NMBU Johnny Ødegård

Like dokumenter
NMBU Johnny Ødegård

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

TINE fra unike råvarer til kvalitetsmerkevarer

TINE er det kun melk i en kartong?

Samvirke, trenger vi det? 1

Landbrukspolitikk Berit Hundåla

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Norsk meieripolitikk i lys av EU Elisabeth Morthen Konserndirektør

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER

Klimaplanmøte Frode Eggan

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Distribusjon av matspesialiteter. Kick-off i LogiMat 12. juni 2012

Innst. 154 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S ( )

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Landbrukspolitiske veivalg

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

BØRSMELDING TINE GRUPPA

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Høringsnotat fra Landbruks- og matdepartementet av 29. januar 2013

Rapport hvem melkes, hvem skummer fløten?

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Ny beregningsmodell for innfrakttilskudd og sats til spesiell kapitalgodtgjøring -

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/ A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen ( )

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

"Ikke utgått på dato": Tine-tanker omkring differensiert produksjonsstyring for økt fleksibilitet og responsevne

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Utfordringer og muligheter

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør

Høringssvar - Forenkling av prisutjevningen for melk 1. Høringsnotatets omfang og tolking av Stortingets bestilling

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Utvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Skrive master for fremtidig arbeidsgiver. Agnethe Gaalaas Baardseth TINE SA

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

PÅ LIKE VILKÅR? PLAN ELLER MARKED? - ANALYSER AV MEIERIMARKEDET I NORGE

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Presentasjon ved. Jørn Rolfsen

JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2018

Fortsatt godt resultat for TINE

BØRSMELDING TINE GRUPPA

Samvirke og ny regjering. Chr. Anton Smedshaug

Høringsinnspill, endringer i prisutjevningsordningen for melk

1. kvartal 1. kvartal TINE KONSERN (MNOK) Året TINE Konsern

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Rapport-nr.: 22/ Evaluering av konkurransepolitiske tiltak i prisutjevningsordningen for melk

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Transkript:

NMBU 2016 Johnny Ødegård

Start Om TINE Samvirket TINE Verdikjeden Marked og produkter Samfunnsansvar og miljø Rammebetingelser Framtidsutsikter Konsernledelse TINE Gruppa 2014 Flytende produkter Faste produkter Spesialprodukter Sentrallagre/terminaler Solid resultatutvikling i 2014 Omsetning 21,5 milliarder kroner Driftsresultat 1363 millioner kroner Resultat før skatt 1187 millioner kroner Industri 31 meierier 2 sentrallagre 2 terminaler Hel- og deleide datterselskaper Ansatte 5463 Eiere 12 092 bønder (ku og geit) Råvare levert (melk ku og geit) 1450 millioner liter

Start Om TINE Samvirket TINE Verdikjeden Marked og produkter Samfunnsansvar og miljø Rammebetingelser Framtidsutsikter Konsernledelse 2,6 mrd kroner i omsetning internasjonalt Omsetning pr marked i MNOK i 2014: TINE-merker Andre merker Totalt 52 20 26 3 21 24 72 USA Australia Canada UK Russland 98 106 753 5 579 0 354 491 0 13 31 20 631 426 111 106 1244 Tyskland Sverige/Danmark Andre

Stor i Norge liten i verden Omsetning Markedsandeler ost i Norden 100% 90% 80% 34% 35% 32% 26% 32% Other 70% 60% 50% 40% 30% 49% 57% 5% 63% 54% 12% 36% Valio Arla Norrmejerier Lactalis Tine / Wernersson 20% 10% 0% 4% 7% 8% 5% 3% 20% 1% 4% 16% Sweden Denmark Norway Finland Total Nordic market

Datterselskaper 5

Markedsordning for melk sett fra Østfold Prinsippskisse av en enkeltvirkende markedsregulator uten gyro-heng eller overliggende politikk-aksellerator

tilskudd avgifter, skattelettelser, investeringsstøtte, prisstøtte, arealstøtte, dyrestøtte arbeidskraftstøtte, lovreguleringer, monopoler, eksportstøtte, boplikt, konsesjonskrav osv osv Verktøykassa

Grunnmuren i melkepolitikken Importvernet Kvoteordningen Prisutjevning melk Markedsregulering Økonomien i melkeproduksjon

Import av meierivarer WTO EU/EØS Frihandelsavtaler Stortinget

Importvernet svekkes gradvis Vanlig melk: Tollsats 388 % (ca 15 kr pr kg) Var tidligere 4,46 kr pr kg Smaksatt melk: Tollsats 2,12 NOK pr kg RÅK-vare, ingen prosenttoll 10

Importen øker særlig yoghurt Kilde: SSB Kilde: SSB

Import av ost Import (tonn) 2014 2015 % endr 14/15 Ost (tot) 12 229 12 896 5 % Fersk ost 3 347 3 757 12 % Revet ost 756 797 5 % Smelteost 885 939 6 % Blåmuggost 1 002 1 066 6 % # # Roquefort 59 54-8 % # # Gorgonzola 60 60 0 % # # Annen blåmuggost 883 952 8 % Hvitmuggost 1 799 1 931 7 % # # Camembert 154 168 9 % # # Brie 1 395 1 502 8 % # # Annen hvitmugg 250 261 4 % Feta 2 198 2 094-5 % Spesialoster (14 stk) 715 801 12 % Upasteurisert (%-toll) 31 41 32 % Faste/halvfaste oster (%-toll) 1 496 1 470-2 % Andel ost med %-toll 1 511 12 % HUSHEL Kilde: SSB

