RAPPORT TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE

Beregnet til Sandnes kommune, Eiendom Dokument Rapport type Dato 10 januar 12 RAPPORT TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE

RAPPORT TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE Revisjon 00 Dato 12-01-10 Utført av Hans Ananiassen Kontrollert av Gunnar Forus og Olaf Flack Godkjent Beskrivelse av Vår ref. 3110824 Rambøll Vassbotnen 1 Pb 8058 NO-4068 STAVANGER T +47 97 42 80 00 F +47 51 80 12 19 www.ramboll.no c:\documents and settings\hanstv\my documents\1 termo og trykk\11 oppdrag andre halvdel\sandnes kommune skole og bh\figgjo

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 3 INNHOLD 1. OPPGAVEFORSTÅELSE... 5 2. BYGGFORSKRIFTENS ANBEFALINGER... 5 3. RESULTATER... 5 4. KONKLUSJON TETTHETSMÅLING... 5 4.1 Samsvar eller ikke samsvar... 5 4.2 Lekkasjetyper... 5 4.3 Total vurdering... 6 4.4 Forbedringer... 6 4.5 Drivkraft til energibevissthet... 6 5. UTFØRTE UNDERSØKELSER... 6 5.1 Omfang... 6 5.2 Hva ser vi... 7 5.3 Hva ser vi etter... 7 5.4 Forklaring... 7 6. ILLUSTRASJON OG UTTRYKK... 7 7. UTFØRTE UNDERSØKELSER... 8 7.1 Omfang... 8 7.2 Forberedelse... 8 7.2.1 Været... 8 7.2.2 Før tetthetstest / trykksetting... 8 7.2.3 Før termografi... 9 7.2.4 Etterarbeid... 9 7.2.5 Viktig opplysning... 9 8. FORUTSETNINGER OG FORBEHOLD... 9 9. OVERSIKTSBILDER...10 10. DETALJERT RAPPORT...11 10.1 Tetthetsmåling... 11 10.2 Termografering... 15 10.2.1 Himling, det største problemet i barnehagen... 10.3 Golvlister og forhold ved golv.... 25 10.4 Vegger... 30 10.5 Vinduer... 32 10.6 Dører... 39 10.7 Hovedskap for El.... 40 10.8 Loftet... 41 11. TILTAK...43 c:\documents and settings\hanstv\my documents\1 termo og trykk\11 oppdrag andre halvdel\sandnes kommune skole og bh\figgjo

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 4 12. ENERGISPARINGS TILTAK /SOLUTIONS...44 12.1 Ventilasjon og Varmepumper... 44 12.1.1 Ventilasjonsanlegget på Figgjo barnehage, snarest!... 44 12.1.2 Gjenvinnere i ventilasjonsaggregater... 44 12.1.3 Varmepumper... 44 12.1.4 Isolasjon... 45 12.1.5 Vindteknologi... 45 12.2 Støtteprogram... 46 c:\documents and settings\hanstv\my documents\1 termo og trykk\11 oppdrag andre halvdel\sandnes kommune skole og bh\figgjo

