Turistplakat av Inger Skjensvold Sørensen, 1956. Offset

Turistplakat av Inger Skjensvold Sørensen, 1956. Offset

KROPPSØVING

SIDE 262 KROPPSØVING

INNLEIING Faget sin plass i skulen Fysisk aktivitet er ein viktig føresetnad for den fysiske, psykiske og sosiale utviklinga til barn og unge. Endringar i levesettet og i fritidstilboda, med færre innslag av allsidig fysisk aktivitet, gjer at stadig fleire bruker mindre tid til fysisk arbeid, leik, idrett og friluftsliv. Skulemiljøet må derfor inspirere og opne for ein fysisk aktiv skulekvardag. Gode opplevingar i kroppsøving kan leggje grunnlaget for ei positiv holdning til eigen kropp og inspirere til ein helsefremjande livsstil. Når elevane blir trygge på sin eigen kropp, verkar det også inn på korleis dei ser på seg sjølve, og det kan gi ro og konsentrasjon som kjem arbeidet med andre fag til gode. Røynslene og interessene til både jenter og gutar skal vere grunnlaget for opplæringa i kroppsøving. Ein skal leggje vekt på at elevane får røynsle med interesseområda til kvarandre. Eit godt og tillitsfullt klima gjer elevane trygge, slik at dei vågar å prøve ut dugleiken sin på område dei ikkje meistrar. Det må òg vere rom for utfordringar og spenning. Alle elevar må få opplæring i ei form for kroppsøving som er tilpassa evnene og dei fysiske føresetnadene deira. Barn lærer med alle sansar og gjennom å bruke kroppen aktivt. Dei må derfor få rikeleg med tid til leik og til annan fysisk aktivitet heile skuledagen, ikkje berre i kroppsøvingstimane og i friminutta. Leik er å formidle tradisjonar, å gi eleven herredømme over sin eigen kropp og å utvikle kreativitet. Leik er eit naturleg utgangspunkt i kroppsøving og er ein viktig del av undervisninga i heile grunnskulen. Skulen må så tidleg som mogleg finne ut korleis elevane fungerer motorisk, og kvar elev må få opplæring med utgangspunkt i kor dyktig han eller ho er motorisk. Skulen skal leggje forholda til rette slik at elevane alltid kan vere med i kroppsøvinga ut frå sine eigne fysiske føresetnader. Skulen må så langt råd er prøve å få til eit samarbeid med foreldra om den fysiske fostringa til elevane. Foreldra bør bli oppmuntra til aktivt å vere saman med barna i leik, dans, idrett og friluftsliv. Idrettskulturen er mangfaldig og varierer i utbreiing og omfang. Det får innverknad på kva for idrettar den enkelte skulen vel. Ærleg kappestrid, god framferd og samarbeid innanfor gitte rammer er ein del av kjernen i idretten. Det er viktig å formidle desse holdningane gjennom opplæringa i dei ulike aktivitetane. Dans er ein sentral kulturaktivitet og kulturformidlar både i eit lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dansen gir høve til estetiske opplevingar, skapande verksemd og forståing av rørslekvalitet. Friluftslivet er eit viktig innslag i den norske kulturen. Opplæringa skal fremje glede over fysisk aktivitet og over det storslåtte i SIDE 263 KROPPSØVING

