FORELESNINGER K O N K U R S R E T T VÅREN 2004 ADVOKAT KNUT RO. Revidert januar 2004. Knut Ro 2004, kun til bruk i undervisningsøyemed

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Øvre Slottsgt. 12B N-0157 Oslo, Norway Tel. (47) 23 00 34 40 Faks. (47) 23 00 34 50 E-mail. mail@rosom.no www.rosom.no FORELESNINGER I K O N K U R S R E T T VÅREN 2004 ADVOKAT KNUT RO Revidert januar 2004 Knut Ro 2004, kun til bruk i undervisningsøyemed Knut Ro (H) Ståle Sommernes (H) Håvard Wiker Nils Petter Hansson Håkon Ustaheim Inger Marit Haenel Borch Thomas Rygg Hannestad Erik Sandtrø Mathias Tveten Nils Holger Koefoed Håkon A. Cosma Camilla Lie Ingvild Myrvang Ro Driftskonto 8101 05 28216 Klientkonto 8101 11 86009 Org.NO 965 870 016 MVA

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 2/65 1. INNLEDNING...6 1.1. HVA ER KONKURS?...6 1.2. HVEM KAN BEGJÆRE KONKURS M.V....6 1.2.1. "Fordringshaver kkl 60 flg....6 1.2.2. Debitor: Oppbud. kkl 60...7 1.2.3. Konkurs etter mislykket gjeldsforhandling:...7 1.2.4. Erstatningsansvar for uberettiget konkursbegjæring....7 1.2.5. Gjeldsforhandlinger hindrer konkurs...7 1.2.6. Betalingstilbud hindrer konkurs....7 1.2.7. Slettete selskaper kan tas under konkursbehandling...8 1.2.8. Tomme selskaper kan tas under konkurs...8 1.3. HVA SKJER NÅR KONKURS ÅPNES?...8 1.3.1. Debitor uberettiget til å råde...8 1.3.2. Hvem er "debitor"...9 1.3.3. Bobestyrer...9 1.3.4. Konkursen kunngjøres...9 1.3.5. Kkl 100 debitor urådig...9 1.3.6. Regnskapsfører og revisor...10 1.3.7. Utleggsforbud...10 1.3.8. Aktiva registreres...10 1.3.9. Beslutning om videre drift....10 1.3.10. Første skiftesamling...10 1.4. EIENDELER SOM IKKE INNGÅR I KONKURSBESLAGET...10 1.4.1. Utleggsfrie eiendeler....10 1.4.2. Private beslagsforbud deknl kap. 3....12 1.4.3. Abandonering....12 1.4.4. 1.4.5. Overføring til panthavere, kkl 117 c...15 Abandonering etterfulgt av avtale skyldner - panthaver...15 1.4.6. Forholdet til ektefelle/samboer...16 1.5. KREDITORBESLAG OVENFOR DEBITORS MEDKONTRAHENTER...17 1.5.1. "Tilhører skyldneren"...18 1.5.2. Utleder sin rett fra debitor - rettsvern...19 1.5.3. Aktiva "på vei" inn i debitors besittelse...19 1.5.4. Debitors avtale ugyldig - separatistrett?...19 1.6. BOETS ORGANER...19 1.6.1. Bobestyrer...19 1.6.2. Kreditorutvalg...20 1.6.3. Skiftesamlingen...20 1.6.4. Tingretten...20 1.7. FORDRINGSHAVERNE...20 1.7.1. Prioritetsreglene...20 1.7.2. Pantsikrede krav....24 1.7.3. Fordringsprøvelsen...24 1.8. AVSLUTNING AV BOBEHANDLINGEN...25 1.9. VIRKNINGEN AV BOSLUTNING....25 1.10. FORELDELSE AV RESTFORDRINGEN...25 2. INSOLVENSBEGREPET...26

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 3/65 2.1. ILLIKVIDITET...26 2.2. INSUFFISIENS...26 2.2.1. Vurdering av aktiva....26 2.2.2. Vurdering av passiva....27 2.3. INSOLVENS....27 2.4. UTVIKLINGEN AV INSOLVENSBEGREPET:...28 2.5. BEVISBYRDE/PRESUMPSJONSREGLER....28 2.6. TIDSPUNKTET FOR INSOLVENSVURDERINGEN...29 2.7. ANDRE BESTEMMELSER...29 3. OMSTØTELSE...29 3.1. INNLEDNING...29 3.1.1. Når benyttes omstøtelsesreglene...29 3.1.2. Forskjellige typer omstøtelsesregler...29 3.1.3. Tapsvilkår?...30 3.1.4. Anvendelsesområde, deknl 5-1:...30 3.1.5. Kan omstøtelseskrav overdras?...30 3.2. DEN SUBJEKTIVE OMSTØTELSESREGEL, DEKNL 5-9...31 3.2.1. Historikk...31 3.2.2. Debitors økonomi....31 3.2.3. "Disposisjon"...31 3.2.4. Hvilke disposisjoner rammes?...32 3.2.5. Transaksjonen må være utilbørlig....32 3.2.6. Medkontrahentens forhold...33 3.2.7. Debitors forhold irrelevant...33 3.2.8. Oppgjøret...33 3.3. DE OBJEKTIVE OMSTØTELSESREGLENE...34 3.3.1. Innledning...34 3.3.2. Deknl 5-7 Sikkerhetsstillelse for eldre gjeld...34 3.3.3. Utlegg deknl 5-8....36 3.3.4. Ekstraordinære betalinger, deknl 5-5...36 3.3.5. Usedvanlige betalingsmidler. DL 5-5...37 3.3.6. Omstøtelse av motregning, deknl 5-6...42 3.3.7. Gaver mv - deknl 5-2....42 3.3.8. Omstøtelse av beslutning om ansvarsfrihet, deknl 5-3...43 3.3.9. FAL 16-2...43 3.3.10. Gjennomføring av omstøtelse, deknl 5-11...44 3.4. OMSTØTELSE OVERFOR NÆRSTÅENDE....46 3.4.1. Innledning...46 3.4.2. Gaver, deknl 5-2...46 3.4.3. Utlegg, deknl 5-8...46 3.4.4. Pant for eldre gjeld, deknl 5-7...46 3.5. OMSTØTELSESEIENDOMMENS KARAKTER...47 3.6. OMSTØTELSE OG TREDJEMANN...47 3.6.1. Deknl 5-11 og 5-12...47 3.6.2. Deknl 5-13....47 3.6.3. Deknl 5-14....48 3.7. FRISTER FOR Å GJENNOMFØRE OMSTØTELSE....48 3.8. SKATT....49 4. MOTREGNING...49

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 4/65 4.1. INNLEDNING...49 4.2. MOTREGNING UTENFOR KONKURS - HOVEDREGEL....49 4.2.1. Motregning kan skje ensidig...49 4.2.2. Gjensidighetskrav....49 4.2.3. Fordring og motfordring må være av samme art....49 4.2.4. Forfallstid....49 4.2.5. Unntak fra motregningsrett....50 4.2.6. Utvidelse av motregningsretten....50 4.3. MOTREGNING I KONKURS - HOVEDREGLER...50 4.3.1. Utgangspunkt - motregningsrett...50 4.3.2. Gjensidighetskravet....50 4.3.3. Forfallstid....52 4.3.4. Etterprioritert motfordring, deknl 8-4...52 4.3.5. Samme art...52 4.3.6. Konnekse krav...53 4.4. "FORDRINGENS BESKAFFENHET.. SELV OM SKYLDNEREN SOLVENT"....53 4.4.1. Bankinnskudd...53 4.4.2. Vern av tredjemann interesser...54 4.4.3. Ansvar overfor selskapet...54 4.4.4. Omstøtlige transaksjoner...54 4.4.5. Kontraktsbrudd...54 4.4.6. Vunnet ved tilfeldighet....54 4.4.7. Selskapsinnskudd....54 4.4.8. Staten og kommunen...54 4.5. DEKNINGSLOVEN 8-3...55 4.6. GJENNOMFØRING AV MOTREGNING...55 5. DEBITORS UOPPFYLTE KONTRAKTER...55 5.1. INNLEDNING...55 5.2. STANSNINGSRETT...55 5.3. KONKURSBOETS RETT TIL INNTREDEN I UOPPFYLTE KONTRAKTER...56 5.3.1. Hovedregel rett til inntreden...56 5.3.2. Insolvens opphørsgrunn "etter avtalens art"...56 5.3.3. Hvordan trer boet inn i avtalen.?...57 5.3.4. Deknl 7-10 automatisk inntreden i leieavtaler...57 5.3.5. Deknl 7-11 arbeidsavtaler...57 5.3.6. Uten ugrunnet opphold...58 5.3.7. Kan pålegges å stille sikkerhet, deknl 7-5....58 5.4. DEBITORS KONTRAKTER UNDER GJELDSFORHANDLINGER...58 5.5. VIRKNINGENE AV KONKURSBOETS INNTREDEN....58 5.5.1. Utgangspunktet - massen forpliktet...58 5.5.2. Løpende ytelser - delvis inntreden...59 5.5.3. Ekstraordinære oppsigelsesadgang deknl 7-6...59 5.5.4. Særregel for husleiekontrakter 7-10...59 5.6. AVTALEN LØPER VIDERE UNDER GJELDSFORHANDLING, DEKNL 7-4A...59 5.7. VIRKNINGENE AV IKKE INNTREDEN I AVTALEN....59 5.7.1. Ingen plikt til inntreden...59 5.7.2. Tapet blir dividendefordring: 7-8...60 5.7.3. Oppgjør for delleveranse?...60 6. DIVIDENDERETT I SOLIDARSKYLDNERFORHOLD...60

