2017 Konsekvensutredning for etablering av næringshytte i Tverrdalen Janne E. Søreide 8/1/2017
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Sammendrag... 2 3. Presentasjon av tiltaket, alternativ 1... 3 3.1. Bakgrunn og formål med tiltaket... 3 3.2. Beskrivelse av tiltaket... 3 3.3. Beskrivelse av drift... 7 3.4. Beskrivelse av tiltakets arealbruk og avgrensing av influensområdet... 7 3.5. Beskrivelse av gjennomføringen av tiltaket... 8 3.6. Tidsplan for gjennomføring av tiltaket i etablerings- og driftsfasen... 8 4. Alternativ 0... 8 5. Beskrivelse av området med konsekvenser... 9 5.1. Miljø... 9 5.1.1. Landskap/ villmark... 9 5.1.2. Vegetasjon... 11 5.1.3. Dyreliv... 13 5.1.4. Kulturminner... 14 5.1.5. Geologiske forekomster og/eller fossiler... 14 5.1.6. Forurensing... 14 5.2. Samfunn... 15 5.2.1. Reiseliv... 15 5.2.2. Jakt, fangst og friluftsliv.... 15 5.2.3. Forskning... 16 5.2.4. Eiendom, utmål, eksisterende bygninger og øvrig... 16 5.3. Risiko- og sårbarhet... 16 6. Nærmere undersøkelser og overvåking av virkninger... 17 7. Sammenstilling av konsekvensene... 17 8. Nødvendige tillatelser og avtaler... 18 9. Tiltakshavers anbefaling... 18 9.1. Valg av alternativ... 18 9.2. Prioritering av avbøtende tiltak ved eventuell tillatelse... 18 9.3. Oppfølgende undersøkelser... 18 9.4. Forslag til overvåking/klargjøring av virkninger... 19 1
1. Innledning Innledning som beskriver bakgrunn og formål med tiltaket, samt metode og kontaktpersoner for konsekvensutredningen. Sysselmannen åpnet opp for etablering av nye næringshytter i juni 2016 med søknadsfrist 1. oktober 2016 og oppfordret firmaer til å søke om plasseringer i nærområdet til Longyearbyen. Arctic Husky Travellers AS (heretter AHT) søkte om etablering av en liten næringshytte i Tverrdalen ca 12 km i luftlinje fra sin hundegård og hovedbase i Bolterdalen til bruk for umotorisert småskala turisme med hundespann vinterstid og i begrenset grad til fots sommerstid. I svarbrev fra Sysselmannen i november 2016 måtte alle søkere som søkte om næringshytte komme med et forslag til et konsekvensutredningsprogram innen 10.01.2017. AHT kom med et forslag til utredningsprogram som var ute til offentlig ettersyn med høringsfrist 27.2.2017. Det ble ikke påpekt noen innvendinger mot etablering av en næringshytte i Tverrdalen i denne høringsrunden fra de totalt 12 innspillene med unntak av Longyearbyen Jeger og Fisk som generelt er restriktive til å opprette næringshytter i jaktområder. Tverrdalen er del av Reindalen jaktområde men er lite brukt på grunn av lang og til dels vanskelig adkomst sommerstid med elevkrysninger og bratt stigning over Bolterskaret (se pkt. 5.2.2). Denne konsekvensutredningen følger det felles utredningsprogram for næringshyttene som Sysselmannen besluttet i sitt brev datert 07.04.2017 (ref 16/01011-99). Konsekvensutredningen for etablering av næringshytte i Tverrdalen baserer seg på befaring av området både høst og vinter der spesielt vegetasjonen og snøforhold ble undersøkt, deriblant faren for evt. jord- og snøskred på ønsket hyttelokalitet og influensområdet rundt og langs de ønskete ferdsel traseer. Forskere og andre med kompetanse om natur og miljøforhold av den aktuelle lokaliteten og området rundt ble kontaktet og spurt om deres kunnskap og anbefalinger når det gjaldt å utrede punkt 5: Beskrivelse av området med konsekvenser. Når det gjelder det byggtekniske har ulike aktører i Longyearbyen vært kontaktet for råd og veiledning. Kontaktperson for konsekvensutredningen er: Tommy Jordbrudal, daglig leder i Arctic Husky Travellers AS, postboks 509, 9171 Longyearbyen. Telefon 99293943, E-post post@huskytravellers.com Janne E. Søreide, førsteamanuensis i arktisk biologi, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), postboks 156, 9171 Longyearbyen. Telefon 79023355; E-post: janne.soreide@unsi.no 2. Sammendrag Tverrdalen der næringshytta ønskes plassert er et område med få eller ingen konflikter når det gjelder vegetasjon, dyreliv, geologi og kulturminner. Det er i nærområdet til Longyearbyen og ikke del av noen nasjonalpark eller et område med særskilt vern. Området er ikke et viktig referanseområde for forskning eller et etablert overvåknings område. Det som har blitt gjort av forskning/analyser i området har i hovedsak vært i tilknytning til Store Norske sitt ønske om å etablere en vei fra Longyearbyen til Svea gjennom Bolterdalen-Tverrdalen på 90-tallet. Det eksisterer allerede ferdsel i området, ferdsel som har blitt redusert de siste 2 årene som følge av avvikling av Svea og dermed reduksjon av nyttetrafikk gjennom Tverrdalen-Bolterdalen og avvikling av 2
hundefirmaet Spitsbergen Experience ved Anton Trøen som inntil 2014 brukte Tverrdalen som overnattingsområde med telt på sine hundeturer. En etablering av næringshytte i Tverrdalen vil ikke føre til økt ferdsel men gjenoppta den hundesledeferdselen som eksisterte her før 2014 uten store endringer i de da etablerte ferdselsårene. På bakgrunn av denne konsekvensutredningen ser tiltakshaver ingen store negative innvirkninger/ konsekvenser av en etablering av næringshytte i Tverrdalen til umotorisert turisme. 