier hun. Det er altså ulike versjoner av virkeligheten som det forhandles om innen et rituale, strafferettsrituale, der fag/folk tvinges til å møtes og samhandle innen strenge rammer. Etter hvert ser man at konfliktens eiere spiller statistroller, men at seeren overtar for å gi en forklaring på hva som er skjedd. Da er det magikerne som overtar. Magi er ett sett av lover og regler som avgjør visse hendelser i verden og brukes for å forklare og gi ting mening. Alle mennesker har et behov for å forstå hvorfor noe rammer akkurat dem, mener Hydle. Leverer scriptet Ida Hydle er opptatt av hvem som eier konflikten og har regien av den. Det er interessant å se hvem som leverer scriptet til saken, de skriftlige dokumentene og de muntlige overleveringene. Politietterforskerne er viktige her. Scriptet er pakket inn i en profesjonell, først og fremst juridisk og politifaglig, retorikk et generelt, abstrakt språk. Her finnes få erfaringsnære ord som f.eks. smerte. Det er de profesjonelle som forteller historiene til de lidende, sier hun. Hydle mener de fleste har vanskelig for å forstå ritualene og språket i rettssalen. Hun er heller ikke sikker på om de profesjonelle aktørene er bevisst de rollene de spiller. Alle snakker og handler som om de ikke er bevisst på at det er snakk om å rekonstruere noe som har skjedd i fortid. Her finnes det et paradoks: Det forhandles om det som skjer der og da inne i rettssalen, selv om retorikken er rettet inn mot en rekonstruksjon. Hvis saken går videre til andre instans, blir det altså en rekonstruksjon av rekonstruksjonen, sier hun. Ida Hydle håper et antropologisk blikk på de offentlige aktørenes virksomhet og spillet i straffesaker kan bli et verktøy for å stille spørsmål. Jeg håper dette kan få etterforskere og andre jurister, journalister og sakkyndige til å se seg selv i et nytt perspektiv. Jus og medisin som kunnskapsfelt gir fagfolk liten kunnskap om seg selv, sier hun. 10 Juristkontakt 7 2002
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 KUNNGJØRING DOMMERNES UNDERSTØTTELSESFOND «Dommernes Understøttelsesfond» og «Legat til fordel for etterlatte etter offentlig ansatte jurister» er slått sammen til Dommernes Understøttelsesfond. Fondets formål er ved behov å yte økonomisk støtte til etterlatte etter jurister i offentlig tjeneste. Står flere søkere likt, har dommeres etterlatte fortrinnsrett. Det kan også ytes økonomisk støtte til utdannelse for barn av dommere. Vi oppfordrer mulige søkere til å melde seg og ber om assistanse til å finne mulige søkere. Begrunnet søknad om tildeling sendes nedenstående adresse innen 23. oktober 2002. Ligningsattest samt kopi av fødsels- eller dåpsattest må vedlegges. Den norske Dommerforening Norges Juristforbund Kristian Augustsg 9, 0164 Oslo Bedre og dyrere vann I 1995 kom det en drikkevannsforskrift fra Helsedepartementet. Syv år etter er bare ett av fem vannverk i Norge godkjent. Nå presser EU på for å få ryddet opp i forholdene, og staten skal ta over kontrollansvaret. Men det vil koste penger å utbedre de feil og mangler som myndighetene vil pålegge vannverkene å ordne opp i for å få godkjenning. Vannavgiftene vil gjøre et hopp enkelte steder, skriver boligsamvirket.no. Dessuten har det vært slik at mange kommuner betaler deler av innbyggernes vannforbruk over de kommunale budsjettene. Prinsippet om at forbrukeren skal betale for det tjenesten koster, vil skjerpes både fra staten og fra EU. EU har dessuten kommet med en ny forskrift der «miljøkostnader» skal inngå i vannavgiften. Boligselgere betaler rabatt Det er boligselgere som i stor grad finansierer markedsføringen av store eiendomsmeglerfirmaer, men uten å vite det selv. Boligselgere som inngår avtale med Postbanken Eiendomsmegling as og datterselskapet Aktiv Eiendomsmegling as får nemlig ingen opplysninger om at det foreligger avtale om en omfattende returprovisjon med Aftenposten. Provisjonen tar megleren ut i form av gratis profileringsannonser. Bare i fjor ble det gitt returprovisjoner med en anslagsvis verdi på mellom syv og ti millioner kroner. Kredittilsynet er kritisk, skriver Dagens Næringsliv ESA vil endre domstolenes frister EFTAs overvåkingsorgan ESA vil ha lik frist for innsending av prosesskriv til domstoler i Norge, enten de sendes fra Athen eller Gjøvik. Det kan bety tøffere frister her hjemme, skriver Nationen. Saken har kommet opp etter at firmaet Igland Eiendom AS i Grimstad klaget til ESA. Firmaet ville anke en avgjørelse om at de måtte betale saksomkostninger i en sak, og daglig leder valgte å postlegge et kjæremålsskriv på Tenerife, Kanariøyene. Det viste seg å ta så lang tid å få fram brevet at Høyesterett avviste saken fordi fristen var utløpt. Men brevet var rekommandert og sendt dagen før fristen. ESA mener derfor det kan dreie seg om diskriminering av EØS-borgere. Lovrådgiver Eivin Sivertsen i Justisdepartementet ser to alternative utganger hvis man kommer til at ESA har rett. En mulighet er å godta at skriv blir postlagt i en hvilken som helst EØS-stat innen fristen. Den andre muligheten er at fristen blir gjort om til å gjelde når skrivet er kommet inn til domstolen, sier Sivertsen til avisen. Færre får gullklokke En undersøkelse som Opinion nylig har utført for Manpower, viser at mer enn hver fjerde arbeidstaker har planer om å skifte jobb de neste to årene, og 44 prosent av alle yrkesaktive har byttet arbeidsgiver de siste fire årene. 