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 5/65 6.1. PRINSIPPET OM DEN FULLE DIVIDENDERETT....60 6.2. FOR HVILKE KRAV GJELDER REGELEN OM DEN FULLE DIVIDENDERETT?...61 6.3. NÅR KAN MAN KREVE FULL DIVIDENDE...61 6.3.1. Betaling fra en medskyldners bo i form av dividende...61 6.3.2. Delbetaling fra medskyldner i annen form enn dividende...61 6.3.3. Oppsummering:...62 6.4. SÆRREGLER NÅR SOLIDARSKYLDNEREN HAR STILLET PANT...63 6.4.1. Pantet realisert før fristdagen...63 6.4.2. Pantet hos medskyldneren ikke realisert ved boåpning...63 6.5. REGRESSREGLER....63 6.5.1. Deknl 8-9....63 6.5.2. Regress mellom boer...64 6.5.3. Pant for regressfordringen deknl 8-10....64 6.5.4. Regress for solidarskyldner...65

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 6/65 1. INNLEDNING Konkursrett Advokat Knut Ro 1.1. HVA ER KONKURS? Generaleksekusjon: kreditorene tar beslag i hele debitors formue, (i motsetning til enkeltforfølgning: utlegg, utpanting). Vilkår: i n s o l v e n s: dvs. ikke nok til alle gjennom enkeltforfølgning. Alt av verdi beslaglegges som utgp. av boet: kkl 100. Boet er et eget rettssubjekt, et interesseselskap der kreditorene er "sameiere". (Se f.eks. Rt 1875.129). Panthaverne står som hovedregel utenfor bobehandlingen så langt pantet dekker, fordi panthaverne har fortrinnsrett til dekning i bestemte aktiva (1863 lovens 116). 1.2. HVEM KAN BEGJÆRE KONKURS M.V. 1.2.1. "Fordringshaver kkl 60 flg. Fordringshaver de som kan konkurrere i boet om dekning. En panthaver kan ikke begjære konkurs hvis pantet er "betryggende" se Rt 1956.300. (kkl 64, nr. 1). Kan ikke avverge konkurs ved tilbud om sikkerhet (se kkl 64, nr. 1 "er sikret"). Fare for omstøtelse og derfor ingen god sikkerhet. Må være dividendekrav: Egenkapitalinnskudd kan ikke benyttes som konkursgrunnlag (se f.eks. Rt 1962.580) Men et ansvarlig lån kan være konkurskrav konkurs. Kreditor etter gaveløfte deknl 7-13 et gaveløfte faller bort kan ikke være konkurskrav. Den som har tredjemannspant kan konkurrere i boet (krav på dividende av det hele beløp) og kan også begjære konkurs. Unntak: kkl 64, nr. 2, "og i strid med vilkårene".

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 7/65 Unntak: kkl 64, nr. 3, uforfalt og tilbys sikkerhet av 3m. Unntak: kkl 64, 2 ledd, omtvistet og tilbys sikkerhet av 3m, se Rt 1989.1274. Ikke nødvendig med tvangsgrunnlag (dvs. dom o.l.) for å begjære konkurs. (Motsatt for enkeltforfølgning). Også uforfalte og betingede krav. Også omtvistede krav. Tvist om fordringens eksistens må prøves prejudisielt før retten tar stilling til solvensspørsmålet. Konkurssaken fremmes selv om rekvirenten uteblir, Rt 1989.208. Adgangen til å begjære konkurs kan frafalles ved avtale, se f.eks. RG 1934.168, RG 1996.108, Rt 1915.277, Rt 1974.103. 1.2.2. Debitor: Oppbud. kkl 60. 1.2.3. Konkurs etter mislykket gjeldsforhandling: kkl 57,1(fremsetter ikke akkordforslag). kkl 57,2 (pliktforsømmelse). kkl 65 (pliktforsømmelse under tilsyn). 1.2.4. Erstatningsansvar for uberettiget konkursbegjæring. Kkl 76 (1863 117) avhengig av skyld. Tilbakeholden: Rt 1970.22, Rt 1957.793, Rt 1947.659, Rt 1919.577. Erstatning: Rt 1927.271, Rt 1914.536. Dersom konkurs åpnes men oppheves av lagmannsretten, så blir rekvirenten ansvarlig for omkostningene, se Rt 1996.1796. Justisdep. Har dog uttalt at rekvirentens ansvar for omkostninger skal begrenses iht. kkl 73. 1.2.5. Gjeldsforhandlinger hindrer konkurs Debitor kan be om skifterettens samtykke til å innlede gjeldsforhandlinger og derved hindre konkurs i 3 mnd., jfr. kkl 16. Se RG 1987.912. 1.2.6. Betalingstilbud hindrer konkurs. Med mindre betalingen vil være omstøtelig. Se Rt 1974.1276, Rt 1986.953, dog ikke under kjæremålssaken, Rt 1970.39.

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 8/65 1.2.7. Slettete selskaper kan tas under konkursbehandling Også selskaper som er slettet av registeret kan konkursbehandles, Rt 1903.391, Rt 1928.329 og Rt 1990.791. 1.2.8. Tomme selskaper kan tas under konkurs Man kan begjære et tomt selskap konkurs, Rt 1937.876. 1.3. HVA SKJER NÅR KONKURS ÅPNES? 1.3.1. Debitor uberettiget til å råde Debitor er ikke lenger berettiget til å råde over boet (kkl 100). Deknl 2-2: "Tilhører skyldneren". Alt beslaglegges, men boet har ikke større rett en det skyldneren hadde. Boet går i debitors sko". Proforma eiet av andre beslaglegges også, se uttalelser i Rt 1946.1326, Rt 1994.235. Debitor kan fremme sak med påstand om at han ikke skylder penger, se Rt 1991.501, men ikke sak om boets aktiva, se Rt 1981.1195 og Rt 1997.319. Urådigheten inntrer fra konkursåpningstidspunktet. Dette er tidspunkt (dato og klokkeslett)da skifteretten avsa kjennelse om konkursåpning. Dette er et av de skjæringstidspunktene vi bruker i konkursretten. (Se DL 1-4). Etter kkl 75 kan skifteretten bestemme at debitor skal være uberettiget til å råde over boet allerede fra det tidspunkt da konkursbegjæringen kom inn til skifteretten. (Lite benyttet). Fristdagen (dekningslovens 1-2) er normalt den dagen da konkursbegjæringen kom inn til skifteretten. Dette skjæringstidspunktet brukes en rekke steder i konkursretten som utgangspunkt for beregning av frister i de tilfeller der konkursen så og si gis "tilbakevirkende" kraft slik som f.eks. ved omstøtelse. I en del tilfeller er fristdagen tidligere enn da konkursbegjæringen kom inn til skifteretten, se dekningslovens 1-2 flg. Et kjæremål stanser ikke konkursbehandlingen, jfr. kkl 72, men forsikring med realisasjon av aktiva. Motpart ved kjæremål, rekvirenten og boet. Rt 1991.1386.