3. Presentasjon av tiltaket, alternativ 1 3.1. Bakgrunn og formål med tiltaket Bakgrunn for formålet er at Sysselmannen åpnet opp for etablering av nye næringshytter i juni 2016 der de oppfordret firmaer til å søke om plasseringer i nærområdet til Longyearbyen. Dette var et tiltak hundefirmaet Arctic Husky Travellers AS (heretter AHT) benyttet seg av da de ønsker å etablere en liten næringshytte i Tverrdalen ca 12 km i luftlinje fra sin hundegård og hovedbase i Bolterdalen. Tverrdalen er en perfekt beliggenhet da den omsøkte plasseringen er i nærområdet og ligger i et skuterfritt område som strekker seg fra Bolterdalen der AHT har sin hovedbase og hele Tverrdalen etter 1 mars. AHT driver umotoriserte turer med hundespann og ønsker å gi sine gjester en Arktisk naturopplevelse der hund, stillhet og uberørt natur er nøkkel elementer i opplevelsen. Ved å kunne tilby overnattingsturer på «en enkel fangstmannshytte bygget i Svalbardstil» vil AHT kunne tilby et kvalitetsprodukt som minker miljøbelastningen per gjest. AHT satser også på Arktiske opplevelser for familier med barn. En «fangstmannshytte» i kort avstand fra hundegården vil gjøre det mulig å ta med barnefamilier på overnattingsturer under sikre og trygge rammer. 3.2. Beskrivelse av tiltaket Tomtestørrelse/ Grunneierforhold. Et mål tomt, punktfeste 78.07909 N; 16.09747 E (se Figur 1) I følge matrikkelen ligger plasseringen på gnr. 23, bnr. 1. Det er staten ved Nærings- og fiskeridepartementet som nå står som eier, men det er Store Norske som forvalter eiendommene på vegne av departementet. Søker har vært i kontakt med Store Norske og de har ingen innvendinger mot etablering av en næringshytte i dette området. Hytte plasseringen er utenfor Reindalen nasjonalpark og ligger i et område som er lite brukt av Longyearbyens lokalbefolkning til rekreasjon (inkl. jakt). Årsaken til dette kan være at dette er skuterfritt område fra 1. mars og at det er en dagstur å ta seg inn til Tverrdalen hvis man går til fots/ på ski, og det i et til dels krevende bratt parti over Bolterskaret. Figur 1. Lokalitet med koordinater. Punktfeste med ca. 1 mål tomt søkes det om (kilde TopoSvalbard; www.npolar.no). 3
Skisse av størrelse bygning og oppdeling av bygning Bygget er noe mindre (hovedhytte 72 m², uthus (nødbu) 10 m, platting 24 m og 10-12 sengeplasser, enkel standard), enn de gitte begrensninger (80 m² bruksareal, uthus 10m, platting 30 m, maks 14 sengeplasser). I vårt forslag er det planlagt 2 familiekøyer i soverom 1 og 2, og en køyeseng i det mindre soverommet (soverom 3), pluss mulighet for 2 soveplasser i felles oppholdsrom ved bruk av sovesofaer, et toalett/ baderom, og et stort fellesrom, som også inneholder kjøkken. En inngang (til øst hovedinngang). Bygget er meget kompakt i sin utforming både for å redusere synligheten i landskapet, og for å holde energiforbruket for oppvarming lavt. Vindusflatene er forholdsvis begrenset men store nok til at de kan brukes som rømningsvei i tråd med brannforskriftene om å ha mer enn en rømningsvei. Høyden av de største glassflater blir ca. 70-80 cm. 4
Taket er et saltak: det er et utbredt tak form på Svalbard, og fører til en mindre vegghøyde mot sør og vest som er de mest synlige sidene for omgivelsene. Taket vil bli dekt av grå takpapp. Hytta vil bli bygget i enkel stil. Vi ønsker at gjestene skal oppleve det enkle hyttelivet og legger ikke opp til luksus men heller nøktern, funksjonell stil, samt noen detaljer med ubehandlet tre for å skape litt mer autentisk fangstmanns-stil/estetikk. 5
Antall overnattingsplasser Det planlegges 3 soverom, 2 på 8 m og 1 på 5.5 m (se figur som viser rominndeling over). På hver av de to største rommene skal familiekøyer plassers og en enkel køyeseng på soverom nr 3. Det vil også være mulig å sove 2 på uttrekkbar sofa i oppholdsrommet. Så totalt 10 sengeplasser. Fundamentering Det relativt flate terrenget der hytten planlegges gjør graving ut av tomten eller annen inngripen unødvendig. Vi ønsker ikke å pæle, i stedet planlegger vi å bygge hytta på en solid stålramme som ligger på 8-12 punkter laget av 3-6 paller stablet oppå hverandre (i kjent Svalbard-stil). Ved at hytta står på en stiv ramme gjør det enklere å jekke hytta opp/ned etter behov. Jekkene får vi lett med oss i hundesledene, men vi vil sikkert også belage oss på å ha 2 små jekker permanent der oppe da det er spesielt sommerstid det er behov for å jekke opp/justere hytta. Dette har vi god erfaring fra vår egen drifthytte i Bolterdalen, som også står på paller. Bygget og uteboden sikres i tillegg mot storm med kraftige wirer over taket, som festes med jordspyd. Disse skal ikke være til fare for reinsdyr som beiter i området da de er strammet opp maksimalt og har ingen løkker/luper. Bygget ligger i lett skrånet terreng slik at nedbør og spesielt under vårløsningen vil vannet drenere unna og ikke samler seg opp under hytta. Materialvalg/ utforming/ Farge Hytta vil bli kledd med stående panel som ikke vil bli malt eller beiset. Saltvannsoppløsning og jernvitrol er tenkt brukt til overflatebehandling. Fargen på hytta vil da være dominert av den naturlige gråfargen som ubehandlet treverk relativt raskt får, med mørkegrå/sort takpapp som også vil gi hytta et fargeuttrykk som gjenspeiler de gamle tradisjonelle fangstmannshyttene på Svalbard. Forsterkninger evt. med drivtømmer sånn som på hushjørner og rundt inngangsparti. Skodder til å dekke vinduene med når ingen bruker hytta. Dette er viktige tiltak for isbjørnsikring av hytta. Uteareal Det vil bli en terrasseplattform i trevirke både på østsiden og sørsiden av hytten og en plankesti til uthuset. Disse terrassene vil innpasses etter terrenget og vil ikke heves mer enn strengt tatt nødvendig over bakkenivå for å unngå snøsamling. På grunn av synligheten skal sør terrassen holdes fri fra permanente bord og stoler, bortsett fra en to drivtømmerbenker rett ved husveggen. Figur 2. Skisse av utformingen av tunet. Her inntegnet med kjøttstativ, utebod og terrassen/plattingen i sørkant av hytta. Hytta er skalert riktig i forhold til målestokken. Lengde på hytta totalt 13 m i bakkant. 6