naturen og dessutan fremje omsorga for dei utsette delane av naturen. Det kan gi elevane opplevingar og få dei til å forstå seg sjølve som ein del av naturen, og utvikle positive holdningar hjå dei til naturvern og til miljøvern. Arbeidsmåtar i faget I kroppsøving er arbeidsmåtane først og fremst knytte til fysisk aktivitet. Arbeidsmåtane må veksle mellom friare arbeid, løysing av oppgåver og instruksjon, og gi spelerom for eksperimentering og skapande verksemd. Varierte og stadige røynsler med grunnleggjande rørsler verkar avgjerande inn på utviklinga til det einskilde barnet. Arbeidsmåtane skal stimulere fantasien og gi elevane høve til å utvikle den fysiske dugleiken. Elevane bør arbeide individuelt, i grupper og på tvers av kjønn og alder for å få ei rikare røynsle med rørsler og for betre å forstå måtar å røre seg på, både hjå seg sjølve og hjå andre. Det hjelper òg til med å fremje eit godt klasse- og skulemiljø. Leik skal dominere på småskulesteget og elles gjennomsyre arbeidsmåtane på alle steg. Gjennom iver og utprøving i leik i ulike miljø hjå barna sjølve får dei vanlegvis trena opp grunnleggjande rørsler fram til rørslene blir automatiserte. Samarbeid og kappestrid er ein del av kroppsøvingsfaget. Aktivitetar der elevar konkurrerer gruppevis eller klassevis, kan vere ein god måte å utvikle samarbeidsevne og gruppekjensle på. Å konkurrere med seg sjølv kan verke motiverande i høve til arbeid i delar av faget for den enkelte. Konkurransar kan ha andre og meir negative sider som ikkje høyrer heime i kroppsøvingsfaget, og ein må ikkje leggje vekt på ei individuell rangering av elevane. Grupper bør vere tilfeldig samansette eller vere samansette ut frå ei vurdering gjord av læraren. At elevar sjølve vel lag eller grupper har gitt mange ei kjensle av å vere lite verd. Der det er naturleg, blir arbeidsmåtane i stor grad knytte til lokalmiljøet og til lokale tradisjonar. Ut frå eit livbergingssynspunkt har aktivitetar i naturen og spesielt i vatn ei særstilling i skulen. Desse aktivitetane legg eit grunnlag for å kunne ferdast trygt i naturen. Elevane bør til vanleg tileigne seg kunnskap ut frå praktiske situasjonar. Gjennom opplæringa må elevane få vite kva som skjer i kroppen i samband med den fysiske aktiviteten, og dei må utvikle kroppsmedvit i tilknyting til det å vere i rørsle. Etter kvart som elevane blir eldre, må ein i større grad analysere og vurdere aktivitetane deira. Når kroppsøving er med i temaundervisning og prosjektarbeid, er det viktig å halde i hevd eigenarten til faget, nemleg det å vere fysisk aktiv. SIDE 264 KROPPSØVING

Strukturen i faget Kroppsøvingsfaget er delt i fire område med fire ulike overskrifter for kvart steg. Desse områda må ein sjå på som integrerte delar i ei heilskapleg opplæring. Samstundes gir dei uttrykk for klare retningar i opplæringa som både blir utdjupa, utvida og sette inn i fleire samanhengar i skulen, sjå figuren nedanfor. SMÅSKULE- STEGET SANSE- MOTORIKK EG OG DEI ANDRE LEIKKULTUR NÆRMILJØ NATUR MELLOM- STEGET KROPPS- MEDVIT OG RØRSLE- GLEDE SAMARBEID OG SOSIALT SAMVÆR IDRETT OG DANS UT I NATUREN UNGDOMS- STEGET FYSISK AKTIVITET OG HELSE IDRETT DANS FRILUFTSLIV SIDE 265 KROPPSØVING