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 9/65 1.3.2. Hvem er "debitor" Personlig konkurs Sammenslutning: Styret kkl 108. Enkeltmannsforetak: Personen bak som går konkurs. ANS: er et konkurs subjekt. Debitors plikter: Kkl 101: Plikt til å gi opplysninger, se Rt 1982.1840, Rt 1986.1160. Kkl 102: Reiseforbud. Kkl 103: Møteplikt på skiftesamlinger. Kkl 104: Postbeslag. Kkl 105: Frihetsinnskrenkninger, se Rt 1984.535. Omkostningene dekkes av boet, fengselsl 61. 1.3.3. Bobestyrer Oppnevnes av skifteretten: Kkl 77 - habilitetsregler. 1.3.4. Konkursen kunngjøres Kkl 78 og 79. Formål: Varsle om debitors urådighet etter kkl 100. Beskjed til kreditorene om å melde krav. 1.3.5. Kkl 100 debitor urådig 100. Skyldnerens rett og legitimasjon til å forføye over boets eiendeler. Skyldneren er under konkursen uberettiget til å forføye over boets eiendeler, til å ta imot oppfyllelse av boets fordringer eller oppsigelse o l på boets vegne, og til å pådra boet forpliktelser. Boet kan ikke påberope regelen i første ledd overfor den som har oppfylt sin forpliktelse overfor skyldneren, eller rettet en oppsigelse eller lignende påbud til skyldneren i tilfelle hvor slikt påbud måtte gjøres innen en viss frist og som ikke visste eller burde vite at konkurs var åpnet. Den som påberoper regelen i annet ledd, har bevisbyrden for at det forelå god tro. Reglene i denne paragraf medfører ingen endring i vilkårene for å oppnå rettsvern i forhold til konkursboet. Debitor kan være legitimert også etter konkursåpning, se kkl 100,2 ledd. Se RG 1999.107

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 10/65 Gbl 14-19, verdipapirlovens 5-3 og godtroloven 1. 1.3.6. Regnskapsfører og revisor Regnskapsfører og revisor har plikt til å bistå boet med opplysninger. Kan holde tilbake eget arbeide, men ikke skyldnerens dokumenter, se kkl 101,4 ledd jfr. 18a 1.3.7. Utleggsforbud Deknl 6-7. Kreditorene må holde seg til konkursboet. Dog Deknl 2-8, beslagsfrie midler. 1.3.8. Aktiva registreres. Kkl 80. Få oversikt over de aktiva som omfattes av beslaget. Bobestyrer skal sikre eiendeler og skyldnerens regnskaper. Eiendeler skal forsikres, se kkl 85,1 ledd nr. 3 1.3.9. Beslutning om videre drift. Kkl 119, avgjøres av bobestyrer/bostyret, men bør forelegges skiftesamlingen. Må ta standpunkt til om boet skal pådra seg massekravsforpliktelser (se pkt 1.7.1.1). 1.3.10. Første skiftesamling Spørsmålet om det skal oppnevnes kreditorutvalg, jfr. kkl 83. Oppnevnelse av revisor, kkl 90, 1. ledd. 1.4. EIENDELER SOM IKKE INNGÅR I KONKURSBESLAGET 1.4.1. Utleggsfrie eiendeler. Bare privatpersoner har utleggsfrie eiendeler. Dekningslovens kapittel 2 og FAL 16-1 1.4.1.1.deknl 2-3 personlige eiendeler. Møbler, husholdningsmaskiner, TV, tas ikke. Tar: Dyre møbler, stereo, video etc. Praksis varierer. RG 1980.482, Rt 1982.1702 Transportmidler: også bil til jobben Rt 1994.453.

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 11/65 1.4.1.2.deknl 2-4 stipendier o.l. Ikke karakter av lønn. Kriterium: brukes til visse ting: Beslagfritt. Bristende forutsetninger. 1.4.1.3.deknl 2-5 penger m.m. Har rett til å beholde et minimum av kontanter frem til neste lønning dog max 2 mnd. 1.4.1.4.deknl 2-7 lønnstrekk. (Gjelder ikke i konkurs, men 2-11). Unntak fra 2-5."Ikke gjør hva han evner", reservemulighet. RG 1977.403, RG 1982.62, RG 1983.628, RG 1984.57. Rt 1993.423. 1.4.1.5.deknl 2-8 utvidelse av beslagsretten. Utlegg etter denne bestemmelsen kan også tas under konkurs, men ikke i det som inngår i boet. 1.4.1.6.deknl 2-9 avkall på beslagsfrihet. Kan gi avkall, men ikke på forhånd. 1.4.1.7.deknl 2-10 skyldnerens bolig. Bare skyldneren, ikke leieboere. Ved salg av boligen ved: Tvangsauksjon Konkurs/gjeldsforhandling. Rt 1980.660. Gjelder ikke ved mislighold av: Leie eller vederlag. Eks. ikke betalt kjøpesummen, se Rt 1984.412. Renter og ordinære avdrag. (Men hovedstolen kan tas med i auksjonsgrunnlaget. Dersom renter + ordinære avdrag betales, og auksjonen fortsetter, så kan man fremme krav etter 2-10; Se Rt 1988.427 og Rt 1992.421. Gjort obligasjon "på anfordring" ikke ordinært avdrag, Rt 1985.106. Retten kan, men skal meget til for å nekte, Rt 1977.693 også aksjespekulant vernet. Debitor må fremsette krav. RG 1978.315.

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 12/65 Debitor må forsøke å skaffe ny bolig. RG 1983.870, Rt 1983.1423. Krav til ny bolig: Må aksepteres å skifte nærmiljø. Kan ikke pålegges for dyr leie. 1.4.1.8.deknl 2-11 - 2-14. Debitors inntekter under konkursen: Utgangspunkt: 2-11 og 2-13: inngår i boet Livsforsikringer: kun det som forfaller under bobehandlingen kan inndras, ikke gjenkjøpsverdi, RG 1993 s 481. 2-11 går foran 2-8, siste ledd. Kun netto gevinst som inngår, se RG 1979.519. Rt 1988.781. Retten kan beslutte at inntekter ikke skal inngå, jfr. 2-14. Etter deknl 2-12 inngår også arv i konkursbeslaget, men skyldneren kan avslå å motta gaver, og gi avkall på arv (falt og ikke falt). Skyldneren kan også gi avkall på andel av den annen ektefelles rådighetsdel i felleseie. 1.4.2. Private beslagsforbud deknl kap. 3. Bare "vederlagfri" overdragelse. 3-1, gavesalg halvparten: delvis beslagsfritt Bare for gammel gjeld Fremtidig gjeld: bare dersom kombinert med rådighetsforbud: 3-2. Rettsvern: tinglysing. 1.4.3. Abandonering. 1.4.3.1.Opphevelse av konkursbeslaget Abandonering etter kkl 117b, er en beslutning om opphevelse av konkursbeslaget etter kkl 100, som innebærer at skyldneren får tilbake rådigheten og risikoen. Dette gjelder både personlige bo og selskapskonkurser. Juridisk person: styret, se kkl 108. (Tidligere ulovfestet rett, se Rt 1979.1249 og RG 1985.1)

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 13/65 Begrunnelse: Formål med bobehandlingen kkl 85: "fordringshavernes felles interesser". Kan abandonere eiendeler som er "uten økonomisk interesse": Overbeheftede eiendeler. Verdiløse eiendeler. Eiendeler med negativ verdi. Abandonerte eiendeler kan tvangsselges uavhengig av salgsforbudet i kl 117, jfr. 17. Debitors salg av abandonert eiendom kan skje skattefritt så langt salgssummen går til dekning av gjeld: se utvalget 1982.490 1.4.3.2.Boet fritas fra eierforpliktelser Ved abandonering fritas boet for omsorgsplikt og nok også fra offentligrettslige plikter, risikoen går over på skyldneren, se kkl 117b, 1. ledd. Eksempler forurensningsloven, LOV-1981-03-13-6, 7 ("ingen må ha") Men bobestyrer skal varsle fylkesmannen jfr. kkl 85 nr. 8 ved fare for forurensning. I Innst. O. Nr. 77 (1998-99) s. 17 uttrykkes usikkerhet mht rettstilstanden og boets adgang til å abandonere problemet plan og bygningsl. LOV-1985-06-14-77, 89 havneloven, LOV-1984-06-08-51, 18, 3. ledd ("var eier") brannvernloven, LOV-1987-06-05-26, 14, plikt til å sikre mot brann Fritas også fra privatrettslige eierplikter: deknl 7-10 plikten til å betale husleie som massekrav, kan abandonere i stedet for å rydde nabolovens 2 Boet ikke ansvarlig for det som er skjedd før konkursåpning (annet enn som uprioritert krav). Men en ulovlig tilstand kan ikke fortsettes av boet, boet må oppfylle eierforpliktelsene plikter eller abandonere. Kan boet "skumme fløten"? Eks. Ved å abandonere deler av et