200.000 personer arbeider i dag i en tidsbegrenset jobb. Tallet på midlertidige ansatte har økt med 20.000 siden i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Flest arbeidstakere med kortvarig ansettelse er det innen undervisning, hotell- og restaurantvirksomhet og helse- og sosialtjenester, skriver Dagbladet. Samtidig har norske bedrifter de siste ti årene femdoblet antall timer med innleid hjelp. I fjor ble det leid inn midlertidig ansatte til 125.000 oppdrag. Juristkontakt 7 2002 11
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Nordmenn vil overvåkes Frykten for terror har fått fotfeste i befolkningen. Over 60 prosent av den norske befolkningen er positive til mer overvåking av Internett. Det viser en undersøkelse på oppdrag for Direktoratet for sivilt beredskap. I følge undersøkelsen er også 83 prosent svært eller ganske positive til strengere grensekontroll. Sju av ti ønsker mer overvåking på offentlige steder. Skyter sjelden Det norske politiets beredskapstropp er den delen av politiet som har flest bevæpnede oppdrag. Likevel avfyrer nesten ikke mannskapet skudd. I følge bladet Politipost ble det fra 1997 til 2001 avfyrt bare ett skudd, og det var mot et bildekk. Det ble heller ikke løsnet skudd mot troppens tjenestemenn, som utførte totalt 1500 oppdrag i denne perioden. Politifolkene i beredskapstroppen utfører samtidig vanlig patruljearbeid i Oslos gater, noe troppens leder Johan Fredriksen mener er positivt. Spesialtrening kombinert med vanlig tjeneste gir dem en balansert holdning til bruk av maktmidler, sier han til Politipost. DNA-testing utvides I løpet av høsten vil Utlendingsdirektoratet DNA-teste afghanere og irakere som søker familiegjenforening. Testingen skal foregå ved de norske ambassadene i Syria og Pakistan. Dette gjøres for å dokumentere slektskapsforhold. Fra før testes personer fra Somalia. Det arbeides også med å få i stand testing av søkere fra Etiopia, Sierra Leone, Liberia, Nigeria, Ghana, Gambia og Kamerun. Beskyldte kolleger for sex-kjøp En halliktiltalt lensmannsbetjent i Rogaland hevdet at flere lensmannskolleger var kunder ved bordellet han leide ut lokaler til. Kvinnen som leide stedet, sa at hun kjente igjen en av kundene fra et bilde i avisen. Også andre kunder var fra politiet. Men så lå jo bordellet nokså nær kammeret, sa tiltalte i Stavanger byrett i følge Rogalands avis. Mannen stod tiltalt for å ha bedrevet hallikvirksomhet fordi han som huseier burde ha kjent til at det ble drevet bordellvirksomhet i huset han leide ut. Selv benektet han at han kjente til virksomheten. Muslim vil ha verv i KrF Advokat Abid Q. Raja vil ha tillitsverv i Kristelig Folkeparti, men får ikke lov. Raja var lenge talsmann for en av Oslos største muslimske trossamfunn. Nå vil han inn i politikken og kan tenke seg et verv i KrF. Men det er uaktuelt fordi man må være kristen for å få tillitsverv i partiet. Når KrF ekskluderer alle andre enn kristne fra å ta verv i partiet, er det en rasistisk politikk, sier Raja til Vårt Land. Han viser til at rasismebegrepet i norsk lov inkluderer diskriminering på bakgrunn av tro. Det som først og fremst trekker meg til KrF, er at de legger vekt på menneskeverd og menneskerettigheter. Moralen til partiet samsvarer med de normene jeg har, sier Raja. KrFs nestleder Einar Steensnæs benekter at partiets vedtekter er rasisitiske. Vi har organisasjonsfrihet og politisk frihet i Norge. Hvert parti avgjør selv kriteriene for å få tillitsverv, sier han. Synske medarbeidere hos Blair En av BBCs ledende journalister hevder at Storbritannias statsminster Tony Blair kan ha spionert på kanalens nyhetsjournalister. I en ny bok skrevet av den kjente journalisten John Simpson, referert i The Sunday Telegraph, hevdes det at BBC-journalister opplevde at ansatte på statsministerens kontor ringte dem opp med kritikk mot innslag som ennå ikke var sendt, ifølge NTB/Reuters. Journalistene fikk en tydelig følelse av at statsminsterens medarbeidere allerede visste hva som ville bli sagt i innslagene, men mistankene ble aldri bekreftet. TORGET Bytte Kanariøyene/Onsøy? Vi leier gjerne din leilighet (min. 2 sov.) el l på Grand Kanaria for kortere eller lenger tid i vinter. Kan også være aktuelt å byttelåne med vår sommerhytte i Onsøy. Kontakt: k-h-f@frisurf.no eller tlf 69 39 03 23. Norsk Lovtidende Jeg har Norsk Lovtidende fra 1947 1951 som jeg ønsker å kvitte meg med. Er det noen som kan ha interesse av dette mot kun å betale porto? Kontakt: Eilert Eilertsen, Bydalsv 8, 1604 Fredrikstad. 12 Juristkontakt 7 2002
