Fagplan idrett 204 2029 STAVANGER KOMMUNE Bymiljø og utbygging IDRETTSAVDELINGEN STAVANGER KOMMUNE
Foto: Vardeneset Ballklubb, Jørn Brekke STAVANGER KOMMUNE Sammen for en levende by - er til stede - går foran - skaper fremtiden
Sammendrag Fagplan idrett 204 2029 er en del av det overordnede plansystemet i kommune. Ved å ta for seg trender og utfordringer innen idretten belyses eksisterende og nye idrettsaktiviteter, samt behovet for nye areal. Plandokumentet kobler innledningsvis sammen de seks satsingsområdene i Handlings- og økonomiplanen og utviklingen innen idretten fremover. Idretten kan i fremtiden ikke regne med å få nok arealer til utbygging av nye idrettsanlegg for alle idretter som er etablert, eller som ønsker å etablere seg i kommunen. Årsaken til dette er at kommunen har få gjenværende større utbyggingsområder for utbygging av idrettsanlegg. Idretten må derfor bruke både de arealer den pr. 204 disponerer og fremtidige arealer mer effektivt enn tidligere. Det må også i større grad enn tidligere tenkes flerbruk og sambruk av idrettsarealer. kommune må kort sagt bygge smartere. Kapittelet Idrettsaktivitet handler om hva idretten må bidra til for å få flere til å være mer fysisk aktive og hva kommunen kan gjøre for å legge bedre til rette for frivillig arbeid i idrettslagene, i tillegg til å gi toppidretten utviklingsmuligheter. kommune må fortsatt arbeide for prinsippet om at det skal være gratis å bruke de kommunale idrettsanleggene til trening og konkurranse innenfor ordinær åpningstid. I årene fremover må det legges til rette for at idrettslagene tar et større ansvar for egen utvikling ved at kommunen legger til rette for at idretten selv kan bidra til å bygge ut nye anlegg, som f.eks. klubblokaler, der det er behov. Innenfor de tradisjonelle anleggstypene som idrettshaller, skolegymsaler, fotballbaner og svømmehaller, har utfordringen frem til nå vært å dekke behovet for en økende idrettslig aktivitet i flere idretter. Fortsatt mangler det anlegg til idretter som bruker idrettshaller og svømmehaller. Kommunen har også utfordringer med rehabilitering av både eksisterende svømmehaller og kunstgressbaner. Rehabilitering av anlegg er viktig for å opprettholde anleggskapasiteten. For å møte det økende behovet for anlegg leier kommune private idrettshaller. Flere nye idrettsanlegg vil også se dagens lys i årene som kommer. Prioriteringen av nye anlegg viser at kommune fremover vil ta et stort ansvar for å legge til rette for at innbyggerne i byen skal kunne drive med idrettsaktiviteter. 3
Planen ble vedtatt av bystyre i møte 27.0.204 Bystyrets flertallsvedtak:. Fagplan idrett 204 2029 vedtas. 2. Tabell 7, prioriteringsliste endres til følgende: STORE ANLEGG. Folkebadet 2. Nye Gamlingen 3. Hetlandshallen, dobbel idrettshall 4. Skatehall/idrettshall, Urban Sjøfront 5. Dobbel idrettshall, Madia bydel 6. svømmehall, rehabilitering 7. Dobbel idrettshall, 8. Tennisanlegg, /Revheim 9. Idrettshall, rehabilitering 0. Hetlandshallen, rehabilitering takkonstruksjon. Konkurransearena ballidrett, Madia 2. Basishall/ turnhall Kommentar Ligger inne i HØP 204 207 Ligger inne i HØP 204 207 Plassering i adm. innstilling. 8. 2. 3. 5. 7. 0.. 4. 5. 6. 2. SMÅ ANLEGG. Skateanlegg, Vardeneset 2. Garderobe/klubbhus, Brodd, Storhaug bydel, nytt anlegg 3. Klubbhus/garderober, FK, nytt anlegg 4. Midjord kunstgressbane, rehabilitering 5. Knudamyrå kunstgressbane, rehabilitering 6. Madia kunstgressbane, rehabilitering 7. Kvernevik kunstgressbane, rehabilitering 8. Buøy kunstgressbane, rehabilitering 9. stadion, friidrett, rehabilitering 0. Garderober/klubbhus, Revheim Ligger inne i HØP 204 207 Anlagt 2004 Anlagt 2004 Anlagt 2004 Anlagt 2005 Anlagt 2005 8. 4. Ikke tatt med i adm. innstilling 7. 3. 6. 9. 2 3. Nødvendige investerings- og driftskostnader for gjennomføring av planen innarbeides i kommende handlings- og økonomiplaner. 4. Vedr. oppføring av nytt klubbhus/garderober for Brodd, Storhaug bydel, (ref. pkt. 2, mindre anlegg), så bes administrasjonen å vurdere mulig sambruk til skoleformål i påvente av fremdrift av bygging av ny skole i bydelen. Eksempelvis bør det vurderes om andre etasje på klubbhuset kan benyttes til klasserom på dagtid. 5. Det bes fremmet en sak til KKI om fremtidig bruk av Speidermarka, og mulig nærmiljøanlegg som kan benyttes i sambruk av ulike idrettslag. 6. Overordnet mål i planen, s. 3, endres til: Legge bedre til rette for at flere kan utøve idrett og drive fysisk aktivitet. 4
Innledning Fagplan idrett 204 2029 er kommunes plandokument innenfor arbeidsfeltet idrett og skal være et styringsverktøy for det politiske arbeidet. Plandokumentet skal også gi føringer for arbeidet på idrettsområdet, og inneholde en konkret handlingsplan for utbygging av anlegg og areal. Anlegg det skal søkes spillemidler til, må være oppført i plandokumentet. I denne planen defineres idrett som aktivitet i form av trening eller konkurranse i regi av idrettslag i. Videre definerer planen fysisk aktivitet som all egenorganisert aktivitet. kommune har en viktig rolle som tilrettelegger for idrettslag og andre som ønsker å drive med idrettslig aktivitet. Kommunen vil gi alle en mulighet til å drive med idrettslig aktivitet tilpasset de ulike behov og ønsker. Kommunen har som mål å få enda flere til å bli mer fysisk aktive. Kommunens engasjement retter seg mot alle grupper som driver idrett, men fortrinnsvis mot aktivitet for barn og unge. Det må også rettes oppmerksomhet mot de deler av befolkningen som er mindre fysisk aktive, da det å legge til rette for disse vil gi en stor helsegevinst. For å lykkes med dette må det settes av nok areal til nye aktivitetsflater og idrettsbygg. Det må også legges bedre til rette for frivilligheten i idretten gjennom at idretten får tilgang til sosiale møteplasser, eksempelvis egne klubbhus. Kommunedelplaner Den første kommunedelplanen for idrett og friluftsliv i kommune ble vedtatt i formannskapet 7.2.998. Noe tidligere hadde Kulturdepartementet innført et plankrav som forutsetning for å kunne søke om spillemidler. Bakgrunnen for dette plankravet var at Kulturdepartementet ønsket at utbygging av idrettsanlegg i kommunene skulle baseres på planstyring i kommunedelplanen. Departementet har nå endret på dette. Det er ikke lenger et krav at kommunene må utarbeide en kommunedelplan. Siden den siste kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse ble vedtatt i bystyre 2.09.2009 har kommune opprettet en egen idrettsavdeling underliggende Bymiljø og utbygging (BMU), med ansvar for idrettstilbudet i kommunen. kommune har denne gang valgt å lage en egen fagplan for idrett 204 2029. Denne fagplanen supplerer gjeldende kommunedelplan 200 2022. 5