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 14/65 driftstilbehør? Har boet tid til å områ seg før eierplikter inntrer? 1.4.3.3.Beslutning om abandonering. Bobestyrer, jfr. kkl 85, 1 ledd nr. 6. Dersom kreditorutvalg i samråd med dette i saker "av vesentlig betydning". Skal avgi en " skriftlig erklæring" til "skyldneren" om abandonering, og tidspunktet skal angis, se kkl 117 b, 1 ledd. Oppgir et krav uten å "erklære" abandonering; anses som abandonert: Rt 1981.1328, Rt 1985.1036, Rt 1988.1425, Rt 1990.137 og Rt 1992.1697. Kkl 117b, 2 ledd: Bobestyrer "bør" varsle "rettighetshavere" en ordensforskrift. Fylkesmannen skal varsles ved forurensningsfare, se kkl 85,1 ledd nr. 8. Varsel til fylkesskattekontoret dersom abandoneringen gjelder formuesgoder som utløser mva ved salg fra debitor, se kkl 79,7 ledd. Konkurskjennelsen slettes i grunnboken og løsøreregisteret, se kkl 79,7 ledd. 1.4.3.4.Omgjøring - overskudd Abandonering er et dispositivt utsagn, og kan bare "omgjøres" dersom debitor har gitt uriktige opplysninger eller tilbakeholdt opplysninger, se kkl 117b, 3 ledd. Ikke uttømmende suppleres med vanlige avtalerettslige prinsipper. Skifteretten kan dessuten omgjøre etter kkl 99, 2. ledd. Ikke mulig å omgjøre når tredjemann har ervervet rett til

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 15/65 eiendelen. Bobestyrer "kan" inndra eventuelt "overskudd", se kkl 117b if - det som er igjen etter dekning av utgifter og rimelig arbeidsvederlag. (se Ot pr. nr. 26 1998-99 til 117, side 237), der dep også antar at det ikke kan tas utlegg i abandonerte eiendeler så lenge konkursen pågår, jfr. deknl 6-7. 1.4.4. Overføring til panthavere, kkl 117 c. En lovregulering av praksis om "abandonering" til panthaver. Overføring krever avtale med panthaver, og kkl 117 c regulerer hva som minimum skal avtales i denne forbindelse. skal skje til "markedsverdi" bobestyrer "foretar verdsettelsen" tidspunktet skal fastsettes "risikoen" og derved ansvaret går over Panthaver skal dekke omkostingene ved overførselen (gebyrer ol) Utløser en slik overdragelse mva? Antagelig ja - og skal da dekkes av panthaver. (Eks. på "abandonering til panthaver", før lovendringen: Rt 1933.1208, Rt 1989.645 og Rt 1996 1188) Kkl 117 c ikke preseptorisk, annet kan avtales, boet kan også foreta normalt salg til panthaver som andre. 1.4.5. Abandonering etterfulgt av avtale skyldner - panthaver Boet abandonerer til skyldner, og panthaver inngår avtale med skyldner om at banken har fullmakt til å selge i skyldnerens navn. Utløser en rekke juridiske spørsmål: Hvem har ivaretakelsesansvaret? Hvem har selgeransvaret? (analogi tvfbl 11-39?) Ansvaret for merverdiavgift ved salg? Konkursrådet Uttalelse nr. 30

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 16/65 1.4.6. Forholdet til ektefelle/samboer. 1.4.6.1.Felleseie. Ekteskapslovens 40, jfr. 31. Hver hefter med det de har innbrakt, se f.eks. RG 1988.581. Rt 1990.240. Ervervsbegrepet, se El 31 og Rt 1978.871 Boligen og innbo ervervet under ekteskapet blir lett ansett for innbrakt i fellesskap. Rt 1975.220, Rt 1976.694, Rt 1986.301, RG 1977.644, Rt 1977.553, Rt 1979.1493, RG 1988.465, Rt 1997.1929 Presumsjon for at boligen eies med en 1/2 del på hver, se tvfbl 7-13,3 ledd mm "annet eierforhold blir sannsynliggjort" 1.4.6.2.Særeie, jfr. El 42. Hvis klart bestemt at en eiendel er særeie og rettsvern er etabler, det ikke grunnlag for kreditorbeslag, (m.m. proforma eller boet omstøtelse). RG 1988.458. Rt 1998.313: "Når det i tvangsfullbyrdelsesloven 7-13 tredje ledd siste punktum heter at det at en "part er registrert eller meldt som eier, ikke i seg selv" er tilstrekkelig til å sannsynliggjøre eierforholdet, kan ikke det antas uten videre å gjelde tilfelle hvor det foreligger en eiendomsoverdragelse som vi står overfor her". Samme synspunkt Kjæremålsak 386/1988, lnr 47/1999. Ikke rettsvern: RG 1990.494. "Det enhver erverver blir særeie". Bolig ervervet under ekteskapet blir lett sameie, se El 31.3 ledd. Rt 1979.1375, Rt 1980.1403, Rt 1981.1096, RG 1989.180. 1.4.6.3.Samboer. Typiske bruksting som er anskaffet under samlivet kan bli sameie.

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 17/65 RG 1977.311, Rt 1978.1352, RG 1978.668, RG 1979.750. Hvis sameie, presumsjon for likedeling. 1.4.6.4.Kreditorbeslag i del av bolig Presumsjonsregel tvfbl 7-13 Sameie: Sameielovens eks. 15. Borettslagsloven 13, jfr. 33, hindrer trass i ordlyden ikke tvangssalg av ideell andel av borettslagsleielighet, se Rt 1996.1710. 1.5. KREDITORBESLAG OVENFOR DEBITORS MEDKONTRAHENTER Tilhører andre H Kreditorbeslag På vei til skyldneren Stansningsrett? Deknl 7-2 Kreditorbeslag hos A Deknl 2-2 tilhører skyldneren Aldri godtroerverv Kan omstøtes B B utleder sin rett fra skyldneren rettsvern?

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 18/65 1.5.1. "Tilhører skyldneren" Konkursbeslaget (se pkt 1.3.1) omfatter det skyldneren eier, men heler ikke mer. Boet har aldri større rett en skyldneren hadde. Gjenstander som debitor ikke "eier" beslaglegges derfor ikke: Leie Leasing: Rettsvernskrav se pantel 3-22 Kommisjon: (eks. Rt 1985.309 og Rt 1987.376). Returretten det avgjørende for om kreditorene må godta kommisjon. Separatistrett for krav: ND 1990.549. Skyldneren proforma eier: boet kan ikke beslaglegge, Rt 1935.981. Vindikasjonsretten går ikke tapt selv om det sammenblandes med debitors ting så lenge blandingsforholdet kan bringes på det rene. Se f.eks. sammenblanding av korn NJA 1994 s. 506 (ND 1994 s. 456). Tyveri/underslag o.l. også surrogatet kan vindiseres. Rt 1927.571, Rt 1993.679 (kjøpt hotell - påkostet - sameie). Se Lov & Rett 1994 s. 242. Vindikasjon av penger: Strengere krav. (Artikkel Opsahl TfR 1953.267). Dommer: Rt 1911.968, Rt 1930.463, Rt 1972.490, Rt 1992.1144 (skattetrekkskonto), Rt 1992.1650 (faktoringpant etter "tiltredelse" styrt til konto i annen bank), RG 1940.148, RG 1983.546, RG 1984.116, RG 1985.400. To vilkår: Plikt/avtale om utskillelse. Faktisk utskilt Begrenset sammenblanding kan lede til sameie. Antakelig ikke så strenge krav til atskillelse i tyveritilfellene. Eksempel: Skattetrekkskonto, skattebetalingslovens 11, nr. 4, Rt 1992 s 1144, hadde rettsvern selv om innbetalt sent.