SIDEN SIST Sjefer leser e-post I en undersøkelse gjort av Ledernes Hovedorganisasjon i Danmark, svarer 24 prosent av lederne at de følger med i e-posten til sine ansatte. Klaus Jørgensen, en representant for organisasjonen, sier til Jyllandsposten at mange av sjefene ikke visste at det var ulovlig å lese den private e-posten. 54 prosent av lederne svarte at de betraktet all e-post sendt til bedriften som bedriftens eiendom. Jørgensen håper at undersøkelsen får flere til å sette seg inn i regelverket. Og dette er ikke bare et dansk fenomen, skriver Dagsavisen. Sjefer leser ansattes e-post her i Norge også. Det foregår uten at folk vet om det og fordi teknologien gjør det mulig, sier rådgiver Olav Weyergang-Nielsen i HRNorge, en bransjeorganisasjon for dem som arbeider innen området personal, organisasjon og ledelse. NHO, LO og Datatilsynet har tidligere bedt norske bedrifter lage klare, interne e-post regler, slik at både sjef og ansatt vet hva slags instrukser de skal forholde seg til. Vakthold på overtid Riksrevisjonen har i følge Dagsavisen påpekt at politiets overtidsbruk koster like mye som 300 nye stillinger. I juni i år fikk Oslo-politiet vite at de vil få 20 nye stillinger. Politimester Anstein Gjengedal ba om 321. Overbelastningen på Operasjonssentralen, i arbeidet med utlendingsforvaltningen og i livvakttjenesten er stor. I tillegg kom politimønstringen under Verdensbankens møte i Oslo i juni og det vedvarende vaktholdet ved ambassadene. Justisdepartementet overfører ekstra midler, men det er ikke snakk om flere stillinger. Det er foreløpig ingen endring i trusselvurderingen mot USAs og Israels ambassader. Det er klart det sliter på vårt mannskap, men det er en jobb vi må gjøre. I prinsippet skal det ikke gå ut over våre øvrige oppgaver, men for å klare og fylle listene har det hendt at det har gjort nettopp det, sier stasjonssjef ved Majorstuen politistasjon, Øystein Berger til Dagsavisen. Chorus Mixtus jubilerer Chorus Mixtus, blandakoret ved Det juridiske fakultet i Oslo, fyller 20 år og holder jubileumskonsert i universitetets aula fredag 18. oktober kl 19.30. Koret inviterer tidligere medlemmer til konserten og jubileumsmiddagen dagen etter. Henvendelse Lotte Neumayer på tlf 986 06 339. Enda færre kvinnelige statsadvokater I forrige utgave av Juristkontakt pekte Statsadvokatenes Forening på at det er få kvinnelige statsadvokater her i landet. Vi har et likestillingsproblem, uttalte foreningens leder, statsadvokat Erik Førde. Det viser seg da også at det står enda dårligere til enn Juristkontakt skrev. Det er ikke så mange som 20 kvinnelige statsadvokater, slik vi oppga. Det riktige antallet er 12 kvinner av totalt 60 statsadvokater. I likhet med andre arbeidsplasser blir også denne fattigere uten kvinnene, sier Erik Førde. Lønnsom juridisk hjelp Med juridisk hjelp i ryggen fikk Suldal kommune kraftutbyggere til å grave dypere i pengesekken. Opprinnelig hadde Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) foreslått at Suldal kommune skulle tildeles åtte millioner kroner i næringsfond dersom Tengesdal-, Lingvong- og Slettedalselva ble regulert. Kommunen så imidlertid at de satt på indrefileten i utbyggingsplanene og innledet forhandlinger med utbyggerne, godt hjulpet av advokater. Resultatet er en avtale med Elkem og Sunnhordland kraftlag som har en ramme på totalt 30 millioner. Kommunen er sikret 13,5 millioner kroner og ytterligere millioner dersom strømprisen øker, skriver Haugesunds Avis. Kommunen fikk en advokatregning på 17.360 kroner. Juristkontakt 7 2002 13
Siden sist Flere svarte fanger enn studenter Antall svarte menn i amerikanske fengsler har økt fem ganger i løpet av de siste 20 årene. I dag er det flere svarte menn i fengsel enn svarte menn som studerer ved høyskoler og universiteter. Økningen faller sammen med den store byggeboomen i fengselsanstalter som begynte i 1980. Den gang var det tre ganger flere svarte menn ved høyere læresteder enn i fengsel. Det viser i følge Aftenposten en undersøkelse omtalt i The New York Times. Todd Clear, professor i strafferett ved John Jay College på Manhattan, mener at undersøkelsen er svært viktig fordi den «forteller oss at det har vært ført en politikk som i altfor stor grad har investert i strafferett i stedet for utdannelse for denne del av befolkningen». Undersøkelsen viser at i dag er sjansene for at en svart mann havner i fengsel, mye større enn at han havner på universitetet, og at det ikke alltid har vært slik, sier professor Clear. Grunnlovsstridig traktat Roma-vedtektene strider mot den norske grunnloven, og ratifikasjonen er således grunnlovsstridig, hevder professor Eivind Smith ved Universitet i Oslo. Han mener ratifiseringen av den internasjonale straffedomstolen pålegger Norge å endre vesentlige punkter i grunnloven, vedrørende straffeforfølgelse av myndighetspersoner, som i grunnloven er gitt hel eller en viss grad av immunitet. Tradisjonell rettslære tilsier at det ikke kan inngås traktater som går ut på at det skal begås grunnlovsstridige handlinger, sier Smith til Klassekampen. I artikkel 27 i Roma-vedtektene heter det at disse skal gjelde likt for alle personer, og immunitet knyttet til en persons offisielle