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 5 1. OPPGAVEFORSTÅELSE Rambøll har som oppdrag å utføre termografering av Figgjo barnehage. Rambøll skal vurdere om bygningens klimaskall har en tilstand som oppfyller anbefalingene i byggeforskrift og om det eventueltkan være forbedringspotensial med tanke på energiøkonomisering som er Sandnes kommunes satsingsområde på eiendomsbesittelser. I oppdrag med termografering forstås det at en både foretar tetthetsmåling og utfører søk med varmekamera. Undersøkelsen er utført av termograførene Hans Ananiassen og Gunnar Forus, med Ananiassen som ansvarlig for oppdraget. 2. BYGGFORSKRIFTENS ANBEFALINGER Resultatet av en tetthetsmåling bør ikke over stige anbefalt grense satt i Bygningslovens forskrifter. Forskrift av 1997 hadde ikke nedfelt tallkrav i teksten, derimot en tallfestet anbefaling når det gjelder tetthet. Anbefalingen gikk på at bygninger ikke bør være mer utett enn se tabellen nedenfor. Barnehagen er oppført i 04 og hører dermed under forskrift fra før 07. Bygningene som rapporteres her har oppmålt volum på 67m3 og kan dermed regnes som mindre bygg. Forskrift (TEK97) Bygningstype Lekkasjetall 50 Småhus og rekkehus 4 Andre bygninger med inntil 2 etasjer 3 Andre bygninger med over 2 etasjer 1,5 3. RESULTATER Tetthetsmålingne viste resultat hhv.: undertrykk 2,11 med lekkasjemengde på 4354m3 og i overtrykk 2, med lekkasjemengde 4510m3. Middelsresultat er 2,15 med lekkasjeluftmengde på 4432m3. 4432m3 er unødvendig stort lekkasjemengde, også selv om bygningskroppens klimaskall er nok så stor på et ett plans bygg bestående av smalle bygninger. 4. KONKLUSJON TETTHETSMÅLING 4.1 Samsvar eller ikke samsvar Da bygningskomplekset med mange enkeltstående bygninger bundet sammen av korridor ikke består av mer enn en etasje med kald loft over, samt totalvolumet ikke er høyere enn 67m3 hører bygget under katego rien Andre bygninger med inntil to etasjer og har derved lov å ha maks 3 i lekkasjetalll. Dermed er resultatet at bygningene er innenfor kravet til lekkasjetall. 4.2 Lekkasjetyper Undersøkelse med termokamera viser at lekk asjer opptrer i hovedtrekk gjennom himling i bygningen. Det er også lekkasjer ved vinduer og dører som medvirker til at lekkasjemengden blir såpass stor.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 6 4.3 Total vurdering Vår konklusjon er at bygningens varmetap blir betydelig pga lekkasjene over himling. Det påvirker inneklima i forhold som varmetap og også til dels i komfort. Videre er det slitasje i dørenes pakninger og slitasje eller feil på låsevridere på vinduer. 4.4 Forbedringer Der er 3 hovedpunkter som kan kalles forbedri ngspotensial, betraktet med rådende forhold under termograferingen: Loftet Dører og vinduspakninger og vinduslåsevridere. Tetthet mellom bunnsems og grunnmur. Fra veiledning til TEK 97 har vi sakset disse linjer: Utettheteri enbygningpåvirkerinneklimaetførstog fremstvedat detoppstårtrekk-ubehag.i småhusmednaturlig eller balansertventilasjon,vil detteproblemetsærligfinnesi forbindelsemedvind. Bedretettingvil dabedre forholdene.utettheterkanogsåvirke negativtinn påinneklimaetvedat kalduteluft lekkerinn i konstruksjoneneog nedkjølerdisse.detteer ofte årsakentil kaldegulv. Nedkjølingav eninnvendigflateførerogsåtil at denblir fuktigere slik at detkanoppståvekstforholdfor muggog sopp. Utettheterpåvirkervarmetapetdirektevedat demedførerunødvendighøyventilasjoni delerav året.indirektekan energiforbruketpåvirkesav utilsiktedeluftlekkasjervedat et eventueltrekkubehagsøkeskompensertvedhevingav innetemperaturen. Kommunalemyndigheterkanforlangeat et slikt høyereenergiforbrukkompenseresvedøkt isolasjonsmengde. Merk siste setning. Se sist i rapporten. 4.5 Drivkraft til energibevissthet Energibevisthet som drivkraft i bygging, renovering og tiltaksundersøkelser. Vi er stolte å kunne bidra til Sandnes kommune s bevisste satsing omkring energibevissthet, sparetiltak som gagner miljø og totaløkonomi på bygninger. I kapittel 12 vil vi arbeide litt med hva som kan være løsninger i eksisterende bygg. Nye bygg kan prosjekteres som fortsettelsen av og ved inkludering av noen aspekter. Vi vil også bistå kommunen å komme i kontakt med leverandører som kan gi kostnadsbesparende og bedre bygg og andre leve ranser. I dette vil fokus være energirene og sikre bygg, inndekning av energi gjennom bruk av energiytende kilder. Eksempelvis kan en tenke at et nytt aldersheim/kompleks som for eksempel Altona kan utnytte gråvann som del av energileveransen. Men i tilfelle som Rissebærstraen og Figgjo barnehager, trengs andre tiltak. 5. UTFØRTE UNDERSØKELSER 5.1 Omfang Hele barnehagen ble satt under trykk og termografert samme kveld som tetthetsmålingen ble foretatt. Termograferingen bekrefter at det finnes mange lekkasjer ekternt, noe som er med å forklarer lekkasjemengden

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 7 5.2 Hva ser vi Gjennom termografering er det raskt å se lekkasjer og bygningsdeler som ikke har samme isolasjonsverdi som andre. Disse kan f.eks være manglende isolasjon, hull i isolasjon, anblåsing inn i isolasjon som nedsetter isolasjonens funksjon betydelig, trekk ved vinduer og dører og bak lister som fot- og taklist pga manglende sikring av tetthet i konstruksjonen. Vi oppdager kuldebroer, vi kan detektere sprekker eller lekkasjer gjennom riss og ved gjennomføringer mot grunn. Det siste kan påvirk e innslag av uønskede innfiltreringer av jordgasser, som radon. 5.3 Hva ser vi etter Etter en foreløpig gjennomgang arbeider vi målbevisst med dokumentasjon av lekkasjesteder som til sammen bør kunne forklare luftlekkasje mengden. Ikke all luftlekkasje kan oppdages. Eksempelvis vil luftlekkasje som ikke kjøler ned en flate på sin vei inn i bygningen ikke være synlig. Oppdages den, ved håndføling / manuell søk, kan den synliggjøres med fast materiale så som med et ark som holdes fremfor lekkasjen/trekken eller ved å bruke gardin hvis det er ved vindu eller dør. Termografering fanger mye og kompletteres med en fysisk undersøkelse som gir et bidrag til termograferingen. 5.4 Forklaring I rapportering av termisk kontroll brukes noen få uttrykk som er litt uvante. Anblåsing og gjennomblåsing er eksempler på dette. Disse forklares i punktet Illustrasjon og uttrykk. 6. ILLUSTRASJON OG UTTRYKK Ord og uttrykk i bruk:

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 8 Anblåsing Luft som trekkes inn i bygningskonstruksjonen og som kan skape termiske avvik f.eks i isolerende sjikt. Gjennomblåsing/trekk Luft som trekkes inn i bygningen gjennom konstruksjonen og opptrer som underkjølt trekk. Infiltrasjon Luft som presses gjennom konstruksjonen, detaljer og åpninger pga trykkforskjell mellom inne og ute. Lekkasjeluftmengde V 50 Samlet luftmengde målt som utilsiktet lekkasjeluft gjennom klimaskjermen/ytre konstruksjonen. Lekkasjetall 50 Til å angi bygningens lufttetthet er lekkasjetall måleenheten som rapporteres. Lekkasjetallet vil si antall luftvekslinger ved 50Pa trykkforskjell 50. Lekkasjetallet danner grunnlag for beregning av Infiltrasjonsluftmengde. Tetthetsmåling/trykktest Tetthetsmåling utføres normalt med under- og overtrykk. Termogram Bilde tatt med en infrarød kamera, såkaldt termokamera, som viser overflatetemperaturer. Fargenyanser gjenspeiler temperatur på objektets overflate. 7. UTFØRTE UNDERSØKELSER 7.1 Omfang Alle byggets avdelinger er satt under trykk ved hjelp av en medbrakte vifter, som kalles BlowerDoor. Vår erfaring med egne vifter er at en vifte kan trykke tilsvarende ca 7000m3 i timen. Norsk standard 137 anbefaler/tilråder at termografering skjer i -50Pa. Mens NS 13829, om tetthetsmåling, forutsetter at man trykkprøvingen skjer med minimum 50Pa og man har et middelsresultat som angis i 50Pa. Vårt oppdrag er å bruke termografi for å vise tilstand på klimaskjerm, hvorfor det var naturlig å satse på å ha nok tilgang på trykkgiverutstyr. 7.2 Forberedelse Oppmåling av indre volum er et nødvendig tiltak for å kunne fastslå et lekkasjetall, ikke luftlekkasjemengden da lekkasjetall refereres til målt område. Kravet om volum er også tilstede for energiberegning / energimerking. 7.2.1 Været På testdagen var været delvis skyet oppklarnende. I løpet av kvelden ble temperaturer utevendig under frysepunktet (-1) og det var tilnærmet vindstille. 7.2.2 Før tetthetstest / trykksetting Før en trykksetter et bygg avstenges ventilasjon, lukker alle åpninger i klimaskjermen som er plassert der med hensikt. Veggventiler, spalteventiler i vinduer, kjøkkenavtrekk, vinduer og dører og annet som er hensiktmessig stenges eller tapes tett. Ventilasjon tettes, primært gjennom å stenge ned aggregatet hvorved spjeld lukker seg. Vår erfaring er at det er

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 9 skrekkelig få spjeld som lukker seg helt igjen. Derfor brukes plast og tape for å sikre at ventilasjonen ikke avgir falsk lekkasjeluft til målingen. Vi kontrollerer at alle vannlåser er fylt, simpelt ved å fylle dem. Når trykk er påsatt, går vi rundt for å kontrollere om det kan være vannlåser ukjente steder eller som en ikke har sett, som bør etterfylles. Vi ser om alle dører og vinduer er lukket. Vi sjekker at vår eget tettearbeid har vært tilstr ekkelig, og vil holde tilstrekkelig lenge til å gjennomføre en test med belastning opp i både -80Pa og +80Pa. Når det er gjort kan en med rimelighet anta at resterende luftmengde som erstattes av vifta er et reelt lekkasjetall / luftlekkasjemengde. 7.2.3 Før termografi Ved termografering ønskes (og anbefales) en stor nok temperaturforskjell. Vi snakker da gjerne om minimum ca 10 C i differanse. Selv om nyere kamera har fantastisk følsomhet, så forteller mindre temperaturforskjell ofte en mildere grad av sannheten. Påvirkningen blir ofte for liten til at en tar notis nok av det, eller pr esenterer diffuse temperaturer som ikke blir tatt nok på alvor. Det er anbefalt at vifta får gå inntil en halv time før en foretar dokumenterende termografering. Vi gjør oss kjent med de termiske forhold mens dette pågår. Det kan også oppleves at lekkasjer er så store at de ødelegger for en god termografering om de ikke undersøkes før etter en halv time. Disse dokument eres og påvirkning minskes, slik at resten kan undersøkes. Det er veldig viktig med digitale bilder av steder med trekk, både område og nærbilder av objekter. Vår erfaring og formål med rapport er at den skal kunne brukes i utbedringssituasjon. Da skal en kunne kjenne igjen stedet, rommet, veggen, vinduet eller objektet som er påpekt. 7.2.4 Etterarbeid Etter både måling og termografering er det først og fremst en gjenetablering av forhold slik de var ved oppstart. En tar temperaturmåling for å dokumentere betydning av slik påvirkning. Alle åpne ventiler åpnes, ventilasjon settes tilbake til normal driftsstilling, tape og annet midlertidig lukking fjernes, det gjøres rent om testen har avstedkommet søl av støv fra arbeidet. Utstyr pakkes. 7.2.5 Viktig opplysning Vårt arbeid kalles N.D.T. som er forkortelse av et amerikansk uttrykk: Non Destructive Testing. Vi gjør ikke inngrep, uten at det er helt nødvendig for undersøkelsens resultat. Vi lager ikke hull i vegger for å påvise vår påstand, til eksempel. Men det er klart at vi bruker alle tilkomstsmidler, for eksempel takluker til kald loft for å finne ut av grunn til forhold som kanskje kan forklare en tilstand som ellers er vanskelig å forstå. 8. FORUTSETNINGER OG FORBEHOLD For at en tetthetsmåling skal være optimal utføres det når det er så lite vind som mulig. Tester med vind over 6m/s er ikke anbefalt. Dess tettere bygningene blir, dess større bir behovet for å utnytte dager med vindstille til målinger. Dette er en erfaring fra mange målinger over flere års utvikling blant de som bygger meget tett (ekstremt tett, vil mange mene). Som nevnt er det best med god margin mellom inne- og utetemperaturer. Der imot er luftmengde-/trykkmålere kalibrert i C. Det betyr at den optimale måling av tetthet er når temperatur inne og ute er lik og holder seg i C. Dette vil ikke forekomme ofte. Derfor er det densitetskorrigering som utføres i programvaren, slik at temperaturforskjell fører til en korrigering. Normalt sett vil resultat ev en måling med ett sett

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 10 utstyr en dag, kunne repeteres med annet utstyr en annen dag også med andre forutsetninger (vær og vind). 9. OVERSIKTSBILDER Fra forsiden Fra bakside