kommune plansystemet Utvikles fra overordnede mål Mål overføres likelydende Langsiktig horisont 6 år Mellomlang horisont 4 år Figur. Plansystemet for kommune Gjennomføring operative planer år Kommuneplanen (4-årig syklus) K Visjon og verdier Langsiktige mål og strategier Kommunedelplaner K Mål og strategier Handlings- og økonomiplan (Årlig syklus) H & Ø Mål og strategier Delmål strategier og tiltak Tiltak og resultatmål Årsbudsjett B Tiltak og resultatmål S F Sektor- / fagplaner Delmål strategier og tiltak Tiltak og resultatmål Virksomhetsplanlegging Fagplan idrett 204 2029 skal bidra til å: Gjennomføre en planstyrt utbygging av idrettsanlegg Styrke koblingen mot kommuneplanen Synliggjøre behovet for arealer til idrettsanlegg og samordne behovene for disse Vurdere nye måter å finansiere idrettsanlegg på gjennom et tettere samarbeid mellom kommune, idrettslag og næringsliv Legge til rette for økt idrettslig aktivitet i idrettslagene Styrke prinsippet om gratis bruk av kommunale idrettsanlegg til idretten innenfor ordinær åpningstid Styrke frivilligheten innenfor idrettslagene i alle bydeler Fagplan idrett 204 2029 er en tematisk plan uten juridisk bindende virkning når det gjelder disponering av arealer. De arealvurderingene som gjøres i planen må tas inn i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning. 6
Bakgrunn for planprosessen Arbeidet med planprosessen startet opp etter vedtak i kommunalstyret for kultur og idrett, møte 22.0.202, sak 2/2. I denne politiske saken hadde rådmannen skissert hvordan arbeidet skulle gå fram. Det ble vedtatt å sette ned en styringsgruppe for arbeidet med fagplanen for idrett. Styringsgruppen består av: Leidulf Skjørestad, direktør BMU - leder Jostein Førland, eiendomssjef eiendom Torgeir Esig Sørensen, park- og veisjef Grete Kvinnesland, prosjektsjef utbygging Arne Tennfjord, idrettssjef Paal Kloster, arkitekt kommuneplanavdelingen Arne Thorsen-Eie, daglig leder Idrettsrådet Idrettsavdelingen har vært sekretariat for utarbeidelsen av selve plandokumentet. Sekretariatet har bestått av Arne Tennfjord, Lene Talgø J. Bokn, Monika Eie, Oddbjørn Fiskå, Aras Gaure, Maren Skadsem, Christine Svoren og Marte Bergesen Tennfjord. Som en del av medvirkningsprosessen for idretten gjennomførte styringsgruppen 25.04.203 en samling med særkretser, idrettsallianser, Idrettsrådets styre, medlemmer av Kommunalstyret for kultur og idrett (KKI) samt sekretariatet for planen. Det ble også 7.02.204 gjennomført en samling for idrettslagene der planarbeidet med prioriteringer av anlegg så langt ble presentert. Som grunnlag for søknad om spillemiddelstøtte fra staten skal plandokumentet Fagplan idrett 204 2029 inneholde en handlingsplan for utbygging av anlegg og områder for idrett. Denne handlingsplanen skal rulleres årlig. Overordnede føringer for plandokumentet I Fagplan idrett 204 2029 er det en rekke ulike overordnede føringer som må tas hensyn til. Disse befinner seg både på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Stortingsmelding 26 (20 202) Idrettsmeldingen Idrettsmeldingen har fokus på det store etterslepet på anlegg. Med det menes differansen mellom tilskuddsbehovet i kommunene og tilgjengelige midler på statlig hold. Befolkningsvekst vil skape behov for at det bygges nye idrettsanlegg dersom dagens anleggsdekning skal opprettholdes. Et kulturelt og etnisk mangfold i befolkningen kan ha innvirkning på aktivitetsomfanget og ikke minst på hvilke typer aktivitet som oppfattes som attraktive. Det vil igjen utfordre kommunes evne til både å utvikle et attraktivt aktivitetstilbud og en anleggsportefølje som svarer til befolkningens ønsker og behov. Det viktigste virkemiddelet staten har på idrettsområdet er tilskudd fra spillemidlene. De overordnete målene for den statlige idrettspolitikken er følgende: Alle skal ha mulighet for å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og unge. Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Toppidrett skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i samfunnet. Viktige satsingsområder er med andre ord: Særskilt satsing på idrettsanlegg i storbyer og pressområder. Det skal utvikles en ny fordelingsnøkkel med sikte på at spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS skal fordeles med 64 prosent til idrettsformål, 8 prosent til kulturformål og 8 prosent til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. 7
Kulturdepartementet Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Disse bestemmelsene legger føringer for hvilke anlegg og hva de ulike anleggene kan få i støtte fra spillemidlene. Politisk sak til Kultur og regionalutvalget hvert år om Fordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. I denne saken legger Rogaland fylkeskommune fram sine føringer knyttet til prioriteringer av spillemidler samt fordelingen av spillemidler mellom kommunene i Rogaland. Kommuneplanen 200 2025 med arealdel Fokus i eksisterende kommuneplan har vært barn og unge, den urbane by og ny kunnskap ny næring. Kommuneplanen 204 2029 med arealdel Planen beskriver føringer for arealbruken i kommunen. Planprogrammet for arbeidet med den nye kommuneplanen har fokus på grep for å møte befolkningsutviklingen, boligbygging, byomforming og transportstrategi og samarbeid med nabokommunene om boligbygging og næringsarealer. Handlings og- økonomiplanen 204 207 Kommunens egen plan for bruk av midler til drift og investeringer. Planen er fireårig, men blir rullert hvert år, der det første året er bindende for kommunens bruk av midler. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 200 2022 Kommunedelplanen legger føringer for kommunens engasjement på området og inneholder viktige prioriteringer for utbygging av nye idrettsanlegg i perioden. Planen inneholder også et handlingsprogram som rulleres hvert år. Kommunedelplan for Universell Utforming 204 2029 Planen skal sikre et målrettet, forpliktende og forankret arbeid for å gjøre kommune tilgjengelig for alle. Strategiplan for folkehelsearbeid 203 2029 Strategiplanen skal være et styringsverktøy i arbeidet med å fremme folkehelsen i kommunen. Det skal være gjennomgående oppmerksomhet på utjevning av sosiale helseforskjeller. Levekår i rapport nr. 5 (202) En undersøkelse som kartlegger områder med grobunn for opphopning av levekårsproblemer som kriminalitet, rusmisbruk og dårlige oppvekstsvilkår for barn og unge. Idrettsforvaltningen i Fagplan Idrett Idrettsavdelingen er en fagavdeling under Bymiljø og utbygging (BMU). Politisk hører den til under kommunalstyret for Kultur og idrett. Hovedoppgaven er å se på behov for planlegging av nye idrettsanlegg. Den har også rollen som forvalter av kommunale idrettsanlegg, og har kontakt med alle idrettslag og Idrettsrådet. I tillegg administrerer idrettsavdelingen treningstider og arrangement. Idrettsavdelingen samarbeider med Idrettsrådet innenfor idrettsfeltet. Spesielt gjelder det kommunes tilskudd til idretten samt i spørsmål omkring idrettspolitikk som gjelder arbeidet med Fagplan for idrett 204 2029. Idrettsrådet Idrettsrådet er et ledd i idrettens organisasjon på kommunenivå og består av alle idrettslagene i kommunen som er tilsluttet Norges idrettsforbund (NIF). Idrettsrådets rolle er å legge til rette for idretten i. Idrettsrådet er et bindeledd mellom kommunen og idretten og har derfor noen kommunale oppgaver overfor idrettslagene. Det består i fordeling av kommunale driftsmidler til idrettslag og tilskudd til ulike prosjekter til idrettslag gjennom ordningen Idrett+. Idrettsrådets styre er valgte representanter fra idrettslag i. 8
Innhold Sammendrag s. 3 Bystyrets vedtak s. 4 Innledning s. 5 kommune - plansystemet s. 6 Bakgrunn for planprosessen s. 7 Overordnede føringer for plandokumentet s. 7 Idrettsforvaltningen i s. 8 Innhold s. 9 Trender og utfordringer mot 2029 s. 0 Handlings- og økonomiplanen s. 0 204 207 Nye idretter s. Areal til idrett s. Utendørsidretter s. Innendørsidretter s. Svømmeidretter s. 2 Krav til profesjonalisering s. 2 Levekår i s. 2 Overordnet mål i planen s. 3 Idrettsaktivitet i s. 3 Økonomi i idretten s. 5 Spillemidler s. 5 Idrettslagenes økonomiske betingelser s. 6 Ulike modeller for finansiering og utbygging av idrettsanlegg s. 8 Areal til idrett s. 20 Befolkningsvekst og nye behov s. 20 Lokalisering s. 20 Utendørsanlegg s. 22 Utfordringer s. 22 Fotballanlegg s. 22 Friidrett s. 23 Nye idretter s. 24 Andre utendørsidretter s. 24 Garderobebygg og klubbhus s. 24 Innendørsidretter s. 25 Utfordringer s. 25 Sesong og åpningstider s. 26 Gymsaler status s. 26 Idrettshaller staus s. 27 Ikke-idrettslig aktivitet s. 27 Vedlikehold/rehabilitering s. 27 Behovsvurderinger s. 28 Hallprosjekter s. 28 Svømmeanlegg s. 29 Utfordringer s. 29 Svømmehaller s. 29 Skolebasseng s. 3 Kapasitet s. 2 Basseng behov s. 3 Andre idrettsanlegg s. 33 Isanlegg s. 33 Spesialanlegg s. 33 Interkommunale idrettsanlegg s. 34 Private anlegg s. 34 Drift, vedlikehold og rehabilitering s. 35 Idrettsanlegg s. 35 Idrettsbygg s. 35 Utendørs idrettsanlegg s. 36 Vedlegg til planen s. 40 9
Trender og utfordringer mot 2029 Handlings- og økonomiplanen (HØP) 204 207 I planperioden er det prioritert tiltak for å løse utfordringer innen følgende områder: God tilrettelegging for en økende befolkning En handlekraftig organisasjon En attraktiv arbeidsgiver Verdibevaring En bedre hverdag folkehelse og tidlig innsats Reduserte klimautslipp Befolkningsutvikling. Byen forventes ifølge prognosene å vokse med ca. 47 000 nye innbyggere frem mot 2029. Dette vil kreve økt kapasitet over ulike sektorer og innebærer flere boliger, nye transportløsninger, skoler, barnehager og idrettsanlegg. Behovet for økt kapasitet må løses gjennom å tenke nytt. En handlekraftig organisasjon med kommunen som en attraktiv arbeidsgiver vil stå sentralt. Dette er avhengig av at kommunens ressurser blir utnyttet på en effektiv måte til beste for innbyggerne, og ikke minst at kommunen kan omstille seg når det er behov for det. Medarbeidere skal bli ivaretatt på en god måte, og kommunen skal være tydelig i sitt lederskap. Verdibevaring er et prioritert tiltak. kommune har store bygg- og anleggsverdier som det det er viktig å ta vare på. De ulike bygg og anlegg har i dag viktige funksjoner, og vil også ha det i fremtiden. For å bevare funksjonen er det av stor betydning at de blir tatt vare på og rehabilitert når det er behov for det. En bedre hverdag for alle innbyggerne i vil kreve at folkehelseperspektivet får større betydning. Det blir viktig å ha fokus på alle kommunale tjenester rettet mot barn, unge og eldre. Tidlig og forebyggende innsats medvirker til at kommunen står bedre rustet til å klare de ulike oppgavene den er tillagt å løse. Idretten vil gjennom sin prioritering av aktivitet for barn og unge kunne spille en viktig rolle i dette arbeidet. 0
Redusert klimautslipp er et overordenet mål som omfatter alle sektorer og som må ivaretas ved all planlegging av kapasitetsøkning. Det innebærer blant annet større satsing på bruk av sykkel som transportmiddel, men også at flere bydekkende offentlige funksjoner blir planlagt i nærheten av kollektivrutenettet. Nye idretter I takt med befolkningsveksten er blitt mer internasjonal, og det er en økning i antall idretter som ønsker å etablere sine aktiviteter i kommunen. Trenden er at mange av disse søker til de samme aktivitetsflatene, både ute og inne, som de tradisjonelle idrettene har hatt mer eller mindre alene frem til nå. Det innebærer at de nye idrettene søker seg til anlegg hvor de tradisjonelle idrettene holder til. Denne tendensen vil antakelig forsterke seg i årene som kommer. Nye idretter som amerikansk fotball, baseball, rugby, cricket, lacrosse, futsal, cheerleading og rollerderby er her allerede, og det forventes at enda flere nye idretter vil dukke opp i de kommende år. En annen tendens er at stadig flere voksne driver individuell trening på treningssentre eller på kommunale anlegg, enten alene eller i vennegrupper. Økt bruk av eksistrerende idrettsanlegg fører til krav om mer areal og nye idrettsanlegg. Samtidig er det et ønske om at også de mer tradisjonelle idrettene skal gis mulighet for utvikling i de kommende år. En tilrettelegging for gamle og nye idretter vil kreve en helt annen grad av anleggsutnyttelse dersom kommunen fram mot 