DME (diabetisk makulaødem) En brosjyre om diabetesrelatert synstap
For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen, mer verdsatt enn både mer verdsatt enn både hørselen og luktesansen. hørselen og luktesansen. Øynene er vår inngang til Øynene er vår inngang til verden, all dens skjønnhet verden, all dens skjønnhet og og menneskene menneskene i i den. den.
Sykdommen, utvikling HVA ER AMD? AMD Forekomsten er en sykdom av diabetes i øyets i gule befolkningen flekk, som er har økende. den medisinske Helsedirektoratet betegnelsen anslår makula. at omlag Du 200.000 leser denne mennesker brosjyren i Norge har ved diabetes hjelp av i din dag. gule Omtrent flekk, 25.000 den gule av disse flekken har type er 1-diabetes, det mest sentrale mens resten området har type av netthinnen, 2-diabetes. som I tillegg er et antar lysfølsomt man at vev kanskje bakerst nesten i øyet. like Netthinnen mange type fungerer nesten som filmen i et kamera. 2-diabetikere kan ha sykdommen uten å vite det selv. Den gule flekken, eller makula, lar oss oppfatte finere detaljer Både type og det 1-diabetes meste og av type fargesynet. 2-diabetes Den kan sørger føre til for senskader, kan lese, såkalte gjenkjenne diabeteskomplikasjoner. ansikt, kjøre bil De og vanligste utføre at vi andre senskadene aktiviteter er hjerte- som krever og karsykdom et godt syn. samt skader på øyne, nyrer og nervesystemet. Risikoen for senskader Tverrsnitt øker med med varigheten av sykdommen og med dårlig av blodsukkerkontroll. øyet Jevnlig kontroll og god behandling fra et tidlig tidspunkt kan forsinke og forebygge diabeteskomplikasjoner. 4 4 Netthinne (retina) Den gule flekk (makula)
Diabetespåvirkning på øynene PASS PÅ ØYNENE DINE! Diabetes Det er viktig kan at medføre vi passer ulike på komplikasjoner øynene for å beskytte i øynene, som synet, blant særlig annet fordi grå synet stær kan (katarakt) bli dårligere og grønn medstær (glaukom). alderen. Aldersrelatert Den vanligste makula og potensielt degenerasjon mest syns- (AMD) truende er sykdom komplikasjonen som især er rammer imidlertid eldre. diabetisk Kunnskapen retinopati. Diabetisk om AMD retinopati er ikke særlig er en stor, samlebetegnelse og sykdommen på sykdom er den hyppigste årsaken til store synstap og til leseblindhet i øyets netthinne (retina) på grunn av diabetes. Blant de blant personer over 50 år verden over. Ca. hver 10. som har hatt diabetes i over 20 år vil nesten alle med type nordmann over 60 år har AMD. 1-diabetes og mer enn 60% av de med type 2-diabetes utvikle Denne noen brosjyren form er for utarbeidet retinopati. for 1 å gi informasjon om AMD om sykdommen, om hvordan synet Hos påvirkes, 1-3 % om kan behandlingsmuligheter diabetisk retinopati utvikle og seg noen til diabetisk å leve makulaødem med AMD. (DME) med nedsatt syn. 2 DME er den råd om viktigste årsaken til helt eller delvis synstap i den yrkesaktive del av befolkningen. Høyt blodsukkernivå over tid kan føre til ødeleggelse av øyets små blodkar og gi nedsatt blodsirkulasjon i områder av netthinnen. Dette kan medføre vekst av nye skjøre blodkar som kan gi lekkasje av væske og blod. 5 3