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 11 10. DETALJERT RAPPORT 10.1 Tetthetsmåling De neste 4 sider har vi lagt inn lekkasjetalls te sten. Først i undertrykk og siden i overtrykk. Det er resultatet fra disse målingene vi refererer til i starten av rapporten og siden hen.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 12

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 13

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 15 10.2 Termografering Det er arkivert nærmere 250 bilder fra termogr afering. En del blir forkastet underveis, pga mangelende aktualitet eller bildeskarphet og lignende men de fleste kommer til å være og mange vil bli brukt, alt etter hva de dokumenterer. 23.1 C Ett av gjennomgangstema gjennom termograferingen lekkasjer fra kald loft..9

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE Sp3.3 C 12 Sp2 Sp1 10 8 6 4.2 Øgså dører med trekk blir et tema i rapporten. 10.2.1 Himling, det største problemet i barnehagen.1 C 15 Hvilerom 13. Skråhimlingen mot yttervegg er aldeles gjennomtrekt av anblåsing (trekk bak) dette skaper kuldebro. Bildene er sammensatt av flere bilder. 12.1 Sp2:temp.9.1 C 15 Sp1:temp 9.2 Samme himlingen, del 1: Det blir svært store områder som 12.2 del 1 venstre side.1 C Ar1:min 7.1 12.2 Del 2 høyre side Samme himlingen, del 2: Ser ut som det trekker uhindret inn fra upsakassen. Minemumstemp er som det ses av bildet 9,6 C.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 17.7 C Ar1:min 7.7 15 Ett hakk høyere opp på samme himling stor kuldebro pga anblåsing i isolasjonen eller under og i isolasjonen, men denne gang fra gavl på taket. 13.7.8 C Sp1 13.6 Gavl andre side..8 C Sp1 Taket på hvilerom 13 var totalt sett noe som påvirker energiforbruk. Her øverste del av gavl. 13.7

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE.2 C Sp1 Øverste del av taket på avd. Hestastampen. Anblåsing i ellre under isolasjonen påvirker temperatur i himling..0.2 C Sp1 Hestastampen: Langs med raft er det nødvendigvis utett i det ytre vindtettingsdelen, slik som det her ses gjennom kuldebro som dannes av anblåsing..0.1 C Sp1:temp 12.8 Sp2:temp 12.3 Trekk ved overgang vegg/flat himling. At temperaturene på trekken blir såpass høye kan forstås i det varmetapet som er i området. Det er rundt 0 grc ute og trekken filtreres/går gjennom lag med varme som er på vei ut som varmetap..1

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 19.0 C Ar1:min 11.2.0 I personalrom (53) er anblåsingen meget utbredt. Vi ser lektene som går på tvers av himlingen og varmen i mellom dem er der isolasjonen antakeligvis stopper/gradvis demper anblåsingens effekt. I forskrift står det at det ikke skal være trekk som nedsetter isolasjonens funksjon..0 C Ar1:avg.1.1 Når himlingen blir kuldebro.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE.0 C.0.0 C Store områder med nedkjølt himling og mye trekk fra loftet. NB Loft er isolert mellom sperr. 13.0 21.3 C Sp1 Takluke på lager. Det trekker friskt fra loftsrommet..0

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 21 21.3 C.0 Liten loftsluke på styrerrommet..9 C lofts luke 12 Her ses knapt en loftsluke som fungerer optimalt i forhold til sine forutsetninger. Ovenstående bilder er illustrative for forhold på himlinger i alle avdelinger. 10.0 Nedenfor presenterer vi noen digitale bilder som viser målinger gjort med manometer/trekkmåler av trekk som registreres fra himlingens konstruksjoner. Alle tall i m/s. Enkelte målinger: 1,89 m/s fra taklist 1,25 i et taklys.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE Plasten i helspenn innpå grunn av undertr ykk skapt av vår medbrakte vifte. Målinger i hull og lekkasjer i plasten i isoler t loft, oppvarmet av varme fra rommene, da det bare skiller gipshimling.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 23 Trekk fra takoppbygget gjennom åpne takluker og inspeksjonsluker.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 24 Trekk fra takkonstruksjon ned mellom isolasjon og gips. Takstvende eller branncellebegrensende vegg? Forhold og trekk ved antatte cellebegrensende inndeling over himling.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 25 Lufterør for avløpsrør. 10.3 Golvlister og forhold ved golv. 24.8 C 24 Trekk fra bak golvlist opp over veggen. Se også på de lys-blå stripene på listen. Benyttet list er ventilerende list, kanskje mest normalt benytt et hvor en bygger rom i kjeller med uisolerte grunnmursvegger med stor fare for kondensering..1

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 26 24.9 C 24 Sp1.1 Trekk gjennom ventilert golvlist målt med manometer, 0.86m/s, 1,95 m/s og 0,98 m/s. 24.9 C 24 Sp1 12 11.6 Stellerom 24