FELLES MÅL FOR FAGET Opplæringa i faget har som mål MÅL OG HOVUDMOMENT Mål for småskulesteget 1. 4. klasse at elevane skal få oppleve glede over å vere i rørsle og å meistre eit breitt utval aktivitetar gjennom utforsking, utfalding og skapande verksemd at elevane skal få naturopplevingar og praktisk røynsle og utvikle kunnskap om og forståing for den plassen mennesket har i naturen at elevane skal få positive røynsler med og kunnskap om ulike former for leik, idrett, dans, friluftsliv og annan fysisk aktivitet som ein del av kulturen og som eit grunnlag for ein fysisk aktiv livsstil at elevane skal utvikle kunnskap om menneskekroppen for å forstå og respektere ulike føresetnader, og bli i stand til å ta vare på og fremje si eiga helse. Elevane skal utvikle eit positivt kroppsbilete Sansemotorikk Elevane skal automatisere dei grunnleggjande rørslene sine og få stimulert heile sanseapparatet gjennom daglege aktivitetar både inne og ute. Dei skal øve opp motorisk koordinasjon slik at den fysiske dugleiken blir ein ressurs i leik, læring og samvær med andre barn. Eg og dei andre Elevane skal tileigne seg kunnskap om, bli fortrulege med og utvikle tryggleik i høve til eigen og andre sin kropp gjennom ulike former for fysisk aktivitet. Leik kultur Elevane skal utvikle eit positivt sjølvbilete gjennom leik og byggje opp gode føresetnader for læring. Elevane skal utvikle dugleik i leik for å kunne ta del i og utvikle leikkulturen til barn. Nærmiljø og natur Elevane skal oppleve og lære å utforske naturen og utvikle kreativitet og glede over å vere i naturen, og oppleve seg som ein del av naturen. Dei skal bli kjende med nærmiljøet sitt og lære å ta vare på det. Hovudmoment for 1. 4. klasse 1. klasse/førskulen Sansemotorikk møte situasjonar i eit variert og allsidig rørslemiljø som gir dei høve til kreativ utprøving og utforsking av si eiga evne til rørsle i aktivitetar som stimulerer sanseapparatet og grovmotorikken og kan danne godt grunnlag for leik og læring SIDE 266 KROPPSØVING

kvar dag få høve til å vere i fysisk aktivitet og oppleve glede over å vere i rørsle utvikle kontroll over sine eigne rørsler ved dagleg stimulering av grunnleggjande rørsler, til dømes rulle, åle, krabbe, gå, springe, hoppe, henge, slenge, klatre, fange, sparke, kaste, ta imot og sprette ball bli trygge i vatn gjennom leikprega aktivitet. Kan også leggjast til 2. klasse Eg og dei andre dagleg møte situasjonar som gir dei høve til samvær og samhandling i ulike typar fysisk aktivitet Nærmiljø og natur ta i bruk natur og nærmiljø så ofte som mogleg for å utvikle evna til på ulike måtar å ta seg fram i terreng og underlag av ulikt slag bruke skulen og næraste omgivnaden eller eit bestemt område til leik og annan fysisk aktivitet ut frå lokale tilhøve arbeide med kva omsyn dei må ta til trafikk når dei skal drive leik og annan fysisk aktivitet der det er mogleg, få røynsle med leik på ski og skeiser gjennom eit samarbeid skule heim Per Krohg: Hockey, 1918. Olje på lerret drive med leik og annan fysisk aktivitet for å utvikle evne til å godta seg sjølve og kvarandre Leik kultur få høve til leik som krev fysisk utfalding slik at dei kan bli gode leikekameratar og delta aktivt i skulekvardagen få høve til å vere kreative og gle seg over å vere i rørsle gjennom utforsking og utprøving av sine eigne føresetnader for rørsle få tid og høve til fantasileik og rolleleik som gir fysisk utfalding og røynsle med rørsler 2. klasse Sansemotorikk dagleg møte allsidig aktivitet prega av leik for å få høve til å automatisere grunnleggjande rørsler, til dømes rulle, åle, krabbe, gå, springe, hoppe, henge, slenge, klatre, fange, sparke, kaste, ta imot og sprette ball, og utvikle gode føresetnader for leik og læring utfalde seg i spontan og utforskande fysisk aktivitet ute og inne få oppleve rytmen i eigne rørsler både med og utan musikk Eg og dei andre få høve til å bli kjende med seg sjølve og sine eigne grenser ved å gjere ulike røynsler i leik, dans, i annan fysisk aktivitet og kvile, spenning og avspenning gjennom leik bli kjende med ulike kroppsdelar og einskilde organ, til dømes hjarte og lunger SIDE 267 KROPPSØVING