Section 3 Visual impairment due to DME HVA ER AMD? AMD Det kan er en også sykdom avleires i øyets fettstoffer gule flekk, i netthinnen. som har den What medisinske is betegnelsen DME and makula. how Du leser does denne it brosjyren Makula, affect eller ved my hjelp den gule vision? av din flekk, gule er (cont d) flekk, det området den gule av nettflekken hinnen er som det er mest ansvarlig sentrale for området skarpsynet. av Når netthinnen, lekkasje som One av væske er of et the lysfølsomt skjer contributing i makulaområdet, vev bakerst factors oppstår for i øyet. DME Netthinnen det is som a substance kalles fungerer called vascular nesten som endothelial filmen growth i et kamera. factor A (VEGF-A), which diabetisk causes makulaødem. leakage and thickening in the layers of Den your gule retina flekken, that damage eller makula, your vision lar oss oppfatte finere detaljer Healthy og det retina meste av fargesynet. Retina Den affected sørger by for at Normal netthinne Netthinne affisert av DME vi kan lese, gjenkjenne et ansikt, kjøre DME bil og utføre andre aktiviteter som krever et godt syn. Tverrsnitt (Macula) av øyet It my be that the visual impairment due to DME has already started to affect your ability Netthinne to do everyday (retina) things like reading, shopping, and driving Den gule flekk (makula) Most patients will need to see their doctor regularly for tests and treatment 4 6 VEGF-A causes new, weak Frigjøring av vekstfaktor forårsaker vekst blood av vessels nye, skjøre to blodkar grow and som kan leak, gi lekkasje damaging og skade the macula makula
Risikofaktorer HVA TIDLIGE ER AMD? STADIER AV AMD I Kan tidlige jeg stadier gjøre av noe sykdommen for å forebygge? vil små mengder avfallsstoffer hopes opp bak netthinnen. De sees som Som flekker, diabetiker også er kalt det mye druser. du kan gjøre selv for å forebygge øyelegen utviklingen utvider av senskader. pupillen din Den og beste ser inn måten på den å Når bakerste behandle delen diabetisk av øyet øyesykdom ditt, kan på han er å se forebygge eventuelle den. druser. Din fastlege På dette kan hjelpe tidspunktet deg med kan råd du om godt gode ha levevaner normalt syn. for å En få best av 3 mulig personer kontroll over på: 75 år har slike druser. Kun hos ca en av 10 personer utvikles tilstanden videre til Blodsukker et egentlig synstap. Fysisk aktivitet Synstap Røykeslutt hører til det sene stadiet av sykdommen. Kosthold Blodtrykk Kolesterol og fettstoffer Mange personer som får diagnosen type 2-diabetes, har hatt sykdommen en stund uten å være klar over det. De kan derfor ha rukket å utvikle netthinneforandringer før diabetesdiagnosen er stilt. Derfor er det viktig at disse henvises til øyelege når Druser de har avleires fått diabetesdiagnosen. under netthinnen 7 5
NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 6 DET ER TO FORMER FOR AMD TØRR OG VÅT - Personer med diabetes bør gå til årlig kontroll hos Omkring 85-90% av de personer som har AMD, har øyelege. Har du ikke tegn til øyeskader, og sykdommen er den tørre formen. Denne utvikles som regel over stabil og velregulert, kan kontroll hvert andre år være nok. flere år med opphopning av druser. Disse drusene Nasjonale kliniske retningslinjer for diabetes 2010. gjør til sist den gule flekken tynnere 3 og den slutter Har med du tiden fått å påvist fungere. retinopati og eventuelt diabetisk makulaødem Personer med vil tørr øyelegen AMD opplever ofte anbefale ofte blanke hyppigere flekker kontroller. i det sentrale Det synet, er også for viktig eksempel at du faller selv følger enkelte med bokstaver ut når endringer man leser i synet en tekst. ditt og kontakter legen din på eventuelle hvis synet endres. Det finnes forskjellige hjelpemidler, som for eksempel Tabell: forstørrelsesglass, Tidspunkt undersøkelse slik at hos de øyelege fleste med tørr AMD Nasjonale kan leve kliniske et nesten retningslinjer normalt diabetes 2010. liv. 3 Diabeteskategori Type 1-diabetes Type 2-diabetes Svangerskapsdiabetes Første undersøkelse 5 år etter diagnose Ved diagnose Helst før eller så tidlig som mulig i svangerskapet Kontrollhyppighet uten retinopati a Årlig/hvert 2. år eventuelt sjeldnere ved stabilt blodsukker (HbA1c) og stabilt blodtrykk. Årlig/hvert 2. år eventuelt sjeldnere ved stabilt blodsukker og blodtrykk. En gang tidlig i svangerskapet b a Er det påvist retinopati, kan det være nødvendig med hyppigere og spesielle kontroller/undersøkelser. b Foreligger det mikroalbuminuri (protein i urinen), bør undersøkelsen gjentas etter 3-4 måneder. 8 6