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 27 24.8 C 24.0.1 C Ar1:min 2.8 15 Ventilert fotlist 10 7.0 Trekken er særdeles følbar og medvirker til økt energiforbruk. Merk også trekken kommer ut av ventileringssprekken på golvlisten.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 28.9 C Ar1:avg 12.6 p1:temp 5.8 12.8 Punkttemperatur på 8 gr og gjennomsnittstemperatur innenfor felt på gr..9 C Sp2:temp 15.1 Sp1:temp 10.2 Ar1:min 3.4 12 10 Minimumstemperatur i området er 6 gr. Gys fra bunnsvill. 8.4.0 C? 10.0 12 Grovgarderope.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 29 21.7 C 13.0 Trekk opp fra bunnsvill bak sittebenk i Astronomirommet. 21.6 C Ar1:min 12.3 13.0 Astronomirommet. Gys av kald luft fra under benken. For overgang mellom golv og vegg har vi presentert et presentabelt samling av termografibilder. Som påpekt er det benyttet fo tlister/golvlister med ventileringsriss som er noe uvanlige i slike sammenhenger. Vi mener bestemt at her bør det foretas radonmåling under trykkbelastning, da trekken kommer utefra eller fra grunn.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 30 10.4 Vegger Under de rådende forhold med så mye trekk fra tak og fra golv samt vinduer/dører er det lite å finne på vegger. Dette skyldes ganske gitt at innflytelsen fra de andre konstruksjonsdeler blir så stor at veggenes termiske uttrykk forsvinner i mengden..0 C 12.0 I kjøkken er det anblåsing i veggen. Noe kan komme fra himling over den skrå list/del over kjøkkenavtrekket som går fra rømningsskiltet til veggen..0 C 13.0 Anblåsing ned i veggen, stammer fra taket og eksponeres mest ved brannklokke og ned langs noe som må være elektrikerrør bak gipsen.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 31 24.0 C I denne veggen er det også anblåsing, noe som sannsynlig stammer fra taket (delvis kald loft)..1.0 C Her, trekk utenpå panel og inne i veggen (anblåsing)..0.7 C 13.8 Hjørne over vindu under skråtak, ved termograferingsstart.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 32 Ar3:avg.9.7 C Ar1:avg.5 Ar2:avg 15.1 Forskjellen på yttervegg, himling mot delvis kald loft og innervegg. Ved denne tid har alle flater vært påvirket av trekk i mange timer allerede, noe som kan gjøre at opprinnelig varmere flater kan og vil være negativt påvirket. 13.0 10.5 Vinduer

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 33.7 C trekk Trekk 12 11.0 Under hjørneveggen som er avbildet over, er vindusfelt med flere anmerkninger. Her finnes trekk i lukkevindu med trekk pga manglende klemming mot pakning, glasset i vindusdele overfører temmelig mye kulde fra kulderas til karmen, døren trekker på halve dørbladet ved låsesiden og hele lengden under. Hjørnet er en utpreget kuldebro pga manglende isolasjon som til dels skyldes manglende plass til tilstrekkelig isolasjon. Det er også mye trekk/anblåsing i skråhimlingen over noe som ses i de første bildene i denne rapporten. 19.8 C Ar1:min 8.2 Ar2:min 7.4 12.3 Samme termogrammet er vist på side 15, men da i forbindelse med veggen. Her har vi endret kriteriet Temperatur for å få klarere bilde av vinduet/glasset og forholdene rundt der sammenlignet med det dårligste på taket. Jau, det er noe med hjørnet i dette glasset også. Det er ikke likeså overraskende som hjørnet ved taket, som tross alt skal inneholde så mye mer isolasjon, samt at utstrekningen på takfeilen er en god del større.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 34.2 C.0 Over vindu, trekk fra hørne pga utett utvendig utførelse..0 C Ar2:min 2.8 Ar1:min 4.7 15 10 Også dette bildet har vært brukt for å vise trekk, ved golv. 7.0.2 C 15 10 Lukkevinduet i samme felt, med mye trekk fra side som ikke blir spent mot pakning. Låsen kan etterses og utbedres og pakning kan sjekkes evt skiftes ut. Da trekken går rett ut i luften kan den ikke ses uten motstand/fast legeme den kjøler ned. Derfor brukes her papir for å vise fram trekken og dets virkning. 7.0

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 35 Ar1:min 7.2.9 C 12 Trekk fra golv 10 7.6 8 Vindushjørner er kalde pga manglende isolering. Her er det kuldebro, ikke trekk som er den sterkeste årsak. Det er antydning til trekk fra listene. I hjørnet ved pilen er det trekke/kulde fra golvet som brer seg til vinduslisten og ikke omvendt. 19.0 C Ar1:min 2.7 12 10 7.5 8 Det pussige med trekken fra nedre vinduslist er at den virker til å stamme fra golvet også. Fast vindu, liten åpning for romvarme å påvirke lufttemperaturen innen for vinduets luftrom. Det medvirker til at det blir lavere temperaturer ved glasset.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 36 23.1 C.0 23.1 C.0 23.1 C Sp1:temp 11.2 Ar1:min 8.6 Sammensatt komplekst problem. Når vinduer helt ut til hushjørner ble moderne og allemanns-eie, påførte dette et økt kuldebroproblem på bygningene. Det øverste bildet kan riktignok bare til dels skyldes hjørneløsningen, da det er andre bygningsmessige feil som gjør den til det den er, et trekkfullt sted mens det fra vinduets topp og nedetter er et problem med anblåsing, manglende isolasjonsmengder og manglende isolering som alle til sammen virker slik at hele hjørnet blir en sammenhengende kuldebro, inklusive kulderaset fra glasset. Hvis det hadde vært større avstand, mer plass til isolasjon mellom hjørnet og vinduet ville vinduet sannsynlig nok ha sett ut som de fleste andre bortsett fra manglende tettingen da..0

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 37 27.9 C Sp1:temp 13.4 Ar2:avg 26.2 25 Ar3:avg.5 15 Ar1:max 13.5 9.8 10 Et lite vindu i et lagerrom, med strålevarme fra høyre side. Anblåsing i veggen der det mulig er et elektrikerrør som ligger. 23.0 C 12.0 Vindusfelt hjørne.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 38.5 C 11.0 12.5 C Ar1:min 3.6 12 Vindusfelt oppe og nede. Kladest i hjørne ved døren (på høyre side av hjørnet). Også dette viser at når det først er kaldt et sted ved vindu, så akkumuleres også andre kuldegivere, som kulderas og dets påvirkning. 11.0 21.9 C 12 Ennå et hjørnearrangement med vindu og dør. Her er det igjen låsemekanismen som er for slakk på lukkevinduet midt i feltet. Sjekk pakninger og låseregel. 9.9