utvikle evna til å vere saman med andre gjennom ulike oppgåver som krev fysisk kontakt og andre aktivitetar som krev samarbeid Leik kultur erfare korleis ein bruker kroppen i høve til andre i vilter leik både ute og inne ved å delta i eg-du-og-vi-leikar, til dømes jage- og kampleikar, gi og få styrke øve på å følgje reglar og innordne seg ved å delta i ulike regel-leikar, songleikar, songdansar, og dansar få tid og høve til fri leik slik at dei kan utvikle fantasien og lage nye, eventuelt bruke allereie innlærde leikar og dansar på sin eigen måte Nærmiljø og natur få høve til å oppleve samspelet mellom menneske og natur ved å vere mykje ute utforske naturen og møte dei utfordringane naturen gir til alle årstider gjennom aktivitetar som til dømes klatring, balansering, smyging, aking, ski og skeiser stimulere sansar ved å oppleve naturen i all slags vêr nytte naturen til leik og dramaaktivitetar 3. klasse Sansemotorikk arbeide kvar dag med grunnleggjande rørsler som varierer ved hjelp av arbeid med kontrastar og omgrep som til dømes rask langsam, sterk svak, stor liten og høgt lågt arbeide med slike kontrastar i høve til seg sjølve og andre, ulike typar ballar, andre småreiskapar og apparat i gymnastikksal, ute i naturen og i vatn øve seg i å bli trygge i vatn og symje slik at dei kan berge seg sjølve. Kan leggjast til 4. klasse utvikle god samordning av sansar og motorikk ved å arbeide med oppgåver som fokuserer på sansing i ulike typar aktivitet Eg og dei andre arbeide med kontaktøvingar som å lytte på og ved å ta tak i og på kvarandre for å uvikle respekt for og medvit om sin eigen og andre sin kropp og grenser gjennom leik og andre former for fysisk aktivitet utvikle kunnskap om oppbygginga av kroppen, til dømes skjelett, musklar, hjarte, lunger, hud Leik kultur øve seg i å organisere leik og drive leik vidare ved å få røynsler frå tradisjonsleikar og leikar der dei lagar reglar sjølve få røynsle med enkle tradisjonsleikar, songar og dansar frå foreldre- og besteforeldregenerasjonen lage enkle leikar, spel og dansar sjølve Nærmiljø og natur vere ute i terrenget til ulike årstider, slik at dei får røynsle med å røre seg og leike på ulike typar underlag øve seg i å sjå moglegheitene eit naturområde byr på til aktivitet gjennom utforsking og leik kunne prøve ut grunnleggjande aktivitetar i orientering SIDE 268 KROPPSØVING