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 19/65 1.5.2. Utleder sin rett fra debitor - rettsvern Transaksjonen må ha rettsvern: Fast eiendom: tinglysing, dagbokført dagen før, tll 23. Se RG 1990.494 Løsøre: utg.pkt.: Besittelse. Rt 1909.735, Rt 1910.231 (kudommen), Rt 1912.263 (jernskrap). (ND 1988.141). Fondsaktiva, registrert i VPS, se 5-3 dagen før konkurs ble registrert, d.v.s. en legitimasjonsregel. Enkelte fordringer, gbl. 29: melding Tilvirkningskontrakter. Betaling: En giro kan stoppes til beløpet er godskrevet mottakers konto (ND 1989.66). Sjekker kan stoppes til de er hevet (konto sperres). 1.5.3. Aktiva "på vei" inn i debitors besittelse Stansningsrett, se pkt: 5.2. Bank overførsel, når godskrevet mottagers konto, se f.eks. ND 1994.258. 1.5.4. Debitors avtale ugyldig - separatistrett? Sterk ugyldighet. Svak ugyldighet. Bristende forutsetninger m.h.t. solvens - hevdes i teorien: separatistrett Motsatt hevingsrett - gir ikke separatistrett. Se artikkel L & 1996 s.123. 1.6. BOETS ORGANER 1.6.1. Bobestyrer Kkl 85, 3. ledd, "representerer boet". Legitimert. Har reelt sett størst myndighet

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 20/65 Dersom oppnevnt kreditorutvalg, skal bobestyrer samrå seg med dette i saker av "vesentlig betydning", jfr. kkl 85,2 ledd. 1.6.2. Kreditorutvalg Dersom boets "størrelse eller vanskelighetsgrad" tilsier det, oppnevner retten et kreditorutvalg. Bobestyrer + kreditorutvalg = bostyret 1.6.3. Skiftesamlingen. Boets høyeste myndighet, en "generalforsamling". Stemmerettsregler: Kkl 94. De som får full dekning ikke har ikke stemmerett: Kkl 95. 1.6.4. Tingretten Konkurs i den rettskrets virksomheten drives. Rt 1993.218. Kkl 99 avgjør tvister og kontrollorgan. Kan ikke omgjøre dersom boet har bundet seg. (RG 1988.765, Rt 1989.750). Retten kan ikke sette til side vedtak som bygger på en rettsvernsbestemmelse. Rt 1994.1447. 1.7. FORDRINGSHAVERNE DL 6-1. Krav ved boåpning. Skatt Rt 1949.743. Fordringene må prøves og godkjennes for å finne ut hvor meget hver enkelt kreditor skal ha. Alle aktiva skal omgjøres i penger og fordeles. 1.7.1. Prioritetsreglene 1.7.1.1.Deknl 9-2 "Massekrav": nr. 1 begravelse nr. 2 nødvendige utgifter til administrasjon av boet.

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 21/65 Boomkostninger. Salær, se kkl 157, fastsettes av retten. Kan påkjæres av de som har rettslig interesse, se Rt 1992.403. Staten ansvarlig dersom ikke nok midler, se kkl 73. Rekvirenten ansvarlig opp til forskuddet som er innbetalt. Nr. 3 Andre forpliktelser påført av kreditorfellesskapet f.eks. ved videre drift av debitors forretning, RG 1990.924, Eller ved inntreden i kontrakter etter deknl kap. 7. Husleie etter konkursåpning DL 7-10 se, Rt 1996.986. Debitor er ikke ansvarlig for eventuelle udekkede massekrav. (Rt 1985.1192). "Dermed likestilte fordringer": "I den utstrekning det er midler til det". Det blir altså ikke massekonkurs selv om disse kravene ikke dekkes. Nr. 1 Omkostninger ved en forutgående offentlig gjeldsforhandling. Nr. 2 Forpliktelser påført ved gjeldsnemndens "tillatelse" eller tingrettens ved dødsboskifte. (Tidligere; bare gjeld stiftet ved "særlige" samtykke ble massegjeld se, f.eks. RG 1992.493). Nr. 3 Prioriterte krav II fra gjeldsforhandlingsperioden og gjeld overfor forbrukere. 1.7.1.2.Deknl 9-3. Prioriterte krav av klasse I. "Lønn og annet arbeidsvederlag". Kun lønnskrav ikke andre krav, som f.eks. udekkede reiseregninger. "I skyldnerens tjeneste". Kun fordringer fra ansatte og ikke næringsdrivende. Må også være et avhengighetsforhold. En freelancer vil normalt falle utenfor. Lønnskrav som overdras

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 22/65 Prioritert følger med ved overdragelse av kravet, se DL 9-5. Det må være en reell overdragelse RG 1971.310. Men Lønnsgarantien dekker som utgp ikke overdratte krav, se 1,4. ledd. "Tillitmannsvederlag". Styrehonorarer m.v. er uprioriterte krav. Lønnen til de som sitter i styret også uprioritert, m.m. ansatterepresentant. Daglig leder. "Har vært" daglig leder. Konkret vurdering hvem som er daglig leder. RG 1983.660, RG 1986.568, RG 1988.551, RG 1991.347 og Rt 1990.237. Det kan være flere daglig ledere (se f.eks. selskapslovens 2-18). "Nærstående". Alle som har mer enn 20 % eierandel og deres nærstående rammes. Ikke lenger tilbake enn 4 måneder. Ved henstand på lønn i lenger tid vil fortrinnsretten gå tapt. Fortrinnsretten beholdes dersom man har søkt å inndrive fordringen "uten ugrunnet opphold". Det må være gjort alvorlige forsøk, rask, aktiv og målrettet inndrivelse. Lønn i oppsigelsestid. Fortrinnsretten gjelder både lønn opptjent før etter fristdagen. Også lønn i oppsigelsestid er fortrinnsberettiget. Kun arbeidsmiljølovens regler eller tariffavtalens oppsigelsesfrister som skal legges til grunn. Fradrag for annen inntekt. Nærmere regulert i deknl 7-11. Fradrag for inntekt som kommer i

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 23/65 stedet og må melde seg arbeidsledig uten ugrunnet opphold. Feriepenger. Krav på feriepenger er fortrinnsberettiget inntil 30 måneder. Pensjonskrav. Kun reell pensjon og ikke skjult kjøpesum. Lønnsgarantiloven. Lov av 14.12.73 dekker de krav som er prioritert av klasse I, dog maks. 3G for den enkelte. Normalt ikke lønnsgaranti ved overdratt krav. Renter og inndrivelsesomkostninger. 1.7.1.3.Prioriterte krav klasse II deknl 9-4. Skatt, skattetrekk og mva. (Arbeidsgiveravgift som arbeidsgiver betaler er et uprioritert krav. Den medlemsavgift som 9-4 omtaler, er de ansattes andel, som trekkes i lønn sammen med skattetrekket). Forfallstid: Ikke ubegrenset tilbake. 6 mnd. til 2 år. Renter av klasse II krav - uprioritert. 1.7.1.4.Uprioriterte krav, deknl 9-6 Alle andre: Må finnes klar hjemmel for å gi fortrinnsrett, se RG 1981.335, Rt 2003.619. 1.7.1.5.Etterprioriterte krav, deknl 9-7 Renter etter fristdagen Ansvarlig lånekapital Bøter, tilleggsskatt o.l.