2029 skal kunne ha et tilfredsstillende tilbud til den økende befolkningen. Areal til idrett PBL 7 viser de ulike arealformålene i kommuneplanens arealdel. Pkt. under 7 viser at idrettsanlegg konkurrerer om de samme arealene med mange andre formål som boligbygging, fritidsbebyggelse, næringsbebyggelse m.m. Dokumentasjonen for nye idrettsanlegg kan derfor i noen sammenhenger ikke være nok. Idretten må derfor bruke både nåværende og fremtidige arealer mer effektivt enn tidligere. Det vil si at det i større grad må tenkes flerbruk. Kommunen må også tenke mer regionalt ved etablering av flere typer idrettsanlegg. Omdisponering av arealer som i dag blir lite brukt kan også være aktuelt, eksempelvis for en del grusbaner for fotball. Det kan også bygges smartere ved at gymsaler ved grunnskoler i noen tilfeller kan bygges om til idrettshaller i tilknytning til skolene. Denne type ombygging vil være naturlig i forbindelse med rehabilitering av gymsaler og skoler generelt. Dette vil gi et bedre tilbud til brukere i nærmiljøet, være mer fleksibelt med tanke på kapasitet og ikke minst føre til mindre press på nye arealer for den type anlegg i andre bydeler. Friområdearealer i tilknytning til nye boligområder må i større grad utnyttes til fysisk aktivitet. I slike nærområder kan det eksempelvis anlegges aktivitetsparker som kan favne alle aldersgrupper og stimulere til fysisk aktivitet og utfoldelse. Utendørsidretter Hovedutfordringen blant utendørsidrettene er mangel på flerbruksflater. Utendørsanlegg er arealkrevende, og det er derfor viktig at flerbrukstanken er styrende ved nyetablerin. Flere idretter må i fremtiden nødvendigvis dele mer tid på den samme aktivitetsflaten enn hva er tilfellet pr. i dag. Fleksibilitet er derfor stikkord når det skal settes av nye areal til anlegg for utendørsidrett. Det innebærer at anlegget må kunne merkes og ha utstyr for flere idretter slik at raske skift fra en aktivitet til en annen er mulig. Men selv med en mer fleksibel bruk av utendørsanleggene vil det likevel være et behov for mer areal til flere ballflater av ulike typer. Innendørsidretter Allerede i 2007 manglet det 3 hallflater ifølge Tidenes satsing på idrett i, og pr. 204 er det mangel på hallflater til samtlige av innendørsidrettene. Det må tenkes nytt i forhold til fremtidens behov for utbygging av idrettshaller. Det kan som før nevnt bygges idrettshaller i stedet for gymsaler ved noen skoler i kommunen. Det er også kommet til ulike typer private idrettshaller som kommunen leier tid i. Dette er nødvendig for å holde tritt med det økende behovet for hallflater. Leie av hallflater vil være et svært viktig supplement til den kommunale utbyggingen av idrettshaller i planperioden.
Et annet viktig grep er større grad av sambruk av areal. Dette er det tatt hensyn til i planleggingen av bedriftsidrettsarena på Forus, og ved planleggingen av multihallen for idrett i Urban Sjøfront. kommune har også fokus på dette ved utbygging av nye idrettsanlegg i - /Revheimområdet. Skal kommunen få til effektivt sambruk av areal er det også viktig at de ulike funksjonene tiltenkt slikt formål blir bygd ut samtidig. Svømmeidretter Kapasiteten innen svømmeidrettene er også mangelfull. Det er behov for et konkurranseanlegg som kan gi et fullgodt tilbud til alle svømmere, stupere og utøvere innen vannpolo og undervannsrugby. Det er også behov for anlegg hvor svømmeklubbene kan drive svømmeopplæring. Dette foregår pr. i dag i kommunens skolebasseng og er den viktigste inntektskilden til svømmeklubbene. For publikum og breddeidretten vil det bli bedre kapasitet når Hundvåg og Kvernevik svømmehaller blir ferdigstilte. Nye Gamlingen kommer på plass i 207 og svømmehall rehabiliteres i 207. Dersom Folkebadet i Jåttåvågen ferdigstilles i 208/9, vil ha bedre behovsdekning for all vannaktivitet i tillegg til at svømmeklubbene og publikum vil få et forbedret tilbud. Krav til profesjonalisering Idretten blir stadig mer profesjonalisert og det stilles stadig større krav til sportslig og administrativ ledelse. Idrettslagene må i økende grad forholde seg til en virkelighet preget av konkurranse om sponsormidlene. Dette forsterker klubbenes behov for inntektsbringende tiltak gjennom å legge ytterligere press på frivilligheten i den organiserte idretten. Levekår i kommune har annet hvert år siden 2008 målt levekårene i 69 ulike soner i kommunen. Formålet med Levekårsundersøkelsen er å avdekke områder med grobunn for opphoping av levekårsproblemer som kriminalitet, rusmisbruk og dårlige oppvekstsvilkår for barn og unge. Undersøkelsen gir et grunnlag for å se på om det kan settes inn tiltak for å forebygge/forhindre at uønskede forhold utvikles eller forsterkes. Kartleggingen av hele befolkningen skjer gjennom bruk av 8 indikatorer som gir informasjon om fem levekårskomponenter: ) Befolkningssammensetning 2) Utdanning 3) Inntekt 4) Sosiale og helsemessige forhold 5) Flyttinger Resultatene viser at levekårsfordelingen i ikke er knyttet til bydelsgrenser eller et klart øst/vest skille. Kommunen har en type lappeteppestruktur med ujevn fordeling av levekår. Sentrumsnære levekårsoner i nordre og østre del av Storhaug bydel og i bydel kommer dårligst ut. kommune har, som et ledd i forebygging av dårlige levekår, siden 202 satt av midler til integrering av innvandrere i idrettslag i bydeler med lav levekårscore. For 204 er det satt av kr 600 000 til dette arbeidet. Idrettslagene IL Brodd og SIF Fotball har frem til 203 fått slike midler. Kommunen har utvidet ordningen i 204 med Tjensvoll FK. 2