der det er mogleg, gjennom allsidig leik få øving i grunnleggjande dugleik på ski og skeiser 4. klasse Sansemotorikk øve seg i å setje saman dei grunnleggjande rørslene på ein funksjonell måte, til dømes løp spark, løp hopp, løp kast, sats landing, rulle hopp, hoppe falle lage leikar, spel og dansar sjølve Nærmiljø og natur få opplevingar for å kunne tileigne seg kunnskap om samspel i naturen og ta ansvar for natur og miljø med utgangspunkt i lokal tradisjon og med innblikk i den samiske tradisjonen arbeide vidare med grunnleggjande aktivitetar i orientering arbeide vidare med å utvikle god samordning av sansar og motorikk ved å arbeide med oppgåver som fokuserer på sansing i ulike typar fysisk aktivitet prøve ut ulike rørsleteknikkar og få røynsle med å halde og gjenvinne likevekta der ulike kroppsdelar har kontakt med støtteflata der det er mogleg, arbeide vidare med grunnleggjande dugleik på ski og skeiser gjennom leikprega aktivitetar få kjennskap til kva reglar som gjeld for ferdsel i innmark og utmark, til dømes allemannsretten Mål for mellomsteget, 5. 7. klasse Eg og dei andre gjennom kontaktøvingar arbeide vidare med å utvikle respekt for og medvit om sin eigen og andre sin kropp og grenser gjennom ulike former for leik og annan fysisk aktivitet tileigne seg utvida kunnskap om oppbygginga av kroppen, til dømes skjelett, musklar, hjarte, lunger, hud kunne kjenne att pustestans og prøve ut munn-til-munn-metoden Leik kultur arbeide med tradisjonsleikar og leikar der dei lagar reglar sjølve for å vidareutvikle evna til å organisere leik og drive leik vidare Kroppsmedvit og rørsleglede Elevane skal utvikle eit positivt forhold til sin eigen kropp og glede over å vere i rørsle. Dei skal utvikle kunnskap om kroppen sine funksjonar og reaksjonar på ulike typar fysisk aktivitet. Dei skal lære om rett kroppsbruk, hygiene og kosthald og utvikle forståing for samanhengen mellom fysisk aktivitet og livsstil. Samarbeid og sosialt samvær Elevane skal gjennom fysisk aktivitet utvikle evna til samarbeid og kunnskap om og forståing for ulike sosiale og kulturelle relasjonar. Dei skal lære å ta omsyn til kvarandre, respektere reglar og få positive opplevingar. Dei skal utvikle evna til sjølve å gi uttrykk for og tolke andre sine kjensler og stemningar gjennom arbeid med kroppsholdning og rørsle. få røynsle med samansette tradisjonsleikar, songar og dansar frå foreldre- og besteforeldregenerasjonen og frå andre kulturar Idrett og dans Elevane skal utvikle kunnskap, kreativitet og dugleik i eit breitt utval leikar, lagidrettar, individuelle idrettar og danseformer. SIDE 269 KROPPSØVING

Elevane skal oppleve glede og spenning ved å meistre stadig nye utfordringar i leikprega fysisk aktivitet. Ut i naturen Elevane skal få opplevingar i naturen og lære om samspelet mellom menneske og natur før og no. Dei skal tileigne seg dugleik i å ta vare på seg sjølve i naturen og utvikle omsorg for naturmiljøet. Hovudmoment for 5. 7. klasse bli kjende med moglegheitene for friluftsliv, leik, idrett og dans i lokalmiljøet arbeide med dramaaktivitetar for å utvikle evna til å gi uttrykk for kjensler og stemningar gjennom rørsler Idrett og dans arbeide med allsidige leikprega aktivitetar som førebuing til å lære eit utval lagidrettar, individuelle idrettar og dansar 5. klasse Kroppsmedvit og rørsleglede prøve ut ulike måtar å bruke kroppen sin på gjennom leikar som utviklar uthald, styrke og rørsleevne bruke fantasien for å utvikle allsidig bruk av ball og dugleik i rørsle på golv og i apparat i samband med sats, landing, rulle, rotasjon og tyngd på ulike kroppsdelar gjennom eksperimentering og kreativt samarbeid utvikle dugleik i hopp, løp og kast utvikle skaparevne gjennom leik, kreativ dans og enkle dramaaktivitetar utvikle forståing for utviklinga av kroppen generelt for å få kunnskap om menstruasjon og andre kroppslege endringar i samband med puberteten og fysisk aktivitet lære å respektere eigne og andre sine fysiske føresetnader ut frå skilnad i vekst og mognad og utvikle glede over å røre seg utvikle rytme og kreativitet gjennom arbeid med songleikar, nasjonale og internasjonale folkedansar og kreativ dans. Eventuelt symjing, sjå 6. klasse Ut i naturen få røynsle med dagsturar og opphald i ulike miljø med tanke på å lære om kva vêr, klede, matlaging og utstyr har å seie når ein er ute til ulike årstider lære om personleg hygiene i samband med fysisk aktivitet Samarbeid og sosialt samvær arbeide med å meistre grunnleggjande dugleik innanfor friluftsliv, leik, idrett og dans slik at dei kan nytte desse i ulike former for samarbeid tileigne seg kunnskap om og få røynsle i kva dei skal gjere dersom ulykka er ute, til dømes fjellvit, sjøvit, førstehjelp tileigne seg grunnleggjande kunnskap om og røynsle i bruk av kart og kompass der det er mogleg, arbeide med ski- og skeiseteknikk gjennom regel-leikar, dansar og lagarbeid få røynsle med samarbeid på tvers av alder, fysiske og psykiske føresetnader, kulturbakgrunn og kjønn lære å vere merksame på det som er omkring dei når dei er ute i naturen SIDE 270 KROPPSØVING