stilling ikke skal hindre domstolen å utøve sin jurisdiksjon. Det er Stortingets ansvar å endre Grunnloven, dersom dette er nødvendig. Nå opplever vi isteden at jurister og saksbehandlere i Justisdepartementet og Utenriksdepartementet tolker Grunnloven «i moderne lys», dithen at endringer ikke er nødvendige, sier Smith. Mest korrupt i Norden Norge har aldri vært mer korrupt enn nå, sammenlignet med andre vestlige land. Det er Transparency International (TI), verdens ledende uavhengige anti-korrupsjonsorganisasjon, som stempler Norge som korrupsjonsversting i nordisk målestokk. Finland anses å være det land i verden som har minst korrupsjon blant offentlige tjenestefolk, tett fulgt av Danmark, New Zealand, Island og Singapore. Norge er helt nede på 12. plass. Generalsekretær Jan Borgen i TI Norge sier til Aftenposten at han tror det er store mørketall og etterlyser en kartlegging av det reelle korrupsjonsnivå i Norge. Virksomheten i Nordsjøen nevnes som hovedårsak til at korrupsjonen antas å være større i Norge enn i andre skandinaviske land. ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG KONTORFELLESSKAP Advokat på ecstasy Advokat Helle Kristin Gulseth hadde vært på Hedmarken for å forberede en straffesak. På vei tilbake til Oslo ble hun dårlig. Politiet mener klienten hennes hadde dopet henne med ecstasy som han hadde puttet i Gulseths tekopp. Det er det mest spesielle jeg har vært med på som advokat, sier Helle Kristin Gulseth til Hamar Arbeiderblad. Hun var mannens offentlig oppnevnte forsvarer og har også hatt befatning med ham i forbindelse med varetektsfengsling tidligere. Grunnet utvidelse har vi fra 1.01.03 ledig plass for 1 advokat/advokatfullmektig med egen portefølje i vårt kontorfellesskap. Vi holder til i Nedre Slottsgate 7 i Oslo. Fellestjenester etter nærmere avtale. Pene og meget sentralt beliggende lokaler. Rimelige felleskostnader. Henvendelse advokat Knut Lyngtveit tlf. 22 42 45 10. ADVOKATENE BRUUSGAARD, RYNNING & LYNGTVEIT I KONTORFELLESSKAP MNA 14 Juristkontakt 7 2002
SIDEN SIST Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Tror terror finansieres fra Norge Overvåkningssjef Per Sefland mener det er «et betenkelig stort antall» asylsøkere og flyktninger som det ikke er mulig å fastslå identiteten til. Sikkerhetspolitiet er derfor bekymret for at personer med utenlandsk opprinnelse bruker Norge som base i støttearbeidet for terroraksjoner internasjonalt, skriver Adresseavisen. Selv om sjefen for Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sier at lite tyder på at Norge er et sannsynlig terrormål, antar overvåkningen at det er folk her i landet som bidrar med støtte til terrorgrupper. Det er sannsynlig at det blir overført penger fra Norge til terrorgrupper etter innsamling fra næringsvirksomhet og kriminelle miljøer, sier han. Ber mediene om hjelp Over 400 journalister dekket drapet på de to småjentene fra Soham. Nå ber britisk politi om at mediene frivillig utleverer all informasjon som kan være til hjelp i etterforskningen av saken i følge MediaGuardian. Det melder fagbladet Journalisten. Politiet, som gjør klart at de vil gå rettens vei om nødvendig, vil også gjerne vite om aviser har gjort avtaler om framtidige intervjuer med venner eller slektninger i tilknytning til saken. Før Ian Huntley ble arrestert, var han i nærkontakt med journalister som fulgte politiets etterforskning. I forrige måned ba politiet om at kringkastingsmedier utleverte opptak som kunne være bevis i saken. Både SKY, ITN og BBC etterkom ønsket. BBC utleverte også upublisert materiale. Sjakk-forbrytere frikjent Myndighetene i Hellas vedtok nylig en lov som forbyr alle former for elektroniske spill i landet. Målet var å få bukt med illegal gambling, men siden det ville være for vanskelig å skille mellom det lovlige og det ulovlige, ble alt forbudt. Nå er den første rettssaken mot spillforbrytere over, og det endte med frifinnelse. Tre menn sto tiltalt for å ha spilt sjakk over Internett, samt spill av et populært voldsspill. Domstolen i Thessaloniki mente at de tre ikke kunne straffes og gikk til angrep på regjeringen. Ifølge Nettavisen mente domstolen at loven strider mot grunnloven i Hellas og at offensiven mot e-spill derfor er ulovlig. Kriminalomsorg i krise Siden august i fjor har soningskøen i Norge økt med over 1000 personer. 