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 24/65 1.7.1.6.Debitor får overskuddet Rt 1987.590. Ved overskudd tilbakelevering: se Rt 1989.1260. 1.7.2. Pantsikrede krav. Tradisjonelt har man sagt at panthaver står "utenfor" bobehandlingen så langt pantet dekker (se f. 1963 loven 116). Hvis delvis dekning, meldes restfordringen med den korrekte prioritet. De som har tredjemannspant konkurrerer med hele beløpet som for kausjon, og står altså ikke utenfor bobehandlingen. Kan imidlertid ikke inndrive pantet de første 6 mnd etter konkursåpning, se kkl 117 jfr. 17. Boet kan også selge pantet med utslettende virkning jfr. kkl 117a. 1.7.3. Fordringsprøvelsen Alle som ønsker dividende må melde krav i boet. Tvister om kravet skal godkjennes går for den tingsrett som behandler boet. Krav om dividende kan etter konkursåpning ikke bringes inn for andre domstoler, jfr. kkl 145, nr. 3, se Rt 1993.1304 (heller ikke som motkrav, men som innsigelse, RG 1994.265). For påbegynte saker, se tvml 103 og kkl 155. Etter kkl 145 nr.3 har den tingrett som behandler boet også enekompetanse til å prøve anmeldte massekrav. KKL 145 nr. 4 gir den tingrett som behandler boet skifterettens kompetanse også i omstøtelsessaker (men ikke eksklusiv) Kkl 114. Bobestyrer "innstiller", men kan ikke erkjenne noe krav på boets vegne (se Rt 1986.1287) Enhver "fordringshaver som har fått innstilt sin fordring", bostyremedlemmer og debitor kan bestride enhver fordring med det resultat at skifteretten må avgjøre spørsmålet i form av en skiftetvist.

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 25/65 Motpart i saken blir den som bestrider fordringen. Bobestyrers standpunkt avgjørende for om boet blir part. Fordringsprøvelsen har bare betydning for bobehandlingen (debitor ikke bundet). Rt 1989.1263. Man skal ikke prøve krav som ikke får dekning, kkl 111, 3. ledd. 1.8. AVSLUTNING AV BOBEHANDLINGEN Konkursbeslaget oppheves, se Rt 1970.1278 og RG 1995.315. (Ikke lenger rettslig interesse i å angripe konkursåpningskjennelsen, fordi beslaget er opphevet). Tilbakelevering, kkl 136 Akkord under konkurs kkl 123 flg Ikke midler, kkl 135. Slutning, kkl 128. Boet opptas til slutning. Retten avgjør når, se Rt 1986.959 og Rt 1996.1800. Når boet tas opp til slutning, avskjæres nye krav. 1.9. VIRKNINGEN AV BOSLUTNING. Debitor hefter fortsatt - også for renter.(amerikansk rett: debitor blir fritatt for udekket gjeld). Konkursanmerkninger skal slettes: se kkl 138, fordi rådigheten går tilbake til skyldneren. (Men et bo ved kreditorene kan ha partsevne til å fortsette en anlagt sak etter at boet ar sluttet, se Rt 1996.1800) Selskaper slettes av registeret, jfr. kkl 138,2 ledd. Men opphører likevel ikke å eksistere i alle sammenhenger: Rt 1958.891, Rt 1979.375, (Rt 1987.1569), Rt 1990.132, Rt 1990.791, Rt 1992.931,Rt 1992.1697,Rt 1993.361, Rt 1995.1809 OG RG 1996.1420. 1.10. FORELDELSE AV RESTFORDRINGEN Foreldl 18: avbrytelse av foreldelse ved at fordringen ble meldt i boet. Foreldl 21, nr. 3, hvis fordringen prøvet og godkjent: 10 år fra boslutningen. Ikke prøvet eller avvist: Foreldl. 22, nr. 2, avbruddet varer i 1 år etter avgjørelsen.

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 26/65 2. INSOLVENSBEGREPET Insolvens vil si at man ikke er i stand til å betale sine kreditorer. Etter kkl 60 et vilkår for å åpne konkurs. Hjelpebegreper: INSUFFISIENS ILLIKVIDITET 2.1. ILLIKVIDITET Kkl 61, 1. punktum. Likvid: d.v.s. evnen til en hver tid å dekke gjeld ved forfall gjennom inntekter og/eller realisasjon av aktiva. Det må settes opp et likviditetsbudsjett også inn i fremtiden. Forbigående betalingsudyktighet kan godtas uten at man regnes som illikvid. Antesipert mislighold. 2.2. INSUFFISIENS Kkl 61, 2. punktum. Betyr underbalanse i status, d.v.s. at passiva overstiger aktiva. Statisk vurdering. Man må vurdere aktiva og passiva. Er i utgangspunkt et spørsmål om å finne riktige verdier. 2.2.1. Vurdering av aktiva. Utgangspunkt for vurderingen: Den verdi kreditorene kan vente å få ut av eiendelene ved realisasjon gjennom enkeltforfølgning - d.v.s utenom konkurs. 2.2.1.1.Hvilke poster medtas under aktiva. De eiendeler kreditorene kan realisere utenfor konkurs: Utleggsfrie formuesgoder kan ikke medregnes (deknl kap. 2 og FAL 16-1). Skjulte eiendeler: Rt 1950.1132. Kan ikke ta med aktiva som man hevder å ha, men ikke vil si hvor er. Rt 1977.1235. Aktiva i utlandet: En vurdering av omsetteligheten. Rt

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 27/65 1950.434. RG 1981.999. Kkl 161. Overenskomster med utlandet. Verdien av omstøtelsessaker kan ikke medtas. Rt 1903.391. 2.2.1.2.Verdsettelsen av aktiva. Hva kreditorene kan forvente å få for eiendelene i den aktuelle situasjon. Bokført verdi. Takst I og takst II. Slakteverdi. Dommer der verdsettelse er foretatt: Rt 1928.940, Rt 1934.827, Rt 1956.300, Rt 1958.26 og Rt 1977.1235. 2.2.2. Vurdering av passiva. Både forfalt og ikke forfalt gjeld medtas (som i et regnskap) Betingede fordringer: Vurdere muligheten for at betingelsen inntrer. Omstridt gjeld: Må ta prejudisielt standpunkt. Rt 1957.796:Forventet skatt av foretatte disposisjoner skal medtas i beregningen (omstøtelse). Rt 1982.1426:Forventet skatt (latent) ved realisasjon som ikke er foretatt, medtas ikke. 2.3. INSOLVENS. Ikke nok til alle ved enkeltforfølgning, d.v.s.: summen av illikviditet og insuffisiens, etter kkl 61, et vilkår for å åpne konkurs. Men ved vurdering av status må man også ta med realisasjonsomkostninger og eventuelt driftstap, jfr. "til sammen gi full dekning". Man kan være illikvid og insuffisient pr. idag og likevel ikke insolvent. Må ta med forventede inntekter.

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 28/65 2.4. UTVIKLINGEN AV INSOLVENSBEGREPET: Etter konkursloven av 1863 slik den opprinnelig lød, var det kun spørsmål om underbalanse eller ikke: "Midler er utilstrækkelig til Betaling af hans Gjæld". Kritisert av Getz i Rt 1881.211. Loven ble endret i 1899 og fikk tillegget: "medmindre Skyldneren paaviser at han uansett Boets Tilstand er istand til at fyldestgjøre sine Gjældsforpliktelser". Ser ut som en bevisregel, men gjennom rettspraksis ble denne tolket slik at man som i kkl 61 tok utgangspunkt i en illikviditetsvurdering, Se Rt 1956.300 og Rt 1966.1320. 2.5. BEVISBYRDE/PRESUMPSJONSREGLER. Utgangspunktet er at den som begjærer konkurs må bevise at debitor er insolvent. Må påvise et insolvensindisium. (Eks.: kan ikke betales) se Rt 1986.953. Debitor må avkrefte dette. Presumsjon for insolvens: Skyldnerens erkjennelse: Kkl 62. Men skyldneren kan ikke erkjenne insolvens og så kreve oppbud, se Rt 1971.814 Rt 1982.1426, Rt 1990.345. Betalingsinnstilling: Kkl 62. Praktisk eksempel: Tilskrive kreditorene og be om underhåndsakkord. Forgjeves utlegg: Kkl 62 "intet til utlegg" i løpet av de siste tre måneder før begjæringen. Konkursvarsel: Kkl 63 Debitor må godtgjøre med "høy grad av sannsynlighet" at han er solvent, se Rt 1988.1142, Rt 1989.1274. (Bankgaranti). Gjelder de med regnskapsplikt, se regnskapsloven. Noteringsplikt ikke nok, se Rt 1987.780,RG 1994.1151. Gjelden må være krevet 4 uker før (se Rt 1989.669). Gjelden må være "klar og forfalt" - prejudisiell prøving, men et sterkt bevis. Se