Overordnet mål i planen Legge bedre til rette for at flere kan utøve idrett og drive fysisk aktivitet Idrettsaktivitet i Når det gjelder idrettsaktivitet har kommune følgende delmål: Delmål Rehabilitering og vedlikehold av eksisterende anlegg er viktigst for å opprettholde og videreutvikle aktivitetene. Nye anlegg etableres etter hvert som økonomien gir rom for det. Sammen skal dette bidra til attraktive og gode oppvekstmiljø og styrke det egenerelle arbeidet med folkehelse. komme i årene fremover. Dette skaper et større mangfold, og stimulerer flere til å drive med idrettslige aktiviteter i fritiden. Dette gjelder også for den del av befolkningen som tidligere ikke har vært aktive innenfor de mer tradisjonelle idrettene. Økt idrettslig aktivitet skaper imidlertid store utfordringer for kommunen med hensyn til bruk av de offentlige idrettsanleggene. I den forbindelse har kommunen utviklet et nytt bookingsystem, AktivBy. Dette er et informasjonsverktøy myntet på idretten og publikum. Det nettbaserte systemet har som hensikt å effektivisere bruken av blant annet idrettshaller. Her kan idretten reservere ledige tider på de kommunale idrettsanleggene og brukere finne informasjon om ulike idrettsanlegg og booke ledige tider. I likhet med andre storbyer i Norge har kommune dårlig anleggsdekning for flere typer idrettsaktiviteter. Dette går først og fremst ut over ungdom og voksne som ikke er organisert i idrettslag. De fleste barn og unge som er tilsluttet idrettslag innenfor den organiserte idretten får dermed, som en prioritert gruppe, tilgang til kommunens idrettsanlegg. Omfanget av den idrettslige aktiviteten i kommunen, enten det gjelder barn, ungdom eller voksne, er nært forbundet med tilgang til idrettsanlegg. For ungdom og den voksne del av befolkningen er idrettslig aktivitet for det meste knyttet til idrettslag, bedriftsidrettslag og egenorganisert aktivitet. I tillegg er det også mange unge og voksne som trener i på treningssentre. I 202 hadde kommune nær 20 000 medlemmer i idrettslag i alderen 6 9 år. Det anslås at det er ca. 20 000 voksne medlemmer i bedriftsidretten på Nord-Jæren, de fleste av disse er hjemmehørende i. Videre kan det anslås at det er ca. 5 20 000 medlemmer i idrettslag i i alderen over 20 år. Den største veksten innenfor den organiserte idretten er nye barn og unge. Flere idrettslag vokser i antall medlemmer, og det blir også flere idrettslag hvert år. Med de mange tilflytterne fra andre land introduseres også mange nye idrettslige aktiviteter i kommunen, og flere vil Jenter i idretten I flere idretter, blant annet rugby, nettball og rollerderby gjør jenter seg gjeldende. Men det er fremdeles vanskelige å rekruttere jenter fra andre kulturer til den organiserte idretten. Her må det tenkes nytt når det gjelder nye aktiviteter og hvordan disse blir presentert og organisert. 3
Det skjer en profesjonalisering av idretten, ikke bare på det administrative plan, men også på leder- og trenernivå. Dette gjør det vanskeligere for foreldre og foresatte å gjøre en frivillig innsats i idrettslaget. Frivilligheten er også under press ettersom mange foreldre/ foresatte har en travel hverdag og ikke alltid klarer å følge opp de krav som stilles når det gjelder å gjøre en jobb for idrettslaget, f.eks. som oppmenn. Mange kjøper seg fri fra det frivillige arbeidet. For å bedre vilkårene for frivillighet i idretten er det viktig å legge til rette for at den skal fungere bedre. Flere daglige ledere i idrettslag vil gjøre det lettere for tidspressede foreldre og foresatte. Dette kan gjøres ved å stimulere til nettverksbygging i laget og/eller opprette sosiale møteplasser for frivilligheten der erfaringer etc. kan utveksles. Det er viktig at slike møteplasser er lokalisert i idrettslagets nærmiljø. Det er et faktum at jenter slutter før gutter med organisert idrett. Dette skjer ofte i overgangen mellom ungdoms- og videregående skole. Grunnene til dette er sammensatte, men noen forbinder idretten med for mye alvor og prestasjonsjag eller at de har fått andre interesser. Idretten må ta dette på alvor og se på ulike former for organisering og tiltak og for å redusere frafallet av jenter. kommune bidrar pr. i dag gjennom sine tilskuddsordninger til Idrettsrådets ordning, Jenter i fokus (JIF). Målet er å beholde jentene i idrettslaget lengst mulig. Idrett og levekår Levekårene i kommunen spiller også inn når det gjelder deltakelse i idrett og idrettsaktiviteter. Kommunen har i dag, som nevnt tidligere, tilskudd til idrettslag i bydeler med lav levekårscore i Levekårsundersøkelsen. Tilskuddet er tiltenkt medlemmer med redusert betalingsevne slik at de kan få delta i de ulike idrettslige aktivitetene. Tiltak Legge til rette for integrering av barn og unge i idrettslag i bydeler med lav levekårscore gjennom å øke integreringstilskuddet. Frivillihet og profesjonalisering Å kunne tilby varierte aktiviteter og fasiliteter som bidrar til at barn og unge fortsetter med idrettslige aktiviteter, er svært viktig. Men flere idrettslag sliter med å finne trenere og ledere til de ulike aktivitetene. Tiltak Øke tilskuddet til administrative stillinger hos idrettslag som hjelp til arbeidet med å øke frivilligheten. Tiltak Arbeide for at flere idrettslag kan få tilgang til en klubbhusfunksjon som sosial møteplass. Det kan være i et eget bygg, eller i et bygg sammen med andre funksjoner. Toppidretten kommune ønsker, så langt det er råd, å legge til rette for at flest mulig kan drive med idrettslige aktiviteter ut fra de ulike behov og ønsker. Det er flere aktive utøvere som driver idrett på toppnivå, eksempelvis innen håndball, svømming, kampsport og turn. For at topputøverne skal få utvikle seg i sitt lokale miljø vil det være viktig å legge til rette for så gode treningsvilkår som mulig. Det betyr at topputøvere må få tilgang til de kommunale idrettsanleggene også utover normale åpningstider i ukedagene gjennom hele året, samt i ferier. kommune vil strekke seg langt for å muliggjøre en slik tilrettelegging. Tiltak Gi toppidrettsutøvere i alle idrettslag gode arbeidsvilkår, slik at de kan utvikle seg innenfor sin idrett. 4
Økonomi i idretten Delmål Videreutvikle aktiviteten i den organiserte idretten gjennom å bidra til at den drives på en økonomisk forsvarlig måte. Inntektsbringende tiltak blir en stadig viktigere del av idrettslagenes aktivitet. kommune har som siktemål at organisert idrett skal være et lavterskeltilbud flest mulig kan benytte seg av, og har derfor operert med gratisprinsippet som en bærebjelke i idrettspolitikken. Det går ut på at kommunen stiller sine idrettsanlegg til disposisjon til den organiserte idretten innenfor vedtatte åpningstider. Idrettslagene betaler kun for aktiviteter utover ordinær åpningstid. Timeprisen ligger i dag på mellom 35 700 kroner, avhengig av anleggstype. Ordningen er stipulert til å ha en årlig økonomisk verdi på 45 mill. (203, med utgangspunkt i timeleiepris på kommunale idrettsanlegg innenfor ordinær åpningstid) og vil bli videreført i kommende planperiode. Tiltak Videreføre prinsippet om at det skal være gratis å bruke de