2681 personer ventet i juni på å få unnagjort soningen. I dag venter enda flere. Ved enkelte fengsler har man også operert med en andel ufaglærte fengselsbetjenter på opptil 50 prosent. Jeg vil tro det er en sammenheng mellom soningssituasjonen og den stadige økningen i antall utskrevne bøter, sier politimester Truls Fyhn til Nordlys. Han mener soningssituasjonen er bekymringsfull siden man vet at det er 20 prosent av de kriminelle som står for 80 prosent av lovbruddene som begås i Norge. Når gjengangerne er inne til soning, registrerer vi en merkbar nedgang i kriminaliteten i Tromsø, sier Fyhn. Ansatte rømmer møtene En travlere jobbhverdag har ført til at mange arbeidstakere har begynt å sky jobbmøter som pesten. Folk vet at hvis de går på et møte, må de ta igjen den tiden møtet tar ved å jobbe ekstra senere, sier forsker Bjørg Åse Sørensen ved Arbeidsforskningsinstituttet til Dagsavisen. På en del arbeidsplasser har de ansatte blitt så opptatte av å gjøre jobben sin at ledelsen rett og slett må beordre dem til møtene for at noen i det hele tatt skal komme, tilføyer hun. Forhåndsdømming forbudt Britiske myndigheter leter etter forhåndsdømmende medieoppslag om drapene på de to små jentene Holly Wells og Jessica Chapman i Soham. Samtidig forberedes et lovforslag som skal hindre at mediene kan kjøpe informasjon fra vitner. Myndighetene er engstelige for at vitner også kan strekke sine uttalelser lengre enn det er dekning for i håp om å få bedre betalt. Det er kjent at i Soham-saken tilbød The Express en million pund og The Sun lokket med 150.000 pund for informasjon som kunne føre til en arrestasjon av de skyldige. Fra 1981 har Storbritannia hatt en lov som forbyr mediene å rapportere noe som kan være forhåndsdømming av tiltalte. Nå mener myndighetene at mange av pressens kilder var dårlig informert og at deres uttalelser skadet etterforskningen i Sohamsaken, skriver The Guardian. Cybersøppel Uønsket reklame inn på din e-postkasse, på engelsk kalt «spam» eller «junk mail», er blitt et kostbart og frustrerende problem. Dersom du er aktiv på nettet, er det ikke uvanlig at halvparten av all e-posten du mottar, er av den uønskede sorten. Innen utgangen av året kan mer enn halvparten av all posten som distribueres på nettet være søppel, melder ZDNet News i følge Stavanger Aftenblad. Mange etterlyser regulering og lovgivning for å bekjempe problemet, og enkelte bedrifter har installert filter som tar knekken på en del av meldingene. Men de fleste må selv håndtere flommen av uønsket reklame. Juristkontakt 7 2002 15
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Post i butikk skaper juskluss Post i butikk skaper et nytt juridisk problem ved at brev ikke blir stemplet når de leveres i butikken, men først når brevene kommer til postterminalen. Da kan det være for sent, melder NTB i følge Aftenposten. Dette kommer fram i et brev Alta forliksråd har skrevet til Justisdepartementet. Utgangspunktet er tvistesaker der en av partene har fått uteblivelsesdom fordi tilsvar på forliksklager ikke er poststemplet innen fristen. Forliksrådet spør departementet om løsninger på problemet. Nekter EU-studenter tograbatt NSB gir ikke studentrabatt til studenter fra EU-land. Likevel får norske studenter tograbatt i de fleste EU-landene, melder Universitas. En statlig tjenesteyter kan ikke diskriminere statsborgere fra andre EØS-land. Jeg tviler på at dette ville holde i EFTA-domstolen, sier Henrik Bull, leder av senter for Europarett ved Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo. Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Big Brother på cellen Alle celler i landets sentralarrester og andre større arrester skal kamera- og lydovervåkes innen utgangen av neste år. Hensikten er å beskytte arrestantene etter at det har vært flere dødsfall i norske celler, skriver Aftenposten. Datatilsynet er skeptisk og mener ordningen bør særreguleres i en egen lov. De siste ti årene er det rapportert 38 dødsfall i arrester. 66 prosent av dødsfallene skyldtes rusmisbruk, og 25 prosent døde i løpet av den første timen. Kameraene skal ikke gjøre opptak, og området ved toalettet skal ikke filmes. Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Nytt arbeidssted: Ny tittel: Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt: Ja Nei For offentlig ansatte: Trekk i lønn? Ja Nei Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Faks 22 11 51 18 E-post: medlemsarkiv@jus.no Krever politiattest av intervjuere Statistisk sentralbyrå (SSB) vil kreve poltiattest ved ansettelse av intervjuere. Byrået frykter at folk med uærlige hensikter skal søke seg jobb som intervjuere i SSB og at personopplysninger skal komme uvedkommende i hende, melder Dagens Næringsliv. 136 personer er ansatt i byråets intervjukorps. Disse samler opplysninger per telefon eller ved hjemmebesøk og har taushetsplikt. Administrerende direktør Svein Longva i SSB mener tilliten til byrået må være høy for å få god svarprosent. Dersom folk blir mer tilbakeholdne med å svare på spørsmålene, blir statistikken dårligere, sier han til DN. 16 Juristkontakt 7 2002