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 29/65 Rt 1928.49, Rt 1953.745, Rt 1960.910 og Rt 1975.156. Konkursvarsel må forkynnes med 2 ukers betalingsfrist. Varselet har virkning i 2 uker etter fristens utløp. Rt 1991.1400. Rt 1992.748. 2.6. TIDSPUNKTET FOR INSOLVENSVURDERINGEN. Når skifteretten behandler konkursåpningen (ikke mulig å betale under behandling av kjæremålssaken om konkursåpning). Rt 1970.39. Dog motsatt kjennelse 18.3.94 LNR. 160 k 94, om "betryggende pant". 2.7. ANDRE BESTEMMELSER Kun krav om illikviditet for å åpne gjeldsforhandlinger Begrunnelse: Skal være mulig å åpne gjeldsforhandling mens det ennå er tid. Straffelovens 283A og 284 insolvens Deknl 5-9, "økonomisk stilling var svak" - ikke det samme som insolvens. 3. OMSTØTELSE 3.1. INNLEDNING 3.1.1. Når benyttes omstøtelsesreglene. Rettsvern - kreditorbeslag. Omstøtelse benyttes overfor transaksjoner som har oppnådd rettsvern og som er obligasjonsrettslig gyldige, men som man av likhetshensyn har funnet at boet bør kunne omgjøre se f. eks. Se Rt 1992.1144. 3.1.2. Forskjellige typer omstøtelsesregler. Den Subjektive omstøtelsesregel: Skyldregel - kreditorsvik. Objektive omstøtelsesregler:

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 30/65 Visse typer transaksjoner omgjøres uten hensyn til skyld. Begrunnet både ut fra at boet ikke skal behøve å bevise svik og ønske om å forhindre tilfeldigheter. Objektive regler med omvendt bevisbyrde: Omstøtelse kan unngås dersom medkontrahenten beviser at debitor var solvent på transaksjonstidspunktet. 3.1.3. Tapsvilkår? Svensk rett: krav om "nackdel". Tysk rett: krav om benachteiligung". Dansk rett: krav om skade. Deknl 5-9 har et skadekrav: "På de øvriges bekostning... til dekning for fordringshaverne...til skade for dem". De objektive reglene har ikke et slikt skadekrav. Se klar uttalelse i Rt 1996.1647, Rt 1995.222 3.1.4. Anvendelsesområde, deknl 5-1: Konkurs Tvangsakkord (ikke frivillig gjeldsordning) Offentlig skifte av insolvent dødsbo Kan ikke brukes ved enkeltforfølgning, Rt 1913.441. Bare boet som kan påberope omstøtelsesreglene Men etter kkl 118, 2. ledd kan enhver kreditor fortsette en oppgitt sak på boets vegne, men utbytte går da til boet Ved tvangsakkord av gjeldsnemnden, se kkl 38 3.1.5. Kan omstøtelseskrav overdras? Usikkert, se uttales i Rt 1994.792, Lov & Rett 1996.244 og 259.

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 31/65 3.2. DEN SUBJEKTIVE OMSTØTELSESREGEL, DEKNL 5-9. 3.2.1. Historikk Den romerske regel: "Actio Pauliana". Tilsvarende finnes i de fleste vestlige land. Tidligere: Sedvanehjemmel, se f.eks. Rt 1933.1265 DL 5-9, lovfestet regelen i 1984 En rettslig standard. 3.2.2. Debitors økonomi. Måles på rettsvernstidspunktet, se deknl 5-10. Før 1984: Krav om insolvens ved eller som en følge av transaksjonen. Begrunnelse: Når det ikke er nok til alle gjennom enkeltforfølgning, behov for omstøtelsesregler hvis noen får oppgjør. 5-9: Debitors økonomi svak eller svekket og forblir svak frem til konkursen. Begrunnelse: Bevisproblemer for boet. Den svake økonomi må vedvare (eller forverres) frem til konkursåpning. 3.2.3. "Disposisjon" Intet krav om at det er debitor som foretar disposisjonen. En ensidig handling fra en kreditor rammes også, f.eks. motregning eller utlegg. Rt 1993.234 (returprovisjon, debitor ikke part i avtalen). (Antakelig annerledes før 1984 loven, se RG 1978.547). Unnlatelser fra debitors side kan ikke omstøtes f.eks. ved at en fordring foreldes eller at debitor unnlater å reise tvist i tide om f.eks. forkjøpsrett eller odelsløsning. Annerledes der passivitet kan ses som en bindende disposisjon. RG 1987.490. Fra svensk praksis, NJA 1978.194. Debitor forholdt seg passiv til at kunder innbetalte til en kassakredittkonto som sto i minus.

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 32/65 3.2.4. Hvilke disposisjoner rammes? Den subjektive regel beskriver virkningen. Tap for kreditorfellesskapet: Tre situasjoner: Kreditorbegunstigelse Unndragelse av aktiva Gjeldsøkning Trekk på kassakreditt: Minus kan også være tap for kreditorfellesskapet. Pengene kunne vært disponert annerledes. Rt 1995.259. Favner videre enn de objektive regler. Neppe omstøtelig "gjeldsøkning" bare fordi man pådrar skatt, Utv 1993.1112. 3.2.5. Transaksjonen må være utilbørlig. Utilbørlig når formålet er å komme unna følgende av en konkurs. Normalt rammes ikke: Betaling av forfalt gjeld med sedvanlig betalingsmidler regnes normalt ikke som utilbørlig, se Rt 1933.1265, Rt 1934. 1028 og RG 1987.491. Annerledes i svensk rett? NJA 1981.534. (ND 1981. 220). Utlegg normalt ikke utilbørlig. Rt 1926.657 (dog Rt 1920.366 og UfR 1956. 97 arrangement). Man må foreta en helhetsvurdering. Hvis arrangementet som en helhet virker ok, vil man ikke foreta omstøtelse, se Rt 1969.624, Rt 1982.1232, Rt 1995.259 og RG 1980.419. Eksempel på argumentasjon fra Rt 1982.1232: "Jeg må gå ut fra at beslutningen ble truffet etter forretningsmessige overveielser om hva som ville gi det sannsynlig beste resultat for firmaet, og dermed indirekte for dets kreditorer. Hensynet til opprettholdelse av arbeidsplasser, og til en gammel bankkunde som hadde fått problemer, har sikkert også vært ledd i den vurdering som ble foretatt. Jeg kan ikke se at det i denne situasjon var illojalt overfor de øvrige kreditorer at banken skaffet seg en betinget gardering mot tap ved merengasjementet, ved å forbeholde seg og få transport på omstridte fordringer i forbindelse med dette spesielle bygget."

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 33/65 3.2.6. Medkontrahentens forhold Regelens utgangspunkt var svik, men deknl 5-9 oppstiller et aktsomhetskrav (også tidligere praksis for at også den uaktsomme medkontrahent ble rammet, Rt 1966.636). Vilkår at medkontrahenten både forsto/burde forstått den svake økonomi og de forhold som gjorde transaksjonen utilbørlig. Et styremedlem nok, se f.eks. Rt 1988.1327 (Rekstensaken). Rettsvernstidspunktet, jfr. deknl 5-10 Medkontrahenten har en undersøkelsesplikt dersom det foreligger omstendigheter som egner seg til å vekke mistanke. Se f.eks. Rt 1970.52, UfR 1982.192 og UfR 1951.583. Hindrer ikke omstøtelse at gaven er til et allmennyttig formål, Rt 1988.1327. Medkontrahentens aktsomhetsplikt varierer med type transaksjon. Eks. Rt 1967.993, sikkerhet for underslag, kan ikke kreve at kreditor foretar undersøkelser. Hvor aktiv har han vært? Andre saker om subjektiv omstøtelse: RG 1965.377, RG 1974,465, RG 1981.979, RG 1984.1011, RG 1989.1056, RG 1990.133, RG 1990.83, RG 1991.1038, RG 1997.1108, RG 1997.1269, Rt 1967.993, Rt 1986.681, Rt 1986.889, Rt 1989.7 og Rt 1994.792. 3.2.7. Debitors forhold irrelevant Se f.eks. Rt 1967.993. 3.2.8. Oppgjøret Den subjektive regel er en erstatningsregel. D.v.s. medkontrahenten må erstatte boets tap, men lempingsadgang, Se DL 5-12. Rt-1994-792 (Namtvedt-dommen): Namtvedt har pekt på at kreditorfellesskapet pr 5 oktober 1987 og ved konkursen antakelig ikke er det samme. Spørsmålet om det er voldt tap må

