Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er foreløpig en skisse og skal utarbeides i mer detalj. Det er en fordel at klassen arbeider med dette forholdsvis kort tid etter forestillingen. Av erfaring vet vi at det likevel kan gå litt tid mellom forestilling og tid til etterarbeid, så vi har legger ved scenario fra forestillingen slik at læreren lettere kan «hente den fram» sammen med elevene når de skal jobbe med øvelser i klasserommet. Selv om det har blitt drevet forsøk med filosofi i skolen i flere år nå, er det nok en del lærere som ikke har erfaring med øvelser og arbeidsmåter. Vi har derfor lagt ved en kort introduksjon om arbeidsmåten (Beate Børresen: «Hvorfor skal barn filosofere?» og om strukturen i en filosofisk arbeidsøkt, «Strukturen», se vedlegg 3). Et hovedpoeng her er at selve arbeidsmåten og strukturen gir rammer som på en svært konkret måte støtter og lærer barna til å reflektere, treffe begrunnede valg og stå for valgene de treffer. Framfor en vanlig samtale har denne strukturen og arbeidsmåten klare fortrinn: den gir rom for alles deltakelse, er demokratisk i formen og har elementer av lek med klare spilleregler. Innhold I. Scenario fra forestillingen (s. 1) II. Øvelser, opplegg til filosofisk samtale og aktivitet (s. 4) I Scenario Fortellingen handler om Frosken som en dag oppdager at en fremmed har slått seg ned i nærheten av huset hans. Naboene liker det ikke, for den fremmede er Rotte, og Rotter stjeler, det vet alle. Men Frosk vil ikke sånn uten videre tro på naboene og han besøker Rotte. Og til naboenes store forskrekkelse så viser det seg at Rotte er en helt annet enn naboene tror. Forestillingen tar for seg frykten for det ukjente. Og at det kan bli viktig å vite noe mer om hvem jeg er, når man møter andre som er annerledes.
1 Dyrene på Flekken I scenerommet, en halv gymsal eller annet stort rom, blir elevene tatt med til Flekken, som ligger på den ene siden av en dal. Der er det fem hus og fire dyr: Frosk som er nysgjerrig og elsker å hoppe og svømme Uglemor, som kan lese og har en bok Ekorn, som samler på alt mulig Kanin, som rimer og lager rapper De har hvert sitt hus og er gode venner. De leker sammen og deler tingene de har med hverandre. I det tomme huset bodde Rådyr før, men hun har flyttet. Dyrene kommer ut av hvert sitt hus, en etter en, og setter en ting/leke som de er glad i og som representerer dem, oppå huset sitt. Husene er kvadratiske kasser, malt i ulike sterke farger. Sang: På Flekken er det fint å bo Elevene sitter på gulvet i to grupper, med ansiktene vendt mot dyrenes hus på Flekken. Et åpent felt mellom de to gruppene danner en vei til den andre siden av dalen, bak elevene, der det er spent opp et bakteppe mellom to bukker, ca 4 meter langt og 1,70 m høyt. Elevene sitter i scenerommet. 2 Frykten for den/det fremmede En dag oppdager dyra på Flekken røyk fra et bål på den andre siden av dalen. En etter en drar ut for å se hvem eller hva det kan være, og de kommer tilbake og har noe å fortelle. Men ingen av dyra på Flekken har sett den fremmede; likevel finner de spor overalt. Ganske raskt sprer det seg engstelse og mistenksomhet. Hvem er det som har slått seg ned på den andre siden av dalen? Hva vil den fremmede i deres dal? Er den fremmede farlig? Det er jo åpenbart noe skummelt, noe eller noen som aldri har vært på Flekken før? Dyrene diskuterer hva i all verden de skal gjøre nå, siden alle er så redde. Frosk er den av dyrene som er minst redd og mest nysgjerrig. 3 Dyrene spionerer Det kommer for en dag at den fremmede er Rotte, og det blir stor oppstandelse. Uglemor innkaller til Rådsmøte. 4 Rådsmøte, der alle dyrene i dalen, inkludert elevene, er med Dyrene begynner møtet, selv om ikke Frosk har kommet. Her framer vi elevene som andre dyr i dalen, og de blir tatt med på møtet, som er ledet av Uglemor. Dette blir en slags lek, der elevene får roller som beboere på Flekken og får være med og fortelle hva de tror om Rotte og ta stilling til påstander (gjennom bevegelse i rommet.) Uglemor, som er møteleder, skriver ned stikkord på en stor tavle. 4 Sang/rap: Hva skal vi gjøre? Sangen/rap en lister opp en rekke "skrekk-scenarioer" og skumle ting, slik vi vet det går an å forstørre noe vi ikke vet hva er og som vi er redde for.