ADVOKATER OG UAVHENGIGHET Advokat Sigurd Knudtzon: Krever politisk søkelys på advokatrollen Av Ole-Martin Gangnes Prinsipielle sider ved advokaters rolle har for liten samfunnsmessig oppmerksomhet. Tiden er overmoden for et fokus på hvordan advokatvirksomhet bør utøves, sier advokat Sigurd Knudtzon. Han stiller et stort spørsmålstegn ved advokatenes uavhengighet. Det er feil å tro at alle advokater er uavhengige. Det snakkes mye om uavhengighet, og den er heist som en fanesak av mange, men det viser seg ofte at næringsinteressene likevel kommer foran. Det er mulig at dette er greit, men da må vi også omdefinere en del av prinsippene våre, tordner forretningsadvokat Sigurd Knudtzon. Styreformann og advokat Som forretningsadvokat og partner i advokatfirmaet Pricewaterhouse- Coopers er han spesielt oppmerksom på risikoen ved å ha flere roller. Ikke minst etter de mange økonomiske skandalene i USA. Enron-skandalen og lignende hendelser bidrar til å sette fokus på den rollen såkalte uavhengige rådgivere har i det økonomiske liv. Dette gjelder også oss advokater. Når samarbeidet mellom rådgiver og klient blir tett og med sterke økonomiske bindinger, svekkes integriteten, sier han. Knudtzon er også kritisk til det han oppfatter som mange advokaters dobbeltrolle. Jeg lurer på om en del klarer å huske om de opptrer som selskapets styreformann eller advokat, sier han. Savner egen advokatlov I en kronikk i Juristkontakt påpeker han at advokatvirksomhet, i motsetning til leger, revisorer og andre profesjoner, ikke er regulert i en egen lov. Nå ønsker han at lovgiverne skal engasjere seg. Advokaters virksomhet er i dag kun regulert i et kapittel i domstolsloven. Myndighetene har så langt bare «flikket» på denne, senest for over ti år siden. Mye har skjedd siden. Vi bør nå fokusere på hvordan juridiske tjenester generelt skal tilbys i samfunnet, og i denne sammenheng definere advokatenes rolle, oppfordrer advokaten. Han ønsker en bred debatt om juridisk tjenesteyting. Ikke minst når det gjelder advokaters uavhengighet. Sigurd Knudtzon, forretningsadvokat og partner i advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers, mener tiden er overmoden for å sette fokus på advokaters virksomhet og spørsmålstegn ved deres uavhengighet (Foto: Ole-Martin Gangnes). En del advokater sitter med for mange hatter. Da spør jeg meg om hvem de er uavhengige i forhold til? I de tilfellene der juristen opptrer både som styreformann og advokat, er det vanskelig å ikke bli identifisert med klienten. Dette kan ikke løses ved bare å fordele arbeidsoppgavene internt til andre på advokatkontoret. Det er nemlig ikke Juristkontakt 7 2002 17
ADVOKATER OG UAVHENGIGHET En gjennomgang av advokaters dobbeltroller i store nasjonale og internasjonale selskaper er aktualisert etter flere finansskandaler i USA. tykke murer og skott innad i et firma. Derfor blir dette en meget uryddig praksis, mener Knudtzon. I jobben er han stadig i kontakt med europeiske advokater som overraskes av norsk praksis. Svensker og briter rister på hodet av dette, hevder han. Knudtzon ser at han, med nær tilknytning til et revisjonsfirma, selv kan oppfattes å sitte i glasshus når det snakkes om uavhengighet. Vi spør oss selvfølgelig hvor uavhengig vi fremstår for omverdenen, spesielt i forhold til de klientene som også er revisjonsklienter av PWC, sier han. Privatmarkedet taper Sigurd Knudtzon mener det nå må tenkes nytt. Og da må nettopp balansegangen mellom inntjening og etikk være i fokus. Vi er i en stadig vanskeligere rolle. Vi møter daglig spenningsforholdet mellom profesjonsrollen og næringsfunksjonen. Dagens lov tar ikke et helhetlig hensyn til denne kompliserte balansen, mener han. Advokaten er ikke i tvil om hvem som taper i kampen om de beste juridiske tjenestene. Privatmarkedet er taperne. Se bare på barnesaker. Disse har lav status, og mange tar dem bare for å få prosedyrepraksis. Dette til tross for at sakene krever modenhet og menneskelig erfaring. Barna hadde fortjent at deres foreldre fikk de beste advokatene, sier han. Knudtzon mener rettshjelpsrollen må debatteres av andre enn kun advokater selv. Dette er et altfor viktig samfunnsanliggende til å være forbeholdt advokatenes fora. Vi advokater tar jo ofte utgangspunkt i oss selv og ser tingene fra et advokatståsted. Også andre må inn i denne debatten. I dag er ikke disse spørsmålene på den politiske dagsorden. Unntaket er de gangene det dukker opp noen skandalesaker, nå sist dette med asyladvokater, sier han. Advokater uten klienter Knudtzon mener det også er på tide å vurdere rettsrådsmonopolets berettigelse. Det er ikke noen vits i å beholde et system som ikke fungerer. Begrepet «juridisk tjenesteyting» er ganske uklart i dag. Både revisorer og informasjonsrådgivere får stadig spørsmål og oppgaver som er rent juridiske, hevder han. Men han skulle ønske det var juristene som var det naturlige valget. Vi må opptre og organisere oss slik at det lønner seg å bruke oss. Da må også advokatrollen heves noen hakk, mener han. Knudtzon er kritisk til regelverket som gjelder for å få bevilling som advokat. Å være advokat er et kompetanseyrke. I tillegg til juridiske kunnskaper kreves det ferdigheter i yrkesutøvelsen. Særlig i de utfordringer som ligger i balansegangen mellom profesjonsutøvelsen og næringsutøvelsen, sier han. Knudtzon kan derfor ikke skjønne at annen erfaring enn advokatfullmektigpraksis kan oppfylle praksiskravet for å bli advokat. I samme slengen peker han på den pussighet at det er greit for en universitetslærer å få advokatbevilling, men ikke en person i lovavdelingen i Justisdepartementet. Hvorfor skal dommere, politijurister og universitetslærere få bevilling enklere enn jurister som har en mer relevant erfaring? spør han. Nye trender krever nye regler Knudtzon mener dagens regler bærer preg av at det er tradisjonshensyn som er lagt til grunn for hvordan advokatvirksomhet skal utøves. Han mener at advokatvirksomhet i fremtiden må baseres på regler som er tilpasset de samfunnskrav som stilles til advokater. Utviklingen har tatt igjen regelverket. Derfor er det nå viktig å få en full- 18 Juristkontakt 7 2002