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 39 10.6 Dører 23.0 C 12 10 8 7.0 Skyvedør i kjøkken. Det blåser inn mellom fastkarm-sprosse og skyvedelen. Midtlås er slått på. Det trekker også fra golvet opp over døren. Se trekkmålinger nedenfor. 23.0 C Trekk Ar1:min 7.8 Ar2 kulderas 12 Vindusglass som går aldeles helt ned både svekker dørkonstruksjon (tyngde) og øker glassflate, som i sin tur øker kulderasets område og lengde noe som igjen fører til raskere fart ut over golvet. Som det vites slår ikke golvvarmen i hjel kulderas. 11.0

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 40 26.0 C 25 Sp1:temp 9.8 15 Hei igjen, monteringsfeil eller litt mildere Monteringssvakhet. Trekk gjennom øvre ljosholt. 11.0.1 C 15 11.0 Slitasjen på pakninger i dørene er en naturlig sak med den intensive bruk det ventelig må være på en barnehage. Skiftes, utbedres. 10.7 Hovedskap for El. Fra bunnen av elektroskapet trekker det opp.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 41 Diverse hull på siden og på toppen er med og tapper varme ut og kulde inn. Med døra på gløtt med ca mm i front trekker det like fullt 1.75 m/s gjennom. 10.8 Loftet Loftet er isolert mellom sperr. Dette er slik også Byggforsk og vi andre ser på som energiøkonomisk best, så man unngår kald loft med temperaturer som er nært opp i mot eller ned i mot temperaturene som er utendørs. Med byggets overskuddsvarme skal dette loftrommet holdes godt lunken, og man kan spare på isolasjon til ventilasjonskanaler. Men for at et loftsrom skal holde lunken kreves det usedvanlig godt utført arbeid med tettinger i raft og ved alle skjæringer samt på møne. Vindtetten skal være over isolasjonen. Om isolasjonen får trekk gjennom seg minimeres dets funksjon og en oppnår ikke intensjonen med isolasjonen. Taket på Figgjo barnehage har flere utfordringer i seg, og disse har ikke blitt ivaretatt, noe som vi har vist gjennom billedrapporten og særlig da dets første del. Store energitap foregår gjennom taket. En kan oppnå nesten like stor gevinnst ved å gå taket etter og få den tettet. Når det er gjort kan man kanskje vinne resten av energitapet ved å gi et lag med ekstraisolasjon. Den isolasjonen trenger ikke være tykk, men den må ha en slik kvalitet at den tar det første varmetapet. Eksempelvis vet vi at løse himlingsplater har en fantastisk varmeisolerende effekt, pga at de er belagt med duk/maling på en side og en tynn duk på bakside, slik at trekk ik ke får fylle porene i isolasjonen.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 42 Sp1:temp.2 15.1 C Ar1:min 4.1 12 10 8 6 Gjennomgang fra ett tak til neste tak. Her er det refleksjoner fra blanke stoffer som plast og rør. Ledlys fra kameraet og varme menneskekroppen påvirker termokameraets avlesing. Men med sannsynlig mest mulig korrekt innstilling, så er avlesingen i nærheten av å gi rett bilde av forhold over uisolert himling. I hvert fall har vi ikke overdramatisert temperaturforhold, nærmere motsatt. SP1 uttrykker refkleksjon fra te mperatur fra hode og er derfor ikke å regne pålitelig. 4.0 15.1 C Ar1:min 3.1 12 10 8 6 4.0 Samme sted.0 C Ar1:min 12.2 12 Himling på kjøkkenet viser at var metapet gjennom loftet er global i barnehagen. 11.0

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 43 11. TILTAK I kap. 4 nevner vi at det er særdeles 3 områder hvor varmetapet er tydelig og stor. 1: Kald loft ment som uoppvarmet varm loft. Det er ikke tett. Alt for mye varme siver ut. Skal en få bukt med energitapet denne veien, så er det ytre tetting som må forbedres. Den indre tettingen som består av plast er ikke ett hundre prosent. Den kan gjennomgås og forbedres. Videre kan en eksempelvis skru fast en tynn (mm) himlingsplate, under plasten. Den vil bevare varmen i området på en ypperlig måte. Vi taler her om begrensede områder i forhol til barnehagens totale takareal, noe som gjør utgiften brukbar ift varmetapet over tid. 2: Vinduer og dører Vi har vist at pakninger slites og at også låser på vinduer blir slitt. Derved dannes det gliper som varmen kan komme ut gjennom og kulden inn. Pakninger er til fo r å kunne skiftes og låser likeså. Dette er et rimelig tiltak, som likevel må gjøres bare litt oftere på en barnehager og skoler, som antakelig har stor bruk av dører og vinduer. 3: Golvet / bunnsems. Problemet her nede er ikke så stort, men gir di skomfort særlig på plasser der det er luftet golvlist. Problemet er også ganske dyrt å bli kvitt på rett vis. Billig løsning fra innvendig side kan være å nytte Sikaflex fugemasse med god vedheft og med grunnlag som er primet. Det må være god fleksibilitet og strekkstyrke i anvendt masse. Med mindre luft som fér ut gjennom taket på grunn av trykkforskjeller, jo mindre luft vil trenge inn andre steder og tetter en med fuge masse vil en helt stoppe dette, der det er mulig. Fra utvendig side er det lite å gjøre, bortsett fra hvis en kan prime og lime tape med fantastisk vedheft og holdbarhet mellom asfaltplate og betong. Det vil sammen med innvendig arbeid som foreslått gjøre det mer lunkent ved golv der problemet forekommer. 4: Ventilasjonen Det er behov for et skippertak på ventilasjonen. Den skal ha mulighet for å spare mer gjenvinne mer enn den sannsynligvis gjør nå. Det er til stadighet fuktighet som gjør at den har begynt å ruste. Det er isolasjon i utkastkanal som er fallet ned og demper/bremser luftgjennomgang. Kraftig service denne gang, og god service fremover på ventilasjon vil også gi gevinnst. Kraftig kondensering ved utkast. (kanskje pga for lav lufthastighet. redigert inn 8/2-12).