få høve til å sanse og oppleve naturen ut frå eige initiativ og bli oppmuntra til å vere i naturen i fritida av og deltaking i eit utval leikar, idrettar og danseformer og tileigne seg større dugleik på dei enkelte områda 6. klasse Kroppsmedvit og rørsleglede bruke dugleiken sin i leik, dans, idrett og friluftsliv som utgangspunkt for enkel analyse av samansette rørsler gjennom arbeid med ruller, løp, hopp, kast og spark og gjennom arbeid med balanse, rotasjonar, sats og landing bruke dugleiken sin i leik, dans, idrett og friluftsliv til å utvikle kunnskap om variasjon av plassering av tyngdepunkt og storleiken på støtteflater utvikle glede over og forståing for sine eigne og andre sin måte å løyse ulike rørsleoppgåver på arbeide med å meistre livbergingsteknikkar i vatn Samarbeid og sosialt samvær lære å ta ansvar innanfor friluftsliv, leik, idrett og dans, slik at alle elevar får delta ut frå sine føresetnader gruppevis få delansvar for planlegging og gjennomføring av turar i naturen ta aktivt del i og få kjennskap til grunnleggjande reglar i to lagidrettar minispel, både inne- og uteaktivitet, og praktisere to individuelle idrettar tilpassa eigne føresetnader trene på ein symjeart på rygg og ein på bryst. Kan leggjast til 5. eller 7. klasse få øving i å lage enkle dansar med utgangspunkt i ulike typar musikk lære eit utval av internasjonale og nasjonale dansar Ut i naturen gjennom turar og opphald i naturen utvikle evna til å oppleve, tolke og forstå teikna i naturen, til dømes vêrteikn, maurtuer og elveløp gjennom opphald i naturen og/eller på andre måtar utvikle kjennskap til samiske kulturtradisjonar vere med på minst ein overnattingstur, til dømes i telt, lavvo, gapahuk, om hausten/ våren og få praktisk røynsle med val av leirplass, bål, og enkel matlaging, førstehjelp, val av klede og anna turutstyr arbeide i stadig nye par- og grupperelasjonar i leik, idrett og dans for å utvikle toleranse for dei sterke og svake sidene til kvarandre arbeide vidare med dramaaktivitetar for å kunne bruke kroppen som uttrykksmiddel Idrett og dans opparbeide grunnleggjande dugleikar slik at dei kan nytte desse kreativt i utforming gjennom leirskule eller på andre måtar få røynsle med å vere i naturen. I 6. klasse eller om hausten/vinteren i 7. klasse 7. klasse Kroppsmedvit og rørsleglede vidareutvikle funksjonelle måtar å bruke kroppen på i skule og arbeid, til dømes ergonomi SIDE 271 KROPPSØVING