stendig vurdering av lovgivningen på dette området. Da må det også tas hensyn til de trendene vi ser i bransjen og som ser ut til å forsterke seg i fremtiden, sier han. Knudtzon peker på fire hovedtrender som vil få betydning. Det gjelder utvikling innen teknologi, globalisering, individualisering og menneskelig kompetanse. Dette får betydning for både advokatene, selve advokatfirmaet og klientene. Globalisering og ny teknologi medfører endringer i hvem som er klienter og hva slags tjenester som etterspørres. Advokater arbeider for klientene, og vi må selvsagt tilpasse oss klientens behov for våre tjenester, presiserer han. Integritet og uavhengighet Når Knudtzon trekker frem individualisering og kompetanse, tenker han på advokatenes situasjon. Han tror juristene vil bli mer bevisst på sin egen arbeidssituasjon og hvilke muligheter de får til å realisere seg i et bredere perspektiv. Dessuten tror han kvinnenes plass i advokatfirmaene vil bli et mer aktuelt spørsmål. Andelen kvinnelige advokater øker ikke på langt nær så mye som andelen kvinner som utdanner seg til jurister. Dette er en utfordring for bransjen fordi vi trenger de mest kvalifiserte. Det må gjøres noe for at flere kvinner skal satse på advokatyrket. De firmaene som har en aktiv personalpolitikk og et utviklingsprogram for sine medarbeidere får et konkurransefortrinn, påpeker han. Det er i det hele tatt en mengde utfordringer både i måten vi advokater selv driver vår virksomhet på og hvordan lovgiver bør regulere virksomheten. Derfor må debatten komme i gang nå, sier Knudtzon. Han peker på at klienter ønsker å kjøpe tjenester fra advokatfirmaer som fremtrer med generell tillitt. Og da er nettopp diskusjonen om uavhengighet viktig. I en tid med sterk konkurranse og store interessemotsetninger må vi bli mer bevisst på den rollen advokatene spiller. Integritet og uavhengighet må være grunnleggende verdier. Ikke bare i festtaler, men også i praksis, sier han. Stortingsrepresentant Knut Storberget (Ap) mener advokatselskapene må rydde opp i rekkene for å forhindre interne habilitetsproblemer. Medlem av justiskomiteen: På høy tid med debatt Stortingsrepresentant Knut Storberget (Ap) mener advokatene selv må ta en gjenomgang av regelverket i tilknytning til store selskaper og revisjonsfirmaer. Advokatselskapene må rydde opp i rekkene for å forhindre interne habilitetsproblemer, sier han. Storberget hilser en debatt om advokatrollen velkommen. Det er på høy tid, ikke minst for å bringe frem klarhet i hva dette egentlig er for slags virksomhet. Jeg tror advokater vil få en viktigere og viktigere rolle å spille fremover. Deres uavhengighet og integritet er ualminnelig viktig i det «svart-hvitt» samfunnet vi lever i dag, sier han. Gjennomgang av reglene Knut Storberget ser et stort behov for et uavhengig korps advokater. Med det «presset» som nå råder både i sivil- og strafferettslige saker trengs uavhengige aktører. Jeg tror en gjennomgang av de reglene som omgir advokater kan være en anledning for dette, uten at det er snakk om akutte endringer. Unntaket er asyladvokatene. Der bør noe skje, sier han. Storberget oppfordrer til et bredt fokus på integritet. Advokatene selv må ta en grundig gjennomgang av advokatreglene i tilknytning til store selskaper, revisjonsfirmaer og lignende. Generelt må advokatselskapene rydde opp i rekkene for å forhindre interne habilitetsproblemer. Eksempelvis bør bistandsadvokat og forsvarer slett ikke komme fra samme selskap, mener han. Vil ha bedre rettshjelp I debatten om advokatrollen er juridisk hjelp til økonomisk svake grupper sentral. Storberget peker på at dette griper direkte inn i spørsmålet om hva samfunnet vil med juridisk tjenesteyting. Rettshjelpsordningen bør gjøres bedre. Vi har fjernet egenandelene, og inntektsgrensene økes. Det må være et mål at de med dårligst økonomi skal få den beste rettshjelpen. Her er rettshjelpsordningen og forsikringsordningene sentrale, sier Storberget. Angriper «advokatfabrikkene» Knut Storberget er ikke enig i at barnesaker har lav status. Han synes ikke det gjør noe at det han kaller «advokatfabrikker» ikke rører sakene. Jeg er ikke bekymret for at de store advokatselskapene ikke bryr seg katta om disse sakene. Mange av disse advokatene kan jo knapt prosedere en fengslingssak i forhørsretten, og jeg ville nødig brukt dem i forliksrådet, sier advokat og stortingsrepresentant Knut Storberget. Han mener det er misforståelse å tro at de som er gode i prosedyre, ikke tar disse sakene. Jeg har opplevd at sakene har god status og har inntrykk av at det er svært gode advokater som håndtererer barnesaker godt, hevder han.