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 44 12. ENERGISPARINGS TILTAK /SOLUTIONS Gjennom hele institusjonen viser det seg at trekk og anblåsing er generell på himling. Det gir stor påvirkning i form av energiforbruk og visse steder med tap av komfort. Taket er dessverre også den bygningsdel som er meget dyr å forbedre. Om varmetapet skal minkes er taket likevel den del som har mulighet for å gi størst effekt. Ref. Veiledning til Tek 97: Kommunalemyndigheterkanforlangeat et slikt høyereenergiforbrukkompenseresvedøkt isolasjonsmengde.. Andre kompenserende tiltak kan eksempelvis være: 12.1 Ventilasjon og Varmepumper 12.1.1 Ventilasjonsanlegget på Figgjo barnehage, snarest! Ventilasjonens utkastkanal er isolert på innvendig side (bilde over). Isolasjonen på taket/toppen er fallet ned en stund siden. I begynnelsen trodde vi ikke dette ville ha noe særlig å si, da luften likevel ville bli presse t ut, men en kontroll for utgangstemperatur viste at luften så vidt seig ut. Det tolker vi dit hen at ventilasjonen ikke fungerer etter hensikten og at det haster med å få reparert denne skaden. Vi opplever at ventilasjonsanlegget, rørføringer og ventilkoplinger, lekker luft. Det gir ingen god energiøkonomi, eller sagt på en annen måte det gir potensial til forbedringer. Lekkasjer i kanaler og tilslutninger bør finnes og tettes. Videre forsterkes potensialet i at montering av ventilene gjøres på slik måte at det oppstår varme- og luftlekkasjer rundt dem, på himling og på vegger. Vi anbefaler generelt at dette ivaretas på en bedre måte i alle framtidige bygg, men også at det i dette aktuelle tilfelle gjøres en tetthetsm åling av anleget. Anlegge t utbedres i henhold til måleresultatene. Videre utbedres de utette gjennomganger. 12.1.2 Gjenvinnere i ventilasjonsaggregater De mest moderne gjenvinnere som produseres i dag har nominelt virkningsgrad på opp til 80-85% av energien som fortrenges gjennom dem. Vi har ingen klare indikasjoner på hva det aktuelle anlegget på Rissebærstraen utnytter, men med noe hastighet i luften gjenbrukes kanskje bare 50-60% eller så. Hvilket betyr at luft med temperaturer opp i 8-10 grader kastes ut til atmosfæren, til ingen nytte. Vi har tanker som kan få gjort noe med dette spild av energi. 12.1.3 Varmepumper Plassering av varmepumpers kollektorer nær ved utkastrist vil gjøre at en uten andre tiltak gjenbruker varme på vei ut til å hente varme til de innvendige invertere. I realiteten henter en frittstående luft/luft varmepumpe varme ut av ingenting, ment som utetemperatur der og da. Det betyr at varmepumpe må tilsette strøm for å få ønsket temperatur innvendig. Men ved montering av kollektor ved lunken utkastluft gjenbrukes varmeenergi som likevel kastes ut, til å gi varmepumpen varmenergi så den får mindre behov for tilført elektrisk energi for å avgi den ønskede temperatur. De beste Panasonic varmepumper kan hente varme ut fra -C og fremdeles sparer strøm, sies det. Men i barnehagens tilfelle, så tr engs ikke opsamling av varmeengergien fra C men der i mot fra plus 8-10C. Her er den største enkeltpotensial for forbedring av energiforbruket, uten store ombygningskostnader og det sparer seg selv inn i løpet av ett par eller tre år. Da det er for lang avstand fra utkastristen til avdelingene vil det her være lønnsomt å gi ventilasjonen et boost av varme før elektrisk varmegiver trør inn. Det er en teknikk som er kjent fra før men som har tapt terreng i og med innovasjon på andre felt. Det er en naturlig reaksjon på det vi stadig ser og som et nytt svar i energikampen.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 45 12.1.4 Isolasjon Gjennom rapporten har vi vist at det er store svakheter i kontruksjonens tettende og isolerte lag. For stor del av bygningen vil dette bety at en må rive tak for å kunne gjøre dette. Et dyrt tiltak som over år vil være med å minke fo rbruket. Som alternativ er det økonomisk urealistisk men en annen ting er om den kan være med å gi barnehagens totale levetid et pluss da stadig trekk og mulig kondensering vi l kunne gi råteskader. Så spørsmålet kan være verd å stille seg. Men en kan begynne på de tilgjengelige stedene; 12.1.4.1 Kontroll i deler av taket som er i halvlunkne loftsrom Kalde loft eller utette lunkne loft er ikke særlig smart, når en ikke har løsninger som ivaretar trekk- kuldedemping inn i isolasjonen. Vi anbefaler derfor at det foretas en gjennomgang og undersøkelse av oppbyggingen av takets isoleren de skall. Da bygget er oppført i 04 vil en kunne gå tilbake i historikken og finne ut oppbygging og derfra eventuelt angripe problematikken. 12.1.4.2 Kontroll og tetting av takutstikk Vi anbefaler at det foretas tetting av hele taket, men en kan begynne ved overgangen mellom vegg og takutstikk (raft). De som har utført arbeidet vil kanskje også kunne gi svar på hvorfor det er så utett ved raft og himlingsdeler. Kanskje er det luftingen under sutak som er uhensiktsmessig utført. Det vil bli en kostbar affære å utbedre. 12.1.4.3 Skråhimlinger I store deler av bygget er det skråhimlinger. Isolasjonen på disse er som vist gjennom rapporten særdeles gjennomblåste/anblåste fra raft. Det tapper energi av bygget og kan medføre at det kondenserer i isolasjonen. Videre ser vi at kant mot gavl også er skadelig infiltrert av kald luft. Også disse må tettes bedre, for å unngå kondensering samt for å unngå at isolasjonens funksjon nedsettes. 12.1.5 Vindteknologi I Tyskland har man gjennom en del år bygget små vertikale vindfangere. Se illustrasjon. Jeg har helst kaldt dem horisontale personlige vindmøller, da vingens rundgang er horisontal. Men siden akslingen er vertikal kalles de vertikale vindsamlere (oversatt ord). Størrelsen er av slik karakter at de kan brukes på mang e plasser. Bygningstaket på nytt rådhus til eksempel. Så ser de ikke så verst ut, og taler sitt tydelige språk om fokus. Vindforholdene på Rossåsen kan nok være mer vennlige enn f.eks, Gandsfjorden, men pga at barnehagen ligger på en ås-side vil det også he r ofte være vind og nok trekk til å drive en vindfanger. Hvor ofte de ideelle (minimum gjennomsnitlig vind må være 5-6 m/s gjerne litt mer) forholdene er tilstede vil måtte undersøkes. Ellers ligger Figgjo barnehage veldig til lags, da det er en viss avstand til nærmeste byggeri, slik at en unngår turbulens og hvis støy skulle være noe problem av vindfangere tilpasset bynære miljø, vil en unngå støyproblematikk også. Støy vil naturligvis være en kilde en holder fokus på. Det som vil være fantastisk med disse vindfangerne er at de han plasseres på så mange andre bygg, som rådhus, skoler osv og være et godt og synlig tegn til kommunens nye profil som energigjerrig kommune, ypperlig til å formidle den nye tankegang og at barnehagebarn, skolebarn, videregående elever kan få dette fokuset tidlig akkurat som barnehagene er miljøfyrtårn på andre områder. Undervisning i energiproduksjon og forbruksbevissthet i videregående vil være et naturlig fokusfag. Det positive med vindenergien er at den kan brukes til mangt og mye, særlig i bygninger som bruker elektrisk oppvarming som hovedenergi.