arbeide med sin eigen dugleik for å utvikle innsikt i ulike teknikkar i leik, idrett, dans og annan fysisk aktivitet lære om samanhengen mellom kosthald og fysisk aktivitet kunne ta aktivt del i og få kjennskap til grunnleggjande reglar i to lagidrettar minispel, inne- og uteaktivitet, og kunne praktisere to individuelle idrettar tilpassa sine eigne føresetnader. Eventuelt symjing, sjå 6. kl arbeide med å godta sine eigne føresetnader og å støtte kvarandre i arbeidet med å meistre ulike aktivitetar lage sine eigne dansar med utgangspunkt i bilete/skulpturar, tekst, eigne opplevingar eller sinnsstemningar Samarbeid og sosialt samvær samarbeide om å ta ansvar for å planleggje og gjennomføre enkle prosjekt ut frå sine interesser innanfor friluftsliv, leik, idrett og dans. Elevane kan til dømes arrangere turneringar, aktivitetar for lågare klassesteg, framføringar på foreldremøte, leie sin eigen klasse i fysisk aktivitet, miljøkveld lære eit utval av internasjonale og nasjonale dansar Ut i naturen øve seg i å ta seg fram i nærområdet ved hjelp av kart og kompass gjennom aktivitetar få opplevingar og bli kjende med lokale tradisjonar knytte til naturen gjennom opphald i naturen bli kjende med lokale naturbrukstradisjonar som til dømes jakt, fiske og tømmerfløyting Mål for ungdomssteget, 8. 10. klasse Inger Bruun Kluge: Piruett, 1988. Olje på lerret Idrett og dans få høve til å prøve ut dei grunnleggjande dugleikane sine slik at dei kan oppleve spenning og glede og utvikle evne til å møte nye utfordringar på ein positiv måte arbeide vidare med å meistre grunnleggjande dugleikar slik at dei kan nytte desse kreativt i utforming av og deltaking i eit utval idrettar og danseformer og tileigne seg større dugleik på dei enkelte områda Fysisk aktivitet og helse Elevane skal utvikle medvit om kroppen og tileigne seg kunnskap om fysisk aktivitet i eit helsefremjande perspektiv og utvikle glede over å delta i fysisk aktivitet. Elevane skal bli fortrulege med sine eigne evner og moglegheiter i ulike aktivitetar innanfor leik, idrett, dans, friluftsliv og andre former for fysisk aktivitet. Idrett Elevane skal utvikle etisk medvit, kunnskap om og dugleik i eit breitt utval lagidrettar og individuelle idrettar. Dei skal få kjennskap til fysiske kvalitetar, tekniske og taktiske moment i ulike idrettar. Elevane skal bli kjende med lokale, nasjonale og internasjonale idrettstradisjonar. SIDE 272 KROPPSØVING

Dans Elevane skal utvikle dugleik i ulike danseformer for å auke forståinga for uttrykk og tradisjon i ulike kulturar. Dei skal tileigne seg kunnskap om dans som treningsform og uttrykksform gjennom positive røynsler. Friluftsliv Elevane skal utvikle kunnskap om og dugleik i friluftsliv som byggjer på lokale og nasjonale tradisjonar i ulike miljø. Elevane skal få naturopplevingar og lære å respektere og ta vare på naturen. Dans lære dansar som har rot i ungdomskulturen utvikle dugleik i og kunnskap om folkedans og gammaldans, både norske og utanlandske arbeide med kreativ dans og danseteknikkar, til dømes jazzdans og afrikansk dans, for å få positive røynsler med kroppen som uttrykksmiddel Hovudmoment for 8. 10. klasse 8. klasse Fysisk aktivitet og helse gjennom allsidig fysisk aktivitet få positive opplevingar som aukar medvitet om kroppen og styrkjer oppfatninga av dei sjølve Friluftsliv tileigne seg kunnskap om og få røynsle med ulike måtar å bruke nærmiljøet på få røynsle med turar på berrmark og snø, til dømes fottur, skitur, sykkeltur, skeisetur lære livberging i vatn lære om val av funksjonelt utstyr og klede gjennom fysisk aktivitet tileigne seg kunnskap om trening av dei fysiske kvalitetane uthald, styrke og rørsleevne lære å forstå kor viktig rett bruk av kroppen er i skule og arbeid, til dømes ergonomi Idrett få praktisk røynsle med og utvikle kunnskap om minst to lagidrettar og to individuelle idrettar, som motivasjon for vidare arbeid arbeide for å utvikle funksjonelle rørslebaner i dei individuelle idrettane og lagidrettane som klassen sjølv har valt øve seg i å nytte klede som flytemiddel, kunne livbergingshopp, ilandføring, løft på land, hjartekompresjon og fullstendig hjarte- og lungeredning 9. klasse Fysisk aktivitet og helse individuelt eller i gruppe lage og gjennomføre eit enkelt opplegg for eigentrening som varer minst 4 veker, min 1 time på skulen og min 1 time heimearbeid per veke, med kort forklaring, til dømes aktivitetslogg, av treningsøktene, søvn, kvile og andre røynsler undervegs slik at dei kan utvikle kunnskap om kroppen få kjennskap til førebygging av ulykker og praktisk røynsle med førstehjelp bli kjende med det lokale idrettstilbodet lære om korleis rusmiddel, tobakk og ulike medikament verkar på yteevna til kroppen SIDE 273 KROPPSØVING