Andre møbler (bord, benker/stoler) skal være lette modeller, som settes ut bare ved behov. Ingen permanent grillplass vil bli laget. Vi vil benytte bålpanne som står på ben, høyt hevet over bakken, som kan flyttes etter vær og vindforhold. Dette for å unngå ødeleggelse av vegetasjon, samt at det er mulig å flytte rundt for å unngå ugunstig vindretning som kan skape brannfarlige situasjoner. Uthuset (brukt som kalt lager og badstu, og også nødbu) er planlagt i ca. 20-25 meters avstand fra nordvesthjørnet av hytten (Figur 2). Uthusets bruksareal skal være 10 kvadratmeter, med en innvendig størst høyde av ca. 2,6 m og et pulttak med fall mot nord. Taket vil være dekket med grå takpapp, veggene kledd med stående panel. Siden vi driver med hund er det ønskelig med et kjøttstativ hvor noe hundemat kan lagres i kortere perioder når vi bruker næringshytten som base til og fra lengre turer (5 dagers turer), samt 2-dagers turer. Bolterskaret er relativt bratt fra Bolterdals siden og det å unngå å frakte med seg alle hundeforsyninger over dette passet med gjester vil være til stor fordel. Hundemat kan lett fraktes i store lastesleder til næringshytta utenom de regulære turistturene med store hundespann dette gjøres raskt på kveldstid (maks 3 t tur/retur med storspann). Vi ønsker en lengde på 4 m og en høyde på 3.5 m, som er nødvendig i følge erfarne fangstfolk for å være best sikre seg mot isbjørn. Dette kjøttstativet kan også alternativt brukes til huskestativ når hytta er i bruk av familier med barn. Vi organiserer egne familieturer med barn og dette vil være et konsept vi satser på i fremover. Huska vil kun settes opp når vi er på hytta. Den vil ikke stå fastmontert permanent til fare for reinsdyr etc. Kjøttstativet er planlagt å stå 6-9 m øst for hytta (Figur 2). På sikt vil det være mulig at vi setter opp 3-4 hundehus ved hytta men disse vil i så fall bli lagret ved uthusveggen når de ikke er i bruk for å forhindre uønsket snøsamling. 3.3. Beskrivelse av drift Generelt driftsopplegg Hytten blir brukt som overnattingssted for guidede umotoriserte turer. For søker passer plasseringen av næringshytta inn i allerede eksisterende turopplegg, og fører ikke til store endringer i tidligere ferdselsmønster. Dags- og overnattingsturer med hundeslede/ski og hund vinterstid. Fotturer med kløvhund sommerstid. AHT satser på små grupper, og familieturer med barn spesielt. Det er også aktuelt å bruke hytta til å spise lunsj på dagsturer med hundeslede og til 2-dagersturer både sommer og vinter. Hytta regnes brukt jevnlig gjennom hele året (2 dager i uka i gjennomsnitt) med unntak av tidsrommet oktober-desember (mørketid for lite snø til hundelsledekjøring) og i siste halvdel av juni-begynnelsen av juli (våroppløsningen) Transport av gjester Hundeslede og ski og hund, evt. kun ski vinterstid. Sommerstid til fots med kløvhunder. Transport av forsyninger/utstyr vil bli utført hovedsakelig med hundeslede, eventuelt noe skutertransport før 1. mars. Estimert gjestedøgn på næringshytta 125 (se også pkt. 5.2.1 under). 3.4. Beskrivelse av tiltakets arealbruk og avgrensing av influensområdet Hytta vil også bli brukt på flere dagers turer (opp til 5 dager), der bruk av hytta vil være enten første eller siste overnatting, ellers overnatting i telt i det skuterfrie området øst for Tverrdalen som omfatter Kokbreen, Bergmesterbreen, Møysalen og Jansondalen. Turer eventuelt til Svea over Slakbreen (rundtur kan gjøres med overnatting også på returen på hytta i Tverrdalen). Fem dagers turer arrangeres også via Reindalen til Agardh med retur via Sassen-Adventdalen (Figur 3). Se forøvrig fotodokumentasjon på slutten av dette dokumentet. 7
Figur 3. Oversikt over mulige traseer som kan benyttes i tilknytning til etablering av næringshytte i Tverrdalen. 3.5. Beskrivelse av gjennomføringen av tiltaket AHT vil ha økonomisk mulighet til å gjennomføre tiltaket og det innen kort tid. Hvis tillatelse blir gitt satser AHT å ha hytta ferdigstilt innen sommeren 2019 3.6. Tidsplan for gjennomføring av tiltaket i etablerings- og driftsfasen Inn- og uttransport av byggemateriell og håndverkere Hytta vil bli bygget i moduler av lokale bedrifter for så å bli fraktet ut i seksjoner og satt sammen på byggelokaliteten. Transport av moduler vil foregå med skuter, og 1-3 turer med bandvogn via Todalen-Gangdalen for så opp Tverrdalen innen 1. mars. Noe transport over Bolterskaret, men begrenset på grunn av brattheten her. Bygging/ sette sammen moduler på selve lokaliteten hovedsakelig seinvinter og sommer. Transport av håndverkere (maks 2-3 som jobber sammen) kan gjøres med hundeslede evt. søke om dispensasjoner for kjøring med skuter i en begrenset periode. Sommerstid vil søker og 1-2 håndverkere gå inn til fots. Opplegg for opprydding Hytta vil ikke bli pælet og den stive rammen av hytta vil gjøre det enkelt å flytte hytta ut av området hvis hytta skal fjernes/opprydding blir påkrevd. Hvis vi går for løsningen med Triodetic- fundamentering på ski kan hytten lett fjernes når det er snødekt mark. Utebod kan relativt lett tas ned og flyttes i «moduler» tilbake til Longyearbyen. Det samme gjelder kjøttstativet. Kjøttstativ kan også sages opp til ved. Alt ikke-brennbart fraktes tilbake til Longyearbyen. Den korte avstanden og tilgjengeligheten vinterstid gjør det forholdsvis enkelt og lite kostbart og rydde opp. 4. Alternativ 0 8