5 Frosk har blitt kjent med den fremmede Like før alle dyra skal gå hvert til sitt, kommer Frosk altfor sent. Han har vært av på den andre siden av dalen og blitt kjent med Rotte. Han forteller om Rotte og forteller at han er grei. Noen tror på Frosk, noen tror ikke. Alle legger seg - i hvert sitt hus. Gjemmer seg, gjemmer tingene de er glad i. Er redde. 6 Brann i et Kanin sitt hus midt på natta Den som merker brannen først, er Rotte, som bor i telt på den andre siden av dalen. Rotte, som ingen har sett eller hørt før nå. Rotte vekker alle og setter i gang med slukking. Og neste dag sier Rotte at han kan hjelpe til med å reparere huset. 7 Nytt rådsmøte: Hvordan skal dyrene takke Rotte? Rottas heroiske handling gjør all frykt og alle fordommer til skamme. Uglemor innkaller til nytt rådsmøte med alle dyra. Og her framer vi elevene igjen. Uglemor sier noe om at det er klokt og lurt å være forsiktig i møte med det vi ikke kjenner, men at det går an å ta feil. Dyrene på Flekken har tatt feil. Uglemor finner fram tavla med alle ordene de skrev på forrige møte. "Vi må ta bort de gamle ordene og finne noen nye som vi kan gi til Rotte. Styrt av Uglemor formulerer dyrene et brev sammen med elevene: "Kjære Rotte. Takk! Unnskyld for at vi var så dumme. Vi trodde du var... (innspill fra elevene, fra første økt). Men vi tok helt feil. Du er... modig, flink... (innspill fra elevene). Hvordan skal de takke Rotte? Dyrene bestemmer at de vil lage en fest for Rotte. 8 Festforberedelser Alle dyrene har bestemt at de skal gjøre noe fint for Rotte på festen. Og Frosk synes at han ikke er flink til noe. Ikke til å rappe som Kanin, ikke til å lese som Uglemor, ikke til å samle som Ekorn. Han sammenlikner seg med de andre dyra på Flekken og prøver å gjøre det ene etter det andre slik de gjør det. Like mislykka hver gang. Til slutt har han gjemt seg i huset sitt. Alle er samlet til festen, men Frosk tør ikke å gå ut til dem. Uglemor besøker ham, får høre hvor lei seg han er. Hun trøster ham, sier at ingen kan svømme som ham eller hoppe som ham. Og at de kanskje aldri hadde blitt kjent Rotte hvis det ikke hadde vært for at Frosk var så modig. 9 Fest Alle dyra deler noe eller viser noe de er gode til: Uglemor leser kortet, Kanin har laget en rap om Rotte, Ekorn har pyntet i trærne, Frosk hopper og er glad. Flekken. Rotte holder tale og forteller litt om seg selv. Til slutt, når Uglemor skal takke for festen, sier hun at Rotte er velkommen til å bo i huset som står tomt, der Rådyr bodde før. 10 Sang/rap til Rotte
II Øvelser, opplegg til filosofisk samtale og aktivitet Mål Et etterarbeid som engasjerer alle elevene og som går utover at noen sier hva de syntes eller tenkte. Elevene skal ta stilling og undersøke det som blir sagt nærmere. Bruk tenkepauser, ta stilling og terning/lappetrekking for å spre ordet, dvs at alle skal komme til orde. Generelt: lag ark hvor oppgaven står og som elevene kan tegne og skrive på. Da er det lettere for elevene å huske egne ideer og det blir større mangfold i det som sies. Arkene kan også samles inn. De kan henges opp i klasserommet, læreren kan renskrive spørsmål, påstander og forslag fra arkene og henge det opp i klassen. Og arkene kan brukes i vurderingen av elevenes innsats i arbeidet. Da får man med flere enn dem som har lett for å snakke. Fremmed Fremmed/kjent Sammen/alene Øvelse 1 Hva er en fremmed? Spørsmål: Hvordan ser en fremmed ut? Tegn og skriv. Snakk med de andre om: Kan en du kjenner være en fremmed? Kan en fremmed se ut omtrent som deg? Hvordan vet man om en fremmed er farlig?