Idrett arbeide med å meistre aktuelle aktivitetar teknisk og taktisk for å få positiv oppleving av eigen idrettsaktivitet øve seg i å kunne sjå fellestrekk og skilnader mellom idrettar og finne ut korleis aktuelle idrettar påverkar dei fysiske kvalitetane uthald, styrke og rørsleevne øve seg i å finne ut korleis dei sjølve må trene for å vedlikehalde eller auke dugleiken i aktuelle idrettar gruppevis planleggje og leie delar av kroppsøvingstimar Dans utvikle kunnskap om og dugleik i samværsdansar, både lokale, nasjonale og utanlandske, og dansar med rot i ungdomskulturen arbeide med kreativ dans og danseteknikkar for å få røynsle med dans som treningsform og kunstnerisk uttrykk skaffe seg kjennskap til fysisk aktivitet i eit rehabiliterande perspektiv lære å forstå kor viktig det er å utvikle eit positivt kroppsbilete og årsaker til og følgjene av eteforstyrring få innblikk i den psykiske og fysiske verknaden av doping og lære om forhold som fører til dopingbruk, og vurdere den etiske sida ved dette Idrett gjennom gruppearbeid med minst ein lagidrett få høve til å vedlikehalde eller utvikle sin eigen dugleik og auke kunnskapen om ulike treningsmetodar gjennom gruppe-/eller individuelt arbeid med minst ein individuell idrett/idrettsleg aktivitet, få høve til å vedlikehalde eller utvikle sin eigen dugleik og auke kunnskapen om ulike treningsmetodar gjennom praktisk røynsle utvikle etisk medvit i forhold til idrettsleg aktivitet Friluftsliv oppleve kontakt og nærleik med naturen gjennom å planleggje og gjennomføre ein tur med overnatting i naturmiljø utvikle forståing for kor sårbar og sterk naturen er lære å ta ut og følgje kompasskurs og orientere seg i terrenget ved hjelp av turkart 10. klasse Fysisk aktivitet og helse arbeide med problematikk omkring livsstilssjukdommar og samanhengar med fysisk aktivitet/inaktivitet gruppevis planleggje og leie kroppsøvingstimar med utgangspunkt i sine eigne idrettslege røynsler og/eller lokale, nasjonale og internasjonale idrettstradisjonar Dans prøve ut eigne dugleikar og idear gjennom å lage eigne dansar ta aktivt del i å utvikle dansekomposisjonar og presentere dei for andre utvikle forståing av dans som uttrykksmiddel gjennom vurdering av sine eigne og andre sine arbeid Friluftsliv få røynsle med å vere ute om vinteren SIDE 274 KROPPSØVING

få høve til opplevingar som kan vere både spennande og utfordrande få høve til estetiske opplevingar lære å vurdere terrenget med omsyn til sikkert vegval, rasjonering av eigne krefter, trygg ferdsel og miljøvern lære om faktorar som kan løyse ut snøskred og om livberging i samanheng med snøskred øve seg i å lage naudbivuakk og levegg Sigurd Bronger: Aldri mere flyskrekk, 1995. Brosje/anheng i acryllakk, gull, sølv, messing, stål, cibatool, gummi, mikromotor og mikrobryter SIDE 275 KROPPSØVING