Tverrdalen er ikke del av en nasjonalpark og er ikke kjent for å ha et spesielt rikt dyreliv eller vegetasjon. Området er imidlertid skuterfritt etter 1 mars. Dette vil ikke komme i konflikt med den drift som det søkes om i forbindelse med en etablering av næringshytte i Tverrdalen. Ferdsel i Tverrdalen har gått ned siden 2014 på grunn av opphør av gruvedrift i Svea og et tidligere hundefirma som drev overnattingstilbud i telt i Tverrdalen. Ved en etablering av næringshytte i Tverrdalen vil den ferdsel som tidligere pågikk i Tverrdalen bli gjenopptatt. 5. Beskrivelse av området med konsekvenser Utredningen skal gi en beskrivelse av utredningsområdet og vurdere direkte og indirekte konsekvenser av 0-alternativet og tiltaket (alternativ 1) for miljø og samfunn. Utredningsarbeidet skal ta utgangspunkt i utredningsområdet og 0-alternativet. Utredningssområdet kan variere avhengig av tema. Ved avgrensing er det viktig at hele den planlagte aktiviteten, inkludert alle former for transport både til og fra hytta, og aktivitet med utgangspunkt i hytta utredes. Kommer det frem andre vesentlige momenter gjennom arbeidet enn de som er beskrevet under, skal disse også tas med i utredningen. 5.1. Miljø 5.1.1. Landskap/ villmark Tverrdalen er en omtrent 10 km lang dal i luftlinje som strekker seg fra Reindalen (50 m.o.h) i sør til Bolterskaret (450 m.o.h) i nord (Figur 4). Det er flere små breer med morener som munner ut i dalen med flere tilhørende elver/bekker (Figur 4). Vegetasjonen varierer fra svært lite øverst til mer frodig nederst i dalen. Tverrdalen er ikke vernet på noen måte da vegetasjonen i seg selv ikke er rik eller spesiell i sitt slag, ikke noe utpreget rikt dyreliv her, ingen viktig ferdselsåre for isbjørn og heller ikke for rev. Mest sannsynlig av den grunn, samt lang adkomstvei, heller ingen kulturminner/hytter fra fangstmannsliv eller annen aktivitet. Figur 4. Oversiktskart over Tverrdalen. Kilde Norsk Polarinstitutt (TopoSvalbard). 9
Hvorfor valget falt på Tverrdalen er fordi dette er et område AHT bruker jevnlig både privat og i sin regulære drift. Det er kort avstand (<1.5 mil) hit, området er skuterfritt og er relativt lett tilgjengelig både vinter og sommer i form av umotorisert ferdsel. Selve Tverrdalen, med sin varierte landskapsform der flere breer er synlig fra hytteplasseringen, har sin egen ro som følge av at området er lite brukt og ligger lunt til. Det at man beveger seg over Bolterskaret for å komme hit gir en følelse av «å komme langt vekk» selv om det i realiteten er veldig når Longyearbyen. Her fins mange muligheter for ikke-motoriserte, både lavterskel turopplevelser som passer de fleste, inkludert familier med barn, de med nedsatt bevegelighet som passasjer i hundeslede (tar i underkant av 2 timer å komme hit med hundeslede), samt litt mer krevende turer ved å besøke breene og gjøre toppturer i området. Området er også minimalt besøkt av isbjørn, skredfaren er relativt liten i dette området. Synlighet/eksponering Næringshytta vil være synlig fra et veldig begrenset område, max. 1.5-2 km radius rundt hytta og mest sannsynlig ikke synlig fra den tidligere alternative nyttetrafikk traseen (skuterløypa) på vestsida i Tverrdalen (Vedlegg 5). Den relativt beskjedne hyttestørrelsen, vinklingen brukt, samt bruk av materialer og farger vil ytterligere redusere synligheten (Figur 5 og 6 under). Siden det er generelt lite ferdsel i denne sidedalen (som beskrevet over) samt at dalen i seg selv er av begrenset størrelse og det går en morenerygg sørover nedover Tverrdalen fra Bolterskaret som gjør at hytta ikke vil være synlig før man kommer et godt stykke nedover Tverrdalen på både vestsida og østsida (Vedlegg 2 og 5). Nedenfra fra sør vil hytta først bli synlig når man kommer opp på ca. 150-200 m høyde (hytta planlagt å ligge på 250 m høyde). Mot Plogbreen i øst Reindalen i sør Figur. 5. Fotomontasje av næringshytta i terrenget. Kledningen vil være i grå farge/ubehandlet treverk som beskrevet over. Platting i forkant av hytta er lite synlig da denne vil være <0.5m hevet over bakken. Bolterskaret Figur 6. Panoramautsikt mot Nord (opp mot Bolterskaret). Teltet (rødt) er plassert der næringshytta er ønsket satt opp. 10
b. Dette vil eventuelt bli den første hytta i Tverrdalen men på grunn av denne dalen sin utforming og lite ferdsel vil hytta ikke være til sjenanse. Dette vil den heller ikke være for dyrelivet da det er generelt lite rikt på høyden 250 m.o.h i denne dalen. Noe økt slitasje vil forekomme rundt hytta men dette vil reduseres ved kun å ha turer hit på seinsommer og høst nær terrenget er mer opptørket generelt samt en liten platting i forkant av hytta. Systematisk registrering av spor merker og sti dannelser vil bli foretatt (se pkt. 9.4) 5.1.2. Vegetasjon Lokaliteten det søkes om å plassere en næringshytte ligger på 250 m høyde med noe mosevegetasjon (Figur under). Se ellers også oversiktsbilder i vedlegg på slutten av dette dokumentet. Ut i fra vegetasjonsanalyser gjort i forbindelse med en konsekvensutredning foretatt av Spjelkavik i 1994 og vegetasjonsanalysene gjort i 2009 basert på satellittdata (Figur 3) blir området kategorisert som mosetundra/ oppfrysningsmark (Figur 4, nærbilder tatt av vegetasjonsdekket på hyttelokaliteten i september 2016) og er her ikke fremhevet som verneverdig. Det er først nederste del av Reindalen mot Van Mijenfjorden (Stormyra) som blir fremhevet som spesielt verneverdig i Reindalen-området (se sammendrag og konklusjon av vegetasjonsanalysen gjort av Spjelkavik under). 11