TERMOGRAFI AV FIGGJO BARNEHAGE 46 Neuhäuser leveres fra 1-40kW Ganwind har 2 størrelser. kw er størst. De to vindfangere har fordelen av at de ikke er retningsbestemte og ikke trenger av å skulle snu hele gearboxen med vinger. Da de står et st ykke opp i luften på en mast utgjør de ikke noe særlig fare for mennesker og dyr. Installasjonen er enkel. Neuhäuser leverer tilmed komplett anlegg med konteiner til bruk som midlertidig energisupport. Fra Neuhäusen meldes støynivå å være under 45 db. Energifangst med gjennomsnitlig 5-6m/s vil 1kW anlegg gi 00 kwt. En 5kW vil kunne gi 10.000 kwt mens en 40kW vil gi 80.000 kwt. Kommunen bør kunne slippe å betale for nettleie fra egne installasjoner, mener jeg. Det største hinderet til nå har vært den monopolaktige beskyttelse som energiprodusentene og leverandørene har hatt, samt den skepsis som er hos mange rådgivere og i tillegg kanskje også kommunale vedtekter som regulere r hva som stilles opp på egen grunn. Prisen kan også vær en hindring ser en på kort sikt. Den største mølle (40kW) koster ca 1,8 mill fra fabrikken. Mens en 5kW vil koste fra ca. 360.000 kr. Sett i sammenheng med andre faktorer som nevnt, energibevissthet, undervisning, symbol samt til strømproduksjon kan det likevel være en lønnsom investering. Fra ENOVAs hjemmeside 12.2 Støtteprogram Introduksjon av ny teknologi Enova tilbyr investeringsstøtte til markeds introduksjon og demonstrasjon av ny energiteknologi som et bidrag til introduksjon av ny teknologi i markedet for fornybar energiproduksjon og energieffektivisering. Det kan søkes om støtte til demonstrasjon under reelle driftsforhold av energiteknologi. Kanskje dette vil være en gylden anledning til en realitetsundersøkelse av mulighetene! Rambøll Norge AS Region Rogaland Hans Ananiassen

Pris Rissebærstraenbarnehage Figgjobarnehage VinduerU-verdi1,5*) *) 130000 Energiglassmontert 105000 Energiglassikkemontert 49 000 Montering+ nyelister 60 000 Lev1 Lev2 U-levtil 2 Lev1 Lev2 U-levtil 2 Wide-ristmontert 23 000 000 Ventilasjonsrensogservice 000 000 Direktedrevnevifter *) *) 40000 Luft/vannvarmebatteriventi 75 000 Varmepumperhhv11 og5 stk 2700 137000 2 Byggmestervurderinger: Tetting(gjennomsnitt) 95 000 113000 Ekstraisolering 135000 35 000 forskall/tømrerarbeidfor VP 25 000 000 Elektrisk 30 000 000 Brukertiltak 2 000 3 000 Totalbudsjettfør mva 709000 441000 *) ikkemedi totalbudsjett