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 34/65 imidlertid ses i forhold til det kreditorfellesskap som man hadde ved konkursen, og det er dette, representert ved boet, som i tilfelle har krav på erstatning etter dekningsloven 5-12. Hva som kan anses utilbørlig må vurderes ut fra dette. Boet kan kreve naturaloppgjør. Den subjektive regelen er ikke subsidiær i forhold til de objektive. Man kan godt velge å benytte den subjektive også innenfor 3 mnd. fristen. Maks 10 år før fristdagen. DL 5-9, 2. ledd. 3.3. DE OBJEKTIVE OMSTØTELSESREGLENE. 3.3.1. Innledning Omstøtelse av visse typer transaksjoner uten hensyn til insolvens eller skyld. Tre mnd. hovedregel, (dog noen lengre) Fristen regnet fra: "fristdagen". Ikke forlengelse p.g.a. helligdager, se RG 1991.1038. Fristdagen regnes ikke med, se Hålogaland Lagmannsretts dom LH-1995-00172. 3.3.2. Deknl 5-7 Sikkerhetsstillelse for eldre gjeld 3.3.2.1."Sikkerhetsstillelse" Typisk: pant, men dekker også andre former: Avtalt tilbakeholdsrett (se Brækhus, utvalgte emner, s. 105). Rt 1915.694. Avtalt motregning. DL 5-6, 2. ledd. (Se Brækhus fra kredittretten). Sikringssesjon og pant i enkle krav skal bedømmes under synsvinkelen "betaling med usedvanlig betalingsmiddel": Se DL 5-5, 4. ledd. Rt 1974.631 og Rt 1982.1232.

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 35/65 Speditørers tilbakeholdsrett, se Rt 1973.967. 3.3.2.2.Nærmere om eldre gjeld Typisk for pant for et eksisterende gjeldsforhold. Gjelden anses stiftet da lånet ble utbetalt. Bytte av pant (konvertering) rammes ikke med mindre man får bedre sikkerhet, se Rt 1899.817, RG 1971.402. Rt 1958.1181, Rt 1986.681. Delvis omstøtelse, pant gitt for ny og gammel gjeld. Pant for regressfordring: Regressfordringen anses stiftet samtidig med hovedfordringen, Brækhus, utvalgte emner, s. 110. (DL 6-3?). Rt 1887.633, dog motsatt: Rt 1910.309. Pant for kassakreditt. Hva er ny gjeld. Problemet drøftet Brækhus, utvalgte emner, s. 108-109. Bare økning i debetsaldoen er "ny gjeld". Rt 1958.1181, Rt 1966.636, UfR 1971.694. Nytt lån til dekning av eldre gjeld: Nytt lån fra samme kreditor. Nytt pantsikret lån fra tredjemann til dekning av uprioritert gjeld, (omgåelse, Rt 1880.198, Rt 1890.25 og Rt 1887.663) UfR 1909.418. 3.3.2.3. Når anses pantet for stiftet? Rettsvernsakten. Se DL 5-10. Forsinkelser der pant er avtalt: Se deknl 5-7, 1b. Kort frist. Rt 1905.85 og RG 1936.588. Svensk rett: Kl 37, 4. ledd, maks. 2 uker. NJA 1981.821. Pant i f.eks. varelager som øker i verdi. Kan økningen omstøtes? Neppe mulig med hjemmel i deknl 5-7. Svensk rett: NJA 1982.900 (ND 1982.543) ikke omstøtelse. Amerikansk rett: "improvement in prosition" test.en tilsvarende regel var foreslått i NOU 1993:16, men ikke fulgt opp av departementet.

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 36/65 Rettsvernet må opprettholdes. Rt 1926.1023 (re-tinglysing av en obligasjon), Rt 1922.552 (aksjemegler fikk utlånt bunken med aksjer for å handle og leverte inn igjen hver dag - ikke rettsvern). NJA 1987.320 (ND 1987.359). 3.3.2.4.Har pådratt "seg" Tredjemanns pant rammes ikke. (Eventuelt gave? eller subjektive regler). Medkontrahenten tror han får tredjemanns sikkerhet: Rt 1913.334, NOU 1972: 20, s 295. Hindrer ikke omstøtelse at panteobjektet senere overdras fra debitor til tredjemann. 3.3.3. Utlegg deknl 5-8. "Ingen rettsvirkning overfor boet". Ingen disposisjon fra debitors side. En rettsvernsregel eller en omstøtelsesregel? Utlegg kan slettes uten medvirkning fra utleggshaver: se Hålogaland LH 1995-00172. Arrest gir ikke panterett og er uten virkning for konkursboet, se RG 1974.664. (Motsatt i islandsk dom ND 1990.707.) 3.3.4. Ekstraordinære betalinger, deknl 5-5. 3.3.4.1.Innledning Er det "betaling"? Er f. eksempel retur av varer "betaling" eller heving av kjøpet. Hensiktens betydning. Rt 1899.108: "... er tillige nødvendig, at denne Overdragelse skal kunne karakteriseres som Betaling..". Rt 1914.463. Må være gjeld, d.v.s. egen eldre gjeld. Rt 1879.192, Rt 1919.845, Rt 1969.624 og Rt 1982.1232.

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 37/65 Pantsettelse av enkle krav skal regnes som "betaling", jfr. deknl 5-5, 4. Ledd. RG 1959.751, RG 1961.478, RG 1984.826, RG 1986.1026, RG 1986.680. Misligholdsoppgjør: Kreditor misligholder - debitor hever, ikke "betaling". Debitor misligholder - kreditor hever, blir lett "betaling". En eller flere transaksjoner: Betaling som vilkår for ny kreditt. Forholdet til DL 8-3. 3.3.5. Usedvanlige betalingsmidler. DL 5-5. Typisk: Varer som betaling istedenfor penger. Kontrollspørsmål (ifølge Lennander: Återvinning i konkurs): Kjøpt samme type varer fra debitor tidligere? (NJA 1988. 149, ND 1988.146). Har medkontrahenten behov for varene? Er kvantum rimelig? Hvordan passer kjøpesummen med tilgodehavende? Når ble kjøpsavtalen inngått? Er det et usedvanlig betalingsmiddel partene i mellom? For at usedvanlig betalingsmiddel foreligger kreves først og fremst at man mottar en annen type oppgjør enn først avtalt. Rt 1897.321. RG 1986.1026. Dersom endringsavtale m.h.t. oppgjørsform, må i alle fall endringsavtalen

RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA 38/65 være inngått før omstøtelsesfristen, se f.eks. RG 1973.138. Hva er gjort før. Hva er vanlig i bransjen? Penger, (herunder sjekk, giro, bankremisse), er aldri usedvanlig, (også der annet var avtalt, f.eks. forskuddsbetalte varer). Eks. Rt 1907.308, Rt 1974.631: Ikke "naturlig og velbegrunnet forretningsførsel". Rt 1982.1232, Rt 1989.1209, RG 1958.566 og RG 1966.553, RG 1990.299, RG 1994.614 (Aristokraten). Kontrollspørsmål (Lennander). Er betalingen vanlig i bransjen? (Eks. fordringer overdras til en bank). Har debitor tidligere betalt kreditor på samme måte? F.eks. Rt 1914.463. RG 1938.84. Er transaksjonen et naturlig ledd i partenes forretningsvirksomhet? Har kreditor øvet påtrykk? (ND 1997.446) Forandres karakteren av transaksjonen når den ses i sammenheng med andre transaksjoner? Eks. Vareretur som vilkår for ny kreditt, eks. ND 1994.362. Likevel fremsto som ordinær, neppe selvstendig betydning, slik drøftelsen er lagt opp her. Man kan skille ut noen av spørsmålene ovenfor, til en slik drøftelse. Etter å ha mottatt en omstøtelig ytelse gir kreditor et usikret lån til debitor, eller gjenåpner kreditten, se ND 1994.362. 3.3.5.1.Før normal betalingstid Deknl 5-5 "før normal betalingstid". (1863 44 b "ikke forfallen gjeld"). Forskjell: Gjeld som skal betales avdragsvis og der hele gjelden forfaller til betaling hvis mislighold av renter/avdrag. Hva er normal betalingstid? Hvor meget "slingringsmonn" kan aksepteres?