Se sammendrag og konklusjoner fra vegetasjonsanalysene gjort av Sigmund Spjelkavik, UNIS, 1994 i forbindelse med evt. veitrase mellom Longyearbyen og Svea, under. 12
b. Det er ikke verneverdig vegetasjon i området der næringshytta ønskes plassert eller i influensområdet rundt, inkludert adkomsten. Siden hytta er i et skuterfritt område og hovedsakelig vil bli brukt vinterstid på frossen og snødekt mark vil unødig slitasje på vegetasjon være minimal som følge av etablering av næringshytte i Tverrdalen. Snøforholdene i Tverrdalen er generelt gode og holder seg lengre enn i Bolterdalen og Reindalen. Det er derfor liten fare for barmarkskjøring med hundespann i Tverrdalen. Gåturer til næringshytten vil først være mulig å gjennomføre når terrenget og elvene tørker noe opp siden elvekryssningene i Bolterdalen kan være noe heftige tidligere på sommeren. Sommerstid vil den naturlige traseen være langs med elvebredden i Bolterdalen og opp Bolterskaret og fra Bolterskaret nedover langs moreneryggen ned til hyttelokaliteten. Denne traseen har generelt veldig lite vegetasjon og er dominert av stein. Ingen direkte konsekvenser er sannsynlig med etablering av næringshytte i Tverrdalen med unntak av noe vegetasjons slitasje rundt hytta sommerstid. Næingshytten vil bli fraktet i momenter evt. hel til lokaliteten vinterstid på snødekt mark som vil hindre unødig slitasje på vegetasjon ved bygging av hytta. c. Avbøtende tiltak er å bygge en platting på framsiden av hytten for å minske slitasje på vegetasjon sommerstid, samt forhindre at hunder graver og gjør inngrep på vegetasjonen når oppstallet utenfor hytten. Systematisk registrering av sporskader og stidannelse vil bli gjort (se pkt 9.4). 5.1.3. Dyreliv Tverrdalen er en sidedal av Reindalen som er plassert langt fra det kystnære området av Reindalen som er spesielt rikt på dyreliv. I Tverrdalen fins ingen fuglefjell og det er ikke kjent som et viktig område for Svalbardrypa. Om vinteren er nedre del av Tverrdalen et mye brukt beiteområde for rein, men lengre oppe der næringshytta er planlagt er det som regel langt færre rein, spesielt vinterstid på grunn av bedre beite lengre ned i dalen. Mindre vegetasjon høyere opp i Tverrdalen er også årsaken til at nasjonalparken ikke strekker seg helt opp til der næringshytta nå planlegges. Det er ikke gjort regelmessige tellinger av reinsdyr i Tverrdalen. På seinsommeren/høsten er det registrert gås i Tverrdalen, hvorvidt de bruker dette området også sommerstid er ikke kjent. Flokker av gås kan ofte samle seg i selve Bolterskaret på det lille vannet som ligger på vannskillet. Rev virker ikke å være spesielt tallrike i Tverrdalen. Daglig leder i AHT har fangstet rev i Tverrdalen 2-3 sesonger, men har sjelden fått rev i fellene her. Han har også observert få revespor på sine mange sledeturer i området. Når det gjelder isbjørn, har AHT/Tommy Jordbrudal aldri observert isbjørn eller isbjørnspor i Tverrdalen. Mulig isbjørnen kan bruke Tverrdalen Bolterdalen som trekkrute, men som sagt de siste 10 årene er det ikke erfart isbjørn i Tverrdalen som sikkert er en følge av den relativt lange avstanden fra kysten. Bolterdalen-Tverrdalen er ikke kjent som en vanlig trekkrute for isbjørn, rev eller reinsdyr. b. Det er viktig å holde hunder forsvarlig bundet og sikret både ved ferdsel og ved overnatting slik at det ikke blir konflikter mellom hund og reinsdyr. All ferdsel skal ta hensyn til dyrelivet og vise aktsomhet det vil si unngå å skremme/ kjøre etter dyreliv som påtreffes ved ferdsel i dalen. c. Med utgangspunkt i det antatt lave konfliktnivået i forhold til dyreliv foreslås en registrering av forekomst av ulike arter basert på tilfeldig observasjon. En slik registrering vil akkumulere kunnskap som over tid vil kunne være utgangspunkt for en sårbarhetsvurdering. 13
5.1.4. Kulturminner Det er ingen kulturminner i området der det søkes om å sette opp næringshytte (Tverrdalen), eller i direkte influensområdet rundt. 5.1.5. Geologiske forekomster og/eller fossiler Tverrdalen der næringshytten er ønsket etablert ligger utenfor et geotopverneområde på Svalbard. I Tverrdalen er det ingen geologi eller landskapsformasjoner (for eksempel pingor) som er verneverdige, det er heller ikke kjent for fossilforekomster i området der hytta er planlagt, dermed er også direkte forstyrrelse av fossilforekomster eller paleontologisk forskning lite sannsynlig i dette området. 