Kan du være en fremmed? Når blir en fremmed en du kjenner? Øvelse 2 Hva er en kjent? Hvordan ser en kjent ut? Tegn og skriv. Snakk med de andre om: Kan en kjent bli en fremmed? Øvelse 3 Hvorfor er det lett å være redd for det som er fremmed?/hva gjør det fremmede skummelt?/grunner til å være redd for det fremmede. Skriv ned tre grunner til å være redd for det som er fremmed. Øvelse 4 Hva kan vi gjøre når vi er redd for det som er fremmed? Ta utgangspunkt i barnas forslag fra forrige øvelse. Legg eventuelt til noen egne eksempler, for eksempel for å få større bredde (ikke for å lede barna inn på riktig svar ) Øvelse 5 Hvem er fremmed? (Evt. Hvorfor skal vi være redde?) Gulvøvelse. Ha et tau på gulvet. På den ene siden en lapp hvor det står kjent, på den andre siden en lapp med fremmed. Ha kort med eksempler på personer og ting som kan være fremmed, og be elevene gradere dem. Eksempler: Mamma, bestemor, fettere, ungdomsskoleelever, statsministeren, kongen, naboen, en man aldri har møtt før, en figur fra barnetv, en med annen hudfarge enn meg, en som er eldre en meg, en gammel mann/dame,
Eller kanskje på denne måten: Hvorfor kan vi være redde for...... mamma... bestemor... en tenåring/en i niende klasse... en politimann... en som er syk... en som er funksjonshemmet... naboen... en tigger osv. Elevene kan trekke et kort med ett forslag og skal tenke ut en grunn til å være redd for vedkommende. Elevene skal høre på hverandre og skal sammen avgjøre om det er en god grunn + hvis det er det om det er noe man kan gjøre med det slik at man ikke behøver å være redd. Noe tilsvarende på et ark: En sirkel hvor det står meg. Streker ut fra sirkelen med personer/figurer som i listen ovenfor. Under hvert navn skal det være plass til å skrive én ting som gjør den personen forskjellig fra meg og én ting som gjør den personen lik meg. Øvelse 6 Meg selv En måte jeg er lik andre (i klassen?) En måte jeg er annerledes fra andre (i klassen?)...
En ting jeg er god til... Noe jeg kan som kan være til hjelp for andre. Øvelse 7 Samarbeid Ha lapper med ting man kan gjøre sammen for eksempel: gå tur, leke (en konkret lek), bygge hytte, lage mat, lekser, husarbeid, finne fram til steder, tenne bål osv., eventuelt ha med et konkret prosjekt dere driver med/skal starte på skolen, eller ha med ting som ble nevnt i forestillingen. Ha lappene i en boks. La elevene trekke en lapp for deretter å skrive ned en ting de kan gjøre/en måte de kan delta på. Lag en liste sammen over ting hver enkelt kan gjøre. Sjekk listen sammen og finn ut om dere har nok for få til noe på en bra måte. Finn eventuelt ting som mangler og finn ut om det er mulig at noen kan gjøre det eller om alle/noen kan lære seg det. Øvelse 8 Sammen og alene Hva gjør jeg best alene? / Hva kan jeg bare gjøre alene?... Hva gjør jeg best sammen med andre? / Hva kan jeg bare gjøre sammen med andre?... Øvelse 9 Hva vet vi om andre? Hva kan vi vite om andre før vi blir kjent med dem? Hva vet vi om noen når vi...
... hører navnet deres?... vet hvor gamle de er?... får vite hvor de er fra?...... hører stemmen deres?... ser dem?... annet?