kommunale idrettsanleggene til trening og konkurranse innen ordinær åpningstid. For å sikre rammene med hensyn til fremtidig drift av idrettsanlegg, har kommunen valgt å innføre en annen kostnadsfordeling for privat bruk av anlegg utover ordinær treningsog konkurransevirksomhet. Prisnivået her reflekterer bedre den reelle kostnadsstrukturen forbundet med drift av idrettsanlegg som disponeres av kommune. Idrettslagene i kan søke om å få tildelt salg- og reklamerettigheter på kommunale idrettsanlegg, og reklameeksponeringen er en betydelig inntektskilde for noen av idrettslagene. Midlene blir i all hovedsak brukt til å videreutvikle idrettstilbudet til barn og unge i klubbene. Retningslinjene for salg- og reklamerettigheter ved idrettsanleggene videreføres i planperioden, og det fokuseres på en sunn markedsføringsprofil gjennom blant annet restriksjoner på salg av sukkerholdig drikke, samt reklame spesifikt rettet mot barn og unge. Spillemidler Kulturdepartementet fordeler hvert år tilskudd av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Det økonomiske grunnlaget for den statlige idrettspolitikken utgjør den delen av overskuddet til Norsk Tipping AS som tilfaller idrettsformål, og er regulert i Lov om pengespill. Der fastslås det at 45,5 prosent av overskuddet skal tilfalle idrettsformål, 36,5 prosent kulturformål og 8 prosent humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. I St. Meld. 26, Den norske idrettsmodellen, går regjeringen inn for å endre bestemmelsen i pengespilloven som regulerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS, den såkalte tippenøkkelen. Regjeringen legger til grunn at det skal utvikles en ny tippenøkkel med sikte på at spilleoverskuddet skal fordeles med 64 prosent til idrettsformål, 8 prosent til kulturformål og 8 prosent til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Endringen vil gjennomføres gradvis etter beslutning i det enkelte budsjettår. Humanitære/ samfunnsnyttige formål 8 % Kulturformål 8 % Tippenøkkelen Idrettsformål 64 % Etter vedtak i statsråd 9.04.203, ble det i 203 avsatt 740,4 mill. kr av spillemidlene til idrettsanlegg i kommunene. Sammenlignet med 202 er dette en økning på ca. 42 mill. kr. Andelen av tippenøkkelen som går til idretten går opp til 56 prosent i 204, med sikte på en gradvis innfasing av tippenøkkelen. Det er betydelig variasjon med hensyn til hvor stor andelen spillemidlene utgjør av totalkostnaden for de forskjellige anleggstypene. I gjennomsnitt dekker spillemidlene 9 prosent av anleggskostnaden. 5
Spillemidlene er statens viktigste virkemiddel for anleggsutbygging og utgjør et kjærkomment bidrag til delfinansiering av idrettsanlegg. Tilskuddsordningene er søknadsbasert. Idrettslagene kan derved søke om midler og starte arbeidet med rehabilitering/bygging av nye anlegg så snart det foreligger en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Tabell. Utvikling av spillemidler til ordinære idrettsanlegg i kommune 2009 203 Utvikling av spillemidler til ordinære idrettsanlegg i kommune 2009 203 År Ordinære anlegg Ordinære anlegg 2009 200 20 202 203 0,38 mill. kr (9,02%) 3,27mill. kr (20,9%) 3,7 mill. kr (20,98%) 2,90 mill. kr (22,8%) 0,07 mill. kr (2,20 %) 5,00 mill. kr (inndratte+rentemidler) 3, mill. kr (inndratte+rentemidler) 2, 0 mill. kr (inndratte+rentemidler) 4, 20 mill. kr (inndratte+rentemidler) 2, 30 mill. kr (rentemidler) Prosenttallene i parentes viser hvor stor andel kommunes tilskudd til fordeling av spillemidler utgjør av Rogaland fylkeskommunes totale pott. I bor ca. 30 prosent av innbyggerne i Rogaland, men kommunen har dårligere anleggsdekning på flere store idrettsanlegg enn resten av Rogaland. Dette skulle være vektige argumenter for at kommune bør få en større prosentandel av spillemidlene. Konkurransen når det gjelder sponsormidler blir stadig hardere, og det blir vanskeligere å oppnå større finansieringsbidrag. Dersom næringslivet skal bidra økonomisk kreves det i mange tilfeller at det offentlige tar både et større ansvar og en større del av regningen. Idrettslagenes økonomiske betingelser Idretten i Norge har tradisjonelt vært basert på frivillig innsats og dugnadsarbeid, men i de siste årene har de markedsøkonomiske og kommersielle sidene ved driften blitt tillagt større betydning. Idrettslagene må i økende grad forholde seg til en virkelighet preget av økt konkurranse og uforutsigbarhet der frivillighet møter markedets krav om lønnsomhet og kapital. Det kan stilles spørsmål om hvor godt rustet den frivillige organisatoriske formen er i forhold til et stadig økende krav om profesjonalisering. Ettersom forbudet mot spilleautomater fra 2007 medførte at idrettslagene mistet en betydelig inntektskilde, ble ordningen Grasrotandelen etablert av Norsk Tipping AS i 2009. Formålet med ordningen er at spillerne selv velger hvilket lag eller organisasjon de vil støtte gjennom 5 prosent av innsatsen. Basert på folketall og spilleaktivitet har Norsk Tipping AS beregnet potensialet for Grasrotandelen i til 8,7 mill. kr. Dette er omtrent like mye som idrettslagene mottok i årsinntekt fra spilleautomater året før forbudet trådte i kraft. Av de 6,27 mill. kr som i 20 i regi av Grasrotandeln gikk til lag og organisasjoner i Rogaland, fikk idrettslagene i 4,42 mill. kr. Av dette gikk 70 % til 5 idrettslag. Tiltak Arbeide for at kommune får større prosentandel av den fylkeskommunale potten fra spillemidlene. Ventetiden i forbindelse med mottak av spillemidler er i pr. i dag mellom 4 5 år for ordinære anlegg. Det betyr at idretten i større grad må mellomfinansiere eller forskuttere spillemiddelbeløpet før utbetaling. Denne type finansiering, som stort sett skjer gjennom låneopptak, bidrar til å legger ytterligere press på en allerede streng klubbøkonomi. Som tidligere nevnt har anleggsdekningen i kommunen store utfordringer. Det er behov både for flerbruksanlegg og større, mer spesialiserte anlegg. 6