Hvordan kan jeg vite om jeg har DME? Utviklingen av diabetes retinopati skjer gradvis, og i mange tilfeller uten at du selv merker det før det har gått lang tid. Det er derfor svært viktig at du går til regelmessig kontroll hos øyelege når du har fått diagnosen diabetes. Ofte vil forandringene først oppdages hos øyelegen. Makula er det mest sentrale området av netthinnen. Makula lar oss oppfatte finere detaljer og står for det meste av fargesynet. Den sørger for at vi kan lese, gjenkjenne et ansikt, kjøre bil og utføre andre aktiviteter som krever et godt syn. Et av de tidligste symptomene på DME kan være svekket mørkesyn og dårligere tilpasning mellom lys og mørke. Etter hvert vil man kunne få dårligere evne til å skille mellom kontraster og redusert synsskarphet i det sentrale synsfeltet. Fargesynet vil også bli dårligere med utviklingen av sykdommen. 9
I senere stadier av DME vil synet bli sløret og det kan oppstå helt bortfall av syn i enkelte områder (synsfeltutfall). Symptomer fra andre øyekomplikasjoner kan også gi synsbortfall og eventuelt smerter. Synstapet vil kunne medføre redusert evne til å utføre dagligdagse aktiviteter og det er ikke uvanlig å oppleve nedstemthet som en følge av dette. Snakk med dine pårørende om de problemer du opplever, eventuelt kan legen din hjelpe deg med støttemuligheter. Normalt syn Synstap som følge av DME 10
Type-2 diabetikere kan, som andre, ha synssvekkelse som ikke skyldes diabetes. Katarakt (grå stær) og AMD (aldersavhengig makuladegenerasjon/ forkalkning) er de vanligste årsakene til synstap utenom diabetisk retinopati. 11
Kan DME behandles? Målet med behandlingen er å bremse videre sykdomsutvikling, forbedre synsfunksjon og dermed forbedre din daglige funksjon. Laser har en viktig plass i behandlingen av diabetisk retinopati. Behandling med laser vil kunne bidra til å stabilisere tilstanden og forhindre ytterligere synstap. I noen tilfeller vil laserbehandling også kunne gi en viss bedring av synet. Hos noen kan behandling med såkalte vekstfaktorhemmere være aktuelt. Vekstfaktorhemmere hindrer vekst av og lekkasje fra skjøre blodkar og vil dermed kunne redusere hevelsen i skarpsynsområdet. Behandlingen vil kunne stabilisere synet og hos mange også gi forbedret syn. Behandlingen gis som en injeksjon med medisin inn i øyet og må gjentas med jevne mellomrom vanligvis en gang i måneden til å begynne med. I enkelte tilfeller vil kirurgisk behandling være aktuelt. 12
Hvordan kan jeg få mer informasjon? Fastlegen din Øyelegen din Diabetesforbundet, Postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, post@diabetes.no, www.diabetes.no, telefon 23 05 18 00 Norges Blindeforbund, Postboks 5900 Majorstuen, 0308 Oslo, info@blindeforbundet.no, www.blindeforbundet.no, telefon 23 21 50 00 13
Referanser 1. Fong D. S. et al.: Retinopathy in Diabetes. Diabetes Care 27 (Suppl. 1) 2004 2. Minassian D et al.: Poster presented at the 2005 Wales Diabetic Retinopathy Screening Service (WDRSS) conference Nov. 17.-18. 2005, Liverpool, UK 3. Nasjonale kliniske retningslinjer: DIABETES Forebygging, diagnostikk og behandling. Helsedirektoratet 2010. http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/ archive/00317/diabetes Forebygg_317439a.pdf 14
15
Novartis Norge AS Postboks 4284 Nydalen 0401 Oslo Tlf.: 23 05 20 00 Faks: 23 05 20 01 www.novartis.no NOXXXXXXXXXX