ADVOKATER OG UAVHENGIGHET Etikk og moral etter Enron: I Norge er vi svært pragmatiske ut fra næringsinteresser Det er absolutt ingen grunn til å tro at manipulasjon, lignende den vi så i Enron, ikke vil kunne oppstå i Norge, mener børsdirektør Sven Arild Andersen. Forretningsadvokat Sigurd Knutdzon ønsker fokus på advokatenes rolle i næringslivet. Det foretas disposisjoner i norske selskaper som kun de med spesiell innsikt, forstår rekkevidden av. Dette kan representere en forfordeling blant aksjonærene, hvor småaksjonærene taper. I dette spillet deltar det også advokater, sier advokat Sigurd Knutdzon. Aksjer som salær I likhet med børsdirektør Sven Arild Andersen håper Knudtzon at 2003 blir et år da etikk og moral igjen får den plass det fortjener. De utrolige økonomiske skandalene som har sprukket i amerikansk næringsliv, har også sendt rystelser inn i Norge. Forretningsadvokaten, som selv arbeider i advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers, mener mange i advokatstanden er ganske pragmatisk i forhold til næringsinteresser. Da den såkalte dot.com-bølgen feide inn over landet for et par år siden, fikk vi en debatt internt blant advokater som viser akkurat det. Da kom det opp spørsmål om advokater kunne motta aksjer som salær. Advokatforeningen uttalte riktignok den gang at det måtte utvises forsiktighet, men hvor uavhengig er de rådene du gir som advokat, når du selv eier aksjer i selskapet nettopp som følge av de rådene du gir? spør forretningsjuristen. Kan en advokat fungere som uavhengig juridisk rådgiver for et selskap som vedkommende sitter i styret for? Tømmer selskaper Han mener dette viser at mange advokater er villige til å gå langt for å beholde et altfor nært forhold til klienter. Og han stiller spørsmål ved etikken til advokater som bidrar med ekspertise for å hjelpe klienter som foretar ulike krumspring med selskaper, som egentlig ivaretar enkeltaksjonærers interesser. Aksjeloven har en rekke regler som skal beskytte minoritetsaksjonærer. Det som imidlertid er en utfordring, er at aksjonærer med avgjørende innflytelse treffer beslutninger som berører andre selskaper. I disse selskapene har de samme personene eierinteresser, og Advokater er med på disposisjoner i norske selskaper som innebærer en forfordeling av store aksjonærer, hevder advokat Sigurd Knutdzon (Foto: Ole-Martin Gangnes). det foretas derfor disposisjoner som svekker ett selskap og styrker et annet. Dette skjer nok i Norge også, sier han. Knutdtzon peker på at det er minoritetsaksjonærene som sitter igjen med Svarteper. Det er bare de med spesiell innsikt som ser konsekvensene. Derfor blir det i realiteten en forfordeling blant aksjonærene. Advokater bidrar til at dette kan skje, sier han. Fokus på integritet Børsdirektør Sven Arild Andersen peker i en kronikk i Dagens Næringsliv på at alle aktørene i norsk næringsliv har en Kjøpte toalettmappe for 120 000 De mest utrolige historier om griskhet og pengebruk kommer på bordet i kjølvannet av Enron-, Worldcom- og Tyco-skandalene i USA. I Tyco brukte toppsjefen selskapets penger på sin egen overdådige livsstil. Den tidligere toppsjefen i det amerikanske konsernet Tyco, Dennis Kozlowski, levde i stor stil på bekostning av selskapet, viser en rapport som Tyco selv har utarbeidet. Han etterga blant annet lån for over 700 millioner kroner til seg selv og andre i ledelsen, melder The Times. Overdådighet uten grenser I tillegg har Kozlowski brukt millioner av dollar av selskapets penger til å betale for sin egen overdådige livsstil. Regningen fra et fødselsdagsselskap for kona på Sardinia kom på 7,5 millioner kroner, og kjøp av et dusjforheng kostet 45.000 kroner. Foruten kunst til en verdi av millioner av dollar, spesifiserer selskapet at