5.1.6. Forurensing Den enkle næringshytta som er planlagt vil i utgangspunktet føre til lite avfall og forurensing i form av søppel og drivstoff rester. Det vil være på samme nivå som en hvilken som helst Jeger og Fisk hytte på Svalbard men med eiere som vil føre et stort ansvar for å holde lokaliteten fri for miljøinngrep som forsøpling og forurensing. Avløp/gråvann Det blir etablert en utedo av typen separett der søppelsekk blir brukt til tørravfall og urin ledes ut i terrenget. Det vil bli montert et avsug i toalettrommet for å forhindre lukt. Søppelsekk med toalettavfall vil bli fraktet til byen/hyttedo-kontainer. Estimert bruk av hytta vil være langt under det som regnes for et permanent bosted. Å lede urin og gråvann fra oppvask etc. til terrenget vil ha liten miljøinnvirkning. Terrenget er lett skrånet og gråvann vil bli vesentlig fortynnet med vannsiget som naturlig fins her. En 10L bøtte under vask som tømmes ute i terrenget vil også være en løsning da det ikke vil være de mengder gråvann som skal ut av hytta. Det vil bli fokus på å bruke fosfatfri, miljøvennlig såpe. Avfall Alt unntagen brennbart trevirke vil bli fraktet til Longyearbyen og bli kildesortert ved Longyearbyen avfallsanlegg. Hundemøkk Hundemøkk vil bli fjernet etter hvert bruk av hytten og gravd ned et stykke unna hytta i snøen på kanten ned til den store elva fra Plogbreen (se kart figur 1 over). Snøsmeltinga vil føre til at møkka gradvis forsvinner og drenerer ut i elveskråningen hvor det er stor erosjon som forhindrer etablering av tydelig vegetasjon som følge av økt tilførsel av næringsstoffer. Hundemøkk vil over tid bli gradvis vasket vekk som følge av erosjon og utvasking i forbindelse med det store elveløpet fra Plogbreen. Aske fra ovn vil også bli gravd ned i snøen sammen med hundemøkk og på den måten «naturlig» forsvinne som følge av erosjon og utvasking. Oppvarming/drivstoff Søker ønsker å bruke to varmesystemer for å øke brukssikkerheten: fast brensel (ved) og parafin. Oppvarming skal skje med ovn/komfyr i oppholdsroms kjøkkendel. Til matlaging brukes gass (propan) 14
og propanflasken vil alltid bli avkoblet når den ikke er i bruk. All brensel til hytten skaffes fra Longyearbyen. Transport av brensel skal i hovedsak skje vinterstid med hundeslede. Parafinfat kan lagres i passende sikkerhetsavstand utenfor hytten med et oppsamlingskar under i tilfelle lekkasje. Trevirke for ovn skal stables ved egnede steder langs ytterveggen/ i uteboden, og tildekkes for å holde det tørt for miljøvennlig god forbrenning. Det planlegges et mindre solcelleopplegg for å sikre god belysning i hytten og unødig bruk av stearinlys og parafin lamper til belysning. 5.2. Samfunn 5.2.1. Reiseliv Antall overnattingsplasser Det planlegges 3 soverom, 2 på 8 m 2 og 1 rom på 5.5 m 2 (se tegning som viser rominndeling under). På hvert av de to største rommene skal familiekøyer plassers og en enkel køyeseng på soverom nr 3. Det vil også være mulig å sove 2 på uttrekkbar sofa i oppholdsrommet. Så totalt vil det bli 10 sengeplasser. Generelt driftsopplegg Hytten vil bli brukt som overnattingssted for guidede turer. I tillegg vurderer AHT samarbeid med andre lokale reiselivsbedrifter. Greendog, Arctic Adventures og Poli Arctici har vist interesse for å bruke en evt. næringshytte plassert i Tverrdalen til umotorisert turopplegg der samme ferdselsområder som vi planlegger å bruke vil følges. Dette vil kun bli for individuelle turer med få gjester som følger de samme retningslinjer som AHT har utarbeidet for sin drift av næringshytta. Plasseringen av næringshytta i Tverrdalen passer inn i allerede eksisterende turopplegg til AHT, og fører ikke til store endringer i tidligere ferdselsmønster. Tilbudet AHT ønsker å tilby sine gjester er: Dags- og overnattingsturer med hundeslede/ski og hund vinterstid. Fotturer med kløvhund sommerstid mot slutten av sommeren og utover høsten. AHT satser på små grupper, og familieturer med barn spesielt. Det er også aktuelt å bruke hytta til å spise lunsj på dagsturer med hundeslede og til 2-dagersturer både sommer og vinter. Hytta vil også bli brukt på flere dagers turer (opp til 5 dager), der bruk av hytta vil være enten første eller siste overnatting, ellers overnatting i telt i det skuterfrie området øst for Tverrdalen som omfatter Kokbreen, Bergmesterbreen, Møysalen og Jansondalen. Turer eventuelt til Svea over Slakbreen (rundtur kan gjøres med overnatting også på returen på hytta i Tverrdalen). Fem dagers turer arrangeres også via Reindalen til Agardh med retur via Sassen-Adventdalen (Vedlegg 3). Hytta regnes brukt jevnlig gjennom hele året (2 dager i uka i gjennomsnitt) med unntak av tidsrommet oktober-desember (mørketid for lite snø til hundelsledekjøring) og i siste halvdel av juni-begynnelsen av juli (våroppløsningen) Transport av gjester vil i all hovedsak foregår med hundeslede. Sommerstid til fots med kløvhunder. Transport av forsyninger/utstyr vil i hovedsak foregå med hundeslede, samt noe skutertransport før 1. mars. Estimert antall overnattingsdøgn per år vil være 5 gjester x 25 uker = 125 gjestedøgn. 5.2.2. Jakt, fangst og friluftsliv. Tverrdalen er en sidedal av Reindalen som hører til Reindalen jaktterreng for reinsdyr og som er definert som et eget reveterreng. På grunn av avstanden og det bratte terrenget opp til Bolterskaret fra Bolterdalen er Tverrdalen lite brukt som jakt terreng. De fleste foretrekker å nå Reindalen jjakt terreng med båt, eller via Todalen som er enklere å gå og har kortere avstand til Reindalen. Kun 15