Handelsbalansen for meieriprodukter HUSHEL Foto: privat Kilde: SSB

Markedsregulering - hvorfor? Noen særtrekk ved melkemarkedet

Markedsbalanseringsutvalget Sikre at det finnes verktøy for å balansere Forenkle og tydeliggjøre Legitimitet og tillit

Melk er ferskvare Svært kort holdbarhet uten bearbeiding Stor andel omsettes som ferskvare

Lang «ledetid» september 2013 juni 2014 juni 2016

En kontinuerlig melkestrøm Må ta vare på melka hver dag, hele året

«Hele» melka må brukes

20 liter melk +

Nordmenn drikker mindre melk Kilde: Opplysningskontoret for meieriprodukter/melk.no og SSB

Mathallen 13.09.13 Melkeinngang

Produksjon av ost må tilpasses tilgangen på melk

Produksjon av skummetmelkpulver i 2011 25

26

Følsom for frakt

Umulig å regulere markedet med råvareimport

Finansiering av markedsregulering Omsetningsavgift inn fra ALLE melkeprodusenter Overproduksjonsavgift Markedsreguleringsfondet administreres av SLF og godkjennes av Omsetningsrådet Dekning for ulike kostnader: Reguleringstiltak, Regulerings-kapasitet, Faglige tiltak Oppkjøp av kvoter Kvotesalg ved kvoteutvidelse Administrasjon av SLF og OR samt kvoteordningen

Ansvarsdeling - teori Staten Midlertidige tollreduksjoner Maks toll Målpris Markedspris Markedsregulering (samvirkeorganisasjonene) Overproduksjon Underdekning

Målpris Jul/nyttår-> Påske->_ TINE Råvare Basispris 2013 v/kfl

Priser og økonomi Målpris fastsatt av Stortinget Samlet pris bonde Etterbetaling Omsetningsavgift Kostnader TINE Råvare Kostnader TINE Industri Utbetalingspris bonde Noteringspris LIK pris til TINEs industri og alle andre aktører Markedspris

TINE Råvare Basispris 2013 v/kfl <- 5,05

Prisutjevning Utjevning av lønnsomhet ved ulik melkeanvendelse Utjevning av inntransportkostander Konkuransepolitikk Ymse

PU avlaster jordbruksoppgjøret

Konkurransepolitiske tiltak 01.07.2014 Tiltak Redusert avgift /økt tilskudd Distribusjonstillegg for melkeprodukter (kun Q-meieriene) Volum distribusjonstilskudd flytende Sats 27 øre 50 øre Inntill 100 millioner liter (50 mill kroner) Særskilt kapitalgodtgjørelse 32 øre (variabel)

Kvoteordningen Opprinnelig formål: Unngå overproduksjon for å sikre inntekter i melkeproduksjon Tillegg Styre strukturutviklingen Styre regional fordeling av melkeproduksjon

Kvoteordningen Ulike regelverk for enkeltbruk og samdrifter Ingen reell forskjell på enkelt bruk med leid kvote og samdrifter med passive medlemmer Fritt fram for nyetablering betyr at «alle» kan omgå kvotetaket for enkeltbruk Reel begrensning i dag er 750.000 liter

Begrensende faktorer Hva er den mest begrensende faktoren for å øke din produksjon? (en valgmulighet).

Utvikling i antall melkekyr Mathallen 13.09.13 Kilde: Kumelkprognosen juni 2013

Ymse

Melkepris Det er lett å øke melkeprisen på kort sikt Slutte å investere Slutte å bruke midler på markedsføring Slutte med forskning og utvikling Kutte ut eksport og osteproduksjon Kutte ut alle småprodukter og nisjer med lav inntjening Selge ut virksomhet og bruke gevinsten til å styrke melkepris på kort sikt

Hva er Norges konkurranseulempe?

Avlingsnivå http://faostat.fao.org/site/567/desktopdefault.aspx?pageid=567#ancor

Bruksstørrelse EU-Norge 70% Bruksstørrelse 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 5-<20 ha 20-<50 ha > = 50 ha

(International Farm Comparison Network) Verden % vis fordeling på ulike gårdstørrelser Antall kyr \ gård Gårder Kyr Verden 329000 gårder >100 kyr Presentasjons tittel Presentasjons forfatter Gårder Kyr 52

90.000 dekar i Østfold

Jylland Danmark

Nebraskar USA 2.500 dekar

5 millioner dekar i Nordsjøen

Grenser for hvor effektive vi kan bli i Norge

Har vi råd til et eget landbruk?

1939 2,9 mill innbyggere 424.000 sysselsatte i jordbruket 7 innbyggere pr sysselsatt i jordbruket

2009 4,8 mill innbyggere 54.000 sysselsatte i jordbruket 89 innbyggere pr sysselsatt i jordbruket

Melkemengden år for år Kilde: Kumelkprognosen sept 2014

Globaliseringsmeldinga TINEs posisjon Styrke konkurranskraft Sikre verktøy for å balansere markedet Prioritere iienlandsmarkedet

Jarlsbergeksport - dilemma Nedskriving av melkepris forutsetter avgift i nasjonalt marked Investeringer i nasjonal industri krever forutsigbarhet Sikring av internasjonale varemerkeverdier krever omstillingstid

Prisutjevningsordningen Må fjerne avgift på Yoghurt Forenklinger og komprimering for å gjøre ordningen mer robust

Felles opptreden nødvendig Sikrer pris til alle Likebehandling Balanserer markedet for bonden og øvrig industri Felles opptreden gir lave kostnader Jobber for rammevilkår for hele næringa Utvikler kvalitet og framtidig melkekonsum