Fra. januar 200 er det innført en ny ordning der idrettslag som bygger spillemiddelgodkjente anlegg vil få merverdirefusjon. Forutsetningen er at byggearbeidet er igangsatt etter. januar 200. Stortinget bevilget 6,85 mill. kr til ordningen i 202, og økte til 63,9 mill. kr i 203. I 200 og 20 fikk alle søkere kompensert merverdiavgiften fullt ut, mens de som søkte i 202 fikk refundert (i snitt) 89,4 prosent av innbetalt merverdiavgift. Dersom det søkes om større beløp enn Stortingets bevilgning, vil alle søknader bli avkortet med lik prosentsats. I 203 fikk samtlige 24 godkjente søkere innvilget merverdikompensasjon. Idrettslagenes inntekter kommer i hovedsak fra egeninnsats som dugnader, lotterier og andre inntektsbringende tiltak, samt medlems- og treningsavgift. I de fleste tilfeller utgjør offentlige støtteordninger under 5 prosent av idrettslagets totalinntekter. Prosentandelen er større for mindre idrettslag. Den økonomiske situasjonen er svært varierende blant idrettslagene. Store klubber har større budsjett, er mer administrativt profesjonalisert og mottar størstedelen av blant annet Grasrotandelen, noe som gjør dem mindre avhengige av kommunale støtteordninger. Blant idrettslag med positivt årsresultat velger svært få å avsette overskuddet i fond for anleggsutbygging, men benytter i stedet overskuddet til å styrke egenkapitalen for å dekke eventuelle fremtidige underskudd. Andelen av totalinntekter fra offentlige støtteordninger er også lavere for idrettslag med positivt driftsresultat. Tiltak Arbeide for at flere idrettslag setter av egne midler som gjør det mulig for lagene i større grad å bidra til egen utvikling gjennom anleggsutbygging. Ulike modeller for finansiering og utbygging av idrettsanlegg Offentlig finansiering Den tradisjonelle modellen for finansiering og utbygging av idrettsanlegg i har i hovedsak vært basert på at kommunen gjennom Handlings og økonomiplanen (HØP) har avsatt nødvendige midler til fullfinansiering av de ulike anleggene. Parallelt med dette har kommunen også søkt om spillemidler, og har i perioden frem til spillemidlene blir utbetalt selv mellomfinansiert disse. Hundvåg svømmehall er et eksempel på dette. 8 Hundvåg svømmehall
Fra det interkommunale anlegget Sørmarka arena. De siste par årene har kommunen samarbeidet med en rekke idrettslag for å få bygget kunstgressbaner raskere og med mindre kommunale midler enn tidligere. Samarbeidet har oppstått fordi kommunen ikke lenger har kunnet bevilge tilstrekkelige midler tilsvarende det tempo som klubbene ønsker når det gjelder baneutbygging. Modellen går i korte trekk ut på at kommunen bevilger midler i HØP til nye kunstgressbaner. Kommunen bygger ut banene mot at idrettslagene betaler utgiftene knyttet til lån i banken som fullfinansierer de ulike banene det året de blir bygget. Idrettslagene betalter utgiftene på lånet frem til midlene avsatt i HØP utbetales. På denne måten får idrettslagene ferdigstilt sine baner langt tidligere enn ved tradisjonelle finasieringsmetoder. Privat finansiering Privat finansiering går ut på at idrettslagene selv finansierer sine anlegg gjennom egne midler, sponsorer og lån. Kommunen stiller med tomt regulert til idrettsformål og som idrettslaget får disponere Ynglinghallen er et eksempel på dette. Interkommunalt samarbeid (IKS modellen) I denne modellen finansieres de interkommunale idrettsanleggene over de enkelte medeierkommuners egne budsjett. Folketallsmodellen blir brukt som utgangspunkt for hvor mye den enkelte eierkommunene skal bidra med, både når det gjelder finansiering og drift av anlegget. Vertskommunen for det interkommunale anlegget tar en noe større andel av kostnaden knyttet til etablering, samt alle utgifter knyttet til infrastruktur, som opparbeidelse av tomten og vei, vann og avløp. Sørmarka Arena er et eksempel på dette. Utvikling av modeller for finansiering av idrettsanlegg Fremover vil modellen for offentlig finansiering generelt vektlegges mindre, og kommunen vil i større grad bruke ulike modeller for offentlig/privat samarbeid når nye idrettsanlegg skal bygges. Modellvalget for finansiering vil variere etter hvilke type anlegg det dreier seg om. I utbygging av større idrettsanlegg vil ulike varianter av OPSmodellen være aktuell. Hovedprinsippet er at private tar risikoen med investeringene gjennom finansiering, planlegging, bygging og drift av anlegget. Det offentlige kjøper brukstimer til sine formål. Denne modellen er ikke tidligere brukt på utbygging av idrettsanlegg i, og vil bli tatt i bruk for første gang i forbindelse med realiseringen av Folkebadet i Jåttåvågen. Utviklingen vil også gå i retning av at store idrettslag i større grad finansierer sine egne anlegg gjennom private midler. De vil da ønske å få til en leieavtale med kommunen for å sikre leieinntekter på anlegget over flere år, og for å sikre gunstige låneavtaler på oppføringen av anleggene. DNB Arena og Siddishallen er eksempler på dette. 9
Areal til idrett Delmål Kommunen skal sette av tilstrekkelig areal til idrettsaktivitet i alle nye utbyggingsområder. Befolkningsvekst og nye behov Befolkningsutviklingen i vil med nåværende prognoser ha en gjennomsnittlig årlig vekst på over 3000 nye innbyggere. Dette vil kreve betydelige arealer til fremtidige idrettsanlegg, ettersom stadig flere ønsker å drive med idrett samtidig som det er en tilvekst av nye idretter. Idretten må konkurrere om tilgjengelig areal med andre viktige offentlig formål. I kommuneplanen legges derfor prinsippet om arealeffektive løsninger til grunn for å løse offentlig arealbehov gjennom innovative, kompakte og fleksible sambruks- og samlokaliseringsløsninger. For idretten betyr dette blant annet mer flerbruk, ev. mulighet til å bygge mer i høyden samt omdisponering av eksisterende anlegg. Når nye skoler skal bygges bør gymsalen dimensjoneres etter idrettshallmål. Hovedprinsippet vil være fleksible anlegg for flere idretter. Tiltak Flerbruk, sambruk og kompakte fleksible løsninger skal være hovedprinsippet for nyanlegg. Lokalisering Interkommunale anlegg Det må også vurderes å si nei til etablering av enkelte idretter med henvisning til at kommunen ikke har tilgjengelig areal. Dette gjelder større regionale eller interkommunale anlegg der det stilles særlige krav som ikke kan imøtekommes i en tettbygd kommune, eksempelvis rideanlegg og motorsportanlegg. Hovedprinsippet for lokalisering av slike anlegg må være at de lokaliseres i nærheten av større trafikknutepunkt/kollektivrutenett som er tilrettelagt for transport av store brukergrupper. Kommunale anlegg I etablering av nye større kommuneanlegg er det viktig å lokalisere disse, ikke bare ut ifra tomtetilgang i kommunen, men også ut ifra mulighetene for god offentlig kommunikasjon i tilknytning til anlegget. Tomtens lokalisering i forhold til brukerne er også viktig. Erfaringen er at bruken av idrettsanlegg reduseres dersom den geografiske avstanden mellom brukerne og anlegget blir for stor. Hovedprinsippet for lokalisering av store kommunale idrettsanlegg må være at de etableres langs hovedkollektivaksen hvor store deler av ny boligvekst vil skje i de kommende år. Bydelsanlegg Lokalisering av nye framtidige bydelsanlegg, eller lokalanlegg i en bydel, skal være i nærheten av, eller aller helst som en integrert del av andre offentlig tilbud, som skole og barnehage. Slik oppnås mer arealeffektive og kompakte løsninger som vil kreve mindre av andre infrastrukturtiltak. Tiltak Alle nyanlegg skal lokaliseres ved kollektivtraséer, i samsvar med kommunens byutviklingsstrategi 20