noen få tar turen over Bolterskaret og ned i Tverrdalen under reinsdyrjakta. Det har vært noe nyttetrafikk med skuter på vestsiden av Tverrdalen når drift pågikk i Svea og noe ferdsel i desembermars under revefangst (Tverrdalen blir utdelt som reveterreng). Vi har hatt hundetreningsløype (Vedlegg 1) i Bolterdalen-Tverrdalen i snart 10 år (siden 2007) og fra våre mange, regelmessig turer i dette området har vi sett veldig lite ferdsel av andre, spesielt etter at gruvedriften har stoppet opp og etter at Spitsbergen Experience AS ved Priitta og Anton Trøen stanset sine kommersielle hundeturer her i 2014. Greendog bruker ikke Tverrdalen, mens Basecamp kun sporadisk og sist vinter fortalte de at de ikke vil kjøre turer til Tverrdalen lengre. 5.2.3. Forskning Lite eller ingen forskningsaktivitet i området. Tverrdalen er ikke del av et lengre overvåkningsprogam når det gjelder telling av reinsdyr, rev eller rype og heller ikke på vegetasjon så ingen regelmessig forskning i dette området. Per i dag er det ikke registret forskningsprosjekter der Tverrdalen er kjerneområdet for studiene i RiS databasen (Research in Svalbard Database) (https://www.researchinsvalbard.no/). Analyser gjort her har i hovedsak vært i fobindelse med utredningen av vei fra Longyearbyen til Svea på 90-tallet. 5.2.4. Eiendom, utmål, eksisterende bygninger og øvrig Et mål tomt, punktfeste 78.07909 N; 16.09747 E (se Figur 1) I følge matrikkelen ligger plasseringen på gnr. 23, bnr. 1. Det er staten ved Nærings- og fiskeridepartementet som nå står som eier, men det er Store Norske som forvalter eiendommene på vegne av departementet. Søker har vært i kontakt med Store Norske og de har ingen innvendinger mot etablering av en næringshytte i dette området. Ingen eksisterende anlegg/ installasjoner i utredningsområdet. 5.3. Risiko- og sårbarhet Snø- og jordskred, samt flom Fra Soleietoppen i Bolterskaret kan det enkelte år gå snøskred, men ellers fra Bolterskaret og ned gjennom Tverrdalen i de ferdselsmønstre vi har tegnet inn (Vedlegg 1) er det ikke observert snøskred problematikk. Boletrdalen-Tverrdalen er faktisk brukt til nyttetrafikk når snøskredfaren anses som stor i Gangdalen-Todalen da Tverrdalen-Bolterdalen er ansett som langt mer skredsikker. Skredfaren anses som svært liten eller ikke-eksisterende der hytte er plassert på bakgrunn av helning (<30 ) av nærmeste fjellside og at en utløpslengde på 300-400 er lite sannsynlig i dette terrenget. Vi har aldri på våre mange turer i dette området sett skred i skråningen bak hytteplasseringen (det samler seg ikke snø i de mengder i denne sørvendte siden). Det er heller ikke registrert større jordskred av nyere opprinnelse. Og evt. store vannmengder som følge av snøsmelting følger de naturlige dype elvedalene i området. Hyttelokaliteten ligger på en høyde og vil ikke bli utsatt vanninntrenging/flom. Ferdsel sommerstid vil være begrenset og fokusert til seinsommer-høst når elvene er generlt mindre og terrenget er tørket opp. Dette reduserer slitasje på vegetasjon under den mest sårbare «forsommer» tida når plantene er avhengig av rask vekst. 16
Vann Ved hytteplasseringen er det god tilgang til vann som kommer fra høyereliggende strøk uten mye innvirkning av fugle- og annet dyreliv, og det er liten sannsynlighet for mus i dette området. Det er også relativt godt med snø her vinterstid som gir mulighet for å smelte snø. Vann fra snøsmelting vinterstid og fra bekk i nærheten sommerstid fra litt opp i skråningen nord for hytta. Dette nedfallsfeltet har veldig lite fugle- og dyreliv, men for å være på den sikre siden vil alt drikkevann bli kokt før det serveres. Noe drikkevann vil også bli transportert fra byen. Brannsikkerhet Norsk brannsikkerhets forskrifter vil følges. Alle dører vil gå utover i rømningsveien og minimum 1.2 m bredde fri for møbler/faste installasjoner til utgangsdør (se figur med rominndeling over). Hytta vil ikke ha innlagt vann så det vil være brannslokningsapparat ved ildsted og kjøkken, samt i soverommene og i gangen. Brannvarslere i soverom, gang og oppholdsrom. Nødutganger skal være godt merket og bli informert om av guide. Utebod, plassert 20-25 m fra hyttevegg, som vil fungere som nødbu. Led lys (batteri) vil bli plassert rundt om i hytta og i hvert soverom dette vil begrense/ gjøre bruk av stearinlys og evt. parafinlamper unødvendig. Ellers vil vinduene sørge for godt innelysmiljø utenom mørketida. Isbjørnsikring Siden dette området ikke er kjent for å være mye besøkt av isbjørn har vi tatt det valget å sette opp kjøttstativ selv om dette kan føre til lukt som tiltrekker isbjørn. Her vil hundemat bli oppbevart i god høyde over bakken (tørrfor og kjøtt vinterstid, se over). Skodder vil bli plassert foran vinduer når hytta ikke er i bruk, og det vil ikke være oppbevaring av mat i selve hytta. Forsterkning av vegg rundt inngangsparti, samt selve inngangsdøra. Relativt små vinduer. Toalettet er plassert inne i hytta, slik at det er ingen fare for halvsovne brukere å gå på do om natten. Omgivelsene av hytten er oversiktlig, og både sommer og vinter vil hunder blir brukt som pålitelig alarm. Guidene vil være utrustet med grovkalibret skytevåpen og signalpenn/ signalpistol, og vil være godt opplært til å takle isbjørnsituasjoner. 6. Nærmere undersøkelser og overvåking av virkninger Ut i fra de opplysninger som fins per i dag om Tverrdalen er dette et område med svært få eller ingen konflikter og det er dermed ikke behov for nærmere undersøkelser før tiltaket kan gjennomføres. Det oppfordres derimot til overvåking (se pkt 9.4) for å akkumulere kunnskap om området over tid som kan være utgangspunkt for en seinere sårbarhetsanalyse. 7. Sammenstilling av konsekvensene Samlet sett er det ikke i denne konsekvensutredningen blitt oppdaget forhold som vil gi store negative konsekvenser for naturmiljøet som følge av etablering av en næringshytte til det formål som AHT beskriver. Positive konsekvenser av en etablering av en næringshytte her vil være økt kunnskap om naturforholdene i denne dalen som følge av den overvåkningen som er foreslått i pkt 9.4 under. Andre positive forhold vil være at AHT kan tilby turister en mer helhetlig, miljøvennlig opplevelse av Arktis ved å ferdes i et skuterfritt og dermed et mer «stille og uberørt» område under trygge rammer som også tillater barn til å være med på tur og oppleve Arktisk villmark. 17