Hundvåg Tasta Eiganes/ Våland Storhaug FAGPLAN IDRETT 204 2029 Tabell 2. Oversikt over areal/områder som ønskes disponert til idrettsformål i kommuneplanen 204 2029 Område Kvernevik Jåtten Nord Revheim- Areal (ca) 55 da 70 da Kommentar Er disponert til tjensteyting Arealet nord-vest er regulert til idrett Avklares i områdeplan Paradisområdet Sørmarka Vardeneset / Tastarustå Tastaveden idrettsanlegg Revheim idrettsanlegg 5 da Tomt drettshall/fotballbane må avklares i reguleringsplan Eks. liten kunstgressbane disp. til tjenesteyting Inngår i høringsforslag til kommuneplan Eks. baner disponert til tjenesteyting Er disponert til tjensteyting Er disponert til tjenesteyting. Alternativ til skolelokalisering i kommuneplan Gosen skole Nye Gamlingen Kiellelandsmyrå idrettsanlegg Forus Øst 6 da 7 da Bygd kunstgressbane i 204 Avklares på reguleringsnivå Regulert til idrettsformål Må avklares i reguleringsplaner Tabell 3. Oversikt over innmeldte kommunale idrettsanlegg HØP Bydel 203 206 207 2029 Areal Kommentarer Hundvåg Eiganes/ Våland Liten idrettshall Basishall turn Tennisanlegg 8 innendørsbaner, klubbhus og garderober + 6 utendørsbaner og Center Court Dobbel flerbrukshall, 2 stk -baner Cricket/baseballbane Toppfotballanlegg m/tribune for 500 personer. Dobbel idrettshall Søra Bråde 0,4 da Ønsket tomt foran eks. turnhall Vurdere liten idrettshall istedenfor gymsal ved Skeie skole Blir vurdert opp mot rehabilitering av eksisterende turnhall Det er behov for reguleringsplan for alle disse anleggene Ses i sammenheng med evt. nybygging av Revheim ung.skole Storhaug Multihall Lervig Nye ballbaner 8 da Behov for regulering Ny idrettshall Paradis bane Sørmarka Må vurderes i områdeplan Paradis Nye ballbaner : 2 stk baner / stk 7 bane / fotballhall dobbel flerbrukshall / 2 tennisbaner Idrett 32 da Jåttå Nord, behov for regulering Primært ønske innenfor Forus Øst 2
Utendørsanlegg Delmål Stimulere til økt aktivitet på utendørsanlegg ved mer effektiv bruk av anleggene Utfordringer kommune har store utfordringer når det gjelder dekningsgraden av utendørsanlegg. Det er flere faktorer som medvirker til dette. Det er en positiv utvikling at de etablerte idrettslagene fortsetter å vokse i medlemstall. Dette gjelder både i idrettslag hvor barn og unge er i flertall, men også i idrettslag med stor andel voksne og seniorer. Treningskulturen har også endret seg, ettersom hvert enkelt lag trener flere økter pr. uke enn før. Dette fører til økt behov for treningstimer ved de kommunale utendørsanleggene. Som før nevnt har flere nye idretter etablerer seg i idrettsmiljøet i. Dette er hovedsakelig internasjonale idretter som vokser frem på lik linje med de etablerte. Det resulterer i at enda flere foreninger og idrettslag med høye medlemstall ønsker å benytte de samme anleggene. Dermed blir det kamp om eksisterende anlegg, i tillegg til utfordringen med at de ulike idrettene har ulike anleggskrav. Det er ikke bare de nye idrettene som har behov for tilrettelagte treningsfasiliteter. Dette gjelder bl.a. også sykkel- og skisporten som pr. 204 mangler anlegg. Anleggskrav fra særforbund er en annen utfordrende faktor. Dette gjelder både krav om opprustning av eksisterende anlegg, samt krav om tribuner, kostbart elektronisk utstyr og garderobefasiliteter. De ulike forbundene stiller ulike krav, noe som kan gjøre det vanskelig å kombinere flere idretter på samme anlegg. I likhet med andre storbykommuner møter utfordringer når det gjelder fotballbaner med grusdekke og bruken av disse. Etter kunstgressets inntog i norsk idrett blir grusbanene i mindre grad brukt til idrettslig aktivitet da brukerne opplever grusbaner som mindre attraktive. Slike arealer har et klart potensiale for bedre utnyttelse og bruk. På grunnn av det stadig mildere klimaet er den tradisjonelle utendørssesongen etter hvert blitt helårssesong. Dette medfører at anleggsdekkene, særlig på kunstgressbanene, benyttes langt over grensene for anbefalt bruk fra leverandøren. Det er positivt at kommunen kan vise til en så høy bruk av anleggene, men samtidig forkorter den utstrakte bruken banedekkenes levetid. Tidvis mye nedbør gir også utfordringer knyttet til gressbanene. Erfaringen er at banene ofte ikke har vært spillbare ved sesongstart, og kommunen har noen ganger måttet stenge dem før sesongslutt. Det er flere faktorer som spiller inn her, både idrettens forlengelse av sesongen, men også de enkelte baners grunnforhold. Fotballanlegg Bydelsvis dekning Tabellen under er utarbeidet etter Norges Fotballforbunds behovsvurdering for 'er kunstgressbaner. Beregningene tar kun utgangspunkt i fotball, og tallene som er blitt brukt gjelder 203-sesongen. Den baserer seg på antall lag i klubbene og bydelsvis dekning av fotballbaner. Tabell 4. Dekning av fotballbaner fordelt på bydel Bydel Eiganes/Våland Hundvåg Storhaug Tasta Udekket behov/timer 87 4549 502 258 2058 59 Udekket behov antall er kunstgressbaner 0,07 0,09 3,50,6,66,58 0,45 Slik det fremgår av tabellen er det tre bydeler som har svært dårlig banedekning. Det gjelder, og Storhaug. Medlemstallet i samtlige fotballklubber har de senere årene hatt en jevn økning, og det er flere lag som spiller seriespill. Klubber som tilhører bydeler hvor nye kunstgressbaner etableres, kan vise til størst økning i medlemstallet. Et eksempel på dette er Forus og Gausel idrettslag etter utbyggingen av Knudamyrå. Kunstgressbaner er mer attraktive, noe den store tilveksten til klubber som har tilgang til nye baner av denne type viser. 22