8. Nødvendige tillatelser og avtaler Bortsett fra tillatelse til å sette opp selve næringshytta er det ikke andre nødvendige tillatelser og avtaler som tiltaket krever. 9. Tiltakshavers anbefaling 9.1. Valg av alternativ På bakgrunn av de eksisterende forhold (0-alternativet) og de mulige konsekvenser ved valg av alternativ 1 vurderer tiltakshaver det som bærekraftig å etablere en næringshytte i Tverrdalen. Denne lokaliteten er i nærområdet av Longyearbyen, ikke del av noen nasjonalpark og ligger i et skuterfritt område langt fra kysten/strandlinje noe som i seg selv naturlig vil redusere tilgjengeligheten og dermed bruken av hytta. Hytta vil først og fremst være i bruk når det er vinter og snødekt, frossen mark slik at slitasjen på vegetasjon og naturen for øvrig vil være sterkt redusert. Området er ikke kjent for å ha unik vegetasjon, dyreliv, eller geologi i Svalbard målestokk og har heller ingen kjente kulturminner, og er dermed et område som ikke tidligere er vurdert som verneverdig. Det er generelt lite brukt som rekreasjonsområde, og har tidligere hatt en «etablert» skuterløype når kulldriften i Svea pågikk og skuterkjøring i Tverrdalen-Bolterdalen var tillatt for nyttetrafikk. En etablering av en næringshytte i Tverrdalen for umotoriserte ferdsel med små grupper vil ikke føre til en økning i ferdselen i dette området enn det var her tidligere da hundekjørerfirmaet Spitsbergen Experience ved Anton Trøen arrangerte overnattingsturer i dette området. Spitsbergen Experience avviklet i 2014. 9.2. Prioritering av avbøtende tiltak ved eventuell tillatelse Ved en etablering av næringshytte i Tverrdalen skal prioriteringen være å sette opp en hytte i enkel Svalbard stil med minst mulig slitasje/ inngrep der den blir satt opp. Dette er best gjennomført ved at hytta bygges i moduler eller komplett i Longyearbyen og fraktes ut til lokaliteten på frossen, snødektmark. Hytta bør ha en kraftig stålramme som gjør det enkelt å flytte den/ rydde den bort hvis dette blir påkrevd. 9.3. Oppfølgende undersøkelser Tverrdalen der næringshytta ønskes plassert er i utgangspunktet et område med få eller ingen konflikter når det gjelder vegetasjon, dyreliv, geologi og kulturminner. Området er ikke et viktig referanseområde for forskning eller overvåkningsområde. Det som har blitt gjort av forskning/analyser i området har i hovedsak vært i tilknytning til Store Norske sitt ønske om å etablere en vei fra Longyearbyen til Svea gjennom Bolterdalen-Tverrdalen på 90-tallet. Tiltakshaver ser det ikke som nødvendig med oppfølgende undersøkelser utover det som allerede er gjort her i denne konsekvensutredningen som bygger på tidligere analyser gjort i forbindelse med veiprosjektet til Store Norske og egen kunnskap og erfaring av området. 18
9.4. Forslag til overvåking/klargjøring av virkninger NINA Rapport 323 (2008): Overvåkningsplan for næringshytter på Svalbard av Nina E. Eide, Dagmar Hagen og Odd Inge Vistad gir gode forslag til overvåkning/klargjøring av virkninger som AHT ønsker å følge ved en evt. etablering av næringshytte i Tverrdalen. De viktigste momentene i en slik overvåkning vil være: 1) Systematisk registrering av tiltakshavers egen aktivitet knyttet til næringshytta som et mål på den samlede og tilførte ferdselbelastningen knyttet til nyetableringen ute i terrenget. 2) Systematisk registrering av sporskader og stidannelse. 3) Med utgangspunkt i det antatt lave konfliktnivået i forhold til dyreliv foreslås en registrering av forekomst av ulike arter basert på tilfeldig observasjon. En slik registrering vil akkumulere kunnskap som over tid vil kunne være utgangspunkt for en sårbarhetsvurdering. 4) Enkel registrering og rydding av søppel i nærområdet. Litteratur Nina rapport 323 (2008) Overvåkningsplan for næringshytter på Svalbard av Nina E. Eide, Dagmar Hagen og Odd Inge Vistad (ISBN: 978-82-426-1887-0) Nina rapport 456 (2009) Vegetasjonskart over Svalbard basert på satelittdata av Tømmervik H og Karlsen SR (ISBN: 978 2025-5). Vegetasjonsanalyse ved feltarbeid tilgjengelig for nederste del av Tverrdalen i rapporten «Vegetasjonsundersøkelser Reindalen - Svea», Sigmund Spjelkavik, november 1994. Samfunnssikkerhet i arealplanlegging fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) https://www.dsb.no/lover/risiko-sarbarhet-og-beredskap/ Research in Svalbard Database https://www.researchinsvalbard.no/. 19
Vedlegg til Konsekvensutredningen for etablering av næringshytte i Tverrdalen Arctic Husky Travellers Vedlegg 1. Næringshytta i Tverrdalen div. bilder tatt september 2016. Det rød teltet er plassert der AHT ønsker å sette opp næringshytta.
Vedlegg 2. Panorama utsikt mot øst og sør Plogbreen i øst Reindalen i Sør Panoramautsikt mot Nord (opp mot Bolterskaret Bolterskaret Plogbreen i øst
Vedlegg 3. Grunnen spredd mose vegetasjon med noe fuktig mark i fordypninger ellers tørt på forhøyninger.
Vedlegg 4. Teltet er plasser mer eller mindre der næringshytta er planlagt. Mot Øst Mot vest Mot sør Mot Nord (fjellsiden)
Vedlegg 5. Oversiktsbilde av lokaliteten vinterstid med ca hytteplassering illustrert.
Vedlegg 5. Planlagt næringshytte ligger ca 500 m i denne retning mot øst. Skuterløypa nyttetrafikk går her Reindalen i sør På vei ned Tverrdalen fra Bolterskaret mai 2017 med hundespann.